Transportbehov innenfor mineralnæringen

Les hele rapporten her!

Mineralutvinning i landsdelen kan deles i tre delnæringer; byggeråstoff, industrimineraler og metallisk malm, disse er beskrevet under. Beskrivelsen av mineralnæringen er hentet fra Harde fakta. I vår analyse er byggeråstoff og naturstein slått sammen til byggeråstoff.

Nord-Norge har både mange aktive uttak av byggeråstoff, rundt ti større uttak med industrimineraler og én aktiv gruve innen metallisk malm. Alle disse er vist på kartet under.

Som vi ser av kartet over er det mange aktive uttak av byggeråstoff. Forekomstene av byggeråstoff er store målt i antall tonn. Ettersom prisen på byggeråstoff er lav og transportkostnadene er høye, er uttak av byggeråstoff fordelt utover hele landet.

Industrimineralene er illustrert med de røde prikkene på kartet. Dette er aktive uttak av forskjellige typer industrimineraler som for eksempel dolomitt, kvarts og kalkstein. Uttakene av industrimineraler i Nord-Norge stort sett plassert nært kysten. På grunn av plasseringen er det vanlig å sende mineralene med båt til industrien, enten det skal fraktes til nasjonal industri eller ut av landet.

Rana Gruber eier den eneste aktive gruven som henter ut metallisk malm i Nord-Norge i dag. Gruven er lokalisert i Mo i Rana og henter ut verdifulle jernforekomster. Totalt anslår Rana Gruber at det er 268 millioner tonn jernmalm i gruvene de drifter. Rana Gruber eier og driver selv sitt eget logistikksystem. Dette systemet baserer seg på å frakte mineralene fra gruvene ved hjelp av tog. Toget går til et prosessanlegg som ligger ved en kai som er eid av Rana Gruber. Etter at prosessanlegget har behandlet mineralene sendes de med båt ut av landsdelen.

Rana Gruber anslår i noteringsprospektet sitt til OSEBX at de vil hente ut 5 millioner tonn årlig av jernmalm frem mot 2030. Jernmalmen fraktes til prosessanlegget deres og berikes til å bli konsentrert jern. Denne berikningsprosessen reduserer mengden av råstoff til 1,8 millioner tonn årlig som Rana Gruber sender gjennom kaien og til kontinental-Europa.

Vekst i metallisk malm og industrimineraler frem mot 2035

To gruver vil potensielt settes i drift frem mot 2035. Dette er gruvene til Nussir og gruvene til Sydvaranger Gruve. Siden det tar lang tid å sette en gruve i drift, virer det usannsynlig at andre gruver kan åpne frem til 2035. Nussir ASA ble for eksempel stiftet i 1985, og starter ikke drift før tidlig 2023.

Nussir ASA er et gruveselskap som holder til i Hammerfest. Selskapet har planer om å hente ut store mengder jernmalm. De skal drifte gruvene Nussir og Ulveryggen i Hammerfest kommune. I søknaden til Miljødirektoratet i 2016 går det frem at de ser for seg å hente ut mellom 700.000 og 1,5 millioner tonn råmalm årlig fra Nussir gruven og mellom 400.000 og 600.000 tonn råmalm årlig fra Ulveryggen i et 20-års tidsperspektiv. Totalt er det forventet at årlig produksjon på det meste være mellom 1,1 millioner og 2,1 millioner tonn råmalm.

Selskapet ser for seg å frakte jernmalmen ved hjelp av fraktbånd til et prosesseringsanlegg som er tilknyttet en kai i Hammerfest. På samme måte som Rana Gruber vil de selv stå for store deler av transportinfrastrukturen tilknyttet både utbygging og drift.

Gruvene til Sydvaranger Gruve ligger i nærheten av Kirkenes og Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune. Sydvaranger Gruve har gått konkurs og blitt kjøpt opp flere ganger. Per i dag er det ikke aktiv uthenting fra gruvene Sydvaranger Gruve eier, men de har planer om å hente ut store forekomster av jernmalm. På deres hjemmeside står det at det er 475 millioner tonn indikerte jernmalmsressurser og 43 millioner tonn antatte jernmalmsressurser. Indikerte ressurser er mindre sikre enn antatte ressurser. Grunnen til dette er at antatte ressurser er påvist ved hjelp av drilling, mens indikerte ressurser er basert på geologien i bakken rundt forekomsten. Fra gjenåpningssøknaden i 2018 blir det oppgitt at forventet årlig uttak er mellom 4,9 og 9,5 millioner tonn jernmalm i 20 år etter oppstart. Det er usikkert når de potensielt starter med å hente ut mineraler igjen.

