I fjor ble det kun registrert 230 konkurser i Nord-Norge, 25 prosent færre enn i 2024. Nedgangen er betydelig større enn på landsbasis og kommer til tross for lav aktivitet i byggenæringen.
Foto: Mats Gangvik for kbnn:
Seks hovedfunn
Antall konkurser i Nord-Norge falt med over 25 prosent i 2025, fra 310 i 2024 til 230 konkurser.
Nord-Norge sto for kun 6 prosent av alle konkurser i Norge, ned fra rundt 8 prosent i gjennomsnitt det siste tiåret.
Omsetningsbortfallet ble redusert med 34 prosent, til 1,24 milliarder kroner, og var sterkt konsentrert til 1. kvartal.
906 ansatte i Nord-Norge ble berørt av konkurser i 2025, en nedgang på 30 prosent fra året før.
Nedgangen kom gradvis gjennom hele året, ikke som et enkelt kvartalsutslag.
Bygg- og anleggsnæringen bidro mest til nedgangen, til tross for enkelte store enkelthendelser.
Siden 1999 er det kun to år med færre konkurser i Nord-Norge enn i 2025: 2021, preget av omfattende statlige støtteordninger under pandemien, og 2007, året før finanskrisen.
Fra 2021 til 2024 økte antall konkurser i Nord-Norge hvert år, riktignok fra historisk lave nivåer under pandemien. Med lav aktivitet i byggenæringen var det derfor knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i 2025. Fasit viser imidlertid at antall konkurser falt fra 310 i 2024 til 230 i 2025, en reduksjon på mer enn 25 prosent.
På landsbasis var nedgangen i antall konkurser til sammenligning 4 prosent.
Konkursene registrert i 4. kvartal utgjorde om lag 27 prosent av alle konkurser i Nord-Norge i 2025.
Konkurser i Nord-Norge, akkumulert.
Sentrale begreper
Konkurser
Konkurs er en form for kollektiv gjeldsforfølgning, der en skyldner mister råderetten over sine formuesforhold. Skyldnerens samlede formue blir stilt som et konkursbo under forvaltning av en bostyrer eller et bostyre, som realiserer verdiene til fordel for samtlige fordringshavere.
Konkursene i denne artikkelen omfatter foretak, med unntak av enkeltpersonforetak, med mindre annet er presisert.
Foretak
I dagligtale brukes begrepene foretak, virksomhet og bedrift ofte om hverandre. I statistisk sammenheng er det imidlertid foretaket som er den juridiske enheten.
Et foretak etableres når en virksomhet registreres i Norge. I henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007) defineres et foretak som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som i noen grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Eksempler på juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak.
Et foretak kan ha én eller flere underenheter som utfører den faktiske aktiviteten. Disse omtales som virksomheter. Tidligere ble begrepet bedrift brukt om slike enheter.
Omsetningsbortfall
Omsetning i siste regnskapsår før konkurs.
Regioner
De geografiske inndelingene under fylkesnivå som benyttes i denne artikkelen, er definert av SpareBank 1 Nord-Norge i samråd med KPB.
Mindre konkurser i gjennomsnitt
2025 var ikke bare et år med færre konkurser, men også et år der konkursene i gjennomsnitt var mindre – både målt i sysselsetting og økonomisk omfang. Enkelte større konkurser forekom, blant annet i Sundquist Anlegg tidlig i året, men her ble driften videreført i et nytt selskap.
Sammenlignet med 2024 lå antall konkurser i 2025 på et lavere nivå gjennom hele kalenderåret. Nedgangen kom gradvis og stabilt, snarere enn som et resultat av enkeltkvartaler.
De nordnorske konkursene utgjorde 6 prosent av alle konkurser i Norge i 2025. Til sammenligning har landsdelens andel ligget rundt 8 prosent i gjennomsnitt det siste tiåret. Også antall personlige konkurser var på et historisk lavt nivå.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Store regionale forskjeller
Antall konkursrammede bedrifter gikk ned i alle nordnorske regioner, med unntak av Vesterålen. I mer enn halvparten av regionene var nedgangen på 30 prosent eller mer. Ofoten, Alta og Øst-Finnmark hadde nær en halvering av antall konkurser sammenlignet med året før.
