Norske kommuner står overfor store økonomiske utfordringer. I 2024 gikk norske kommuner sett under ett med et svakt underskudd. Økende finansutgifter, som for eksempel renter og avdrag på lån, bidrar til underskuddet i norske kommuner. En annen forklaring kan være kostnader knyttet til investeringer for tjenestelevering, der kommunene samlet har hatt en kraftig økning i investeringer i vann og avløp de siste årene.
I Nord-Norge hadde 59 prosent av kommunene negativt driftsresultat i 2024. Ser vi på utviklingen fra 2015 til 2024, er det kun i 2023 og 2019 at en like stor andel kommuner har gått med underskudd. Fra 2023 til 2024 ser vi tegn til en forsiktig bedring i den økonomiske situasjonen for kommunene. Størrelsen på underskuddet til kommunene med negativt resultat ble i gjennomsnitt noe mindre, målt i andel av brutto driftsinntekter.
Alt i alt var 2023 og 2024 utfordrende år for kommunene. Hvordan ser bildet ut i 2025, og hva er forventningene fremover?
Vi har spurt toppledere i nordnorske kommuner og fylkeskommuner om hvordan netto driftsresultat har utviklet seg de siste 12 månedene. 14 prosent oppgir at utviklingen har vært bedre eller svært mye bedre enn forventet, mens 48 prosent oppgir at utviklingen i netto driftsresultat har vært dårligere enn ventet. Andelen kommuner som oppgir at netto driftsresultat var dårligere enn forventet, er større enn i 2024. Samtidig oppgir en mindre andel enn i 2024 at det var bedre enn forventet. Andelene i 2025 er derimot omtrent tilsvarende som i 2023.
Utvikling i netto driftsresultat siste 12 måneder – trendutvikling.
Dersom vi ser på tallene for offentlig sektor før 2023, inkluderer tallene flere typer virksomheter i offentlig sektor enn bare kommuner og fylkeskommuner. Det er derfor nødvendig å sammenligne med forbehold om at målgruppen er endret. Det var en positiv utvikling i netto driftsresultat fra 2020 til 2021. Siden 2023 har det vært en negativ utvikling, der få kommuner og fylkeskommuner har hatt bedre resultat enn ventet.
Økt optimisme for utviklingen i landsdelen fremover
I 40 prosent av nordnorske kommuner og fylkeskommuner tror topplederne at landsdelen vil oppleve noe økonomisk vekst de neste 12 månedene, og i omtrent like mange tror ledelsen det vil være en stabil utvikling. 21 prosent tror det vil være en nedgang. Resultatene indikerer en økt optimisme for landsdelen blant topplederne i kommunene og fylkeskommunene. I 2024 trodde kun 14 prosent på vekst for landsdelen fremover, mens 18 prosent trodde dette i 2023.
Forventet økonomisk utvikling i landsdelen neste 12 måneder – trendutvikling.
Dersom vi sammenligner med hva lederne i privat sektor tror om utviklingen i landsdelen de neste 12 månedene, ser vi en liknende trend som det vi finner for kommunesektoren. Også blant lederne i privat sektor ser vi en økt optimisme for den økonomiske utviklingen i landsdelen fra 2023 til 2024. Årsakene til den økte optimismen kan være knyttet til den generelle økonomiske utviklingen, blant annet ble rentenivået er satt ned i juni 2025 (og det ble satt ned ytterligere i september 2025 – merk at dette var etter at intervjuene til Forventningsbarometeret ble gjennomført). Videre bidro svak kronekurs, og tropevarme, til at 2024 ble et rekordår for overnattingsbedriftene i Nord-Norge, og første halvdel av 2025 har også vært svært positiv. Overnattingsbedriftene hadde en økning på 3 prosent i juni 2025, sammenlignet med juni 2024.
Forventning om noe økning i brukerbetalinger
Brukerbetalinger er en viktig inntektskilde for kommunene, og dette utgjorde omtrent 15 prosent av nordnorske kommuners driftsinntekter i 2019 (der brukerbetaling forstås som en innbetaling mot en gjenytelse, for eksempel tjenesteleveranse). Kommunene kan justere brukerbetalinger innenfor gitte retningslinjer for på denne måten å øke inntektene til kommunen. Eiendomsskatt er et annet virkemiddel som kommunene selv kan regulere, og som kan sikre inntekter. Alle kommuner har brukerbetalinger i ulik grad, og de fleste har eiendomsskatt. I Nord-Norge har alle kommuner eiendomsskatt unntatt Træna, Øksnes, Sørreisa, Dyrøy, Karasjok og Hasvik.
Helt siden den første undersøkelsen som ble gjennomført blant ledere i offentlig sektor, viser tallene at de fleste forventer at brukerbetalinger enten vil øke eller forbli uforandret. I 41 prosent av kommunene og fylkeskommunene tror topplederne at brukerbetalinger vil øke de neste 12 månedene, og i 47 prosent av kommunene tror de at brukerbetalinger vil være på dagens nivå. Kun i 12 prosent av kommunene tror man på en nedgang i brukerbetalingene. Det samme bildet har vi sett over tid, og andelen som tror brukerbetalingene vil øke, har vært større enn andelen som tror de vil gå ned helt siden målingen i 2019.
