Denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden ser nærmere på Stiftelsen for Nord-Norge (SfNN). Programleder Stein Vidar Loftås får besøk i studio av konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer. Hun mener banken har et samfunnsansvar for å skape vekst i Nord-Norge.

– Det er et behov for å tilføre kapital til bedriftene i Nord-Norge for at de skal kunne utvikle seg. Derfor har vi etablert dette fondet, som ikke skal styres av SpareBank 1 Nord-Norge på noen måte. Dette er en egen stiftelse med eget styre og et eget kontrollorgan, understreker Kræmer.

Styreleder i SfNN, Joachim Høegh-Krohn, forteller at stiftelsen har identifisert over 3.000 nordnorske bedrifter som er aktuelle å investere i.

– Vi skal investere bredt ut fra teorien om at en bred investering i Nord-Norge vil gi en solid, forsvarlig og god avkastning på sikt, forklarer Høegh-Krohn.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Stein Vidar Loftås: Nord-Norge har fått en egen stiftelse som skal kjøpe seg opp i nordnorsk næringsliv. I denne episoden av Nord-Norge i verden skal vi få høre hva som ligger bak denne satsingen. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein-Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: I mars kom nyheten om at Nord-Norge nå skal få sitt eget investeringsfond. Det er eid av Stiftelsen for Nord-Norge og skal investere i nordnorske bedrifter. 400 millioner kroner er foreløpig satt av til dette – ytterligere 600 millioner skal reises i løpet av de første fem årene. Er planen, i hvert fall. På sikt kan man ende opp i så høye summer som tre og fem milliarder kroner. Og bak denne satsingen står SpareBank 1 Nord-Norge, men de skal bare sørge for pengene – de skal ikke legge seg bort i driften.

Senere i denne episoden skal vi snakke med Joachim Høegh-Krohn, som er nyutnevnt styreleder for Stiftelsen for Nord-Norge. Men aller først må vi finne ut hvorfor SpareBank 1 Nord-Norge gjør dette, og ikke minst hvor pengene kommer fra. Da er det en glede å kunne ønske velkommen til Hanne Karoline Kræmer, som er konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge!

Hanne Karoline Kræmer: Takk skal du ha!

Stein Vidar Loftås: Du Hanne, etter å ha takket nei til en rekke statlige initiativ som har dreid seg om å opprette investeringsfond i Nord-Norge, så går dere altså hen å gjør det selv. Hva er det som har endret seg?

Hanne Karoline Kræmer: Det er ikke så mye som har endret seg. Det som er viktig for oss, er at vi alltid skal ha en armlengdes avstand til det vi eier og det vi finansierer. Samtidig har vi erkjent et behov for at det er nødvendig med kapital til bedriftene i Nord-Norge for at de skal kunne utvikle seg. Derfor har vi etablert dette fondet. Men det er viktig å si, som du også sa innledningsvis, at dette ikke skal styres av SpareBank 1 Nord-Norge på noen måte. Det er en egen stiftelse med eget styre og et eget kontrollorgan.

Stein Vidar Loftås: Så det eneste SpareBank 1 Nord-Norge gjør, er å gi dem penger?

Hanne Karoline Kræmer: Det å gi dem penger, ja.

Stein Vidar Loftås: Og så er det slik at dette skal finansieres ved hjelp av samfunnsutbyttet. For de som ikke er inne i de indre gemakker i sparebankverdenen: Hva er et samfunnsutbytte for noe?

Hanne Karoline Kræmer: Ja, det er egentlig sånn at samfunnet, altså Nord-Norge, eier 53,6 prosent av SpareBank 1 Nord-Norge. Og når SpareBank 1 Nord-Norge deler ut utbytte til sine eiere, som eier egenkapitalbevis, så er det også sånn at samfunnet får 53,6 prosent gjennom sin andel. Og da er det slik at for 2023 så hadde man ca. 1,5 milliarder som gikk til utbytte til eierne, og samfunnet eide 53,6 prosent, så ca. 800 millioner går da til samfunnsutbytte.