Siden det har vært drift i disse gruvene før, finnes det allerede togforbindelser som frakter jernmalmen fra gruvene til en havn i Kirkenes. Sydvaranger Gruve er eier og eneste bruker av denne jernbanen.

Det er flere drivere som kan være med å påvirke hvor mange gruver som åpner i Norge. Den grønne omstillingen innebærer økt forbruk av mineraler, noe som vil trekke opp etterspørselen. EU ønsker også å bli mer fristilt fra ikke-europeiske ressurser, noe som innebærer en større etterspørsel etter mineraler fra europeiske land. Samtidig ligger flere forekomster i vernede områder, noe som både begrenser mulighetene for gruvedrift og gjør eventuell gruvedrift dyrere.

Som følge av den grønne omstillingen er det sannsynlig at etterspørselen etter mineraler vil bli stadig større. Enkelte mineraler er helt essensielle for at den grønne omstillingen skal være mulig å gjennomføre. Ifølge en rapport fra NGU er det mineraler som kopper, fosfat, grafitt, sjeldne jordmineraler, litium, titan, olivin og kvarts som kommer til å være viktig for den grønne omstillingen. Dette er mineraler som Norge i varierende grad har tilgang på, men selv de små forekomstene i Norge kan være veldig verdifulle.

Grunnen til dette er at etterspørselen etter mineralene vil øke etter hvert som det grønne skifte pågår. Et eksempel er etterspørselen etter kvarts, som brukes i solcellepaneler. Dette utvinnes blant annet litt sør for Narvik, og er en av flere mineraltyper som eksisterer i Nord-Norge som potensielt vil ha høyere verdi i fremtiden.

Det er også noen hindre for nordnorsk mineralutvinning. Flere forekomster ligger i vernede områder. For å hente ut disse ressursene vil man være nødt til å enten reversere vernet, eller drive gruven under bakken. Dette gjør at det er vanskeligere og dyrere å hente ut ressursene. Det er usikkerhet rundt hvor sterkt vernet står dersom det blir økt politisk press fra internasjonale handelspartnere, samtidig er det også økende bevissthet om å ivareta vern av natur.

Siden det er usikkert hvilke gruver som vil åpne for drift før 2035 gjennomfører vi framskrivningen ved hjelp av en scenariobasert metodikk.

• Lavscenario: Ingen nye gruver for metallisk malm åpnes, og Rana Gruber forblir dermed eneste produsent av metallisk malm. Det blir heller ingen volumøkning i industrimetaller.
• Middelscenario: Nussir åpner og starter drift, samtidig som et par nye gruver for industrimetaller åpner i regionen.
• Høyscenario: Både Nussir og Sydvaranger Gruve har startet med full utvinning av metallisk malm, og det åpnes et bredt utvalg nye industrimetallgruver frem mot 2035.

Figuren under illustrerer antall tonn med metallisk malm og industrimineraler i 2035 i de ulike scenarioene.

Som vi ser vil den totale mengden som hentes ut av gruvene variere stort med hvor mange av gruvene som åpner. Scenarioene tilsier at det kan bli behov for å frakte mellom 6 og 18 millioner tonn jernmalm i 2035.

Vekst i byggeråstoff frem mot 2035

Byggeråstoff er i all hovedsak en innsatsfaktor til bygg- og anleggsnæringen. Hvor mye byggeråstoff som hentes ut er dermed drevet av aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen. Vi benytter våre estimater for vekst i bygg- og anleggsbransjen til å fremskrive veksten i volum av byggeråstoff som hentes ut.

Vi estimerer basert på tall fra Harde Fakta at det ble hentet ut omkring 7,2 millioner tonn byggeråstoff og naturstein i Nord-Norge i 2021. Med den bygg- og anleggsaktiviteten vi fremskriver, medfører dette at det i perioden 2022-2028 i et middelscenario vil bli hentet ut 8,6 millioner tonn byggeråstoff. I lavscenario og høyscenario fremskriver vi at det blir hentet ut henholdsvis 6,7 og 9,9 millioner tonn.

