Konjunkturbarometer til og for landsdelen i 30 år

Les jubileumsutgaven som PDF

Hvilke temaer og problemstillinger er fortsatt aktuelle den dag i dag, er det noen overraskelser i arkivet, og hva har gått bedre eller dårligere enn ventet? I dette jubileumsbilaget har vi sett på 30 år med utvikling for å grave frem noen høydepunkt – og kanskje noen litt overraskende sammenhenger og fakta.

30 år går forbausende raskt

Hva har skjedd på 30 år? Mange av oss husker 1995 som en fjern fortid, men føler samtidig at det ikke er så lenge siden.

Det første konjunkturbarometeret ble skrevet i 1995 av SpareBank 1 Nord-Norge og Statistisk sentralbyrå, og det var utvikling, utsikter og utfordringer som sto i sentrum. Da var det utsikter til svakere utvikling etter flere år med økonomisk vekst, både i landsdelen og Norge.

Siden 1995 har det både vært opp- og nedturer i Nord-Norge, som i landet for øvrig. Et område det virkelig har skjedd mye på, er tilgang på informasjon og data – noen vil kanskje si på både godt og vondt. Godt fordi vi nå kan sette mye mer i sammenheng, vondt fordi alt ikke lenger nødvendigvis er faktabasert.

Da var det ikke like mye snakk som nå om klimaeffekter, naturtap, elektrifisering, kunstig intelligens og krig i Europa. Å navigere i et mer uoversiktlig landskap er paradoksalt nok en effekt av at mengden informasjon er betydelig større enn for 30 år siden.

Smarttelefoner eksisterte ikke for 30 år siden (Apples første iPhone kom i 2007), antall ukentlige brukere av internett i Norge lå på 5 prosent, og ISDN-modem med irriterende lyd krevde en god dose tålmodighet før vi var koblet til internett. De norske søketjenestene Kvasir og Opera ble lansert i 1995 og 1996, bare 5–6 år etter at World Wide Web ble oppfunnet. På den tiden var vi fortsatt vant med å få nyheter servert av NRK via radio, TV eller tekst-TV (som ble lagt ned i 2025), eller i en papiravis. I 1995 lanserte Brønnøysund Avis faktisk den første nettavisen i Norge.

I 1995 så også Amazon og eBay dagens lys – netthandel var vi andre ord ikke like vant med som i dag. Samme år ble en forskningsrakett skutt opp fra Andøya, og i noen minutter var verden nær en atomkrig.

Dette er bare noen fåtalls eksempler på hvordan det var rundt 1995, og vi ser at mange av hendelsene fortsatt er relevante i dag. Nå forventer vi at informasjon er tilgjengelig 24/7, varer bestilles i stort monn på nett, og etter mange år med økt samarbeid og handel i etterkant av den kalde krigen er nyhetsbildet preget av proteksjonisme, usikkerhet og konflikt.

Folk

Fra 1995 og i nesten 20 år ble det færre bosatte i Nord-Norge, men trenden snudde i 2013 som følge av innvandring og flyktninger. Befolkningsveksten på 30 år var allikevel langt svakere enn for landet som helhet.

På 30 år har antall bosatte i Nord-Norge økt med litt over 20.000 mennesker, tilsvarende 4,4 prosent. I Troms ble det over 18.000 flere, i Nordland litt under 5.000 flere, mens i Finnmark er det nesten 1.600 færre bosatte sammenlignet med 1995. I STN-områdene har det blitt nesten 11.000 færre innbyggere i perioden.

Siden 2008 økte arbeidsinnvandringen fra land som ble tatt opp i EU fra 2004. Etter koronapandemien avtok dette på grunn av dårligere vilkår i Norge, dels drevet av svak norsk krone og avtakende aktivitet i bygg og anlegg og fiskeindustri. Veksten siden 2022 skyldes flyktninger fra Ukraina.

I 1995 var vi stort sett uvitende om hvilken betydning innvandring skulle få, både som følge av utvidelsen av EU og økt arbeidsinnvandring, men også flyktningene som kom som en konsekvens av krigene i Syria og Ukraina. I 1998 var det 2.340 utenlandske flyktninger som var bosatt i Nord-Norge, mens tallet hadde økt til 17.289 i 2025. Nedgangen under pandemien var det heller ingen som forutså, men det var kanskje starten på en trend hvor færre kommer til Norge for arbeid.

