Nordnorske gründere har et hav av gode ideer, og landsdelen har også mange pengesterke aktører. Men tilgangen på risikokapital er forsvinnende liten. Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre for å endre det?
Foto: Marius Karlsen for kbnn:
Denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden belyser utfordringene og mulighetene knyttet til risikokapital og investeringer i Nord-Norge.
Programleder Stein Vidar Loftås har med seg to gjester som nettopp har deltatt på konferansen Kapital i Nord:
Atle Malinen fra Innovasjon Norge Arktis deler innsikt om gründermiljøet i Nord-Norge og viktigheten av å bygge nettverk for engleinvestorer.
Kjetil Korsnes fra Aquapredict leder et innovativt selskap som bruker maskinlæring for å forbedre oppdrettsnæringen – og som nå leter etter investorer.
Hva skal til for at flere gode ideer får den nødvendige kapitalen for å lykkes?
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
▾
Programleder Stein Vidar Loftås (til venstre) og Atle Malinen.
Stein Vidar Loftås: Nordnorske gründere har et hav av gode ideer, og landsdelen har også mange pengesterke aktører. Men tilgangen på risikokapital er forsvinnende liten. Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre for å endre det? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: I begynnelsen av juni ble konferansen Kapital i Nord arrangert i Tromsø. Dette er en ny møteplass for investorer og oppstartsbedrifter i landsdelen. Bak initiativet står Innovasjon Norge, Norinnova, Kupa, SpareBank 1 Nord-Norge og SpareBank 1 Markets. Senere i denne episoden skal vi snakke med en av gründerne som var med på Kapital i Nord. Han heter Kjetil Korsnes og leder et selskap som heter Aquapredict. Men før vi kommer dit skal vi høre med Innovasjon Norge om hva de gjør og hva de ser når det gjelder gründing i Nord-Norge. Nå har vi med oss Atle Malinen som er ansvarlig for gründerarbeidet til Innovasjon Norge Arktis.
Velkommen til oss, Atle!
Atle Malinen: Mange takk!
Stein Vidar Loftås: Kapital i Nord, hvorfor er det behov for en slik møteplass?
Atle Malinen: Det er behov for en slik møteplass fordi det er langt det her landet. Det er langt mellom selskapene. Det er langt mellom investorene. Og det å skape en arena hvor de gode startupsene vi har i nord får møte investeringsvillige miljøer, det er helt essensielt at det fasiliteres og tilrettelegges for det.
Stein Vidar Loftås: Så dette er matchmaking?
Atle Malinen: Ja, dette er matchmaking og det er et langsiktig arbeid som vi driver på med hele året. Og så kulminerer det i Kapital i Nord – forhåpentligvis hvert år fremover.
Stein Vidar Loftås: Så har vi hørt over tid at det er kapitalmangel, spesielt risikokapital, i landsdelen. Stemmer det?
Atle Malinen: Det er flere svar på det. Vi har hørt noen foredrag i dag. Noen som har ment ting om det. Jeg heller mot at – både ja og nei. Det er tilgang på kapital for gode caser. Men vi ser ofte at gründere har et litt naivt forhold til det å hente ekstern kapital. Man tror den kommer inn døra av seg sjøl. Du må jobbe utrolig mye for å få investorer, og i hvert fall finne den rette som er villig til å bidra med kompetanse og nettverk til akkurat den casen du har. Det er opplæring i alle ledd som trengs, og mer nettverksbygging rundt dette her i landsdelen.
Stein Vidar Loftås: For mange av disse oppstartsbedriftene – eller, jeg vil nesten si “for alle” – er det nødvendig å få tilgang på kapital. Kanskje ganske tidlig i prosessen. Så har vi sett over tid at mange har måttet se seg rundt utenfor Nord-Norge. I mange tilfeller også utenfor Norge. Når du sier at det ikke egentlig er mangel på kapital: Mangler vi en tradisjon for å føre investorer og gode prosjekter sammen? Er det der skoen trykker?
Atle Malinen: Ja, jeg tror det har nok litt å gjøre med geografi og litt tradisjon og kultur. For penger er det i landsdelen til de fleste prosjektene som kommer opp i dag. Men som sagt, det er ... Det er litt synd, men altfor mange bemidlede mennesker i nord putter pengene i andre aktivaklasser: Eiendom er jo veldig typisk. Aksjemarkedet... Det er mange gode grunner til å vurdere tidligfaseselskap som investeringsobjekter, for der er store potensielle oppturer og avkastning å hente også der.
