Mens tilbakeflyttere i Nord-Norge ofte slår seg ned for godt, har mange innflyttere planer om å flytte videre. Jobbmuligheter, sosiale nettverk og tilgang til tjenester spiller en viktig rolle for flyttebeslutningene.
41 prosent av innflytterne i Nord-Norge vurderer å flytte videre, mens andelen blant tilbakeflyttere er 26 prosent. Færre tilbakeflyttere vurderer å flytte i 2024 enn i 2023.
88 prosent av tilbakeflytterne opplever tilhørighet til bostedet, mens andelen blant innflyttere er 72 prosent. Trivselen er likevel høy i begge grupper.
Tilbakeflyttere opplever lavest grad av sosial aksept (67 prosent), mens de som har bodd der hele livet opplever størst aksept (76 prosent).
Tilbakeflyttere legger også større vekt på tilgang til kultur- og fritidstilbud, servicetilbud, helsetjenester og lavere reisekostnader sammenlignet med innflyttere.
Undersøkelsen Attraktive Nord-Norge ble gjennomført høsten 2024 som en oppfølging av tilsvarende undersøkelse fra 2023.
Utvalget består av 2.400 innbyggere i Nord-Norge i alderen 15–65 år, med like mange deltakere fra Finnmark, Troms og Nordland. Det endelige utvalget er vektet etter kjønn, alder og fylke for å være representativt for befolkningen i landsdelen.
Undersøkelsen kartlegger fem faktorer knyttet til bosted: Tilhørighet, trivsel, fremtidsoptimisme, åpenhet og aksept for ulike meninger.
Den dekker også 14 ulike flyttemotiver, inkludert jobb- og karrieremuligheter, økonomi/boutgifter og nærhet til venner og familie.
Undersøkelsen er planlagt og analysert av Telemarksforsking, mens Norstat har stått for datainnsamlingen.
Blant innflyttere til nordnorske kommuner har 41 prosent flytteplaner. De er mer tilbøyelige til å flytte videre enn andre grupper, noe som også samsvarer med tidligere undersøkelser.
Blant de som har bodd i kommunen hele livet, er andelen med flytteplaner 28 prosent, mens lavest andel finnes blant tilbakeflyttere med 26 prosent. Det er færre tilbakeflyttere som vurderer å flytte i 2024 enn i 2023 (30 prosent).
Halvparten av de som har besvart undersøkelsen har bodd i kommunen hele livet. 35 prosent er innflyttere og 14 prosent er tilbakeflyttere. Tilbakeflyttere er mer vanlig i de minst sentrale kommunene (17 prosent), sammenlignet med i de mellomsentrale kommunene (11 prosent). Dette mønsteret var også tydelig i 2023.
Befolkningen kan deles inn i tre grupper: De som har bodd på samme sted hele livet, innflyttere og tilbakeflyttere.
Innflyttere er definert som personer som er flyttet inn til en kommune som de tidligere ikke har vært bosatt i.
Tilbakeflyttere omfavner personer som er flyttet tilbake til en kommune de har bodd i tidligere. Dette gjelder særlig voksne som har flyttet tilbake til kommunen de er vokst opp i etter studier eller lignende.
88 prosent av tilbakeflyttere føler tilhørighet til bostedet, mens andelen blant innflyttere er betydelig lavere, på 72 prosent.
Til tross for dette opplever både tilbakeflyttere, innflyttere og de som har bodd på stedet hele livet høy trivsel (henholdsvis 86 prosent, 86 prosent og 90 prosent). Dette antyder at trivsel ikke nødvendigvis er avhengig av tilhørigheten til bostedet. Fremtidsoptimismen er også relativt lik mellom gruppene.
Det er i gruppen av tilbakeflyttere at færrest mener det er aksept for ulike meninger (67 prosent), sammenlignet med innflytterne (71 prosent) og de som har bodd på samme sted hele livet (76 prosent). Tilbakeflyttere føler oftere tilhørighet til både bostedet og landsdelen sammenlignet med innflyttere.
Sentralitet betyr tetthet av folk, arbeidsplasser og ulike servicetilbud. I sentrale kommuner kan innbyggerne nå mange flere arbeidsplasser og servicetilbud innenfor en kort reiseavstand.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks, sist oppdatert 2024. Indeksen måler sentraliteten i alle kommuner basert på antall arbeidsplasser og servicetilbud innen en praktisk reisetid, med vekt på kortere reisetider. Det er seks sentralitetsklasser: Klasse 1 for de mest sentrale kommunene og klasse 6 for de minst sentrale.
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale (klasse 3), etterfulgt av Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Vefsn, Rana, Fauske og Sortland (klasse 4). De resterende 70 kommunene er i sentralitetsklasseklasse 5 og 6.
Artikkelen grupperer klassene: 3 og 4 som mellomsentrale kommuner, og 5 og 6 som minst sentrale kommuner.
Innflyttere til de minst sentrale kommunene har mindre fremtidstro for bostedet enn innflytterne i mellomsentrale kommuner. Tilbakeflyttere i de minst sentrale kommunene synes det er lettere å bli kjent med folk, mens både innflyttere og tilbakeflyttere i mellomsentrale kommuner opplever større aksept for ulike meninger.
Trivselen er generelt høy i alle gruppene, til tross for disse variasjonene.
Flyttemotiver varierer mellom innflyttere og tilbakeflyttere som vurderer eller har planer om å flytte innen de neste fem årene.
37 prosent av innflytterne med flytteplaner oppgir nærhet til familie og venner som hovedårsak til at de ønsker å flytte. Sosiale nettverk er en viktig faktor for innflyttere, noe som også ble observert i 2023. 27 prosent av innflytterne som ønsker å flytte, nevner jobb- og karrieremuligheter som flyttemotiv.
For tilbakeflyttere er karrieremuligheter (34 prosent) den viktigste grunnen til å flytte, etterfulgt av nærhet til familie og venner (28 prosent). De nevner også oftere tilgang på ulike tilbud som kultur- og fritidstilbud, servicetilbud, helsetjenester og lavere reisekostnader som viktige faktorer, sammenlignet med innflyttere og de som har bodd i kommunen hele livet.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.