Konjunkturbarometer

Les hovedfunnene på fem minutter

Les hovedfunnene fra Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 2025 på fem minutter.

Nord-Norge står midt i en tid preget av store omstillinger: økonomisk, demografisk og strukturelt.
Globale geopolitiske spenninger, handelsbarrierer og klimautfordringer påvirker både verdensøkonomien og regionens viktigste næringer.
Samtidig viser norsk økonomi tegn til oppsving, med høy sysselsetting og sterk lønnsvekst. I Nord-Norge er bildet sammensatt. De fleste næringer vokser, men enkelte møter økende press på lønnsomheten.

Den globale veksten ligger an til å bli noe svakere i 2025 enn i 2024, og trekkes ned av handelshindringer, geopolitisk usikkerhet og klimaendringer.
USA og Europa møter utfordringer som høy inflasjon og arbeidskraftmangel, men Asia, spesielt India og Kina, er vekstmotorer.
Prisveksten har avtatt og norsk økonomi viser tegn til oppgang med anslått 2 prosent vekst i 2025. Arbeidsmarkedet er stramt og lønnsveksten er høy. Boligmarkedet begynner å ta seg opp, men boligbyggingen er fortsatt lav.

Nord-Norge har hatt sterk verdiskapingsvekst drevet av sjømat, industri og energi. Regionen er sterkt avhengig av naturressurser, noe som gjør den sårbar for markedsendringer og klimaeffekter.
Kommuner som Lurøy, Hamarøy, Hammerfest og Steigen har høyest verdiskaping per innbygger, ofte knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsaktivitet.

Havet er spiller en sentral rolle for bosetting og næringsliv, og en betydelig andel av sysselsettingen i landsdelen kan knyttes til havrelaterte næringer.
Fiskeri, havbruk, petroleumsvirksomhet, reiseliv, havvind, forsvar og romfart konkurrerer om plass i havområdene, med økende arealkonflikter som resultat.
Sjømatnæringen må balansere bærekraft, miljøhensyn og vekst, mens havvind og mineralutvinning til havs byr på nye muligheter og utfordringer. Koordinert forvaltning og sameksistens er avgjørende for fremtiden.

Sjømatnæringen er landsdelens største havnæring med over 13.000 sysselsatte i 2024.
Havbruk vokser og utgjør nå mer enn villfanget fisk i volum. Samtidig står næringen ovenfor krevende utfordringer med lakselus, sykdom og rømming.
Fiskerinæringen opplever kvotenedgang og strengere reguleringer, noe som har svekket lønnsomheten i fiskeindustrien.
Eksportverdien av sjømat har vært historisk høy, men tollsatser og lavere kvoter skaper usikkerhet.

Nord-Norge produserer betydelige mengder elektrisitet (25,7 TWh årlig).
De lave prisene gjør regionen attraktiv for ny industri som hydrogenproduksjon og datasentre. Kraftbalansen forventes å være positiv frem mot 2028.
Etterspørselen etter elektrisitet til industriprosjekter er høy, med betydelige reservert kapasitet og kø for tilknytning. Prosjektene tilsvarer en sysselsettingseffekt på 4.000 årsverk i Nord-Norge.

Leverandørindustrien til olje og gass opplever sterk vekst, drevet av store prosjekter som elektrifisering av Melkøya og igangsetting av produksjon på Johan Castberg i 2025.
Petroleumsselskapene sysselsetter 1.600 personer i landsdelen, mens tilsvarende tall for leverandørindustrien var 2.200 personer.

Anleggssektoren har god aktivitet med store samferdsels- og infrastrukturprosjekter, mens byggenæringen preges av lav boligbygging og kostnadsvekst.
Prisøkning på arbeidskraft og materialer, kombinert med høye renter, har redusert boligbyggingen, men offentlige investeringer og forsvarsprosjekter kan gi vekst fremover.
Saksbehandlingstiden i kommunene øker, noe som kan forsinke igangsetting.

Boligbyggingen i Nord-Norge forventes å øke svakt frem mot 2050, med behov for flere mellomstore boliger tilpasset eldre.
Prognosen viser en svak befolkningsvekst, endret husholdningsstruktur og økende andel eldre, noe som påvirker boligetterspørselen.
Strategisk boligutvikling med fokus på sentrumsnære, tilgjengelige boliger kan redusere behovet for omsorgstjenester.

Reiselivet i Nord-Norge opplever rekordvekst, særlig drevet av utenlandske turister.
Hotellkapasiteten utfordres, og Airbnb vokser kraftig som alternativ overnatting, særlig i Tromsø og Lofoten.
Veksten skaper press på infrastruktur, boligmarked og lokalsamfunn, og det er behov for helhetlige strategier som balanserer vekst og bærekraft.

Andøya Spaceport markerer et gjennombrudd for Europa med testoppskyting av en bærerakett i 2025.
Romøkonomien forventes å vokse kraftig globalt, og Nord-Norge har muligheter til å ta del i denne veksten gjennom satsing på kompetanse, forskning og næringsutvikling. Samtidig øker rommets strategiske betydning i sikkerhetspolitikken.
Forsvarssektoren i Nord-Norge opplever kraftig opprustning med NATO-satsing, ny brigade og økt bemanning, noe som gir grunnlag for økt næringsaktivitet og bosetting.

Kommunene i Nord-Norge står overfor økte utgifter, samtidig som gjeldsnivået har økt betydelig.
Mange kommuner har negativt driftsresultat, og presset forsterkes av eldrebølgen som krever flere helsefagarbeidere.
Kommunene må tilpasse seg gjennom samarbeid og effektivisering for å sikre bærekraftig økonomi og gode velferdstjenester.

Arbeidsmarkedet i Nord-Norge er i stor grad kjønnsdelt, med flere menn enn kvinner i 66 av 80 kommuner, spesielt i næringer som fiskeri og forsvar.
Kommuner med flere kvinner har ofte høyere andel offentlig ansatte og høyere utdanning.
Sysselsettingsgraden varierer betydelig mellom kommuner, og alder på befolkningen forklarer bare delvis forskjellene. Andre faktorer som arbeidsledighet, innvandring og studentpopulasjon påvirker også.