Nord-Norge får en vesentlig svakere utvikling i sysselsettingen enn i resten av landet de neste tiårene – og kampen om arbeidskraften blir tøffere i nord enn i sør.
Antallet sysselsatte i Nord-Norge vil nå toppen allerede i 2026 og deretter falle år for år, mens landet som helhet først opplever nedgang etter 2036.
Årsaken er primært demografien i Nord-Norge, med høy andel eldre og lav andel unge, som gir svak tilvekst til arbeidsstyrken.
Totalt vil antall sysselsatte i Nord-Norge falle med mellom 5 og 14 prosent fram til 2050, avhengig av hvilken framskriving som legges til grunn.
Offentlig sektor i Nord-Norge vil fortsette å vokse på grunn av et større behov innenfor helse- og omsorgstjenester – og en nasjonal ambisjon om å styrke både forsvar og beredskap.
Dersom offentlig sektor lykkes med rekrutteringen, kan antall sysselsatte som er tilgjengelig for næringslivet i Nord-Norge falle med mellom 22 og 31 prosent fram til 2050.
I regioner som Øst-Finnmark, Midt-Finnmark, Nord-Troms, Sør-Helgeland og Narvikregionen vil arbeidsstyrken i næringslivet halveres fram til 2050.
Tromsøregionen og Vest-Finnmark er unntakene i Nord-Norge, med forventet vekst i sysselsetting.
En sterk økning i arbeidsinnvandring er den eneste realistiske muligheten for å opprettholde antallet sysselsatte i Nord-Norge.
Kampen om arbeidskraft kan føre til at offentlig sektor får rekrutteringsproblemer, og at modellen med generalistkommuner (som kan tilby et bredt spekter av offentlige tjenester) i distriktene kommer under press.
Regjeringens perspektivmelding 2024 peker på at Norge går mot en ny æra: Færre i arbeidsfør alder, flere eldre og økende behov for arbeidskraft i offentlig sektor.
Prognosene viser at utfordringene vil ramme Nord-Norge tidligere og hardere enn resten av landet. For mens Norge som helhet vil ha vekst i sysselsettingen fram til 2036, når antallet sysselsatte i Nord-Norge en topp allerede i 2026. Deretter peker pilene nedover.
For å lage prognose for sysselsetting i Nord-Norge må vi først beregne framtidig befolkningsutvikling i landsdelen på ulike alderstrinn og kjønn. Deretter må vi gjøre antakelser om hvordan sysselsettingsandelen vil bli på hvert alderstrinn.
I denne artikkelen har vi brukt to ulike befolkningsprognoser: SSB hovedalternativet fra 2024 og Telemarksforskings befolkningsscenario med historisk attraktivitet fra 2024. SSBs framskriving har høyere innflytting til landsdelen enn Telemarksforskings framskriving.
Når det gjelder prognoser for sysselsettingsutviklingen har vi brukt to ulike prognoser: framskrivingsbanen og referansebanen. Framskrivingsbanen forutsetter at sysselsettingsandelen på hvert alderstrinn og kjønn skal være uendret fra 2023 til 2060 og at sysselsettingsveksten i offentlig sektor vil være i tråd med de demografiske behovene. Referansebanen forutsetter at folk gradvis skal stå lenger i jobb slik at gjennomsnittlig pensjoneringsalder er tre år høyere i 2060 enn i 2023. Referansebanen hat også en lavere vekst i offentlig sysselsetting enn de demografiske behovene tilsier. Referansebanen bygger på de samme forutsetningene som den referansebanen som er brukt i perspektivmeldingen fra 2024.
Det gir fire baner for framtidig sysselsetting:
Framskrivingsbane |
Referansebane |
|
SSBs befolkningsframskriving |
SSB framskriving |
SSB referansebane |
Telemarksforsking befolkningsframskriving |
TF framskriving |
TF referansebane |
Demografien i Nord-Norge skiller seg markant fra landsgjennomsnittet. Andelen innbyggere over 50 år er høyere i nord enn nasjonalt, mens andelen unge under 20 år er lavere. Dette betyr at mange skal forlate arbeidslivet i løpet av de neste 20 årene, men få står klare til å erstatte dem.
Dette gir en langt svakere sysselsettingsutvikling i nord enn i sør.
I tillegg til en aldersskjev befolkning, er det også lavere fødselsrater og svakere nettoinnflytting i mange nordnorske regioner. Sammen gir dette en langt mer krevende befolkningsutvikling enn det landet som helhet opplever.
At den demografiske utviklingen vil gjøre at antall sysselsatte synker, er ikke et spesielt norsk fenomen. Det vil bli en liknende utvikling i hele Europa, men demografien i Nord-Norge tilsier at antall sysselsatte vil utvikle seg langt svakere i Nord-Norge enn i resten av landet.
