WOMAN UP: Kvinner som gründerne i Nord-Norge

«Vi må bruke hele befolkningen når vi skal skape fremtidens nye, grønne arbeidsplasser» sa daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen da han la fram Regjeringens handlingsplan for kvinnelige gründere i 2019.

Fortsatt har vi langt igjen før kvinner har en like stor plass som menn blant landets etablerere. Av alle etablerere av aksjeselskaper i 2018, var 19,7 prosent kvinner. Sammenliknet med 2008 er dette en økning på skarve to prosentpoeng.

I løpet av en tiårsperiode finnes det altså nesten ikke vekst i kvinnelig gründerskap når vi ser på aksjeselskaper. Handler det om tradisjonelle kjønnsrollemønstre, risikoaversitet eller diskriminering? Og hvordan skiller Nord-Norge seg ut?

Agnes Árnadóttir driver verdens mest bærekraftige day-cruiseselskap, eier to skip og er i gang med utviklingen av et hel-elektrisk konsept.

Som gründer og daglig leder i Brim Explorer AS i Tromsø er hun en av relativt få kvinnelige gründere av aksjeselskaper, i tillegg har hun etablert seg innenfor en sektor som domineres av menn.

Av de nesten 30.000 etablererne av aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) på landsbasis i 2018 var kun 5.875 kvinner (SSB).

Om man ser på alle selskapsformer innen personlig eide foretak (Ansvarlig Selskap, Enkeltpersonforetak og Selskap med delt ansvar) var andelen kvinnelig etablerere i Norge 39,7 prosent i 2018 (SSB).

I Nord-Norge ligger kvinneandelen blant etablerere av samtlige selskapsformer på 36 prosent, opp fire prosentpoeng fra 2008.

Flere kvinner starter enkeltpersonforetak, ikke aksjeselskap.

Den selskapsformen som har hatt mest vekst, er enkeltpersonforetak, hvor kvinner står bak 40 prosent av selskapsetableringene i 2018 (SSB). I Nord-Norge har antallet kvinnelige etablerere av enkeltmannsforetak økt med åtte prosentpoeng på ti år. Denne typen selskaper har lavere overlevelsesgrad enn aksjeselskap, og mangler ofte robustheten som kreves for å bygge større selskaper (SSB, 2019). Vekstselskaper domineres av menn, og kun én av ti gasellebedrifter i 2019 var ledet av en kvinne (DN).

Hvor finner vi de kvinnelige gründerne?

Selskapene med høyest andel kvinner finner vi innen personlig tjenesteyting, helse og sosialtjenester, undervisning, samt overnattings- og serveringsvirksomhet. Også i Nord-Norge er kvinnenes etableringsmønster preget av frisering og skjønnhetspleie, helse- og omsorg, og utdanningstjenester.

Siv Isabel Eide, ansvarlig for de globale akseleratorprogrammene i Innovasjon Norge mener én mulig forklaring på hvorfor færre kvinner enn menn blir gründere, er at de nettopp jobber i bransjer der gründerskap er mindre vanlig. Kvinner er høyt representert i helse- og omsorgsyrker og andre deler av offentlig sektor der det er færre nyetableringer enn i andre næringer.

Betydningen av rollemodeller og nettverk

Forskning viser at rollemodeller og eksponering for innovasjon i oppveksten har stor betydning. Ifølge forskning fra Markussen og Røed (2016) påvirkes kvinner av omfanget av entreprenørskap hos nære rollemodeller, som familie, naboer og skolevenner. Kvinner påvirkes mer av kvinnelige enn av mannlige rollemodeller. Nettverk er med andre ord vesentlig, da tilgang til miljøer og personer som kan bidra med hjelp til oppstart og skalering av selskap er viktig i oppstartsfasen.

Hun peker blant annet på positive trender for faget Ungt Entreprenørskap i skolen og på Emax (en gründersamling for unge mellom 18 og 25 år) hvor rundt halvparten av deltakerne nå er kvinner.

Hun viser også til at flere kvinner tar teknologiutdanning enn før, og håper at dette kan føre til høyere andel kvinnelige teknologigründere.

Innovasjon Norge har ingen egne ordninger for kvinner, men jobber med mobilisering av flere kvinnelige vekstgründere, rollemodellpriser, verktøy og kompetanseprogrammer for økt mangfold.

Risikoaversjon eller nettverksmangel?

Gründertilværelsen preges av uforutsigbar arbeidstid og inntekt, og det er en enkel slutning å tenke at mangelen på kvinner handler om risikoaversjon.

Det er en kjent generalisering at kvinner tar mindre risiko enn menn (Berglann med flere 2011), men forskning viser at oppfatninger av andres risikovillighet gjenspeiler stereotypier om kjønn i større grad enn virkeligheten.