Stein Vidar Loftås: Ellevilt mye penger, er dette noe alle banker har, eller?

Hanne Karoline Kræmer: Det er ikke noe alle banker har, men sparebankene har det. De har gjerne et samfunn som eier deler av det, men det er også veldig ulikt fra de enkelte sparebankene hvor mye samfunnet eier. Men de sparebankene som har samfunnet som eier, så vil de også få samfunnsutbytte.

Stein Vidar Loftås: Hvis man går riktig langt tilbake i historien, så var det vel slik at sparebankene var 100 prosent eid av samfunnet?

Hanne Karoline Kræmer: Sånn var det opprinnelig. Da brukte man overskuddet til å reinvestere i lokalsamfunnet sitt.

Stein Vidar Loftås: Så har SpareBank 1 Nord-Norge besluttet at hvert år – man snakker om at dette fondet skal vokse – hvert år skal man bruke en del av dette samfunnsutbyttet til investeringsfondet. Kunne ikke de pengene vært brukt annerledes?

Hanne Karoline Kræmer: Vi har et av våre strategiske mål som er 'Attraktive Nord-Norge', som betyr at vi skal stimulere til utvikling og vekst og attraktivitet i vår landsdel. Og vi skal gjøre mye mer enn bare Stiftelsen for Nord-Norge. Og vi gjør også mye mer i dag gjennom både Kunnskapsbanken, vi gjør det gjennom tildelinger til små og store formål i hele landsdelen. Og sånn vil det fortsatt være.

Stein Vidar Loftås: Så man skal gjøre begge deler?

Hanne Karoline Kræmer: Vi skal gjøre begge deler.

Stein Vidar Loftås: Eller enda flere enn “begge”, hvis jeg talte oppriktig.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Og så kommer utbyttet hvert år. De siste årene har overskuddet i banken vært stort, og da blir det mye til utbytte. Hvor mye av det fremtidige utbyttet, altså hvor stor andel, kommer til å gå til dette fondet?

Hanne Karoline Kræmer: Det vil vi jo se etter hvert, men i løpet av tre til fem år ser vi for oss at det kan vokse til én milliard. Så det er målsettinga, det handler om både hvor godt banken går, men også i forhold til de investeringene som man gjør i stiftelsen.

Stein Vidar Loftås: Men forutsetningen er selvfølgelig da at man har et overskudd?

Hanne Karoline Kræmer: Forutsetninga er at banken går med et overskudd og kan dele ut utbytte.

Stein Vidar Loftås: Så når banken går godt, så er det bra for samfunnet. Det var nesten litt reklame, så det skulle jeg ikke ha sagt, men jeg sa det likevel.

(latter)

Stein Vidar Loftås: I dag, for de som følger SpareBank 1 Nord-Norge nært, som enkelte av oss gjør, så går mesteparten av dette samfunnsutbyttet går til Samfunnsløftet. Du var inne på det. Små og store prosjekter kanalisert gjennom strategien Samfunnsløftet. Dette er også med på å utvikle landsdelen, helt åpenbart. Når man nå flytter fokuset fra frivillighet, kan man kanskje si, over til bedriftene i Nord-Norge, betyr det da at man ikke skal vektlegge Samfunnsløftet like sterkt som før, eller?

Hanne Karoline Kræmer: Jeg vil ikke si at vi flytter fokuset, vi skal fokusere på begge deler. Både på bedriftene og utviklingen som de står overfor, men også utviklingen av Nord-Norge og lokalsamfunnene våre rundt omkring. Så det blir definitivt ikke slutt på det.

Stein Vidar Loftås: Det blir spennende å følge, og nå er dette opprettet og de har begynt å jobbe. Når kommer den første investeringen i et nordnorsk selskap?

Hanne Karoline Kræmer: Det blir veldig spennende! I løpet av høsten håper jeg vi skal ha det på plass.

Stein Vidar Loftås: Tusen takk for at du kunne være med oss, Hanne Karoline Kræmer, konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge.

