Rapporten og undersøkelsen er utarbeidet av Sentio Research for SpareBank 1.
Les den nasjonale undersøkelsen
Den nasjonale delen av Bærekraftsundersøkelsen 2025 baserer seg på landsomfattende undersøkelser med svar fra 5.095 privatpersoner, 2.273 bedriftsledere og 270 kommuner.
Under kan du lese sammendrag av hovedfunnene.
Klimaholdninger
Resultatene fra bærekraftsundersøkelsene i Norge i årene fra 2023 til 2025 viser at det har blitt færre som ser på klimaendringene som vår viktigste samfunnsutfordring, samtidig som konsekvensene av klimaendringene bekymrer omtrent like mye som tidligere. Et klart flertall mener at klimaendringene er menneskeskapte, men andelen som sier at deres eget forbruk har betydning for klimaet, går noe ned. Til tross for at Norge ikke ligger an til å nå klimamålene sine når denne rapporten skrives, mener kun én av tre at Norge tar for lite ansvar for å redusere klimapåvirkningen – litt færre enn i 2024. Seks av ti er imidlertid villige til å redusere sitt eget forbruk for å leve mer miljøvennlig.
Innbyggernes skår på indeksen for klimaholdninger er 3,4 på en skala fra 1 til 5. Dette er en liten nedgang fra 2024, da den var 3,5. Klimaskåren er høyest i Oslo, og den er høyere blant kvinner enn blant menn. Den er også litt høyere blant dem som er under 30 år. De med høyere utdanning har mer positive klimaholdninger enn dem som ikke har høyere utdanning, og studenter og skoleelever har mer positive holdninger enn andre.
64 prosent av befolkningen er bekymret for at alt skal bli dyrere på grunn av grønn omstilling, og nesten like mange opplever at politikerne ikke tar hensyn til vanlige folks lommebok (61 prosent). Vi ser at disse meningene særlig deles av dem som ellers skårer lavt på klimaholdninger, som menn og de som ikke har høyere utdanning. Det er også mer vanlig at de som opplever å ha dårlig råd, er enige i disse påstandene.
Tap av natur
Tre av fire innbyggere mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, og like mange er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur. Litt over halvparten ser på tap av natur som en risiko for sitt hverdagsliv. Innbyggerne ser i større grad på tap av natur som en risiko enn hva bedrifter og kommuner gjør. Nesten to av ti bedrifter anser tap av natur som en risiko for sin virksomhet, mens tre av ti kommuner ser på tap av natur som en risiko for næring i kommunen. Knapt fire av ti norske kommuner ser på tap av natur som en risiko for innbyggerne sine.
Strategi og målsettinger blant bedrifter og kommuner
Det er avgjørende for norske bedrifter å jobbe med bærekraft, både for å imøtekomme internasjonale og nasjonale krav, men også med tanke på konkurransekraft og omdømme. Halvparten av bedriftene vurderer i stor grad arbeid med bærekraft som strategisk viktig, mens nesten tre av ti gjør det i varierende grad. Likevel har kun fire av ti bedrifter konkrete mål for å kutte utslipp, og kun én av fem har et klimaregnskap. De fleste, knapt to av tre, har heller ikke endret – eller planlagt endringer – i forretningsmodellen sin på grunn av klimaendringer.
Tre av ti bedrifter tror klima- og naturtiltak i stor grad kan styrke markedsposisjonen deres.
Drøyt seks av ti kommuner har konkrete mål for å kutte utslipp, og litt under halvparten utarbeider klimaregnskap. 36 prosent av kommunene har gjort eller planlegger endringer i tjenestemodellen sin på grunn av klimaendringer, og tre av ti tror klima- og naturtiltak i stor grad kan gjøre kommunen mer attraktiv.
Fra 2023 til 2025 ser vi en økning i andelen bedrifter med klimaregnskap. Store bedrifter, enten målt i antall ansatte eller omsetning, vektlegger bærekraft i strategi og målsettinger i større grad enn mindre bedrifter.