Stein Vidar Loftås: Hvis du er tradisjonell og setter pengene dine i eiendom, så er det ganske garantert – har det i alle fall vært – avkastning, og risikokapital – det ligger jo i ordet, du kan få store gevinster, men du kan også tape pengene dine i større grad. Men hva gjør vi da for å få et større tilfang av profesjonelle investorer og koble det med disse gode ideene?
Atle Malinen: Kapital i Nord er jo én liten brikke i det store puslespillet. Videre er blant andre SpareBank 1 gjennom Samfunnsløftet, Innovasjon Norge med å finansiere et pedagogisk nettverk for engleinvestorer, som det kanskje er det vi har et prekært behov for.
Stein Vidar Loftås: Du må forklare det begrepet: Engleinvestor.
Atle Malinen: Engleinvestorene er altså de i tidligfasen … Det er altså de som går inn kanskje parallelt med Innovasjon Norge, der gründere har en god idé med kanskje internasjonalt og globalt potensial, men fortsatt med høy risiko. Så kan vi være med fra Innovasjon Norges side med litt. Gründerne stiller med litt, men de trenger ytterligere kapital for å utvikle og få verifisert ideen i markedet. Da er englene helt avgjørende. Så det er nettverket som utdannes nå over noen år – jeg regner med at arbeidet der også kommer til å være ufortrødent videre. Som sagt, BAN Arctic heter det regionale initiativet, som er i tillegg til Family Offices, som er rundt om kring og som fyrer inn nettverket vi har i Tromsø – for eksempel Arctic Investment Group. Så jo flere man klarer å koble sammen, jo flere investeringer blir det. Det blir breddekompetanse. Så, ja, det blir mengdetrening.
Stein Vidar Loftås: Hvis man skal kalle dette for en form for ny kultur på dette området, hva vil det bety ikke bare for nordnorske startups, men også for nordnorsk verdiskaping hvis man lykkes? Hva er potensialet egentlig?
Atle Malinen: Potensialet er at vi får raskere vekst. Vi får selskaper som ikke nødvendigvis er eid av utenlandsk kapital. Vi kan kanskje beholde hovedkontortjenester, som det ble sagt i dag av Bård Hall. Det kan fort etableres et globalt selskap med adresse i Nord-Norge. Det er ingenting som tilsier at det ikke skal gå an. Så eierskap har mye å si.
Stein Vidar Loftås: For the record, så sier du “i dag”, og da skjønner sikkert alle at konferansen jeg kalte “i begynnelsen av juni”, det var faktisk samme dag som denne episoden spilles inn, bare så ingen tror vi snakker om to forskjellige ting. Ditt ansvar i Innovasjon Norge er for gründerarbeidet i nord. Og vi har gjennom et par dager i Tromsø blant annet fått sett at det er en underskog av oppstartsbedrifter og åpenbart mange gode ideer. Hva er status, hvis du skal si noe om det for gründerkulturen i Nord-Norge?
Atle Malinen: Litt historie må vi være med. Vi har vært inne i en pandemi som man trodde skulle utløse en kapitaltørke, som ble det stikk motsatte. Det fløt over av risikokapital, og det var en vanvittig høy etableringstakt også i nord. Vi var med fra statens side gjennom Innovasjon Norge. Investorene hadde penger. Det private gjorde at det var en skyhøy etableringstakt. Den har avtatt, og det er et nasjonalt og nesten globalt fenomen.
Stein Vidar Loftås: For det var overstimulert?
Atle Malinen: Ja, det var overstimulert. Vi så noen grafer i dag som indikerte akkurat dette scenarioet. Samtidig ser vi at igjen relatert til casen vi fikk se under Kapital i Nord i går: Det er skyhøyt nivå, bedre enn det noensinne har vært. Så det er lavere takt, men høyere kvalitet. Det sier meg også noe om at det totale økosystemet med alle aktører, som er gode hjelpere i alle ledd, gir gode vekstvilkår og muligheter. Så det er viktig at vi har gode bedrifter som etablerer, ikke nødvendigvis altfor mange.
Stein Vidar Loftås: Så heller gode bedrifter og gode ideer og gode hjelpere enn altfor mange ideer hvor mange faller sammen og ikke blir noe av?
Atle Malinen: Vi vil gjerne ha mange ideer, men det viktigste er at de har livet rett, de som kommer.
