Leiemarkedet i Nord-Norge strammer seg til

Leiemarkedet har blitt en stadig viktigere del av boligmarkedet. De fleste bor fortsatt i eid bolig, men andelen boligeiere har falt de siste årene. Høyere boligpriser, økte renter og svak boligbygging gjør det vanskeligere å kjøpe egen bolig. Flere blir derfor værende i leiemarkedet, eller må inn i det for å finne et sted å bo.

Over én million personer leier bolig i Norge – om lag 130.000 flere enn i 2015. Leiemarkedet er særlig viktig for studenter, unge i etableringsfasen, pendlere, tilflyttere og husholdninger med lav inntekt.

Fra 2015 til 2024 økte antallet leiehusholdninger i Nord-Norge med rundt 6.400, en vekst på 12,6 prosent. Til sammenligning økte det totale antallet husholdninger i landsdelen med bare 8,6 prosent i samme periode. Ved inngangen til 2024 bodde rundt 57.000 husholdninger i Nord-Norge i leid bolig. Det tilsvarer om lag 90.000 personer.

Et strammere leiemarked merkes både i byene og i distriktene. Når flere konkurrerer om færre egnede boliger, øker presset på kommunene, som skal hjelpe dem som ikke finner bolig i det private markedet. Spørsmålet er om Nord-Norge står overfor en leiemarkedskrise.

Rammer flere enn leietakerne

Økt press i boligmarkedet gjør det vanskeligere å finne en bolig som passer behov, økonomi og livssituasjon, og kan bidra til større sosiale forskjeller.

Tilgangen på leieboliger påvirker også arbeidsmarkedet. Mangel på egnede leieboliger gjør det vanskeligere å rekruttere arbeidskraft til både privat og offentlig sektor.

Et presset leiemarked øker risikoen for sosial ulikhet og fortrengning, og begrenser tilgangen på kompetanse.

Unge i alderen 20–29 år leier mest: 38,5 prosent av aldersgruppen bor i leid bolig, og studenter og personer tidlig i yrkeskarrieren utgjør en stor del av disse. Over 60 prosent av studentene leier av en privatperson, mens bare 20 prosent leier av en studentsamskipnad. Studentbyene er dermed avhengige av at det private leiemarkedet fungerer.

Samtidig leier flere middelaldrende: I aldersgruppen 40–49 år økte leieandelen fra 14,2 til 18,8 prosent mellom 2015 og 2024. Blant 50–66-åringene økte den fra 9,9 til 12,1 prosent.

Leie er en sentral del av boligmarkedet i Nord-Norge, ikke bare en midlertidig løsning. Et velfungerende leiemarked gir mobilitet, fleksibilitet og et mer balansert boligmarked. Et dårlig fungerende marked rammer særlig personer i sårbare situasjoner, men også dem som ellers ville klart seg uten offentlig bistand.

Etterspørselen øker raskere enn tilbudet

Leiemarkedet har blitt strammere. Pris- og rentevekst gjør at stadig flere ikke kan kjøpe bolig og derfor må leie. Samtidig har tilbudet av leieboliger ikke økt i takt med etterspørselen.

Lavere lønnsomhet ved langtidsutleie, som følge av økte kostnader og strengere skatteregler, har redusert tilbudet. Det samme har økt omfang av korttidsutleie enkelte steder. Lav boligbygging, sentralisering og flere små husholdninger og aleneboende øker presset ytterligere. Nord-Norge har dessuten bosatt en høy andel ukrainske flyktninger sett opp mot folketallet. Det har bidratt til økt press i leiemarkedet, særlig i små kommuner. Resultatet er et marked der stadig flere konkurrerer om de samme leieboligene.

I de største kommunene henger presset sammen med utdanningsinstitusjoner, sykehus, Forsvaret og et variert næringsliv. I distriktene skyldes utfordringene i større grad få private utleiere, lite nybygging, begrenset variasjon i boligtyper og mange eldre boliger med lav standard eller «feil» beliggenhet. Tomme boliger som kunne vært solgt eller leid ut, er heller ikke alltid tilgjengelige i markedet, for eksempel fordi de brukes som fritidsboliger.

Privatpersoner eier over halvparten av utleieboligene

Privatpersoner er den klart største utleiergruppen i Nord-Norge, men andelen er noe lavere enn på landsbasis.

Leietakerne er alt fra studenter, pendlere og flyktninger til eldre, lavinntektshusholdninger og tilflyttere i jobb. Ett og samme leiemarked skal dermed dekke svært ulike behov. Når markedet strammer seg til, øker risikoen for at folk må ta til takke med boliger som er for dyre, for små, i dårlig stand eller ligger lite hensiktsmessig til i forhold til arbeid, skole og tjenester.

Flere søker kommunal bolig – færre får

Kommunene og Husbanken spiller en viktig rolle når det private leiemarkedet ikke dekker behovet. Stadig flere søker kommunen om hjelp til å skaffe bolig, men mange kommuner sliter både med å fremskaffe nye boliger og å vedlikeholde dem de allerede har.

Høye byggekostnader og svak kommuneøkonomi begrenser handlingsrommet. De kommunale boligene er heller ikke alltid tilpasset dagens behov når det gjelder størrelse, standard, beliggenhet og tilgjengelighet. Undersøkelser fra 2023 viser at 60 prosent av kommunene i Norge har utfordringer med å vedlikeholde kommunale boliger som følge av prisvekst og svak kommuneøkonomi.

Søknadene om kommunal bolig har økt, samtidig som færre får søknaden innvilget. Konsekvensen er at personer i sårbare situasjoner, som unge med svak økonomi, barnefamilier med lave inntekter og personer med rus- eller psykiske helseutfordringer, ofte har svært begrenset tilgang til egnede boliger. De risikerer å måtte benytte midlertidige botilbud.

Kommunene med høyest andel husholdninger i kommunal bolig er blant de minst sentrale i landsdelen. I Rødøy leier 16,2 prosent av husholdningene en kommunal bolig – den høyeste andelen i Nord-Norge. I disse kommunene er også det private leiemarkedet svært begrenset, og husholdninger som trenger bolig, har få reelle valgmuligheter. Det handler ikke bare om antall boliger, men også om kvalitet, beliggenhet og om boligene er tilpasset behovene til dem som skal bo der.