Global vekst og geopolitiske utfordringer
- Den globale økonomien er preget av lav vekst, geopolitiske spenninger, og en dreining mot proteksjonisme.
- Inflasjonen avtar, men økonomisk vekst forventes fortsatt å være svak, spesielt i Europa.
- "Slowbalization" beskriver en verden med avtakende globalt samarbeid og økonomisk vekst.
Bærekraftsmål og klimaomstilling
- Verden opplever rask temperaturøkning, og behovet for grønn omstilling har blitt kritisk.
- Store investeringer er nødvendige for å redusere økonomiske kostnader ved klimaendringer og støtte grønn energiproduksjon.
Tøffe tider for næringslivet i Nord-Norge
- Svak kronekurs har positiv effekt for eksportbedrifter, men øker kostnadene for importavhengige bransjer.
- Det samlede volumet i sjømatsektoren har gått ned siden i fjor, mest som følge av nedgang i torskekvoten og stagnasjon i havbruk.
- Kraftforedlende industri kjennetegnes av stabile produksjonsvolumer. Effektene av høy etterspørsel og rekordhøye priser i 2022 har avtatt.
- Varehandelen har både merket effekten av prisvekst på importerte varer, renteøkninger, redusert aktivitetsnivå i enkelte næringer, og redusert kjøpekraft.
- Reiselivsnæringen nyter godt av økt turisme grunnet svak kronekurs.
- Bygg- og anleggssektoren er påvirket av lavere aktivitet, med nedgang i boligbygging som rammer bransjen spesielt hardt.
- Tjenesteyterne har hatt god aktivitet i 2024. Redusert etterspørsel fra bygg og anlegg etter tekniske tjenester trekker ned aktiviteten, mens god etterspørsel etter tjenester som IT, energiomstilling og rådgiving trekker opp.
- Innen næringseiendom var det lavere etterspørsel i 2024, etter butikklokaler. De viktigste driverne var høyt rente- og kostnadsnivå.
Gradvis bedring i norsk økonomi
- Den økonomisk veksten i Norge var svak i 2023 og 2024 på grunn av høy inflasjon og renteøkninger.
- Det ventes bedring i norsk økonomi de neste tre årene, med mulighet for rentekutt i løpet av 2025.
- Økt kjøpekraft i husholdningene forventes som følge av lavere prisvekst og reallønnsvekst.
Nedgang i torskekvoten preger fiskerinæringen
- Reduserte torskekvoter reduserer både lønnsomheten og aktiviteten i fiskeriene i Nord-Norge.
- Ytterligere kvotereduksjon for torsk i 2025 kan skape utfordringer for fiskeindustrien gjennom økt konkurranse og priser på råstoff.
Midlertidig stagnering i havbruksnæringen
- I 2024 falt slaktevolumet av laks i Nord-Norge med nesten 5 prosent på grunn av utfordringer tidlig på året med sykdom, vintersår, lus og maneter.
- Til tross for produksjonsutfordringer er eksportprisene fortsatt høye på grunn av sterk etterspørsel internasjonalt og svak norsk krone, noe som opprettholder lønnsomheten på samme nivå som året før.
- Lakseoppdretterne investerer i nye produksjonsmetoder for å forbedre fiskevelferd og redusere miljøpåvirkning.
Privat overnatting i kraftig vekst
- Overnatting gjennom delingsplattformer som Airbnb har økt betydelig i Nord-Norge, med en vekst på over 50 prosent fra 2022 til 2023.
- Turister fra Europa utgjør en betydelig andel av gjestene i privat overnatting, som dermed bidrar til spredning av turisme i regionen.
- Korttidsutleie kan også bidra til høyere leiepriser og boligmangel i enkelte kommuner.
Hvilke deler av nordnorsk reiseliv gjør det best?
- Svalbard hadde den høyeste samlede driftsmarginen blant reiselivsregionene i Nord-Norge, mye takket være foretak innen båttransport og overnatting.
