Korona-brief: Arbeidsledighet og permitteringer i Nord-Norge
Arbeidsledigheten øker, og mindre mobilitet rammer særlig de lokale og regionale handelssentrene i Nord-Norge.
Publisert 3. april 2020
Av Eivind Hestvik Brækkan, Capia, for kbnn:
NAVs siste arbeidsledighetstall viser som ventet en svært høy ledighet over hele landet. Arbeidsledigheten i Norge er nå på 10,7 prosent. I Nordland er det 8,5 prosent ledige, mens i Troms og Finnmark er tallet 9,6 prosent.
Moskenes (18,1%) og Gamvik (17,3%) er kommunene med høyest arbeidsledighet i Nord-Norge.
11 kommuner i landsdelen har over ti prosent arbeidsledighet, blant annet store kommuner som Alta (11,4%), Tromsø (10,9%) og Bodø (10,2%).
Kun sju kommuner har en ledighet under fem prosent: Hattfjelldal (2,9%), Dønna (3,1%), Rødøy (3,8%), Røst (4,2%), Hamarøy (4,5%), Vega (4,8%) og Bardu (4,8%).
Tabell for alle nordnorske kommuner:
Kommune
Antall
Prosent
Alstahaug
332
8,8 %
Alta
1257
11,4 %
Andøy
177
7,6 %
Balsfjord
245
8,7 %
Bardu
108
4,8 %
Beiarn
38
8,0 %
Berlevåg
64
12,6 %
Bindal
38
5,8 %
Bodø
2931
10,2 %
Brønnøy
245
6,1 %
Bø
68
5,9 %
Båtsfjord
113
9,2 %
Dyrøy
51
9,9 %
Dønna
21
3,1 %
Evenes
53
9,1 %
Fauske - Fuosko
440
8,9 %
Flakstad
63
9,6 %
Gamvik
106
17,3 %
Gildeskål
51
5,3 %
Grane
38
5,1 %
Gratangen
28
5,6 %
Hadsel
297
7,5 %
Hamarøy
77
4,5 %
Hammerfest
458
7,2 %
Harstad
1288
10,0 %
Hasvik
43
8,3 %
Hattfjelldal
20
2,9 %
Hemnes
132
6,2 %
Herøy
47
5,6 %
Ibestad
39
6,4 %
Karasjok
131
8,9 %
Karlsøy
68
6,2 %
Kautokeino
148
9,4 %
Kvæfjord
96
6,9 %
Kvænangen
40
6,9 %
Kåfjord
70
6,9 %
Lavangen
30
6,7 %
Lebesby
57
8,6 %
Leirfjord
71
6,4 %
Loppa
42
9,9 %
Lurøy
49
5,2 %
Lyngen
98
7,2 %
Lødingen
67
7,0 %
Meløy
206
6,6 %
Moskenes
97
18,1 %
Målselv
222
5,9 %
Måsøy
64
10,7 %
Narvik
996
9,5 %
Nesna
57
6,4 %
Nesseby
35
8,0 %
Nordkapp
216
12,8 %
Nordreisa
237
9,8 %
Porsanger
182
9,0 %
Rana
1153
8,5 %
Rødøy
24
3,8 %
Røst
12
4,2 %
Salangen
72
6,8 %
Saltdal
164
7,0 %
Senja
594
7,9 %
Skjervøy
108
7,3 %
Sortland - Suortá
512
9,5 %
Steigen
83
6,8 %
Storfjord
73
8,1 %
Sømna
52
5,2 %
Sør-Varanger
649
11,7 %
Sørfold
59
6,5 %
Sørreisa
135
7,4 %
Tana
120
8,0 %
Tjeldsund
133
6,7 %
Tromsø
4790
10,9 %
Træna
16
6,6 %
Vadsø
270
8,8 %
Vardø
124
12,0 %
Vefsn
510
7,3 %
Vega
28
4,8 %
Vestvågøy
530
9,0 %
Vevelstad
Værøy
31
0,082
Vågan
564
0,112
Øksnes
163
0,072
NAVs publiserer også tall for antall mottatte dagpengesøknader grunnet permitteringer siden 9. mars i år. De siste tallene som viser antall søknader fordelt på næringer ble publisert 1. april.