Basert på framskrivninger med konstante sysselsettingsandeler, når Nord-Norge toppen i antall sysselsatte i 2026 – med om lag 253.000 sysselsatte. Deretter vil tallet falle hvert eneste år frem til 2050.
Omfanget av nedgangen avhenger av hvilken befolkningsprognose man legger til grunn. For den mest optimistiske prognosen legger vi til grunn Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsprognose og referansebanen for sysselsettingsandelene. For den mest pessimistiske prognosen legger vi til grunn Telemarksforskings befolkningsprognose og framskrivingsbanen med uendrede sysselsettingsandeler.
SSBs referansebane viser en nedgang fra nesten 253.000 i 2026 til litt over 240.000 sysselsatte i 2050 – et fall på drøyt 5 prosent.
Telemarksforskings framskriving indikerer en nedgang til under 218.000 sysselsatte, tilsvarende mer enn 14 prosent nedgang fra 2026-nivået.
Telemarksforsking har befolkningsframskrivinger fram til 2060 som viser at nedgangen i antall sysselsatte vil fortsette.
Begge framskrivingene viser en tydelig trend: Nedgang i sysselsetting i overskuelig framtid, med start i Nord-Norge flere år før resten av landet.
I Norge totalt økte antall sysselsatte med 578.308 personer fra 2002 til 2023 – en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 prosent. Hvis sysselsettingsandelene forblir på dagens nivå, vil antall sysselsatte nasjonalt fortsette å øke til 2036, med en langt svakere årlig vekst (0,25 prosent), før også landet samlet sett går inn i en periode med fallende sysselsetting.
Dette skiftet – fra vekst til tilbakegang – inntreffer altså ti år tidligere i Nord-Norge enn i resten av landet.
Utviklingen er ikke særnorsk. Hele Europa står foran en periode med demografisk aldring og færre i yrkesaktiv alder. Likevel viser tallene at Nord-Norge blir blant de hardest rammede regionene, også i europeisk sammenheng.
Mens total sysselsetting i Nord-Norge er ventet å synke fra 2026 og utover, peker prognosene på en klar vekst i offentlig sektor. Hovedårsakene er en kraftig økning i antallet eldre pleietrengende, noe som vil skape større behov for helse- og omsorgstjenester – og en nasjonal ambisjon om å styrke både forsvar og beredskap.
Ved utgangen av 2023 var det 249.140 sysselsatte i Nord-Norge. Av disse jobbet 99.599 i offentlig sektor. Det betyr at nær 40 prosent av sysselsettingen i landsdelen er i offentlig sektor – en langt høyere andel enn i mange andre deler av landet, spesielt i byregioner med en sterk, privat sektor.
Fra 2002 til 2023 økte antallet sysselsatte i offentlig sektor i Nord-Norge med 12.750 personer.
Veksten er høyere enn det som kan forklares av befolkningsøkning og demografisk behov. Noe av forklaringen kan være fokus på økt tjenestekvalitet og høyere ambisjonsnivå i velferdstjenestene.
Frem mot 2050 forventes ytterligere vekst i offentlig sektor i Nord-Norge – men størrelsen på denne veksten varierer, avhengig av hvilken framskriving man legger til grunn:
SSBs befolkningsprognose gir rom for en økning til 117.258 sysselsatte i offentlig sektor i 2050.
Telemarksforskings framskriving gir et lavere anslag: Litt over 113.000 sysselsatte.
Begge framskrivingene forutsetter at offentlig sektor vokser i takt med det demografiske behovet. Men: dette gir ingen rom for forbedrede tjenester. Skal kvaliteten opprettholdes eller forbedres, må effektiviteten øke – ellers vil ressursene bli strukket.
Regjeringens perspektivmelding legger til grunn en referansebane med økt effektivitet i offentlig sektor. Det innebærer at veksten i antall ansatte dempes noe, selv om behovene øker. I Nord-Norge gir denne effektiviserte modellen følgende utsikter:
Mellom 109.000 og 113.000 ansatte i offentlig sektor i 2050, avhengig av om vi legger SSBs eller Telemarksforskings befolkningsprognose til grunn.
Dersom offentlig sektor i Nord-Norge lykkes med å rekruttere det den trenger for å møte framtidens behov, er konsekvensene en sterk nedgang i antall sysselsatte som er tilgjengelige til næringslivet i landsdelen.
Tallene fra regjeringens perspektivmelding og framskrivningene for landsdelen viser at dette ikke er et fjernt scenario – det er allerede i gang.
Ved utgangen av 2023 var det 249.140 sysselsatte i Nord-Norge, hvorav 149.541 jobbet i næringslivet.
I det mest optimistiske scenarioet (SSBs befolkningsprognose + regjeringens referansebane) vil antallet falle til 116.692 i 2050.