Stein Vidar Loftås: Vi skal snakke litt om de gode hjelperne, for du sitter også i juryen for Arctic Accelerator. Hva er det for noe?
Atle Malinen: Arctic Accelerator er det nordnorske regionlandslaget for oppstartsbedrifter. Det er et samarbeidsprosjekt som alle inkubatorene i Nord-Norge er med i, Innovasjon Norge Arktis og Nordland, SpareBank 1 er med. Der søker de opptak til å bli tatt opp og få denne ekspress – eller fart på å gjøre seg klart for investorer. Og i løpet av et halvt år så er de det vi så i går. Så det er en utrolig utvikling de får på kort tid, noe som ligger i navnet av Accelerator, da. Så vi vet at disse selskapene som vi fikk se under Kapital i Nord i går, flere av dem kommer til å få kapital, og det har investorene allerede indikert – og så er det selvfølgelig forhandlinger og så videre…
Stein Vidar Loftås: Så her gjør vi prosjektene gryteklare langt fortere enn de kanskje ellers ville ha blitt.
Atle Malinen: Ja.
Atle Malinen.
Stein Vidar Loftås: Og så vet jeg at du, det ligger jo i tittelen din for så vidt, jobber tett med norske gründere. Vi har sett en vekst over tid. Du nevner at det gikk gjennom taket under pandemien, og vi har roet oss litt ned igjen nå. Men vi vet at innovasjon veldig ofte er drevet av nysgjerrighet. Alle de som går rundt og har en idé, hva er rådet ditt til dem for å ta dette ut?
Atle Malinen: Det å snakke med andre om den, og de andre kan gjerne være økosystemet og virkemiddelaktører, men primært er det kundene vi ønsker de skal snakke med. De skal snakke med potensielle kunder.
Stein Vidar Loftås: De som har behov for…
Atle Malinen: De som kan ha behov og kan uttrykke en slags betalingsvilje for å løse et problem eller en tjeneste som du enten er nødt til å ha, eller veldig fint å ha. Så jeg snakker med kunden primært. Og få hjelp. Det hjelper over hele Nord-Norge, over hele landet for så vidt, som står klare til å veilede en som har en idé, uansett hva det måtte være.
Stein Vidar Loftås: Ta et eksempel, da: La oss si at jeg har en lys idé. Nå er det lenge siden jeg har hatt en lys idé, det kan vi legge til her for sikkerhets skyld.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Hvis jeg hadde testet den ut på potensielle kunder, og de hadde vært enige om at dette var en god idé, hvor går jeg da?
Atle Malinen: Nei, da går du enten til … Vi er jo i Tromsø, så Flow er et naturlig sted å starte. De henviser kanskje videre til oss. Vi sier at "ok, dette kan være noe", la oss si du var student og hadde en god case, og mest sannsynlig vil koble deg opp mot Norinnova, kanskje Kupa her. Så vi har forskjellige roller basert på det behovet som casen har. Men vi henviser hele tida til hverandre, sånn at bedriftene skal få den best mulige servicen og potensielle finansieringen som er der ute.
Stein Vidar Loftås: Så du trenger ikke som gründer å forstå hele prosessen, du trenger bare å vite hvor det neste punktet du skal gå til, så vil du kunne bli satt i gang.
Atle Malinen: Ja, det er mange som vil hjelpe deg med å ta det rette steget. Du må selvfølgelig gjøre en jobb, og jo mer du gjør på forhånd med ... og det gjør de aller fleste: Man har en hypotese om at det er en tjeneste til et produkt som noen vil ha, og de har allerede heldigvis gjort en sånn grunnleggende ... vi bruker å kalle det desktop-jobb, som de gjør for egen regi. Det er det modne tidligfaseprosjektet vi får inn, både vi og de andre.
Stein Vidar Loftås: Hvis du skal gi et tilsvarende råd til investorene, eller de som har penger, og kanskje i dag har satt de i eiendom, eller litt sånn trauste og ufarlige måter å spekulere på. Hva er rådet ditt til investorene?
Atle Malinen: Jeg vil råde dem til å oppsøke de nettverkene som finnes og prøve å bli en del av dem. For der sitter det altså en bredde og erfaring i alt fra term sheet til exit-muligheter, hva vi skal forvente, hvordan du bør diversifisere selskapene, hvor mange selskap du bør være med i. Det er utrolig lite penger du trenger å gå inn i et selskap for å gjøre en forskjell for det nordnorske næringslivet. Så det kan være vinn-vinn for alle, og ikke minst for vekstvilkårene til de nordnorske bedriftene og potensiell avkastning for de som gjør dette.