Hanne Karoline Kræmer: Takk skal du ha!

▾

Stein Vidar Loftås: Og nå har vi med oss den ferske styreformannen Joachim Høegh-Krohn. Velkommen til Nord-Norge i verden, Joachim!

Joachim Høegh-Krohn: Tusen takk, Vidar!

Stein Vidar Loftås: Du er utpekt til å være den aller første styrelederen i Stiftelsen for Nord-Norge, og du har fått med deg et kompetent styre som kan både investering og forvaltning av kapital. Og du er jo selvfølgelig ikke noe tilfeldig valg. Kan du ikke si litt om hva din bakgrunn er, for de som ikke kjenner deg fra før av?

Joachim Høegh-Krohn: Det er jo sikkert flere innfallsvinkler til spørsmålet om hvorfor jeg nå er styreleder i denne fantastiske Stiftelsen for Nord-Norge. Men jeg har jobbet i mange år innenfor kapitalforvaltning av private equity. Blant annet i Argentum i DNB, og har nå startet noe som heter Turnstone Private Equity sammen med gode kollegaer fra Argentum. Og så har jeg sittet – helt tilbake i 2009 – i ulike styrer i SpareBank 1-systemet. SpareBank 1 Forsikring, SpareBank 1 Forvaltning, Odin Forvaltning og vært styreleder i blant annet Odin Forvaltning. Så jeg kjenner jo SpareBank 1-alliansen svært godt. Og det var kanskje sånn jeg kom i kontakt med Liv Ulriksen, som var konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge. Og hun spurte meg om råd i forhold til hvordan man skulle håndtere de store samfunnsmidlene som banken etter hvert genererte. Og som sagt, som gjort.

Stein Vidar Loftås: Og så er vi her vi er nå. Nå er styret satt, og dere skal begynne å bygge en administrasjon og gjøre alle de tingene som trengs for å få denne konstruksjonen opp å gå. Hvordan går du frem herfra, Joachim?

Joachim Høegh-Krohn: Vel, som du sier: Nå har vi etablert et styre, et veldig kompetent styre av folk både i nord og sør, som har bakgrunn fra stiftelser, kapitalforvaltning og industri. Det første vi gjør er å få på plass en administrasjon, noe vi nå er godt i gang med. Vi har prosesser på det. Og vi planlegger å konstituere en daglig leder i første omgang, slik at stiftelsen kan komme raskt i gang. Og så vil vi ha en grundigere ansettelsesprosess på et senere tidspunkt av en ny daglig leder. Så jobber vi også med å få på plass andre medarbeidere i stiftelsen. I første omgang tenker vi at vi skal ha en administrasjon på rundt fem personer. I tillegg til en daglig leder, så skal vi ha én til to andre som jobber med investeringene. Vi skal ha noen som jobber med regnskap og økonomi i administrasjonen, og en administrativ støtteressurs. Det er vel det vi tenker vi skal ha på plass i første omgang. Jeg tror vi har veldig mye av dette på plass allerede rett over sommeren, og at alt er på plass til jul.

Stein Vidar Loftås: Det er kort tidslinje, mye skal skje på kort tid. Og når disse er på plass, så skal det investeres. Da skal man altså bruke de pengene man både har fått, og som man antakelig kommer til å få fra SpareBank 1 Nord-Norge. Kan ikke du prøve å forklare hvordan disse pengene skal brukes? Hva kommer man til å investere i?