Av utenlandske statsborgere i Nord-Norge i 2025 bor det flest fra Ukraina, fulgt av folk fra Polen, Litauen, Russland og Thailand. Går vi 15 år tilbake var det flest fra Russland, Sverige, Polen, Finland og Tyskland som bodde i landsdelen. Den store veksten mellom 2008 og 2018 skyldtes arbeidsinnvandring, særlig fra Polen, Baltikum, Romania og Bulgaria.

I 2025 er det Træna og Gamvik som har høyest andel innvandrere i befolkningen i Norge. Båtsfjord, Hasvik og Moskenes er også blant de ti kommunene i landet som har størst andel innvandrere. For alle disse er det arbeidsinnvandring som bidrar mest, og fra 1990-årene har dette bidratt til å bremse befolkningsnedgangen i mange nordnorske kommuner. Samtidig er Bindal og Kåfjord blant de ti kommunene som har lavest andel innvandrere i Norge i 2025.

I det første konjunkturbarometeret så man tegn til aldrende befolkning, og fødselstallene var nedadgående. På den tiden var det snakk om den kommende eldrebølgen, og den er her nå. Konsekvensene nå er mangel på kompetanse til å kunne tilby lovpålagte tjenester, ikke minst for en rekke kommuner. Om 25 år vil dagens 50-åringer være de som trenger helsetjenester, og de store kullene som er født i 1990-årene, vil nærme seg slutten på arbeidslivet. Foruten en liten pandemieffekt på fødselstallene blir det færre fødte og stadig lavere andel unge i landsdelen.

De mest sentrale kommunene i Nord-Norge har økt sin andel av befolkningen på 30 år. Av de ti kommunene på sentralitetsnivå 3 og 4 har Tromsø, Bodø og Alta økt mest. Siden 1995 har befolkningen økt med over 42.000 personer i disse tre kommunene.

Brønnøy, Vestvågøy og Vågan hadde sterkest vekst av kommunene i sentralitetsklasse 5, mens nedgangen var størst i Kvæfjord og Vadsø.

Av de 54 kommunene i sentralitetsklasse 6 har bare Leirfjord en marginal befolkningsvekst i perioden. Loppa, Ibestad og Måsøy hadde den største prosentvise nedgangen, mens Andøy, Vardø og Nordkapp hadde størst nedgang i antall bosatte.

I 1995 bodde 305.000 personer i tettbygde strøk, mens tallet var 360.000 i 2024. Andelen økte fra 65 til nær 74 prosent.

Sentraliseringen er med andre ord tydelig, og lite taler for at trenden skal snu. Lave og synkende fødselstall bidrar også til dette, og hvorvidt innvandring fortsatt kan demme opp for den negative utviklingen i mange av landsdelens kommuner, er uvisst.

Ser man på alle de i overkant 468.686 personene som bodde i Nord-Norge i 1995 og følger dem til inngangen av 2025, så bor fortsatt 258.980 i landsdelen.

Like under en tredjedel, 28 prosent, av de bosatte har dødd i løpet av disse 30 årene. Rundt 15 prosent (70.366) har flyttet fra Nord-Norge til andre deler av landet, og 62 prosent (43.340) av dem bor nå i Oslo og på resten av Østlandet. 6.585 personer, tilsvarende 2 prosent av de gjenlevende, har utvandret.

Utelater man de døde fra regnestykket, bor fortsatt 77 prosent av nordlendingene fra 1995 i Nord-Norge i 2025.

Personlig økonomi, utdanningsnivå og boligverdi

Den nordnorske befolkningen hadde vekst i kjøpekraften i perioden 2005–2023, og lønningene i 2023 var i snitt 134.000 kroner høyere enn i 2005. Selv om nivået er noe lavere, har veksten vært sterkere enn den nasjonale. Lønnsnivået var høyest i 2021, mens prisveksten var høyere enn lønnsveksten i både 2022 og 2023, det vil si en reallønnsnedgang.

Gjeldsveksten var særlig tydelig fra 2005 til 2007. I perioden var det høy økonomisk vekst, lave renter og lav arbeidsledighet.