Stein Vidar Loftås: Det finnes alternativer til å kjøpe fond. Det finnes alternativer til å kjøpe aksjer direkte. Det finnes alternativer til å sette pengene i eiendom. Det vet vi nå. Så peker du på nettverkene. Hvis vi igjen nevner hvor de er, og hva de heter?
Atle Malinen: Ja, blant annet BAN Arctic, lett å google opp på nett og prøve å koble seg på. Vi har Fyrin i Tromsø. De har hatt folk med seg nå – det er trainee under opplæring. Det er en rekke muligheter. Det er bare å henvende seg til det lokale Innovasjon Norge-kontoret eller inkubatoren, så har de oversikt over hvem som er støttespillere.
Stein Vidar Loftås: Da vet vi det. Potensielle gründere, potensielle investorer: Det finnes en vei for dere begge to. Tusen takk for at du kunne være med oss, Atle Malinen, som da er ansvarlig for gründerarbeidet i Innovasjon Norge Arctic.
Atle Malinen: Tusen takk for invitasjonen!
- - -
Programleder Stein Vidar Loftås (til venstre) og Kjetil Korsnes.
Stein Vidar Loftås: Én av oppstartsbedriftene som deltok under årets Kapital i Nord og Arctic Accelerator, var Aquapredict fra Bodø. Nå har vi med oss gründer og daglig leder fra Aquapredict, han heter Kjetil Korsnes.
Velkommen til oss, Kjetil!
Kjetil Korsnes: Tusen takk, veldig hyggelig å være her!
Stein Vidar Loftås: Kan du ikke aller først si hva Aquapredict gjør?
Kjetil Korsnes: Aquapredict er et selskap som gjør blodtesting av laks på anlegget, med en helt ny teknologi. Så vi dekoder altså informasjonen som er inni fisken, basert på tilstandene vi lager. Og vi bruker maskinlæring til å dekode det. Så vi får jo informasjon som per i dag ikke har vært tilgjengelig, og vi får det i sanntid. Og vi får det på et tidspunkt da oppdretteren trenger det. Så vi har lagd en plattform, og så bygger vi maskinlæringsmodeller som sier noe om fisken er syk, om han er ferdig smolt, om han går imot sårutvikling og så videre. Så dette er en kontinuerlig ... Vi kan bygge mange modeller etter hvert. Men tech-plattformen har jo vært viktig å få til å fungere. Så den står ute i oppdrettsnæringen nå. De første anleggene bruker dette. Det er der vi står i dag som selskap.
Stein Vidar Loftås: Og med å ta en enkel blodprøve, for å bruke et folkelig språk, så får man svar på en rekke ting. Hva bruker oppdretterne dataene til?
Kjetil Korsnes: Du tar ut noen få dråper, fire dråper, 100 mikroliter. Så det er veldig lite. Du bruker helblod, kjører det i et rotorsystem. Vi analyserer 11-21 biomarkører i blodet samtidig. Du får en profil på disse biomarkørene som gjør at vi relaterer den bioprofilen til en tilstand, smolt for eksempel. Vi har bygd en modell på sårutvikling. Vi har vist maskinlæringen hvordan en fisk uten sår og en fisk som har sår, og så klassifiserer disse to gruppene. Så kan vi på en ukjent prøve fortelle hvor fisken står hen. Når vi gjør dette over tid, kan vi benchmarke – det vil si at vi kan si om den går mot sår eller ikke går mot sår. Da får du en trend på dette, og da kan vi begynne å si hva som kommer til å skje.
Stein Vidar Loftås: Ja, og med maskinlæring så er det slik at jo mer dere vet, jo mer får dere vite, hadde nær sagt. Man bygger sitt eget register og får mer og mer å sammenligne mot.
Kjetil Korsnes: Ja, vi bygger våre egne maskinlæringsmodeller. Det er det som er verdien i Aquapredict. Vi har modifisert tech-plattformen fra et system … vi har en partner som produserer maskinene. Vi trenger ikke bygge fabrikk eller noe sånt. Men vi har tilpasset det til å fungere på anlegget. Og så har vi automatisert analysen, slik at minst mulig skjer på anlegget. Det går opp i skyen, og gjennom algoritmene vi bygger opp der. Og så kan vi sende dette tilbake til oppdretteren som spesifikk informasjon. Da kan vi benchmarke over tid på tilstandene som oppdretteren trenger informasjon om.
