Seks hovedfunn
Bare 25 prosent av kommunene i Nord-Norge oppgir at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær. Totalt svarer 79 prosent at de er forberedt i stor eller varierende grad, mot 95 prosent av kommunene ellers i landet.
38 prosent av bedriftene i nord oppgir at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær, mens 35 prosent i liten eller svært liten grad er forberedt.
30 prosent av innbyggerne i Nord-Norge er bekymret for naturskader på boligen. Andelen er stabil og på nivå med resten av landet.
25 prosent av bedriftene er i stor eller svært stor grad bekymret for at naturskader skal påvirke den daglige driften. Bedriftene i Nord-Norge er mer bekymret enn bedrifter ellers i landet.
23 prosent av kommuner er i stor eller svært stor grad bekymret for at naturskader skal påvirke den daglige driften, mens bekymringen er betydelig lavere i Finnmark enn i Troms og Nordland.
Bare 17 prosent av kommunene i Nordland mener de i stor grad er forberedt, til tross for at fylket er blant de mest utsatte for klimarelaterte hendelser.
FN anslår at ekstremvær og naturkatastrofer som hetebølger, flommer, orkaner og sykloner vil forekomme stadig hyppigere på verdensbasis. Klimaendringene øker også risikoen for at flere typer ekstremvær oppstår samtidig. I Norge vil høy vannstand, ekstremnedbør samt hyppigere flommer og skred være blant klimaendringene som merkes mest, ifølge flere forskningsmiljøer. Ekstremvær og naturkatastrofer kan få store konsekvenser for både privatpersoner og bedrifter, blant annet gjennom skader på bygninger, infrastruktur og installasjoner.
I denne artikkelen presenteres resultater som viser i hvilken grad innbyggere, bedrifter og kommuner er bekymret for naturskader, og om bedrifter og kommuner er forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær.
Tre av ti er bekymret for naturskader på boligen sin
Ifølge Meteorologisk institutt var 2025 det varmeste året som er målt i Norge, med alle måneder over normalen for perioden 1991–2020. Samtidig var året preget av store væromslag med kraftig nedbør, sterk vind og flere oransje farevarsler for flom og skred. Dette førte til en rekke lokale hendelser med betydelige konsekvenser. Tall fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool viser at det i perioden 2023–2025 ble meldt inn 54.150 naturskader i Norge. 2025 var året med det tredje høyeste skadeomfanget, kun overgått av 1992 og 2011.
En undersøkelse fra Norsk klimamonitor i 2025 viser at 14 prosent er bekymret eller svært bekymret for at ekstremvær eller klimaendringer skal føre til skader på egen bolig eller tomt. Når de som er noe bekymret inkluderes, øker andelen til 40 prosent. Resultatene i denne undersøkelsen viser at tre av ti innbyggere i Nord-Norge er bekymret for naturskader på egen bolig. De fleste er altså ikke særlig bekymret. Dette er omtrent samme andel som i de to foregående undersøkelsene og på nivå med landet ellers.
Bekymring for naturskader på boligen. Prosent.
Hver fjerde bedrift er i stor grad bekymret for at naturskader skal påvirke den daglige driften
Skader som følge av storm, stormflo, flom eller skred kan påvirke bedriftene direkte. I tillegg kan slike hendelser få indirekte konsekvenser gjennom for eksempel sporbrudd på jernbanen, strømbrudd eller stengte veier. De siste årene har mange i Norge vært rammet av naturskader. Tall fra Finans Norges klimarapport 2026 viser at forsikringsselskapene har erstattet vær- og naturskader på bygninger og innbo for 42,3 milliarder kroner de siste ti årene. Dette omfatter privatpersoner, næringsliv, kommuner og landbruk. Skader knyttet til kraftig nedbør utgjør rundt halvparten av erstatningene.