- Opplevelsesnæringen var den mest lønnsomme delen av reiselivet i Nord-Norge, med høy etterspørsel og stabil lønnsomhet, spesielt i Øst-Finnmark.
- Formidling, som inkluderer guider og reiseledere, samt transportnæringen hadde også gode driftsmarginer, med høyest marginer i Sør-Troms/Senja og Helgeland.
- Overnatting og servering hadde lavere driftsmarginer på grunn av høye lønnskostnader, men disse næringene er fortsatt viktige for å dekke sesongvariasjoner i turismen.
Grønn industrivekst under press
- Igangsetting av grønne industriprosjekter har stagnert i Norge på grunn av høye energikostnader og begrenset kapitaltilgang.
- Manglende utbygging av infrastruktur og kraftnettet i Nord-Norge kan hindre industrivekst.
Utviklingen av grønn transport går fremover
- Transport står for omtrent 30 prosent av Norges utslipp, med betydelig fokus på utslippskutt gjennom Nasjonal transportplan og støtteordninger.
- Hydrogen og elektriske kjøretøy er fremtidsrettede drivstoffkilder med potensial for videre reduksjon av utslipp.
Naturskade i Nord-Norge – er vi beredt?
- Klimaendringer øker risikoen for naturskader som stormer, skred og flom, og fremhever behovet for økt beredskap.
- Nord-Norge er særlig utsatt for værrelaterte hendelser som sterk vind og flom, som har ført til omfattende skader de siste årene.
- Kommunene spiller en viktig rolle i klimatilpasning, men mange mangler oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser.
Strategiske utfordringer og muligheter i nord
- Nord-Norge har strategisk betydning for Norge og NATO, særlig på grunn av økt geopolitisk spenning og klimautfordringer.
- Forsvaret har økt sin tilstedeværelse i nord, og øvelser som Nordic Response har positive økonomiske ringvirkninger lokalt.
- Forsvarets økte investeringer i Nord-Norge kan bidra til aktivitet og næringsutvikling på sikt.
Mineraler i bunn og grunn
- Økende global etterspørsel og geopolitiske spenninger gjør mineraler strategisk viktige Nord-Norge har betydelige mineralressurser, inkludert sjeldne jordarter og metaller som er avgjørende for moderne teknologi.
- Nord-Norges mineralindustri kan utvikles videre, men samspillet med samiske interesser og bærekraft er viktig for å få det til.
Utenforskap blant unge: En tapt ressurs?
- Økningen i utenforskap blant unge påvirker både enkeltindivider og samfunnet, med store økonomiske kostnader ved langvarig utenforskap.
- Mellom 2017 og 2022 ble utenforskap blant unge redusert, men trenden snudde i 2023, delvis grunnet innvandring fra Ukraina.
- Bedre tilrettelegging for inkludering og fleksible utdanningsløp kan redusere utenforskap og bedre arbeidsmarkedet i regionen.
Befolkningsutviklingen i landsdelen
- Nord-Norge har hatt svakest befolkningsvekst blant norske regioner, med utfordringer i både sentrale og perifere områder.
- Diskusjonen om å tiltrekke seg arbeidskraft handler også om hvordan man kan støtte eksisterende innbyggere og deres behov.
- Økende aldring og færre i yrkesaktiv alder legger press på kommunene, særlig de minst sentrale.
Kommuneøkonomi: Når gjeld tynger
- Mange nordnorske kommuner har økonomiske utfordringer, og flere må redusere tjenestetilbudet.
- Høy gjeldsgrad og økte renteutgifter skaper press på kommunebudsjettene, spesielt i små kommuner.
Digitalisering og produktivitet
- Ny digitaliseringsstrategi fra regjeringen skal gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige og effektive, men mange kommuner mangler IT-kompetanse.
- Kunstig intelligens (KI) og digitalisering kan effektivisere offentlig sektor og gi produktivitetsvekst, men krever store investeringer.
- KI kan forbedre både helse- og energisektoren gjennom smartere ressursbruk og miljøvennlige løsninger.