Stein Vidar Loftås: Hvor lang tid tar det fra nålen er satt i laksen til oppdretteren får tilbake svar på tilstanden?
Kjetil Korsnes: Vi jobber med populasjoner på oppdrett. Vi sier at du tar ut 15-20 fisk. Så innen et tidsrom på to timer er alt ferdig.
Stein Vidar Loftås: Wow.
Kjetil Korsnes: I motsetning til i dag, der du må sende det inn, sant? Da snakker vi om flere dager.
Stein Vidar Loftås: Det høres nesten ut som noe helsevesenet burde tatt i bruk, også på mennesker.
(latter)
Kjetil Korsnes: Men det kommer jo derfra òg. Man gjør jo dette her.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Kjetil Korsnes: Vi er tre selskaper som egentlig slo oss sammen. De som gjør maskinlæring-biten av dette, kommer fra human-siden. Vi diskuterte det: Nå konvergerer vi på fisk nøyaktig på samme måte som vi gjør på mennesker. Det er ganske fascinerende at vi kan gjøre det. Dette er kun mulig fordi vi har tilgang til maskinlæring. Det er det som gjør hele forskjellen her. Vår jobb har vært å operasjonalisere dette til å fungere i et operativ for en oppdretter. Der er det noen veldig spesifikke krav.
Stein Vidar Loftås: Fascinerende. Det høres ut som noe du har holdt på med i årtier, men det er bare litt over ett år siden du etablerte selskapet. Hvordan har det første året vært for gründeren Korsnes?
Kjetil Korsnes: Det har vært interessant, selvfølgelig. Vi bestemte oss for et år siden ... Da var vi de tre selskapene som sto bak dette. Det er et i Tromsø, et i Bergen, et i Bodø. Som lagde Aquapredict. Brukte litt tid på å finne navn. Men vi kom såpass langt med konseptbiten at vi tenkte det var grunn til å starte kommersialiseringen. Og gjøre dette til en operativ ting som kan tilbys oppdrettsnæringen. Man trenger et nytt verktøy. Man trenger et bedre verktøy. Så da har jo prosessen startet, og en av de viktige tingene der var jo selvfølgelig å komme seg inn … akseleratoren var viktig på høsten, når vi da så ser at vi trenger litt hjelp til å gjøre to ting vi skal gjøre: Det ene er den tekniske biten, som vi har veldig kontroll på å gjøre. Det andre er den forretningsmessige biten, som vi var vesentlig dårligere. Vi har med oss en siviløkonom òg i selskapet, som også følte seg litt alene her. Det å kunne få backing og få en mentor som hadde som hovedfokus å få oss over i forretningsmessig tankesett, si hvordan forretningsmodellen vår skal se ut, og ikke minst gjøre oss regelrett klar for investering i andre enden. Det er det vi virkelig har hatt nytte av i akseleratoren i år, og der er jo vi i dag. Den reisen har vært ganske krevende. Vi har pitchet dette selskapet i Seafood Innovation Award i Bergen i mars. Vi var på Tech Tour Ocean i Bodø, og nå avslutter vi her oppe med demo-day i akseleratorprogrammet. Vi har lært mye, og det var noen læringspunkter underveis. Men nå føler vi at vi har litt kontroll. Fremdeles er det litt sånn krevende fordi vi er jo teknologer, biologer. Det å skulle kunne gjøre de forretningsmessige tingene, samtidig som vi også skal primært gi vår kunde, eller oppdretteren, en ny tjeneste som skal gjøre hans produksjon vesentlig bedre.
Stein Vidar Loftås: Dere er teknologer og biologer, og det er jo ganske typisk for gründerselskaper at det ikke er forretningsutviklere. Forretningsutviklingen må man trekke inn på et eller annet tidspunkt, uansett. Og dere er altså inne i Arctic Accelerator, som du sier. Grovt sett, hvor viktig er det? Er det være eller ikke være for dere å få den støtten?
Kjetil Korsnes: Nå snakker du med en forskningsmann som sier at ettersom vi ikke har en kontrollgruppe…
(latter)
Kjetil Korsnes: Så vet jeg jo ikke ... Jeg kan sikkert tro at vi hadde klart det, men jeg tror vi hadde brukt mye lengre tid.