Infrastrukturbehov frem mot 2035

Generelt sett er transportinfrastrukturen mineralnæringen bruker privateid og privatfinansiert. Det er dermed lite behov for offentlig infrastruktur. Det er et par unntak fra dette, slik som at Rana Gruber kjører på Nordlandsbanens togskinner, men i det store og hele er infrastrukturbehovet knyttet utelukkende til selskapsdriften.

Transportinfrastrukturbehovet til byggeråstoff er tett knyttet til transportbehovet til bygg- og anleggsnæringen. Store deler av råstoffet hentes over kortere distanser og dette gjøres på vei. Byggeråstoff som fraktes over lengre distanser sendes sjøveien, og videre fra havnen på vei. Bygg- og anleggsnæringen har et stort transportbehov, men destinasjonene for transporten er av en mindre permanent natur enn for andre næringer. Det er derfor ikke realistisk eller meningsfullt å bygge ut infrastrukturen i påvente av bygg- og anleggsprosjekter.

Transportinfrastrukturbehovet for metallisk malm er tilknyttet forekomstene av mineralene. Bedriftene som skal hente ut mineralene investerer stort sett i infrastruktur på egen hånd, og benytter lite offentlig infrastruktur. Fellesnevneren for de tre bedriftene som har aktive eller planlagte uttak av metallisk malm, er at de frakter den metalliske malmen på jernbane eller samlebånd til et prosessanlegg som er tilknyttet en havn. Fra prosessanlegget fraktes malmen videre med båt. Det er bedriftene som i hovedsak eier eller drifter sin egen infrastruktur i dag, og det er trolig slik at nye gruver vil følge samme transportmodell. For industrimineraler er transportbehovet tilsvarende som ved frakting av metallisk malm. Et eksempel på dette er Elkem sin kvartsittgruve i Austertana. Denne gruven frakter massene ned til en havn med tippetrucker, før mineralene ved havnen blir plassert på en båt som frakter dem til et prosessanlegg.

Mineralnæringen frem mot 2060

Det finnes flere verdifulle mineralforekomster i Norge-Norge. Mange av disse er ikke lønnsomme å bygge ut med dagens pris- og kostnadsnivå, men kan bli lønnsomme på lengre sikt.

Globalt er det en økende etterspørsel etter mineraler. En rapport fra OED anslår at den globale etterspørselen etter mineraler vil gå fra 90 gigatonn i dag til 167 gigatonn i 2060. Hvorvidt dette slår ut i økte uttak i Nord-Norge er vanskelig å si, ettersom det blant annet avhenger av konkurransesituasjonen med gruver i andre land. EU importerer i dag store deler av mineralene sine fra utenfor Europa, og har et uttalt mål om å være mindre avhengig av ikke-europeiske ressurser fremover. Hvorvidt det fortsatt vil være tilfellet på lang sikt er vanskelig å si, og utviklingen i mineralnæringen i Nord-Norge avhenger dermed også av geopolitikk.

Det er få fundamenter til å vurdere hvilke gruver som kan bygges ut i Nord-Norge fremover. Vi fokuserer derfor heller på hva som kan være infrastrukturutfordringene knyttet til disse etableringene.

Figuren under viser forekomstene av metallisk malm i Nord-Norge, med størrelse etter såkalt in-situ verdi, altså verdien i bakken før produksjonskostnader er trukket fra.

Som man kan se fra kartet, ligger mange av de største forekomstene nær kysten. For forekomstene som ligger ved kysten disse er den viktige transportinfrastrukturen en engangsinvestering som er direkte tilknyttet eventuell åpning av gruven.

Mange av forekomstene ligger i relativ nærhet til Nordlandsbanen. For disse kan det være mulig å gjøre slik Rana Gruber har gjort, og koble seg på Nordlandsbanen med et sidespor.

En del forekomster ligger hverken i nærheten av kysten eller en bane. Dette gjelder særlig på Finnmarksvidda, men også til dels i Salten og resten av Nord-Norge. Disse har, i tillegg til utfordringene knyttet til vernet natur, en betydelig utfordring med å få fraktet varene til kunder.