Joachim Høegh-Krohn: Tanken er at man ikke skal drive “å slå markedet”, som det heter, men vi skal investere bredt i nordnorsk næringsliv. Det vil si at det kun er selskaper med hovedkontor og hovedvirksomhet i Nordland, Troms og Finnmark, vi skal investere i. Vi har identifisert at det er ca. 3.000 pluss selskaper i disse områdene som er aktuelle for oss å investere i. Det betyr at vi skal investere egentlig bredt ut fra teorien om at en bred investering i Nord-Norge vil gi en solid, forsvarlig og god avkastning på sikt. Samtidig vil det skape et slags kapitalmarked, eller tilgang til kapital, for disse bedriftene. Vi er ikke interessert i å gjøre som private equity gjør, som jeg har god erfaring med. Men vi skal ikke gå inn og ta over bedriftene og styre dem. Vi skal derimot bare investere i minoritetsandeler og la dagens ledelse og så videre utvide seg videre. Vi håper vi er velkommen inn i de aller fleste bedriftene i Nord-Norge. Vi tror det vil ta over ti år før vi er ferdig investert, og da har vi kanskje investert mange milliarder kroner.

Stein Vidar Loftås: Det er store ambisjoner. Og så er det nærliggende å spørre deg, for dette er jo i det vesentlige selskap som ikke er børsnoterte. Hvordan går man frem når man skal kjøpe andeler i selskaper som ikke omsettes via børs?

Joachim Høegh-Krohn: Det er jo den store utfordringen her, og da er det selvfølgelig nyttig å ha bakgrunn fra det unoterte markedet, som flere av oss i styret har – og administrasjonen også vil ha. Det vi gjør er selvfølgelig å kartlegge først. Vi har kartlagt dette allerede. Og identifisert over 3.000 mulige investeringer. Helst vil vi ha alle sammen, faktisk. Men bare litt i hver. Så må vi ta kontakt med disse. Du kan ikke ta kontakt med alle på en gang, så vi vil jobbe oss systematisk gjennom listen. Snakke med eierne, ledelsen, høre på hvilke utfordringer og ambisjoner de har. Om vi kan bistå ved å være eier og tilføre bedriften kapital, eller om eierne ønsker å frigjøre noe kapital. Med andre ord: Lytte til de som i dag eier og driver bedriftene, og hvilke behov de har. Om de da er interessert i å få oss en passiv, men langsiktig, investor i selskapet, og om det på en eller annen måte kan hjelpe dem å komme videre. Noen vil takke ja, og noen vil takke nei. Sånn vil det alltid være. Så håper vi at vi etter hvert får en solid og bred portefølje.

Stein Vidar Loftås: Ja.

Joachim Høegh-Krohn: Men akkurat den jobben der, Vidar, er den som vi har størst respekt for her. Det å komme i dialog med dem. Og det tror jeg tar tid. Ingen vil la noen slippe inn i bedriften sin etter bare en kaffeprat. Det vil kanskje ta mange år i noen tilfeller, og forhåpentligvis noe kortere tid i andre tilfeller. Så må man bygge tillit og lytte godt til de som er der ute.

Stein Vidar Loftås: Og så ser jeg at man skal kjøpe eierandeler, minoritetsandeler mellom fem og kanskje noen og 30 prosent. De selskapene som da ikke er børsnoterte og ikke har en definert verdi, hvordan finner man ut hva en andel i et slikt selskap skal koste?

Joachim Høegh-Krohn: Det blir en vurdering, og en del av jobben som administrasjonen og til syvende og sist styret da må gjøre en vurdering av. Jeg har gjort dette de siste 20 årene, for eksempel, og mange andre i systemet vårt vil ha samme utgangspunkt: Jobbet med å verdsette og investere i unoterte bedrifter, hvor du ikke har en børspris. Det er å ta utgangspunkt i lønnsomheten, veksten i bedriftene, hvilken bransje de befinner seg i. Så vil vi ha en ganske grei formening om hva dette er verdt. Så vil det bli en diskusjon om hva eierne ønsker for dette. Hvis man klarer å bli enig, da, så har man funnet en verdi. Det som er fint med stiftelsen, er at den jo ikke skal selge seg ut igjen, den skal bli der i generasjoner fremover. Med mindre det er aktuelt fordi eierne ønsker å realisere hele bedriften, eller slike ting, så vil vi være der i evig tid i realiteten.

Stein Vidar Loftås: Dette må du utdype, fordi dette er spesielt. Man går ikke inn med et ønske om å optimalisere investeringen sin i en tidshorisont. Hva er poenget, hvis man ikke er ute etter å optimalisere investeringen sin?

