Nordlaks
Nordlaks er et familieeid havbruksselskap med base i Hadsel som driver oppdrett av laks og ørret i 12 kommuner i nordlige del av Nordland og i Sør-Troms. Konsernet har 420 ansatte fordelt på sjø og land og omsetter for nærmere 3 milliarder kroner. De har ikke gjort noen overordnet klimarisikoanalyse, men mener å ha en operativ tilnærming til utvalgte klimarisikoaspekter som energi, vannforsyning og forsyningssikkerhet.
Nordlaks ser tilgang på fôrråvarer som en åpenbar klimarisiko. For å håndtere dette jobber de med beredskap og tilpasning sammen med fôrleverandører for å teste og prøve ut alternative proteinkilder som erstatning for soya og fiskemel og alternative kilder til omega-3. De opplever at tematikken står høyt på agendaen i leverandørleddet, og har god dialog med fôrselskapene om forsyningssikkerhet og risiko knyttet til produksjon og leveranse.
Når det gjelder å redusere energibruken og utslippene for å imøtekomme politiske endringer, har selskapet gått over fra diesel til LNG på brønnbåter. Ledelsen har aktivt vurdert tilpasninger og investeringer i effektivisering og elektrifisering. De har blant annet etablert egne kraftstasjoner, som forsynte smoltanleggene med 60 prosent av strømbehovet i 2018. Selskapet har hittil investert i elektrifisering ved 35 av 39 oppdrettslokaliteter og i energieffektivisering på land, blant annet gjennom varmegjenvinning og effektstyring, både i settefiskanlegg, slakteri og videreforedling.
For smoltproduksjon er tilgang på ferskvann ved endrede nedbørsmengder en fysisk risiko. For å ta høyde for dette investerer Nordlaks i resirkuleringsanlegg som gir lavere vannforbruk og høyere marginer ved redusert nedbør. Selskapet har også sett på biologisk risiko knyttet til økte havtemperaturer og følgene dette får for beredskapen og strategiene for å håndtere lakselus, alger og nye sykdomsformer. Dette gjøres ved å korte ned på det mest utsatte tidsrommet fisken oppholder i sjøvann. Erfaringen fra algeoppblomstringen våren 2019 har ført til store investeringer i styrket beredskap for å møte denne typen risiko. Her nevnes et bransjesamarbeid om kartlegging og planlegging av ressursbruk for å håndtere denne typen risiko, da man forventer at slike hendelser vil inntreffe oftere i et endret klima.
For å være forberedt på endrede værforhold jobbes det med sikring og forebygging av materialer og båter. Havfarmprosjektet, med sine stasjonære og dynamiske produksjonsenheter til havs, har ifølge selskapet skapt et nytt nivå for planlegging av anlegg i henhold til fysisk dimensjonering og uværstilpasning.
«Innovasjonsprosessen med Havfarmprosjektet har drevet frem en ny måte å tenke på. Vi har tatt i bruk nye metoder for beregning og planlegging for uvær, inspirert av andre maritime/offshore-næringer, som gjør at vi utruster anlegg på en annen måte enn det vi gjorde for noen år tilbake siden», melder selskapet gjennom kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen.
Også på transportsiden har selskapet vurdert risiko. Per nå foregår 10 prosent av transporten med fly, og Nordlaks har vært en aktiv stemme fra landsdelen for bedre og mer driftssikre godsmuligheter for fisk. De har blant annet vært pådrivere for dobbeltspor på Ofotbanen og en ny transportåre med tog fra Narvik til Europa via Sverige. Denne transportåren ble åpnet i mai 2020 og har potensial til å flytte større deler av transporten fra vei til jernbane. Nordlaks ser på tog som en god og klimavennlig løsning både på kort og lang sikt.
Til slutt har selskapet vurdert markedsmessig risiko både i produktsammensetning og produktportefølje. I den sammenheng ser de på frysevarer som fremtidsrettet, da tid, utslipp og kostnad for transport er fremtidig risiko. Under koronaepidemien så de blant annet at frysevarer ble mer etterspurt grunnet endringer i konsumentbehov og forhandlerpraksis.
Selskapet har ikke egne rapporteringsrutiner for klimarisiko, men jobber med en bærekraftrapport hvor noen av aspektene vil bli omtalt. Nordlaks er tydelige på at de har fremtidsrettede prosjekter som omfatter klimatilpasning og utslippsreduksjon, og som de så langt er alene om i bransjen.
De vedkjenner seg å ikke ha vært gode på å dokumentere og kommunisere dette, og forklarer det med entreprenørånden, som gjør at de naturlig «gjør først og snakker etterpå». Selv om selskapet ikke har noen overordnet klimarisikoanalyse å vise til, er det tydelig at de har en overordnet strategi hvor flere av risikoaspektene inngår, og at de er fremoverlent i møte med et endret klima og den risikoen det innebærer.