I 2025 ble styringsrenten satt ned etter en nesten fire år lang periode med oppgang, og var litt under nivået i 1995. Selv om mange kanskje synes rentenivået i 2025 er høyt, er det allikevel bare marginalt forskjellig fra snittet for perioden 1995–2009, og langt lavere enn toppen i 1999.

Gjeldsveksten fortsatte helt frem til pandemiåret 2020, da økt usikkerhet rundt jobb og inntekt dempet etterspørselen etter lån. I tillegg kom boliglånsforskriften i 2020 og begrenset særlig førstegangskjøperes mulighet for låneopptak.

Veksten i skattepliktig bruttoformue har vært sterk, og var hele 2,5 ganger høyere i 2023 enn i 2005. Hovedforklaringen er en kraftig vekst i boligprisene.

Prisveksten for eneboliger vært størst i Troms. Siden 1995 har prisen per kvadratmeter steget med mer enn 19.000 kroner. En enebolig i Troms på 160 kvadratmeter koster med andre ord 3 millioner kroner mer i 2025 enn i 1995. Størst prosentvis vekst har det vært i Finnmark, hvor prisene nå er 3,5 ganger høyere.

I 1995 hadde litt over 83 prosent av befolkningen over 16 år i landsdelen grunnskole eller videregående som høyeste, fullførte utdanningsnivå, og under 16 prosent hadde universitets- eller høgskoleutdanning.

I 2024 hadde andelene endret seg til henholdsvis 63 og 33 prosent. Endringen har vært størst for kvinner.

Færre kommuner, men dårligere kommuneøkonomi

I 1995 var det 89 kommuner i landsdelen, nå er det 80. Da som nå var det flest innbyggere i Tromsø. Røst hadde nest minst, men har byttet plass med Træna og er nå den kommunen som har færrest innbyggere i Nord-Norge.

Skjerstad ble innlemmet i Bodø kommune i 2004, og Bjarkøy ble en del av Harstad kommune i 2012. Kommunereformen, som ble vedtatt i 2017, førte til 5 nye kommuner fra 2020 – Hammerfest (Hammerfest og Kvalsund), Senja (Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy), Tjeldsund (Skånland og Tjeldsund), Narvik (Narvik, Ballangen og deling av Tysfjord) og Hamarøy (Hamarøy og deling av Tysfjord).

Kommunereformen resulterte også i en kortvarig sammenslåing av Troms og Finnmark til ett fylke (2020–2023).

Regjeringen Solbergs mål med reformen var å «sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati».

Kommunene i Nord-Norge har de siste tiårene stått overfor en rekke omstillinger og reformer. Økte investeringsbehov, kombinert med endringer i det lokale inntektsgrunnlaget har påvirket kommuneøkonomien, noe som igjen har ført til økte kostnader og høyere gjeld.

Forsvarsreformen fra 2000 førte til at flere forsvarsinstitusjoner i Nord-Norge ble flyttet sørover. Dette påvirket den lokale sysselsettingen og reduserte økonomisk aktivitet i flere lokalsamfunn. Samtidig førte det til lavere skatteinntekter og mindre investeringer i regionen. Den nye nordområdestrategien og Forsvarets investeringer i nord kan bidra til å snu utviklingen.

Samhandlingsreformen fra 2012 ga kommunene ansvar for utskrivningsklare sykehuspasienter, med store investeringer i lokale helse- og omsorgstjenester. I tillegg må nå kommunene betale avgifter dersom pasienter blir liggende for lenge på sykehusene og er en betydelig utgiftspost.

I 2022 kom barnevernsreformen, hvor kommunene fikk økt ansvar for barnevernstjenester. Dette førte til en styrking av tjenestene lokalt, men også til økte kostnader, særlig knyttet til fosterhjemsplasseringer og forebyggende tiltak.

Politiske endringer lokalt og nasjonalt

I 1995 hadde Arbeiderpartiet over 750 kommunestyrerepresentanter i Nord-Norge (35,3 prosent andel). Etter valget i 2023 hadde andelen sunket til 28,1 prosent.

Fremskrittspartiet er i en sterkere posisjon. Sett mot 1995 økte partiets representasjon i de nordnorske kommunestyrene med 168 prosent, mot 35 prosent i resten av landets kommuner.