Joachim Høegh-Krohn: Det er det samme poenget som egentlig er med Oljefondet. Oljefondet kjøper heller ikke aksjer for å selge dem igjen, de kjøper aksjer for å eie dem i evig tid. Og som de fleste vet, så vokser oljefondet så de må kjøpe større og større andeler, egentlig, hele tiden. Og det man lever av da, er jo avkastningen på dette, og forhåpentligvis at denne bedriften blir mer og mer lønnsom med årene. Og så vil det komme utbytter etter hvert, og det er de utbyttene man skal leve av. Så poenget her er at vi skal investere midlene, og så skal de stå i avkastning til stiftelsen. Og så vil stiftelsen dele ut midlene etter hvert til gode formål i regionen.

Stein Vidar Loftås: Du har drevet dette i en årrekke – ikke akkurat dette, men du har drevet med kapitalforvaltning i en årrekke, som du var inne på i introduksjonen av deg selv. Den jobben du skal gjøre nå, hvordan skiller den seg fra erfaringene dine fra tidligere?

Joachim Høegh-Krohn: Det er både likhetstrekk og forskjeller på det. Likhetstrekkene er, som vi snakket om, å identifisere investeringer, komme i dialog, gjøre dem, følge det opp. Og så er forskjellen at vi her ikke ønsker å eie dette fullt ut. Vi skal eie det i et slags evighetsperspektiv, men i private equity – der jeg kommer fra – har vi gjerne et femårsperspektiv på det vi gjør, eller kortere. Så det er likheter og forskjeller. Men i stor utstrekning er håndverket veldig likt. Og så er målsettingene noe forskjellige. Her er dette en langsiktig, bred strategi, mens jeg har jobbet med noe kortere horisont og mer spissede strategier tidligere. Jeg synes dette er en interessant og viktig utfordring. Og jeg tror også det er et veldig spennende konsept for en sparebank å bruke samfunnsmidlene sine på denne måten.

Stein Vidar Loftås: Hvorfor er det viktig, tenker du?

Joachim Høegh-Krohn: Fordi dette vil tilføre … Altså: Det vi skal leve av i et land, og det er ikke alle land som har oljefond, og vi vil ikke ha det evig vi heller, det er den verdiskapingen som skjer i samfunnet, altså i bedriftene våre. Skal det bo folk i Nord-Norge, må det være bedrifter i Nord-Norge. De bedriftene må være lønnsomme. For å få lønnsomme bedrifter må du ha vekst, og for å få vekst trenger du mennesker og du trenger kapital. Skal du få mennesker, må du være attraktive bedrifter. Skal du få kapital, må du også være attraktive bedrifter. Disse tingene henger sammen. Dette er en egenkapitalløsning som vil kunne bidra, ikke løse for seg selv, til at bedrifter kan eies og fortsette å eies i Nord-Norge. Diskusjonen rundt formuesskatt og utflytting til Sveits har illustrert en veldig klar viktighet av at eierne befinner seg i den regionen de har bedriftene sine. Det vil gi et helt annet fokus på regionen. Det vil gi en helt annen interesse for regionen og investeringer igjen, og at bedriftene faktisk blir værende der. Og så er det slik at mange bedrifter har generasjonsskifter – det kan være unge mennesker som skal ta over bedriftene. Da er det kanskje behov for å frigjøre noe kapital og spre investeringene noe. Da kan man for eksempel selge en liten del til denne stiftelsen. Eller det kan være at noen bedrifter har vekstambisjoner og trenger mer kapital, og kan ha en emisjon rettet mot stiftelsen og få noe mer kapital til å gjennomføre vekstambisjonen sin. Vi tror at et slikt instrument, et slikt investeringsfond som dette, vil være et viktig bidrag til å utvikle næringslivet og bevare eierskapet i Nord-Norge.