Bærekraftig forbruk
For å drive bærekraftsarbeidet fremover er det ikke nok at innbyggerne har gode holdninger, det er også nødvendig at de tar bærekraftige valg i hverdagen. En del av dette handler om å begrense forbruket. Selv om få svarer at de i stor grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning de siste tolv månedene, viser resultatene at det likevel er mange som har gjort ulike tiltak. Fire av ti har gått, syklet eller reiset kollektivt til jobb eller skole. Drøyt seks av ti har redusert hvor mye mat de kaster, halvparten har handlet brukt og/eller redusert strømforbruket sitt, og nesten like mange har reparert klær og utstyr heller enn å kjøpe nytt. Når vi spør dem om hva som var hovedmotivasjonen for tiltakene, svarer nesten halvparten (47 prosent) at de først og fremst reduserte forbruket av hensyn til egen økonomi – ikke av hensyn til klima og miljø. Andelen som først og fremst reduserte forbruket av hensyn til klima og miljø, har imidlertid økt fra 33 prosent i 2024 til 39 prosent i 2025. De som gjorde tiltak i hovedsak av hensyn til klima og miljø, har generelt gjort flere tiltak enn dem som reduserte forbruket av økonomiske hensyn.
Fra 2023 til 2025 har andelen bedrifter som i stor grad kjøper inn brukte gjenstander og resirkulerte råvarer til drift, økt fra 24 prosent til 29 prosent. Fire av ti bedrifter har i stor grad gjort tiltak for å redusere matsvinn.
Også kommunene kjøper inn brukte gjenstander eller resirkulerte råvarer til drift i litt større grad enn de gjorde i 2023.
Eiendom, energitiltak og bærekraft
Nesten tre av fire innbyggere oppgir at strømforbruket er viktig når de skal kjøpe bolig, og sju av ti er bekymret for høyere strømregninger. Det er også en del som planlegger tiltak for å redusere strømforbruket: Én av tre boligeiere i regionen svarer at de sannsynligvis kommer til å gjennomføre energitiltak i boligen sin i løpet av de neste tre årene. Dersom de trengte råd om å gjennomføre tiltak for å redusere strømforbruket i boligen, ville de fleste innbyggerne søkt på nettet. Relativt mange ville også spurt venner og familie, Enova eller en håndverker.
Drøyt én av fire bedrifter vurderer i stor grad bærekraft ved kjøp eller leie av lokaler.
Ekstremvær og naturskader
De siste årene har mange blitt rammet av ekstremvær. Svarene i undersøkelsen tyder ikke på at dette har hatt særlig stor innvirkning på bekymringen innbyggerne har for at de selv skal rammes. Omtrent én av fire er bekymret for naturskader på boligen sin, mens litt under halvparten (45 prosent) ikke er det. Dette er omtrent som i 2024.
De fleste bedriftene er i liten grad bekymret for at naturskader skal påvirke deres daglige drift. To av ti bedrifter er i stor grad bekymret, mens mer enn seks av ti i liten grad er bekymret. Det er mest bekymring blant bedrifter innen primærnæringene.
Det er stor variasjon i hvor godt forberedt bedriftene er på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær. 37 prosent er i stor grad forberedt, mens 36 prosent i liten grad er forberedt.
Blant kommunene svarer drøyt én av tre at de i stor grad er bekymret for at naturskader skal påvirke kommunens daglige drift. Over halvparten av kommunene er i stor grad forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær, og nesten alle er forberedt på dette i enten stor eller varierende grad.
Tilbud og etterspørsel
Bedriftene opplever at de tilbyr klimavennlige produkter og tjenester i større grad enn kundene deres etterspør slike produkter og tjenester. Nesten halvparten sier at de i stor grad tilbyr klimavennlige produkter og tjenester, og andelen har økt noe de siste årene. Mer enn halvparten opplever imidlertid at kundene i liten grad etterspør slike produkter og tjenester. Denne andelen har vært ganske stabil de siste årene.