Stein Vidar Loftås: Ja, ikke sant.
Kjetil Korsnes: Realiteten vi har, er jo å ha penger til å gjøre det vi skal gjøre. Så vi har måttet bootstrappe, det vil si at vi bruker vesentlig mer ressurser enn vi har. Men vi sørger for å konservere de mest mulig. Så gründerne jobber jo selvfølgelig veldig mye uten finansiering. Så har vi en stipendiat som vi finansierer i selskapet. For det er viktig, for det er vår troverdighet. Så både plattformen og det han gjør, sin doktorgrad på smoltifiseringstesten, som er helt ny nå, er veldig viktig for oss å gjøre. Og så har vi litt ressurser for å få hjelp til å gjøre tingene. Totalt sett er vi 1,6 årsverk i selskapet i dag, men det er jo flere som jobber, selvfølgelig. Så nå er det å gire om, sånn til at vi får mer trøkk ut og kan begynne å gjøre dette operativt. For tilbakemeldingene er … Det er ikke noe vanskelig å få ... Vi får veldig positive tilbakemeldinger fra oppdretterne, for vi adresserer høyst reelle problemer. Da vi gikk på sjøsiden, var det åpenbart sår. Det var en kjempeutfordring. Kan vi si noe om sår, så begynner vi å jobbe med det. Så nå har vi en sårmodell, og nå tenker vi at vi skal validere den, og se hvor god kan vi være til å si om fisken får sår eller ikke.
Stein Vidar Loftås: Så kommer dere til den fasen der dere skal skalere produktene deres? Slik som du ser det nå: Hva tenker du om tilgangen på kapital og risikovillige investorer?
Kjetil Korsnes: Vi er jo selvfølgelig der mange er, i dødens dal. Vi er kommet langt, men vi er kommet kort samtidig for en sånn klassisk investor. Vi er jo biologer og teknologer her. Så det å forstå investoren vår er også viktig for oss. At vi skjønner hva som skal legges til grunn. Vår høyst reelle virkelighet er at skal vi lykkes, så må vi ha traction, og vi må ha ressurser til å gjøre dette. Så det er litt sånn høna og egget.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Kjetil Korsnes: Og den er vanskelig. Så vi gjør jo ... vi bootstrapper veldig i selskapet. Og samtidig ønsker jo vi oss at noen *ser* teamet. Vi er et veldig kompetent team. Og så kanskje gjennom Arctic Accelerator ser at vi har en plan. Vi skal drive ... Vi har en teknologi som har et enormt potensial, og så har vi også en plan for hvordan vi skal drive en butikk. Og for investorens del, så sier vi at vi skal gi oppdretteren et fantastisk verktøy, og så skal vi gi investoren return of investment, selvfølgelig. Så gjør de to tingene der. Men dette er sikkert det alle snakker om. Hvor langt skal du komme for å få den investeringen? Vi prøver nå å få noen med oss. Det jeg ønsker meg, er en litt visjonær, lokal investor som sier at nå skal vi få fram et nordnorsk selskap, vi har hovedsete i Nord-Norge, som gjør noe som er viktig for oppdrettsnæringen, som også har et internasjonalt potensial. Og vi er i aller høyeste grad disruptive i innovasjonen vi gjør. Dette er det ingen andre som gjør per i dag.
Stein Vidar Loftås: Altså på verdensbasis?
Kjetil Korsnes: Nei, det er derfor vi også kjører et patenteringsløp på dette, så vi ser at vi har en ganske unik løsning for øyeblikket. Per i dag er det kanskje ikke så mange som forstår hva som er mulig å få til med bruk av den type teknologi.
Stein Vidar Loftås: Nå er jo oppdrettsnæringen en næring med veldig høy avkastning. Mange bruker begrepet superprofitt, man tjener penger på oppdrettsnæringen. Og så har de sine problemer å stri med. Du har pekt på noen av dem, og det er jo en grunnlagsidé er å bøte på dette, selvfølgelig. Men hvis du ser fremover med din innsikt, hvordan tror du utviklingen innenfor denne sektoren her, med den teknologien vi nå har tilgjengelig, kommer til å påvirke eller kan påvirke investeringslandskapet i Nord-Norge? Har vi en mulighet til å spille en stor rolle her, eller?