I 1995 hadde den politiske venstresiden (AP, SV og SP) 70 prosent av ordførerne i landsdelen, mens det etter siste valg i 2023 var sunket til 65 prosent. Arbeiderpartiet har fortsatt flest ordførere i landsdelen.

Utviklingen følger en nasjonal trend preget av økende politisk utålmodighet og distriktsopprør. Misnøyen med endring i Forsvaret og kommunereformen er to eksempler som har påvirket oppslutningen til ulike parti i landsdelen de siste 30 årene. Etter stortingsvalget i 1993 hadde Nord-Norge 22 representanter, mens antallet før valget i 2025 er nede i 20. Etter en grunnlovsendring i 2003 ble antall stortingsrepresentanter utvidet fra 165 til 169, og landsdelens innflytelse på nasjonal politikk har dermed blitt svekket.

Næringslivet i utvikling

I 1995 så næringslivet ganske annerledes ut enn i dag. Det var for eksempel rundt 1.100 arbeidstakere i oppdrettsnæringen, mens det i 2024 var nærmere 4.500. Salgsvolumet av laks har økt fra 70.000 til 690.000 tonn. På samme tid har antall fiskere blitt redusert fra 8.300 til 4.200, i en periode hvor fiskeriene har blitt effektivisert og kvotene har variert betydelig. Da som nå var de viktigste artene som ble landet i Nord-Norge, torsk, norsk vårgytende sild, sei, hyse og reker.

Varehandelen har økt fra rundt 14.000 til over 22.000 arbeidstakere, i en periode hvor mange store kjedebutikker har etablert seg og butikkene i større grad er samlet i kjøpesentre fremfor sentrum. Bygg- og anleggsnæringen har gått fra 11.000 til nesten 21.000 arbeidstakere, drevet av høy aktivitet innen både nybygg av boliger og næringsbygg, rehabilitering og mange store infrastrukturprosjekter.

I 1995 var hotellene viktige for den private sysselsettingen i landsdelen, og SAS-hotellene i henholdsvis Bodø og Tromsø var blant landsdelens 15 største bedrifter målt i antall sysselsatte. Samtidig var reiselivet, eller turistnæringen, som det het den gang, preget av nedgangstider og svak lønnsomhet. Rundt årtusenskiftet så man de første tegnene til at reiseliv kunne bli en ny vekstnæring i landsdelen. Hurtigrutens konsept «Hunting the light» er et av de første eksemplene på nye produkter basert på nordnorsk natur som ble utviklet.

Ser man tilbake på de tre tiårene som har gått, har noen næringer vokst, og selv om ikke alle er nye næringer, har de endret både betydning og form. Noen eksempler på dette er IKT, reiseliv, havbruk og petroleumsutvinning – alle næringer som eksisterte, men hvor aktivitet og verdiskaping har økt betydelig sammenlignet med for 30 år siden. En annen næring som er i sterk fremmarsj, er romnæringen, hvor man har gått fra å sende opp forskningsraketter til bæreraketter for småsatellitter.

Endringer i både etterspørsel og teknologi har utviklet næringslivet i landsdelen til det vi har i dag. Samtidig er flere av bedriftene som eksisterer nå, de samme som for 30 år siden, mens andre har forsvunnet.

Slik så næringslivet ut i 1995

1995 var ikke bare året da det første konjunkturbarometeret ble publisert – det var også året da Enhetsregisteret ble etablert. Ordningen vakte internasjonal oppmerksomhet og har dannet mal for tilsvarende registre i flere land.

En gjennomgang av det første registeret gir et interessant innblikk i hvem som var blant landsdelens største bedrifter på den tiden, målt i antall ansatte. De første årene var ikke avdelinger en del av registeret, så det vi nå kjenner som underavdelinger i norske og internasjonale konsern, var ikke med.

Landsdelens største bedrifter i 1995 var dominert av aktører innen transport, handel og overnatting. Tall på ansatte i 1995 står i parentes.

Blant transportselskapene var det flere rederier, som Ofotens og Vesterålens Dampskipsselskap (914), Troms Fylkes Dampskipsselskap (769), og Helgeland Trafikkselskap (393). De to første eksisterer i dag i form av Hurtigruten, mens eierskapet i sistnevnte kan kobles til det som er kjent som Boreal Sjø.