Resultatene viser at bedriftene i Nord-Norge er mer bekymret for at naturskader skal påvirke den daglige driften enn bedrifter i andre deler av landet. Én av fire nordnorske bedrifter er i stor eller svært stor grad bekymret, mens seks av ti i liten eller svært liten grad er bekymret. Andelene er på nivå med de to foregående årene.
I hvilken grad er du bekymret for at naturskader kan påvirke virksomhetens daglige drift? Prosent.
Bransjer med sterk tilknytning til naturressurser fremstår som mest bekymret. Bekymringen for at naturkreftene skal påvirke den daglige driften, er størst innen jordbruk og skogbruk samt fiskeri og havbruk, mens bedrifter innen bygg og anlegg i minst grad er bekymret. Bekymringen er også noe større blant bedrifter med mange ansatte enn blant bedrifter med få ansatte.
Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at 97 prosent av kommunene i Norge rapporterte naturskader i 2025. De tre nordligste fylkene sto for 13 prosent av alle naturskadene samme år, tilsvarende et erstatningsbeløp på om lag 230 millioner kroner. I årets undersøkelse svarer knapt én av fire kommuner i landsdelen at de i stor eller svært stor grad er bekymret for at naturskader kan påvirke den daglige driften, mens drøyt fire av ti i liten eller svært liten grad er bekymret. Andelene er på nivå med 2024. Sammenlignet med 2025 er det en nedgang i andelen som er bekymret i stor grad, men forskjellen er ikke statistisk signifikant.
I hvilken grad er du bekymret for at naturskader kan påvirke kommunens daglige drift? Prosent. n=48
Bekymringen for at naturskader skal påvirke driften er betydelig lavere blant kommunene i Finnmark enn i Troms og Nordland. Dette samsvarer med DSBs oversikt over rapporterte naturskader til forsikringsselskapene, som viser at Finnmark hadde betydelig færre naturskader enn Troms og Nordland i perioden 2022–2025.
Kommunene i Nord-Norge er dårligere rustet mot ekstremvær enn kommunene ellers i landet
I tillegg til å spørre om bekymring for naturskader ble bedriftene og kommunene spurt om de er forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær.
Resultatene for bedriftene viser et sammensatt bilde. 38 prosent oppgir at de i stor eller svært stor grad er forberedt, mens 35 prosent oppgir at de i liten eller svært liten grad er forberedt. Videre svarer 23 prosent at de i varierende grad er forberedt. Andelene er omtrent som i fjorårets undersøkelse og på nivå med bedrifter i andre deler av landet.
I hvilken grad er bedriften forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær? Prosent.
En større andel bedrifter i Bodø oppgir at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og ekstremvær sammenlignet med bedrifter i andre kommuner i landsdelen. Seks av ti bedrifter i Bodø oppgir at de er godt forberedt, mens dette gjelder rundt tre av ti i Tromsø og knapt fire av ti i de øvrige kommunene.
Én av fire kommuner i landsdelen oppgir at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær. Dette er en betydelig lavere andel enn i resten av landet. Totalt svarer 79 prosent av kommunene i Nord-Norge at de er forberedt enten i stor eller varierende grad, mot 95 prosent av kommunene i andre deler av landet.
Sammenlignet med bedriftene er andelen kommuner som i stor grad oppgir å være forberedt lavere. Samtidig er det færre kommuner enn bedrifter som oppgir at de i liten grad er forberedt. Andelen kommuner som i stor grad er forberedt, har gått ned fra 2025 til 2026, men forskjellen er ikke statistisk signifikant.
I hvilken grad er kommunen forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær? Prosent. n=48
17 prosent av kommunene i Nordland oppgir at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å håndtere økte nedbørsmengder og mer ekstremvær, mens nesten åtte av ti er forberedt i enten stor eller varierende grad. Data fra Klimamonitor viser at Nordland, sammen med Vestland og Møre og Romsdal, er blant fylkene som samlet sett forventes å bli mest utsatt for klimarelaterte hendelser i fremtiden.