Samtidig som mange bedrifter melder om liten etterspørsel etter klimavennlige produkter og tjenester, er det mange i befolkningen som sier at de foretrekker slike produkter og tjenester. Drøyt halvparten oppgir at de velger miljømerkede varer når dette er mulig – og nesten like mange velger helst etisk produserte varer / leverandører som tilbyr klimavennlige varer og tjenester (begge 46 prosent). Dette kan være en oppmuntring for bedrifter som ønsker å satse på bærekraft.
Knapt tre av ti som sparer i fond eller andre spareprodukter, synes bærekraft er viktig når de skal velge fond og spareprodukter.
Kvinner er generelt mer innkjøpsbevisste enn menn. Både studenter/skolelever og alderspensjonister får en høyere skår for innkjøpsbevissthet enn andre, og aldersmessig er det de eldste (70 år eller eldre) som skårer høyest. Det er også klare forskjeller etter utdanningsnivå, der man er mer innkjøpsbevisst jo høyere utdanning man har.
I praksis kan det å ta bærekraftige valg innebære en noe høyere pris, og 45 prosent av innbyggerne oppgir at de er villige til å betale mer for produkter og tjenester som er bærekraftige. Kostnader kan likevel være en hindring for mange, og 43 prosent svarer at de ikke har råd til å velge varer og tjenester som er bærekraftige.
Mange synes det er vanskelig å finne ut om varer og tjenester er produsert på en bærekraftig måte – men denne andelen har gått gradvis ned siden 2023. Det samme gjelder andelen som synes utvalget av bærekraftige varer og tjenester er for dårlig.
Drivere og barrierer for grønn omstilling
På spørsmålet om hva som er den viktigste driveren for grønn omstilling, er det etterspørsel fra kunder, krav fra myndigheter, lønnsomhet/økonomi og holdninger/ meninger blant de ansatte som flest bedrifter oppgir som den viktigste driveren. Samtidig er lønnsomhet/økonomi også den viktigste barrieren for grønn omstilling av bedriftene. Blant kommunene ser vi at krav fra myndighetene er den klart viktigste driveren, mens økonomien er den klart viktigste barrieren for grønn omstilling.
Bedrifter stiller i større grad krav om bærekraft enn de selv mottar slike krav, slik det også har vært i tidligere bærekraftsundersøkelser. 36 prosent av bedriftene stiller i stor grad krav om bærekraft til leverandører eller samarbeidspartnere, mens 29 prosent i stor grad mottar slike krav fra kunder eller samarbeidspartnere. Bedriftene med størst omsetning (over 100 millioner) både stiller og mottar i størst grad slike krav.
De aller fleste kommunene stiller krav om bærekraft til leverandører eller samarbeidspartnere. 46 prosent gjør dette i stor eller svært stor grad, mens en tilsvarende andel gjør det i varierende grad. Kommuner flest bruker også krav i anskaffelser som et virkemiddel for bærekraftig omstilling.
Fremtidsutsikter og kompetanse
Relativt få arbeidstakere er bekymret for egen kompetanse og arbeidsplass i det grønne skiftet, og fleste bedriftene tror heller ikke at bærekraft vil føre til færre ansatte i bedriften.
Tre av ti bedrifter anser bærekraft som en finansiell risiko for dem, en andel som har vært stabil siden 2023.
Bedriftene er jevnt over mer optimistiske enn pessimistiske når de vurderer hvordan de tror bærekraft vil påvirke bedriftens vekst og lønnsomhet de neste fem årene. De er aller mest optimistiske når det gjelder etterspørselen etter bedriftens varer og tjenester i fremtiden. Flertallet av bedriftene tror imidlertid ikke at bærekraft vil ha noen særlig påvirkning på bedriften de neste fem årene.
Bygg- og anleggsbransjen er generelt litt mindre optimistisk enn andre bransjer.