Widerøes Flyveselskap (736), Tromsbuss (273) og Helgeland Bilruter (204) var andre store transportselskaper. De to første eksisterer fortsatt, og etter flere fusjoner ble Helgeland Bilruter en del av Nordlandsbuss.

Kanskje ikke så overraskende var de to største bedriftene innen dagligvarehandel Forbrukersamvirket Nord (392) og SAMBO – Samvirkelaget Bodø (354). Disse lever i beste velgående som Coop Nord og Coop Nordland. RANA Samvirkelag (259), og Indre Troms Samvirkelag (193) hadde også mange ansatte. Disse inngår i dag i henholdsvis Coop Midt-Norge og Coop Nord.

Hotellene sysselsatte mange i 1995, og flest ansatte var det i AS Nord Norsk Hotelldrift (247). Dette firmaet driftet flere Rica-hoteller i Finnmark. Nesten like mange ansatte var det også i SAS Royal Hotel i henholdsvis Tromsø (233) og Bodø (224).

En kanskje mindre kjent, men viktig gruppe bedrifter var avløserlagene i landbruket. Disse sørget for fleksibel og forutsigbar tilgang til arbeidskraft i en tid da landbruket fortsatt var lite automatisert. Størst av disse var Balsfjord Avløserlag (324), fulgt av Rana (246) og Vefsn Avløserlag (209). Avløserlag eksisterer den dag i dag, men er ikke lenger blant de største bedriftene målt i antall ansatte.

Sjømatnæringen spesielt har bidratt til økt verdiskaping i landsdelen

Verdiskaping (eller bruttoprodukt) er det som blir igjen av verdier i bedriften etter at kostnadene til varer og tjenester som er kjøpt inn fra andre, er trukket fra. Dette er midlene som går til lønn til ansatte, skatter til staten og eventuelt overskudd til eierne. Korrigert for prisvekst har sjømatnæringen hatt den desidert største veksten. I 1997 kom nærmere 7 prosent av verdiskapingen i landsdelen fra denne næringen, mens den hadde økt til om lag 16 prosent i 2022. Andre næringer med kraftig vekst er tjenesteytere og kraftforsyning. Verdiskapingen i sistnevnte varierer mye, i takt med kraftprisene. Bygg og anlegg har mer enn doblet verdiskapingen. Utviklingen har vært svakest for industri, overnatting og servering og varehandelen.

I 2024 ble det eksportert varer fra landsdelen for 74 milliarder kroner, og siden 1998 har den totale eksporten tredoblet seg (målt i 2024-kroner). Mye av forklaringen ligger i veksten i sjømateksporten, som er firedoblet siden 1998. Dette skyldes en sterk prisvekst, dels hjulpet av svekket kronekurs, og ikke minst en betydelig volumøkning.

2022 er det foreløpig siste rekordåret, hvor det også var svært gode eksportpriser på metaller. Fra 1998 og frem til i dag har det blitt eksportert varer for 1.200 milliarder kroner fra Nord-Norge.

2024 var det første året hvor antallet oppdrettsfisk var høyere enn antallet norske landinger av villfisk. Aktiviteten i fiskeriene varierer naturlig nok en del, avhengig av bestandssituasjon og dermed kvotestørrelser. De siste årenes reduksjon i kvotene for både torsk og NVG-sild har bidratt mest til nedgangen, og det er torsken som er den mest verdifulle.

Siden 2008 har verdien for solgt matfisk vært høyere enn fangstverdiene for landet villfisk.

Færre, men mer effektive jordbruksbedrifter – likevel lavere produksjon

Antall jordbruksbedrifter i Nord-Norge har falt med hele 58 prosent fra 1999 til 2024. Denne markante nedgangen skyldes i stor grad strukturendringer og økt mekanisering, som har gjort det mulig for færre bønder å forvalte større arealer. Dette gjenspeiles i utviklingen av jordbruksarealet i drift, som har hatt en langt mer moderat nedgang på 8 prosent i samme periode. Selv om dette kan høres beskjedent ut, utgjør reduksjonen hele 81.000 dekar – tilsvarende over 11.000 fotballbaner.