Kjetil Korsnes: Hvis man vil ta en rolle, tenker jeg. Hva vil man med dette? Det å se selskaper som kanskje har et potensial, og adresserer viktige ... Innspillet må jo være at hvis man vil at sånne typer selskaper som vi representerer, skal overleve og få en sjanse til å vise dette, så må man la disse selskapene få leve også. Og da er jo spørsmålet: Hvordan gjør vi det? Det er tosidig, tenker jeg. Vi gjør vår del her. Så ønsker vi at vi har en investor som sier at vi matcher kompetansen, og det vi gjør, med kapital, og det er like mye verdt begge deler. Det er kanskje en ideell verden. Da er det et reelt samarbeid, og jeg tror vi kan vise hvor viktig samarbeid er. Hvis vi kunne samarbeide med kapital – eller investormiljøene om hvordan vi gjør det. Ellers blir det en ørkenvandring. At vi selekterer selskaper utenfor de som klarer å overleve en vanskelig situasjon. Eller på flaks kanskje treffer her eller der. Så det å få flere selskaper opp, få flere selskaper ut av kompetansemiljøene i Nord-Norge, det kommer altfor lite ut. Hvordan gjør vi det? Det er ingen fasit på det, men jeg tror kapital er helt essensielt. Vi kommer ikke utenom det. Samtidig er vi nødt til å ha kompetanse, og det må være en grunnleggende idé og kunnskap i bunnen. Som også skal matche de to. På like premisser hadde det vært veldig bra. Så fra mitt ståsted så er det det som kanskje kunne vært en vei å gå. Kanskje banken kunne spilt en rolle i en tidlig fase? Altså: Få funding for å ... litt à la det som studentmillionen gjør for studentene, det er å gjødsle et bed med studentbedrifter for å kunne plukke noen av de senere. Hvis du bare lar bedet være der og så tørker det ut, så får du kanskje opp en blomst eller to, men vi får mange flere hvis vi gir det sjansen. Det er veldig vanskelig hvordan man skal gjøre dette.
Kjetil Korsnes.
Stein Vidar Loftås: En sterkere systematikk. Mange sier jo at gode prosjekter vil alltid kunne finne kapital, og så er det kanskje ikke så enkelt, for historien viser vel at mange gode prosjekter har forsvunnet?
Kjetil Korsnes: Jeg vil jo si at det er en forutsetning at prosjektet er godt. Det er ikke seleksjonskriterier, det er en forutsetning. Det er det samme som vi sier om fisk du setter i sjøen. Vi kan måle overlevelse, men det er et veldig dårlig mål. Det er en selvfølge at fisken skal overleve når du setter den i sjøen. Det er ikke det vi skal måle. Nå mener jeg at gode selskaper skal selvfølgelig ha en god idé. Hvis man da ser både team, idé og gjennomføringsevne sammen rundt det, det er ikke et kriterium, det er en forutsetning. Så jeg tror vi har et enormt potensial i Nord-Norge. Det er enormt med kompetanse her. Du har et næringsliv som også er velutviklet, og så blir vi fortalt at det er nok av penger, sant? Så ... Det er interessant diskusjon, dette her, men jeg tror det er: Hva vil vi? Og da må vi jo snakke sammen, da. Ha mer tro på de teamene man ser kanskje kan kvalifisere. Bruk litt ressurser tidlig for å dyrke fram disse teamene. Og så kan man begynne å høste. Gjør du dette med ti selskaper, kan det godt hende at ett av to av dem virkelig tar av, som ellers kanskje ikke ville klart seg. For jeg tror vi mister talenter, og vi mister selskaper som rett og slett går ut av landsdelen. Og vi kjenner jo på det: Hvis ikke vi klarer å få noe til Nord-Norge, hva gjør vi da?
Stein Vidar Loftås: Med din dialekt så er det ikke underlig…
(latter)
Kjetil Korsnes: Du vet vel kanskje hvor billetten går hen, da.
Stein Vidar Loftås: Har en mistanke om det. Du Kjetil, helt til slutt, litt over ett år ute i din gründergjerning, i hvert fall i denne omgang. Hva er rådet ditt til alle andre gründere som er kommet kortere enn dere har?