I det mest pessimistiske scenarioet (Telemarksforskning + konstante sysselsettingsandeler) vil tallet synke til 103.513.
Sammenlignet med 2023 innebærer det en nedgang på mellom 22 og 31 prosent i sysselsettingen i privat sektor frem til 2050.
I Øst-Finnmark, Midt-Finnmark, Nord-Troms, Sør-Helgeland og Narvikregionen vil antall sysselsatte som er tilgjengelige for næringslivet bli halvert fram til 2050.
Tromsøregionen og Vest-Finnmark vil klare seg best av de nordnorske regionene, og forventer en økning i antall sysselsatte. Dermed blir det mulig å opprettholde sysselsettingen i næringslivet, selv med vekst i offentlig sektor.
I større byregioner – som Oslo, Trondheim og Stavanger – vil veksten i total sysselsetting være sterk nok til å sikre at også næringslivet får flere ansatte. Disse byregionene har en gunstig demografi og vil også få innflytting og befolkningsvekst – hvis det ikke oppstår helt nye flyttemønstre.
Mange distriktsregioner både i Sør- og Nord-Norge har allerede en aldrende befolkning – og vil også ha vanskelig for å få netto innflytting. Dermed faller antall sysselsatte totalt, samtidig som det fremdeles er behov for å øke antall ansatte i offentlig sektor.
Antall sysselsatte henger nøye sammen med befolkningsutviklingen. Den viktigste forutsetningen for å opprettholde sysselsettingen er at Nord-Norge får en høyere befolkningsvekst enn prognosene tilsier.
For å få til dette kreves en vesentlig bedre nettoinnflytting til landsdelen. Det er lite sannsynlig at det kommer en stor flyttestrøm fra Sør-Norge, men det er mulig at innvandringen fra utlandet kan bli noe høyere.
Samtidig opplever mange av de landene Nord-Norge tradisjonelt har rekruttert arbeidskraft fra selv demografiske endringer og fallende sysselsetting. Det er derfor ikke gitt at det vil være tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft i disse landene til å dekke behovet i Nord-Norge.
Andelen av befolkningen som er yrkesaktive har en direkte effekt på antall sysselsatte. I regjeringens perspektivmelding sies det at en skal forsøke å øke sysselsettingsandelen for alle aldersgrupper, blant annet ved å redusere antall personer som blir uføretrygdet, få flere uføre over i arbeid og korte ned utdanningsløpet.
Dersom dette lykkes vil det kunne føre til en mindre nedgang i sysselsettingen – både i Nord-Norge og på nasjonalt nivå. Men det er svært usikkert om det er mulig å øke sysselsettingsandelen vesentlig fra dagens nivå. Nord-Norge har allerede en høyere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet, justert for demografi. Det betyr at potensialet for videre økning er mindre i Nord-Norge enn i andre landsdeler.
Slik situasjonen ser ut nå, er høy innvandring den eneste faktoren som kan bidra til å opprettholde antall sysselsatte i Nord-Norge i årene framover.
Prognosene viser at antallet sysselsatte i Nord-Norge vil falle etter 2026, samtidig som det vil bli behov for flere ansatte i offentlig sektor. Dette reiser en rekke spørsmål om hvordan utviklingen vil slå ut i landsdelen – og hvordan arbeidsmarkedet, kommunene og næringslivet vil tilpasse seg.
Et sentralt spørsmål er hvilken sektor som i størst grad vil slite med rekruttering: Offentlig sektor eller privat næringsliv? Framskrivningene for tilgjengelig sysselsetting i næringslivet er basert på forutsetningen om at offentlig sektor lykkes med å rekruttere de ansatte den har behov for. Det er imidlertid ikke gitt at det vil skje.
Privat sektor har større fleksibilitet, og kan lettere konkurrere om arbeidskraft ved å tilby høyere lønn dersom knappheten øker. Dersom dette skjer, kan det bli offentlig sektor som får de største utfordringene med å rekruttere.
I de mest perifere kommunene i Nord-Norge vil utfordringen bli særlig stor. Der kan det bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovet innen helse, omsorg og andre kommunale tjenester. Dette kan sette prinsippet om generalistkommuner under press. En mulig konsekvens er at omsorgstjenester og andre offentlige oppgaver i større grad må sentraliseres regionalt.
Utviklingen vil også få konsekvenser for næringslivet. Økte lønnskostnader som følge av kamp om arbeidskraften vil kunne presse lønnsomheten i mange bedrifter. Virksomheter som har høy produktivitet eller kan automatisere produksjonen, vil ha bedre forutsetninger for å klare seg med færre ansatte og høyere lønnsnivå. For arbeidsintensive bedrifter med lav produktivitet kan det derimot bli vanskeligere å overleve.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.