Også husdyrholdet har gått ned. Antallet kyr og storfe har hatt en jevn tilbakegang gjennom hele perioden, med en samlet nedgang på 20 prosent. Antallet sau holdt seg relativt stabilt i mange år, men har hatt en markant reduksjon siden 2018. For reindrift finnes det tall først fra 2006. I løpet av de siste ti årene har reintallet vært relativt stabilt, men ligger nå rundt 10 prosent lavere enn nivået i 2006. Det skjedde et markant fall fra 2012 til 2015 som følge myndighetsreguleringer, da antall rein var for høyt for beiteressursene.

I 1995 hadde landsdelen ingen petroleumsfelt i drift

I 1997 var det produksjonsstart på Norne-skipet, noe som markerte starten på Nord-Norge som petroleumsregion. Siden da har betydningen av produksjonen økt, og i 2024 kom 11 prosent av den nasjonale produksjonen fra sokkelen utenfor Nord-Norge.

Siden starten har det blitt produsert over 400 millioner standard kubikkmeter med oljeekvivalenter. I 2025 ble den sjette installasjonen i nord satt i drift, med produksjonsstart på Johan Castberg-skipet i Barentshavet.

Beregnet eksportverdi av produksjonen fra 1997 frem til 2025 kan være så mye som 1.400 milliarder kroner.

For å håndtere forsyninger og personell til disse installasjonene er det det bygget opp forsyningsbaser i både Sandnessjøen og Hammerfest. Sistnevnte og Brønnøysund har i tillegg helikopterbaser. Landsdelen har også en rekke spesialiserte leverandører som leverer varer og tjenester til disse installasjonene, men også til installasjoner utenfor Nord-Norge. I 2024 omsatte disse for 6,4 milliarder kroner mot petroleumssektoren.

Fra høy til lav tilvekst av boliger i Nord-Norge

Fra 1998 til 2025 ble det om lag 34.000 flere boliger og fritidsbygg i landsdelen. I 2025 var det 177.000 boligbygg og 54.000 fritidsboliger. Veksten i antall fritidsboliger har for enkelte år vært nesten like stor som eller høyere enn for boligbygg.

I 2010 ble det gjort endringer i skatteloven når det gjaldt ligningsverdi for boliger og fritidsboliger (hvor de fleste boliger fikk høyere ligningstakst, mens fritidsboliger ikke var omfattet av det nye regelverket). Dette kan forklare veksten i antall fritidsboliger i årene rundt denne lovendringen, og tilsvarende reduksjon for boligbygg.

Etter 2019 har det vært svært lav vekst for begge bygningstyper – rentenivå og kostnadsvekst har tatt ned byggeaktiviteten. Tidlig i 2000-årene var aktiviteten betydelig høyere – boligprisene og -formuene steg da kraftig.

Turister har sørget for betydelig vekst i reiselivsbransjen

Antall hotellovernattinger i landsdelen har økt fra 1,5 millioner i 1995, til 3,5 millioner i 2024. Ser man bort fra veksten rett etter pandemien, var 2024 det året som hadde sterkest vekst i hele tidsperioden, med nær 500.000 flere overnattinger enn året før.

Ser man på hele perioden, er det er særlig ferie- og fritidsreisende som har stått for veksten. Man har gått fra like over 711.000 overnattinger i 1995 til 2.246.000 i 2024.

I 1996 viste man i en KB Spesial om reiselivsnæringen til en økning i utenlandske gjestedøgn på hotellene i Nord-Norge, men allikevel en samlet nedgang av andelen overnattinger i Norge. Man så starten på en økning i hotellkapasiteten som har vært formidabel i perioden frem til nå, hvor særlig Tromsø, Lofoten og Alta har fått en betydelig økning av sesongturister.

I 1996 var et av de ventede utviklingstrekkene i reiselivet at omgivelser og natur ville være med på å øke attraktiviteten til reisemål i Europa, noe man må si har truffet landsdelen godt. At coolcation skulle bli et begrep, var det imidlertid få som så for seg.

Yrkesreiser hadde en jevn vekst frem til pandemien, men er fortsatt ikke tilbake til disse nivåene. Kurs og konferanse står i dag for om lag like mange overnattinger som i 1995.

Les jubileumsutgaven som PDF