Brukerbetalinger – Trend i forventet utvikling kommende 12 måneder.
Mer enn halvparten av kommunene forventer økning i øvrige inntekter
Utover brukerbetalinger og eiendomsskatt er skatteinntekter og rammetilskudd ofte de viktigste inntektspostene for kommuner og fylkeskommuner, og utgjør litt mer enn 70 prosent av de samlede inntektene i sektoren. I tillegg gir næringsvirksomhet knyttet til naturressurser betydelige inntekter til mange kommuner. I likhet med forventningene til brukerbetalinger, har det også for øvrige inntekter vært en forventning om økning helt siden målingene begynte i 2019, men nivået har variert noe fra år til år. I 2025 går forventningene litt ned fra 2024 og 2023. Likevel forventer mer enn halvparten vekst i øvrige inntekter, mens 24 prosent forventer nedgang. 21 prosent tror øvrige inntekter vil være uendret.
Etter et økonomisk krevende år i 2024, tildelte statsbudsjettet for 2025 en vekst i frie inntekter på 13 milliarder kroner sammenlignet med anslått inntektsnivå for 2024. I kommuneproposisjonen 2026 legges det opp til en ytterligere vekst i frie inntekter på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner i 2026, som blant annet skal kompensere for økt antall eldre og nedgang i barnetallene.
Øvrige inntekter – Trend i forventet utvikling kommende 12 måneder.
Investeringer
Det forventede investeringsnivået ligger litt lavere enn i 2023 og 2024. 26 prosent forventer økt investeringsnivå, mens 34 prosent forventer nedgang. 40 prosent tror investeringene vil ligge på dagens nivå.
Investeringsnivå – Trend i forventet utvikling kommende 12 måneder.
På direkte spørsmål om hvor mye kommunen eller fylkeskommunen faktisk forventer å investere de kommende 12 månedene, er det stor variasjon i svarene. For 32 prosent av kommunene og fylkeskommunene forventes et investeringsnivå på inntil 20 millioner kroner, for 38 prosent forventes investeringer mellom 21 og 50 millioner og for 30 prosent forventes et høyere investeringsnivå enn dette. Dette gir en median på omtrent 35 millioner kroner. Investeringsnivået er generelt sett høyere blant de mest sentrale kommunene. Et flertall av kommunene med sentralitetsnivå 3 og 4 planlegger investeringer på over 50 millioner kroner de neste 12 månedene. Dette gjelder under halvparten av kommunene med sentralitetsnivå 5, og bare noen få kommuner i det laveste sentralitetsnivået.
Vi har også spurt om hvor store prosentandeler av dette beløpet som vil tilfalle leverandører fra Nord-Norge. Snittet for kommunene og fylkeskommunene i 2025 er på 73 prosent, som er noe lavere enn i 2024, da snittet var 80 prosent. Sammenlignet med private virksomheter i Nord-Norge, er dette en større andel. 51 prosent av investeringene til private bedrifter er ventet å tilfalle landsdelen.
Brutto driftsutgifter
Etter klare forventninger om økte utgifter i 2023 og 2024, ser vi at flere tror på en reduksjon i brutto driftsutgifter i denne målingen. Fortsatt er forventningen i omtrent halvparten av kommunene, 47 prosent, at utgiftene vil øke. I 38 prosent av kommunene og fylkeskommunene tror lederne at utgiftene vil gå ned, og denne andelen har økt betydelig fra både 2023 og 2024, da andelen var på henholdsvis 19 prosent og 18 prosent.
Brutto driftsutgifter påvirkes i betydelig grad av lønnsjusteringer, prisstigning på varer og tjenester samt diverse forvaltningsmessige oppgaver.
Brutto driftsutgifter – Trend i forventet utvikling kommende 12 måneder.
Driftsresultat
Tidligere i denne rapporten har vi sett at en større andel kommuner enn i 2024 forventer en nedgang i kommunens inntekter. Samtidig forventer en større andel at utgiftene vil synke.
På spørsmålet om forventninger til kommunens eller fylkeskommunens driftsresultat, ser vi en klar endring fra 2024 til 2025, der færre kommuner tror netto driftsresultat vil være uendret, mens flere tror det vil gå ned. I 2024 forventet 56 prosent at driftsresultatet ville være uendret de neste 12 månedene. Denne andelen har gått ned til 16 prosent, samtidig som vi ser en økning i andelen som tror det vil gå ned, fra 28 prosent i 2024 til 56 prosent i årets undersøkelse. Andelen som tror det vil øke, har også blitt større (fra 17 prosent til 29 prosent). I sum viser årets resultat at lederne i kommunesektoren er mindre optimistiske enn i 2024, men mer optimistiske enn i 2023.
59 prosent av kommunene i Nord-Norge hadde negativt driftsresultat i 2024, men fra 2023 til 2024 ser vi tegn til en forsiktig bedring i den økonomiske situasjonen for kommunene i nord. Kommunene forventer imidlertid en nedgang fremover, til tross for forventninger om lavere driftsutgifter og økte inntekter.
Netto driftsresultat – Trend i forventet utvikling kommende 12 måneder.