Seks hovedfunn
24 prosent er bekymret for at egen kompetanse blir mindre relevant på grunn av kunstig intelligens, mens 58 prosent ikke er bekymret.
20 prosent legger vekt på bærekraft og samfunnsansvar når de velger arbeidsgiver, mens 42 prosent ikke gjør det. Andelen er lavere enn i resten av landet (25 prosent) og lavest i Finnmark.
Bare 10 prosent er bekymret for at egen kompetanse blir mindre relevant på grunn av det grønne skiftet.
26 prosent tror kunstig intelligens vil gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig, mens 41 prosent ikke tror det. Forventningene er lavere enn i resten av landet.
Studenter og deltidsansatte er mest bekymret for at kunstig intelligens skal gjøre kompetansen deres mindre relevant, mens kvinner og studenter i størst grad vektlegger bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver.
Innbyggere i Tromsø og Bodø legger i større grad vekt på bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver enn innbyggere i resten av landsdelen, noe som trolig henger sammen med den høyere studentandelen.
Hva arbeidstakere vektlegger ved valg av arbeidsgiver, kan ha stor betydning både for den enkelte virksomhet og for utviklingen av arbeidslivet. Arbeidstakere og studenter/skoleelever ble derfor spurt om de vektlegger bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver. Merk at spørsmålet kun ble stilt til yrkesaktive i undersøkelsen i 2023. Sammenligninger over tid må derfor gjøres med forbehold om dette.
Denne artikkelen belyser om yrkesaktive og studenter vektlegger bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver, hvor bekymret de er for at egen kompetanse skal bli mindre relevant som følge av det grønne skiftet og kunstig intelligens, samt om de tror kunstig intelligens kan bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig.
To av ti svarer at de vektlegger bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver, mens nesten fire av ti oppgir at de ikke gjør det. Andelen har vært relativt stabil siden 2023. Sammenlignet med resten av landet legger arbeidstakere i Nord-Norge mindre vekt på bærekraft og samfunnsansvar. Det er særlig innbyggere i Finnmark som i liten grad vektlegger dette.
Vektlegging av bærekraft og samfunnsansvar i valg av arbeidsgiver Prosent av yrkesaktive og studenter. n=693
Kvinner vektlegger bærekraft og samfunnsansvar i større grad enn menn. Resultatene viser også at studenter og skoleelever i større grad legger vekt på bærekraft ved valg av arbeidsgiver enn yrkesaktive.
Innbyggere i Tromsø og Bodø vektlegger i størst grad bærekraft og samfunnsansvar ved valg av arbeidsgiver. Dette kan ses i sammenheng med at disse byene har en relativt høy andel studenter.
Én av ti er bekymret for at kompetansen deres blir mindre relevant på grunn av det grønne skiftet
Det grønne skiftet fører til endringer i næringer, yrkesgrupper og arbeidsoppgaver, og kan medføre behov for ny eller endret kompetanse i store deler av arbeidslivet. For enkelte yrker og bransjer kan eksisterende kompetanse bli mindre relevant.
Omstillingsutsatte næringer
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse peker på transport, olje og gass, industri, bygg og anlegg, energi, renovasjon og varehandel som særlig omstillingsutsatte i det grønne skiftet.
I disse næringene kan eksisterende kompetanse bli mindre relevant, og ansatte har i snitt kortere utdanning enn i andre næringer. En relativt stor andel har utdanning på grunnskole- eller videregående nivå.
Yrkesaktive og studenter ble spurt om de er bekymret for at egen kompetanse skal bli mindre relevant som følge av det grønne skiftet. Én av ti oppgir at de er bekymret for dette. Det er små forskjeller fra 2024 til 2026, men sammenlignet med 2023 tyder resultatene på en svak økning i andelen som er bekymret. Det må imidlertid tas forbehold om at spørsmålet i 2023 kun ble stilt til yrkesaktive.
Jeg er bekymret for at min kompetanse blir mindre relevant på grunn av det grønne skiftet. Prosent av yrkesaktive og studenter. n=693
Resultatene fra undersøkelsen viser at andelen som er bekymret for at egen kompetanse skal bli mindre relevant som følge av det grønne skiftet, er størst blant personer uten høyere utdanning. Jo høyere utdanningsnivå respondentene har, desto mindre bekymret er de.
Resultatene viser også en sammenheng mellom økonomisk situasjon og bekymringsnivå. Personer med anstrengt økonomi er mer bekymret for at kompetansen deres skal bli mindre relevant enn personer som opplever å ha bedre økonomi.
Én av fire er bekymret for at kompetansen deres blir mindre relevant på grunn av kunstig intelligens
Mange virksomheter har allerede tatt i bruk kunstig intelligens til ulike oppgaver, og utviklingen går raskt. Undersøkelser gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse for blant annet NHO viser at andelen bedrifter som har tatt i bruk kunstig intelligens, omtrent ble doblet fra 2023 til 2025. Statens arbeidsgiverbarometer viser en lignende utvikling i statlige virksomheter, og regjeringen har som mål at alle offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2030.
Er yrkesaktive og studenter bekymret for konsekvensene av denne utviklingen?
Yrkesaktive og studenter er generelt lite bekymret for at kompetansen deres skal bli mindre relevant som følge av det grønne skiftet. Bekymringen er imidlertid større når det gjelder kunstig intelligens. Én av fire oppgir at de er bekymret for at kompetansen deres skal bli mindre relevant på grunn av kunstig intelligens, mens nesten seks av ti ikke er bekymret for dette. Det er ingen store forskjeller mellom Nord-Norge og andre deler av landet.
Jeg er bekymret for at min kompetanse blir mindre relevant på grunn av kunstig intelligens. Prosent av yrkesaktive og studenter. n=693
Deltidsansatte og studenter er mer bekymret for at kompetansen deres skal miste relevans som følge av kunstig intelligens enn heltidsansatte. Studentene er den gruppen som uttrykker størst bekymring. Videre er bekymringen størst blant personer med lavest inntekt.
Bekymringen for at egen kompetanse skal bli mindre relevant som følge av kunstig intelligens, er lavest blant innbyggere i Finnmark. Der oppgir sju av ti at de ikke er bekymret. Samtidig er andelen som er bekymret, omtrent den samme i Finnmark, Troms og Nordland.
Én av fire tror kunstig intelligens vil bidra til å gjøre arbeidsplassen deres mer bærekraftig
Resultatene over viste at én av fire yrkesaktive og studenter er bekymret for at kunstig intelligens skal gjøre kompetansen deres mindre relevant. En tilsvarende andel tror at kunstig intelligens vil bidra til å gjøre arbeidsplassen mer bærekraftig i fremtiden. Samtidig svarer fire av ti at de ikke tror kunstig intelligens vil ha en slik effekt.
Jeg tror kunstig intelligens vil bidra til å gjøre arbeidsplassen min mer bærekraftig i fremtiden. Prosent av yrkesaktive og studenter. n=693
Forventningene er lavere i Nord-Norge enn i resten av landet. Innad i landsdelen er forventningene høyere blant arbeidstakere i Bodø enn i andre kommuner. Utover dette er forskjellene mellom gruppene små.