Av den samlede nedgangen fra 310 til 230 konkurser sto Helgeland og Tromsø for nær halvparten.
Konkurser på regionsnivå, ved utgangen av året.
Nord-Norge hadde i 2025 10,6 konkurser per 1.000 virksomheter med ansatte, mot 18 konkurser per 1.000 virksomheter på landsbasis. Alle regionene i landsdelen lå under det nasjonale nivået. Historisk har Nord-Norge hatt lavere konkursfrekvens enn landet som helhet, men nivået i 2025 var lavere enn i tidligere år. For Norge samlet sett lå konkursnivået nær det historiske gjennomsnittet.
Antall konkurser per 1.000 virksomheter.
Færre konkurser i næringene med flest konkurser
Flest konkurser i Nord-Norge i 2025 kom innen bygg og anlegg (24 prosent), varehandel (19 prosent) og overnatting og servering (10 prosent).
Disse tre næringene sto samlet for litt over halvparten av alle konkurser, noe som er på et normalt historisk nivå. Andelen er også tilnærmet lik for Nord-Norge og landet for øvrig.
Av den samlede reduksjonen på 80 konkurser gjennom 2025, sto:
bygg og anlegg for 28 konkurser
varehandelen for 17 konkurser
overnatting og servering for 11 konkurser
Endring i antall konkurser de siste 12 månedene ved utgangen av året.
På nasjonalt nivå var reduksjonen langt svakere. For disse næringene lå nedgangen mellom 2 og 13 prosent. Dette kan indikere at bygg- og anleggsnæringen i Nord-Norge har vært mindre hardt rammet enn i deler av Sør-Norge, til tross for gjennomgående lav aktivitet over tid.
Konkurser i Nord-Norge innen bygg og anlegg, akkumulert.
Konkurser i Nord-Norge innen overnatting og servering, akkumulert.
Konkurser i Nord-Norge innen varehandel, akkumulert.
Samtidig økte antall konkurser i enkelte mindre næringer, blant annet IT og kommunikasjon (+5) og kultur og underholdning (+4).
Færre arbeidsplasser rammet av konkurser
Antall ansatte berørt av konkurser ble også betydelig redusert i 2025. Om lag 900 arbeidsplasser gikk tapt som følge av konkurser, mot nær 1.300 året før. Det tilsvarer en nedgang på rundt 30 prosent.
At antall ansatte berørt faller mer enn antall konkurser, tyder på at konkursene i 2025 i mindre grad rammet store og arbeidsintensive virksomheter.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge, ved utgangen av året.
Tall for permitteringsvarsler og masseoppsigelser var også gjennomgående lave store deler av 2025, etter høye nivåer tidlig på året.
Permitteringsvarsler og masseoppsigelser.
Tromsø var regionen med flest ansatte berørt av konkurser, etterfulgt av Helgeland og Øst-Finnmark. Færrest berørte var det i Ofoten, med 12 personer. I både Ofoten og Alta var antall ansatte berørt kun en femtedel av nivået året før.
Lofoten og Øst-Finnmark hadde den sterkeste prosentvise økningen, med mer enn en dobling.
Ansatte berørt av konkurser på regionsnivå, ved utgangen av året.
Som i tidligere år var de fleste som ble berørt av konkurser ansatt innen bygg og anlegg. De fleste næringer hadde en tydelig nedgang, med ett viktig unntak: transport og lagring.
11 prosent av alle som mistet jobben som følge av konkurser i Nord-Norge i 2025 jobbet i denne næringen. Det er mer enn det dobbelte av historisk nivå, og kan i stor grad forklares med konkursen i K. Simonsen Transport rett før jul i fjor. Her mistet 62 ansatte jobben etter en periode med høy gjeld og langvarige likviditetsutfordringer.
Ansatte berørt av konkurser i Nord-Norge. Utvalgte næringer.
