Korona-brief: Arbeidsledighet og permitteringer i Nord-Norge

Arbeidsledigheten øker, og mindre mobilitet rammer særlig de lokale og regionale handelssentrene i Nord-Norge.

NAVs siste arbeidsledighetstall viser som ventet en svært høy ledighet over hele landet. Arbeidsledigheten i Norge er nå på 10,7 prosent. I Nordland er det 8,5 prosent ledige, mens i Troms og Finnmark er tallet 9,6 prosent.

  • Moskenes (18,1%) og Gamvik (17,3%) er kommunene med høyest arbeidsledighet i Nord-Norge.
  • 11 kommuner i landsdelen har over ti prosent arbeidsledighet, blant annet store kommuner som Alta (11,4%), Tromsø (10,9%) og Bodø (10,2%).
  • Kun sju kommuner har en ledighet under fem prosent: Hattfjelldal (2,9%), Dønna (3,1%), Rødøy (3,8%), Røst (4,2%), Hamarøy (4,5%), Vega (4,8%) og Bardu (4,8%).

Tabell for alle nordnorske kommuner:

Kommune Antall Prosent
Alstahaug 332 8,8 %
Alta 1257 11,4 %
Andøy 177 7,6 %
Balsfjord 245 8,7 %
Bardu 108 4,8 %
Beiarn 38 8,0 %
Berlevåg 64 12,6 %
Bindal 38 5,8 %
Bodø 2931 10,2 %
Brønnøy 245 6,1 %
68 5,9 %
Båtsfjord 113 9,2 %
Dyrøy 51 9,9 %
Dønna 21 3,1 %
Evenes 53 9,1 %
Fauske - Fuosko 440 8,9 %
Flakstad 63 9,6 %
Gamvik 106 17,3 %
Gildeskål 51 5,3 %
Grane 38 5,1 %
Gratangen 28 5,6 %
Hadsel 297 7,5 %
Hamarøy 77 4,5 %
Hammerfest 458 7,2 %
Harstad 1288 10,0 %
Hasvik 43 8,3 %
Hattfjelldal 20 2,9 %
Hemnes 132 6,2 %
Herøy 47 5,6 %
Ibestad 39 6,4 %
Karasjok 131 8,9 %
Karlsøy 68 6,2 %
Kautokeino 148 9,4 %
Kvæfjord 96 6,9 %
Kvænangen 40 6,9 %
Kåfjord 70 6,9 %
Lavangen 30 6,7 %
Lebesby 57 8,6 %
Leirfjord 71 6,4 %
Loppa 42 9,9 %
Lurøy 49 5,2 %
Lyngen 98 7,2 %
Lødingen 67 7,0 %
Meløy 206 6,6 %
Moskenes 97 18,1 %
Målselv 222 5,9 %
Måsøy 64 10,7 %
Narvik 996 9,5 %
Nesna 57 6,4 %
Nesseby 35 8,0 %
Nordkapp 216 12,8 %
Nordreisa 237 9,8 %
Porsanger 182 9,0 %
Rana 1153 8,5 %
Rødøy 24 3,8 %
Røst 12 4,2 %
Salangen 72 6,8 %
Saltdal 164 7,0 %
Senja 594 7,9 %
Skjervøy 108 7,3 %
Sortland - Suortá 512 9,5 %
Steigen 83 6,8 %
Storfjord 73 8,1 %
Sømna 52 5,2 %
Sør-Varanger 649 11,7 %
Sørfold 59 6,5 %
Sørreisa 135 7,4 %
Tana 120 8,0 %
Tjeldsund 133 6,7 %
Tromsø 4790 10,9 %
Træna 16 6,6 %
Vadsø 270 8,8 %
Vardø 124 12,0 %
Vefsn 510 7,3 %
Vega 28 4,8 %
Vestvågøy 530 9,0 %
Vevelstad
Værøy 31 0,082
Vågan 564 0,112
Øksnes 163 0,072

NAVs publiserer også tall for antall mottatte dagpengesøknader grunnet permitteringer siden 9. mars i år. De siste tallene som viser antall søknader fordelt på næringer ble publisert 1. april.

På landsbasis er det flest søknader om dagpenger innen Varehandel, reparasjon av motorvogner. Overnattings- og serveringsvirksomhet er imidlertid soleklart på topp målt i prosent, hvor antall dagpengesøknader tilsvarer over 45 prosent av lønnstakere i alle landets fylker, og over 50 prosent i Nord-Norge.