Stein Vidar Loftås: Se der, en svær ambisjon, og nå skjønner vi litt mer av det bildet som ligger til grunn for de valgene man har tatt. Hvis du skal se litt frem i tid, nå er det uvisst hvor lenge du kommer til å være styreleder, men hvis du helt frir deg fra det, så ser du et stykke ned i veien. Når og hvordan ser situasjonen ut når vi kan si at “dette her ble faktisk utrolig bra”?

Joachim Høegh-Krohn: Jeg tror da skal vi ta et steg sånn mer enn ti år frem, la oss si 15 år frem. Jeg tror vi da har investert kanskje fem milliarder kroner i nordnorsk næringsliv. Vi eier andeler i flere hundre bedrifter. Og jeg tror vi har kommet i gang med et viktig annet arbeid også, knytta til å lage et styrenettverk og styreakademi hvor vi skal tilføre kompetanse inn i bedriftene på eierskap og ledelse. Og jeg tror da vi også ville gjort vurderinger. Og jeg tror da vi også ville gjort vurderinger av stiftelsens effekt på næringslivet og utviklingen i Nord-Norge, og håpentligvis har den bidratt til at mange bedrifter har utviklet seg bedre enn vi kunne håpe på, eller forvente ellers. Og at vi har bidratt til å skape arbeidsplasser og beholde bedrifter i Nord-Norge.

Stein Vidar Loftås: Ja, det er et bilde det er lett å bli begeistret av. Vi heier på dette her. La det være helt tydelig. Helt til slutt, Joachim: Selv om du har feil dialekt når man snakker om Nord-Norge, så hører vi mellom linjene…

Joachim Høegh-Krohn: Det har du også.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Takk for at du minner meg på det! Men vi aner en entusiasme for Nord-Norge der. Ser vi deg som en innflytter til Nord-Norge om en stund, eller?

Joachim Høegh-Krohn: Det spørs hvordan du definerer det, Vidar. Jeg har jo en sønn som har flyttet til Steigen for å bli bonde. Han blir nok værende der, og jeg skal bygge meg, som jeg har sagt i flere sammenhenger, en hytte der. Det betyr at jeg kommer til å oppholde meg mye i Nord-Norge. Jeg elsker Nord-Norge. Naturen er flott, men jeg elsker først og fremst menneskene. Det er fantastisk å møte den nordnorske folkesjelen og den gjestmildheten og direkte talen. Og initiativet og energien som ligger i det. Så jeg kommer til å oppholde meg mye i Nord-Norge, og vil ha en egen base der etter hvert. Så jeg gleder meg til dette.

Stein Vidar Loftås: Ja, se der. Det er bra. Det er betryggende også for den jobben du skal gjøre. Tusen takk, styreleder Joachim Høegh-Krohn, for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden og fortelle oss om denne ambisiøse, men utrolig viktige satsingen.

Joachim Høegh-Krohn: Tusen takk, Vidar! Ha en fin dag!

Stein Vidar Loftås: Stiftelsen for Nord-Norge der, altså, og en ambisjon, og selvfølgelig også substans i form av penger, til å investere i nordnorsk næringsliv. Som vi hørte: Intensjonen er at man skal vokse til et ganske formidabelt antall milliarder kroner. Det er et ønske om at nordnorske bedrifter skal kunne utvikle seg i Nord-Norge, og at de skal kunne bli i Nord-Norge. Det er en ganske fin ambisjon. Så får vi se om det lykkes, da. Det er et nybrottsarbeid i dette, og man skal ut og besøke bedriftene. Man skal overbevise dem om at kapitalen fra dette fondet er en gunstig kapital å få. At man er en vennligsinnet investor, og at kanskje mange bedrifter som i utgangspunktet tenkte at de ville klare seg helt fint selv, da etter hvert ser at dette er en samarbeidspartner som er gunstig for dem. Det er en lang tidshorisont – man snakker om 10-15 år før man kommer opp i et stort volum, og så et evighetsperspektiv når det gjelder investeringene i seg selv. Et oljefond for Nord-Norge.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Google Podcasts
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.