Kvinner blir oppfattet som mindre risikovillige, men den reelle sammenhengen mellom kjønn og risikovillighet, innen f.eks. gambling er svak (Eckel & Heracleous, 2010).

Med andre ord har oppfatningene av kjønn en tendens til å overdrive de underliggende forholdene når det kommer til gründerskap.

Litteraturstudier viser imidlertid at entreprenørkulturen i Norden har vært tydelig mannsdominert, og at dette også har gjort at det har vært vanskelig for kvinner å bli en del av kulturen, og dermed har lavere tilgang til kapital og vekstmuligheter (Nordic Innovation, 2020).

Når man ser på villigheten til å ta risiko gjennom oppstartsselskaper, kommer Norge generelt lavt ut sammenliknet med våre naboland, men også sammenliknet med EU.

Kun 4 prosent av den kvinnelige arbeidsstyrken, og 9 prosent av mennene var i 2012 entreprenører, dette er under halvparten av andelen i EU-landene.

Ifølge Innovasjon Norge kan dette henge sammen med at mulighetene i det vanlige arbeidslivet er gode, med regulert arbeidstid og gode velferdsordninger, og at dette i påvirker kvinners yrkesvalg.

Men, hvis dette skal være avgjørende for forskjellen mellom kjønnenes villighet til å etablere selskaper i Norge, betyr ikke det at vi også tillegger kvinner et annet ansvar for familie og barn?

Forventinger og rollemønster

Ifølge SSB har 57 prosent av alle kvinnelige gründere barn som bor hjemme, hvilket er en større andel enn mannlige gründere og befolkningen generelt (SSB, 2019).

Dette tilsier at barn i seg selv ikke er en hindring for gründerkvinnene, og tallene suppleres av forskning av Bergland m.fl. (2011) som viser at betydningen av barn ikke kan tilskrives forskjellene vi ser i etableringsrater mellom kvinner og menn.

Nordland på topp blant kvinnelige entreprenører

Nordland hadde i 2017 en kvinneandel på 33,5 prosent blant entreprenører av alle typer selskaper, tett fulgt av Finnmark med 32,1 prosent, mens Troms lå på 30,7 prosent (Menon, 2019).

Typiske kjennetegn for innovasjon og entreprenørskap er gode nettverk, inkubatorer og høy kapitaltilgang, som gjerne assosieres med høyt befolkede byer.

At de nordnorske fylkene har høyere kvinnelig representasjon enn gjennomsnittet, kan være en indikasjon på at det ikke bare er urbane kjennetegn som styrer den geografiske strukturen i kvinners entreprenørskap i Nord-Norge.

Det belyses gjennom forskning på kvinnelig entreprenørskap fra Nordisk Ministerråd at det som kan heve andelen kvinnelige entreprenører er bedre mentor- og nettverksprogrammet for kvinner, økt innovasjonsfokus og mulighet for permisjonsordninger for næringsetablerere i universitetsprogrammer, samt økt kapitaltilgang for kvinner.

I tillegg fremheves det at endrede konkurranseforhold innen industrier og fagområder hvor kvinner oftest opererer som etablerere vil kunne gi utslag i kvinneandelen.

Regjeringen har hatt som mål at kvinneandelen blant entreprenører skal være 40 % innen 2013. Siden målet ikke blir nådd står det fortsatt. I Regjeringens tiltaksplan, som ble lagt fram av næringsministeren i 2019, presenteres 13 tiltak som skal bidra til at flere kvinner blir etablerere.

Blant tiltakene er økt innovasjon i offentlig sektor, styrket entreprenørskapsundervisning innen helsefaglige utdanninger og tiltak for å mobilisere kvinner til å nå opp i konkurransen om virkemidler.

Når Agnes Árnadóttir startet Brim Explorer var det med motivasjonen om å få jobbe med elektrifisering og miljøteknologi som løsning på bærekrafts-utfordringene i turistnæringen som drev henne; «Teknologisk var det modent, og jeg hadde så lyst å vise at det var mulig å være med å skape den endringen som er nødvendig.» Hun er et eksempel på hva som skal til for å skape fremtidens grønne arbeidsplasser.

Hennes beste råd til andre med en gründer i magen er å gjøre et grundig forarbeid med en solid forretningsplan; «Mitt gamle businesscase fra 2016 står seg like godt i dag. Når du føler deg sikker på at du har en god idé, må du oppsøke feltet du ønsker å komme deg inn på og teste den. Ta i bruk nettverket ditt, eller skap et nettverk av innovatører - ikke minst; få gode folk inn i styret!».