Kraftig redusert omsetningsbortfall
Også omsetningsbortfallet knyttet til konkurser ble kraftig redusert i 2025. Samlet omsetningsbortfall falt med 34 prosent, fra 1,86 milliarder kroner i 2024 til 1,24 milliarder kroner i 2025.
Mer enn halvparten av omsetningsbortfallet kom i 1. kvartal, og må sees i sammenheng med konkursen i Sundquist Anlegg, der omsetningsbortfallet alene var på 330 millioner kroner. Isolert sett var omsetningsbortfallet i 4. kvartal på om lag 200 millioner kroner.
Omsetningsbortfall i Nord-Norge, ved utgangen av året.
Som følge av konkursen i Sundquist Anlegg var Øst-Finnmark regionen med størst omsetningsbortfall i 2025, med en kraftig økning fra året før. Helgeland og Tromsø hadde om lag halvparten av dette nivået, men begge regionene hadde samtidig en tydelig reduksjon sammenlignet med 2024.
Omsetningsbortfall på regionsnivå, ved utgangen av året.
Halvparten av det samlede omsetningsbortfallet i 2025 stammet fra konkurser i bygg og anlegg. Konkursen i Sundquist Anlegg alene sto for halvparten av dette, og dermed for mer enn en fjerdedel av samlet omsetningsbortfall i Nord-Norge, uavhengig av næring.
Innen transport og lagring kan mesteparten av omsetningsbortfallet knyttes til K. Simonsen Transport, som hadde en driftsinntekt på 109 millioner kroner i 2024.
Omsetningsbortfall ved utgangen av året. Utvalgte næringer.
Vendepunkt for bygg- og anleggsnæringen
Både antall konkurser, antall ansatte berørt og samlet omsetningsbortfall falt markant gjennom 2025. 4. kvartal var, i likhet med de to foregående kvartalene, preget av få konkurser. De høye konkurstallene fra 2024 og starten av 2025 har dermed blitt erstattet av et lavt og stabilt nivå gjennom resten av året.
For rundt ti år siden passerte bygg- og anleggsnæringen varehandelen som den mest konkursutsatte næringen i Nord-Norge. Etter årlige økninger siden 2021 markerer 2025 et tydelig vendepunkt. Sammenlignet med 2024 falt antall konkurser betydelig, til tross for den store konkursen i Sundquist Anlegg. Bygg og anlegg er dermed den enkeltnæringen som bidrar mest til den samlede nedgangen i antall konkurser i landsdelen.
Foto: Mats Gangvik for kbnn:
Utviklingen må sees i lys av at byggenæringen gikk inn i 2025 etter flere år med høyt kostnadspress, svak boligetterspørsel og høyt rentenivå. Mange av de mest sårbare virksomhetene ser ut til å ha falt fra tidligere i nedgangsperioden. Konkursnivået i 2025 reflekterer derfor i større grad en tilpasning til et nytt aktivitetsnivå, heller enn en videre forverring.
Mer stabile materialpriser og økt forutsigbarhet i prosjekttilfanget kan også ha bidratt til lavere konkursrisiko for gjenværende aktører. Samtidig betyr færre konkurser ikke nødvendigvis normal aktivitet. Flere indikatorer peker mot fortsatt lavere aktivitetsnivå og pressede marginer sammenlignet med perioden før renteoppgangen.
Offentlige anleggs- og byggeprosjekter innen samferdsel, infrastruktur og offentlige bygg har hatt en stabiliserende effekt på næringen, særlig for større entreprenører og aktører med bred prosjektportefølje. Dette har bidratt til å dempe konkursrisikoen i deler av næringen.
Samtidig har skillet mellom boligbygging og anleggsmarkedet blitt tydeligere. Aktører rettet mot offentlig finansierte prosjekter har hatt større mulighet til å tilpasse seg et høyere kostnads- og rentenivå, mens boligrettede virksomheter har hatt færre handlingsrom. Konkursutviklingen i 2025 kan dermed tolkes som uttrykk for en videre konsolidering og strukturendring i byggenæringen. For regioner med høy andel boligbygging innebærer dette fortsatt betydelig usikkerhet, selv om det samlede konkursnivået nå er på vei ned.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.