På landsbasis er det flest søknader om dagpenger innen Varehandel, reparasjon av motorvogner. Overnattings- og serveringsvirksomhet er imidlertid soleklart på topp målt i prosent, hvor antall dagpengesøknader tilsvarer over 45 prosent av lønnstakere i alle landets fylker, og over 50 prosent i Nord-Norge.
For Troms og Finnmark har NAV har mottatt 2.660 dagpengesøknader grunnet permitteringer innen Varehandel, reparasjon av motorvogner, og 2.507 søknader innen Overnattings- og serveringsvirksomhet. I Nordland er tallene henholdsvis 2.535 og 1.886.
Litt om tallene og mottatte søknader:
NAV understreker at de foreløpig kun teller antall mottatte søknader, ikke antall personer som har sendt inn søknader. På landsbasis er det rundt åtte prosent duplikater i tallene, det vil si tilfeller hvor samme person har sendt inn to eller flere søknader om dagpenger. Tallene fra NAV er altså noe høyere enn antall personer som har søkt om dagpenger.
En tilnærming for å finne antall personer som har søkt om dagpenger kan gjøres slik: Hvis en kommune har 1.000 innsendte dagpengesøknader, og antall duplikater er åtte prosent, kan man beregne det faktiske antall personer som har sendt inn dagpengesøknader slik: 1000*0.92 = 920 søknader.
Samme fremgangsmåte kan brukes for å beregne dagpengesøknader som andel av lønnstakere. Hvis antall dagpengesøknader som andel av lønnstakere er ti prosent, og det igjen er åtte prosent duplikater, beregnes andelen personer som har søkt om dagpenger slik: 10 * 0,92 = 9,2 prosent av lønnstakere.
Siden vi ikke vet andelen duplikater i de ulike fylkene og kommunene, velger vi å bruke de ujusterte tallene fra NAV.
Vi tar til slutt en nærmere titt på permitteringer innen Varehandel og reparasjon av motorvogner, som er Nord-Norges største private næring målt i sysselsetting.
Sysselsatte i Nord-Norge etter arbeidssted, fordelt på næring (2018), Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:
10 kommuner med størst omsetning i detaljhandel per innbygger i Nord-Norge (2018), Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:
Regionale sentre for handel
Enkelte av Nord-Norges kommuner har en rolle som regionale sentre for handel, og tiltrekker seg kunder fra flere omkringliggende kommuner. Kommuner som Sortland, Lenvik, Alstahaug, Alta og Tromsø har en betydelig høyere omsetning i detaljhandel (dagligvarehandel og faghandel) per innbygger enn landsgjennomsnittet.
Vi ser nærmere på om slike handelssentra har en høyere andel dagpengesøknader innen varehandel enn andre kommuner. Figuren under viser alle kommuner i Nord-Norge hvor tall er tilgjengelige.
Langs den horisontale aksen ser vi omsetning i detaljhandel per innbygger for første halvår 2019 (som er siste periode vi har tall på). Den vertikale aksen viser andel av lønnstakere innen Varehandel som har søkt om dagpenger grunnet permittering. Størrelsen på hver sirkel viser antall dagpengesøknader i hver kommune. Den rette blå linjen er en trendlinje som viser sammenhengen mellom omsetning i detaljhandel per innbygger og andelen arbeidsledige innen varehandel.
Hva er trendlinje?
Trendlinjen er beregnet ved å gjøre en regresjonsanalyse kalt "weighted least squares". Gjennomsnittlig omsetning per innbygger i hver kommune brukes til å estimere andelen dagpengesøknader. Trendlinja viser den estimerte sammenhengen mellom omsetning per innbygger og andel dagpengesøknader. For å ta hensyn til at antall dagpengesøknader varierer betydelig mellom kommunene vektes hver observasjon (hver kommune) ulikt i regresjonsanalysen. Kommuner med et høyt antall dagpengesøknader blir tillagt mer vekt. Eksempelvis gjør dette at tallene for Tromsø (som har et svært høyt antall dagpengesøknader) i større grad påvirker hvor trendlinja ligger enn en liten kommune som Leirfjord.
Det er riktignok stor variasjon mellom kommunene, men vi ser at kommuner med høyere omsetning per innbygger tenderer til å ha en høyere andel dagpengesøknader.
En årsak til dette kan være at mange nå sannsynligvis unngår handleturer til andre kommuner, og i større grad handler lokalt eller på nett.
Dette bidrar i så fall til å forklare at kommuner med høyere andel omsetning per innbygger også har en høyere andel permitterte innen varehandel.
English