Omtrent én av tre kommuner tror bærekraft vil medføre en økning i kommunens økonomi de neste fem årene, mens nesten like mange tror det vil føre til en reduksjon i økonomien.
I gjennomsnitt rapporterer bedriftene i noe større grad enn kommunene at de har tilstrekkelig kompetanse om bærekraft. Andelen som i liten grad opplever kompetansen sin som tilstrekkelig, er imidlertid litt større blant bedriftene enn blant kommunene. De fleste kommunene svarer at kompetansen deres om bærekraft i varierende grad er tilstrekkelig.
Drøyt fire av ti bedrifter oppgir at de i stor grad er forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon.
Halvparten av bedriftene tror kunstig intelligens (KI) i liten grad vil øke bedriftens lønnsomhet de neste tolv månedene, mens kun to av ti tror KI vil øke lønnsomheten deres i stor grad. Bedrifter innen tjenesteyting og kommunikasjon har litt større tro på at KI kan øke lønnsomheten deres på kort sikt enn andre bedrifter. Bransjene bygg og anlegg, jordbruk og skogbruk og transport og lagring, har minst tro på dette.
Én av fire kommuner tror i stor grad at kunstig intelligens vil ha en positiv effekt på kommuneøkonomien, og omtrent like mange tror KI i liten grad vil ha en slik effekt. Nesten fire av ti tror KI vil påvirke kommunens økonomi positivt i varierende grad, og drøyt én av ti svarer «vet ikke».
Arbeidsliv og mangfold
Hva arbeidstakere velger å vektlegge i valg av arbeidsgivere kan ha stor påvirkning på bedriftene og på utviklingen av arbeidslivet. Årets bærekraftsundersøkelse viser at nokså få vektlegger bærekraft i valg av arbeidsgiver. Merk at disse spørsmålene kun er stilt til de som er yrkesaktive, eller som er studenter/skoleelever.
Drøyt to av ti (23 prosent) svarer at de vektlegger bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver, mens fire av ti svarer at de ikke gjør det. Litt færre enn i 2024 vektlegger bærekraft og samfunnsansvar når de skal velge jobb. De som bor i Oslo, og i kommuner med minst 100.000 innbyggere, legger mest vekt på dette.
Nesten fire av ti (36 prosent) svarer at de ønsker å få flere kollegaer som er ulik seg selv på arbeidsplassen sin, mens knapt to av ti svarer at de ikke ønsker det. Også andelen som ønsker å få flere kollegaer som er ulik seg selv, er noe lavere enn den var i 2024.
Til sammen svarer én av fem at de har opplevd diskriminering (enten selv eller at andre har blitt diskriminert) på arbeidsplassen eller studiestedet, på grunn av kjønn, alder, etnisitet, etc. Det er litt vanligere å ha opplevd dette i Oslo enn i resten av landet.
Over halvparten av bedriftene har konkrete mål for likestilling, inkludering og mangfold. Andelen som har slike mål, øker i takt med størrelsen på bedriften.
Bærekraftsindeksen for bedrifter
På bakgrunn av svarene som bedriftene har gitt i undersøkelsen, har vi utarbeidet en bærekraftsindeks som måler bedriftenes fokus på bærekraft. Norske bedrifter får i gjennomsnitt en bærekraftsskår på 43,1 av 100 mulige poeng. Dette er en økning fra 40,6 i 2024. Industribedriftene oppnår den høyeste bærekraftsskåren, etterfulgt av varehandelen. Bærekraftsskåren er lavest for bedriftene innen bygg og anlegg og tjenesteyting og kommunikasjon.
Det er sammenheng mellom bedriftenes størrelse og bærekraftsskåren de oppnår. Jo flere ansatte det er i bedriften, desto høyere bærekraftsskår har de i gjennomsnitt. Vi ser også denne sammenhengen for omsetning, der bedriftene med høyest omsetning har de høyeste indeksskårene.