Kjetil Korsnes: Du må ha en visjon på det du gjør, for vi må stå i det. Vi har en veldig klar mening om hvorfor vi holder på med det vi gjør. Det er drivkraften i det vi gjør. Den passion må være der. Og den passion for oss handler jo om å gjøre en forskjell for fisken. Det har drevet meg i det jeg gjør. Jeg har vært involvert i flere prosjekter. Jeg driver jo mange forskningsprosjekter. Alt handler om hvordan fisken kan få det bedre. Det er også en forutsetning for at selskapet skal lykkes rundt det. Så må du ha et godt team, og du er nødt til å samarbeide. Vi hadde aldri klart å gjøre det vi gjør nå uten at vi har samarbeidet. Vi er veldig forskjellige og veldig komplementære. Vi er teknologer og biologer. De beste prosjektene jeg har gjort rundt det, handler om å sette teknologer og biologer og økonomer sammen. Så kanskje investoren skal si at vi må inkludere investoren som en del av teamet vårt. For å være den siste komponenten som er der. Analogien er litt sånn morsom til slutt der, da. Det var en månelanding i 1969. Og det var noen som bare tørt bemerket at sist de sjekket, så var det ikke økonomene som landet på månen.
(latter)
Kjetil Korsnes: Men uten dem, så hadde ingen finansiert dette. Vi er like, vi er viktige begge to. Det er den biten der vi må få til. Og jeg er ikke så ... Nå er jeg bare fra Bergen her, jeg er ikke så veldig imponert i rivaliseringstanken i Bodø. Vi må samarbeide, og det gjør vi jo på mange nivåer her. Og det er litt mye rivalisering, det er litt mye sånn som kanskje er litt tydelig i mediebildet, og jeg syns det er veldig synd, for vi burde samarbeide på ... Men jeg tror industrien gjør det, men jeg har jo en link til akademia. Og der er det mye mer konkurranse om både ressurser og midler, så jeg tror nøkkelen går på samarbeid. Så en åpen invitasjon til kapitalinvestorer til å komme inn i vårt økosystem òg, da, fordi de teamene vi bygger opp, er basert på fag, og skal vi gjøre dette kommersielt rundt der, så må vi også ha kapitalen vår til stede.
Stein Vidar Loftås: De er hjertelig velkommen, ikke bare på grunn av kapitalen, men også på grunn av den kompetansen de bringer med seg inn?
Kjetil Korsnes: Nemlig, fordi det er den andre delen av det å gjøre dette kommersielt. Vi skal drive en butikk også.
Stein Vidar Loftås: Veldig bra. Tusen takk, Kjetil Korsnes, for at du kunne være med å fortelle om det som antakelig er hjertebarnet ditt, Aquapredict, og lykke til med reisen deres videre!
Kjetil Korsnes: Tusen takk, vi skal gjøre en forskjell.
Stein Vidar Loftås: En utrolig fascinerende idé fra Aquapredict. Dette med å kunne, ved hjelp av maskinlæring, forutse når ting kommer til å gå galt, og deretter sette inn tiltak for at det ikke skal gå galt. Det kan redusere både sår og dødelighet på fisken som oppdretterne har – og helt sikkert veldig mye mer. Så er det litt fascinerende å få servert en idé og kjenne på at oi, dette burde det vært kjempesterk interesse for blant investorene. Men så forteller han samtidig at det er ikke likefremt å komme med en god idé. Komme med et behov som per i dag ikke er dekket, og få tiltrukket seg den kapitalen du trenger. For å få det til å skalere. Litt underlig. Kanskje det er nettverkene som Malinen var inne på, som er nøkkelen til dette her. Der investorene og gründerne snakker sammen, ikke bare på et tidligere nivå, men også løpende i prosessen. At man kommer seg bort fra at man skal pitche ideene én eller to ganger i året, og har fem minutter på seg til å fortelle om sin egen fortreffelighet. Så involvering og bygge teamene på en måte som gjør at i Aquapredicts tilfelle ikke bare er biologer og teknologer, men også økonomer og investorer, som kan drive forretningsutviklingen og kanskje ta de neste stegene både raskere og lenger enn det vi har vært i stand til så langt. I hvert fall er det veldig fint å høre at idéfloraen i nord er stor. Antallet gründerselskaper med livets rett, kan man kanskje si, virker å være økende. Og støttespillerne rundt de er også flere enn de var før, i form av inkubatorer og så videre. Så får vi håpe at den kapitalen som mange mener finnes i nord, etter hvert også tilflyter nordnorske prosjekter. Ingenting hadde vært bedre enn det.
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.