For Troms og Finnmark har NAV har mottatt 2.660 dagpengesøknader grunnet permitteringer innen Varehandel, reparasjon av motorvogner, og 2.507 søknader innen Overnattings- og serveringsvirksomhet. I Nordland er tallene henholdsvis 2.535 og 1.886.

Litt om tallene og mottatte søknader:

NAV understreker at de foreløpig kun teller antall mottatte søknader, ikke antall personer som har sendt inn søknader. På landsbasis er det rundt åtte prosent duplikater i tallene, det vil si tilfeller hvor samme person har sendt inn to eller flere søknader om dagpenger. Tallene fra NAV er altså noe høyere enn antall personer som har søkt om dagpenger.

En tilnærming for å finne antall personer som har søkt om dagpenger kan gjøres slik: Hvis en kommune har 1.000 innsendte dagpengesøknader, og antall duplikater er åtte prosent, kan man beregne det faktiske antall personer som har sendt inn dagpengesøknader slik: 1000*0.92 = 920 søknader.

Samme fremgangsmåte kan brukes for å beregne dagpengesøknader som andel av lønnstakere. Hvis antall dagpengesøknader som andel av lønnstakere er ti prosent, og det igjen er åtte prosent duplikater, beregnes andelen personer som har søkt om dagpenger slik: 10 * 0,92 = 9,2 prosent av lønnstakere.

Siden vi ikke vet andelen duplikater i de ulike fylkene og kommunene, velger vi å bruke de ujusterte tallene fra NAV.

Vi tar til slutt en nærmere titt på permitteringer innen Varehandel og reparasjon av motorvogner, som er Nord-Norges største private næring målt i sysselsetting.

Artboard-1-copy-8-100

Sysselsatte i Nord-Norge etter arbeidssted, fordelt på næring (2018), Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:

Artboard-1-copy-19-100

10 kommuner med størst omsetning i detaljhandel per innbygger i Nord-Norge (2018), Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:

Regionale sentre for handel

Enkelte av Nord-Norges kommuner har en rolle som regionale sentre for handel, og tiltrekker seg kunder fra flere omkringliggende kommuner. Kommuner som Sortland, Lenvik, Alstahaug, Alta og Tromsø har en betydelig høyere omsetning i detaljhandel (dagligvarehandel og faghandel) per innbygger enn landsgjennomsnittet.

Vi ser nærmere på om slike handelssentra har en høyere andel dagpengesøknader innen varehandel enn andre kommuner. Figuren under viser alle kommuner i Nord-Norge hvor tall er tilgjengelige.

Langs den horisontale aksen ser vi omsetning i detaljhandel per innbygger for første halvår 2019 (som er siste periode vi har tall på). Den vertikale aksen viser andel av lønnstakere innen Varehandel som har søkt om dagpenger grunnet permittering. Størrelsen på hver sirkel viser antall dagpengesøknader i hver kommune. Den rette blå linjen er en trendlinje som viser sammenhengen mellom omsetning i detaljhandel per innbygger og andelen arbeidsledige innen varehandel.

Hva er trendlinje?

Trendlinjen er beregnet ved å gjøre en regresjonsanalyse kalt "weighted least squares". Gjennomsnittlig omsetning per innbygger i hver kommune brukes til å estimere andelen dagpengesøknader. Trendlinja viser den estimerte sammenhengen mellom omsetning per innbygger og andel dagpengesøknader. For å ta hensyn til at antall dagpengesøknader varierer betydelig mellom kommunene vektes hver observasjon (hver kommune) ulikt i regresjonsanalysen. Kommuner med et høyt antall dagpengesøknader blir tillagt mer vekt. Eksempelvis gjør dette at tallene for Tromsø (som har et svært høyt antall dagpengesøknader) i større grad påvirker hvor trendlinja ligger enn en liten kommune som Leirfjord.

Det er riktignok stor variasjon mellom kommunene, men vi ser at kommuner med høyere omsetning per innbygger tenderer til å ha en høyere andel dagpengesøknader.

En årsak til dette kan være at mange nå sannsynligvis unngår handleturer til andre kommuner, og i større grad handler lokalt eller på nett.

Dette bidrar i så fall til å forklare at kommuner med høyere andel omsetning per innbygger også har en høyere andel permitterte innen varehandel.

Mer fra KbNN

Les videre