Del 2: Individualisering og opplevelsen av tid: Fellesskapet svekkes

Individualisering og tid som samfunnstendenser

Det har vært en økende grad av individualisering av samfunnet over tid. Det innebærer at enkeltindividet har større frihet og flere valgmuligheter. Samtidig har friheten en pris. Når det gis mer frihet til enkeltindividet, følger det med et større ansvar for hver enkelt. I tillegg har større fellesskap som storfamilien, lokalsamfunnet og ulike trossamfunn blitt svekket. Dette er fellesskap som tidligere generasjoner i større grad har støttet seg på når de skulle ta valg og finne sin vei i livet.

For flere av deltakerne ser vi at det er viktig å bruke tiden effektivt for å få til det en ønsker innen trening, jobb, skole eller annet. De snakker også om hva som er forventet av dem. Selvrealisering og press gjennom forventinger om hva en skal få til, kan knyttes til individualiseringen og et økt ansvar for eget liv. I spørreundersøkelsen svarer hele 73 prosent at de er helt eller delvis enige i at det er viktig å bruke tiden sin effektivt. Det viser igjen at de ønsker å få til mye på den tiden de har tilgjengelig. Dette preger hvordan deltakerne velger å bruke tiden sin og hvordan de prioriterer.

Trivselskommisjonen i Danmark peker på økt grad av individualisering som én av seks samfunnstendenser som påvirker de unges mistrivsel. I rapporten trekker kommisjonen frem at de tradisjonelle fellesskapene med kollektive bånd er svekket. De skriver også om hvordan valgfriheten fører med seg et større ansvar og mer alvor, og at de unge kjemper med hvordan de skal forvalte frihet, forventinger og valgmuligheter. Enkeltindividet får økt selvbestemmelse over eget liv i valg av partner, utdannelse, arbeid, bosted og hvordan en vil leve livet.

I intervjuene kommer det tydelig fram at flere synes det er utfordrende å navigere i valgfrihet, og blant de yngste kommer dette særlig fram i valg av utdanning:

Denne personen forteller at han synes det er vanskelig å velge. Han har eliminert ned til to linjer, men er likevel redd for å velge feil. Han sier han er redd for å velge feil fordi han opplever at han ikke har tid til dette. Han liker å være effektiv på ting, og kan ikke bruke et helt år på noe som er feil. Behovet for å være effektiv eller opplevelsen av å ha dårlig tid, er noe som gjør det enda vanskeligere å navigere i valgfriheten.

I tillegg til individualisering skriver vi om tid og opplevelsen av tid i denne delen. Begge disse to temaene inngår i de seks ulike samfunnstendensene Trivselskommisjonen legger frem. De skriver at samfunnstendensene har positive sider ved seg, men at disse seks tendensene også er blant det som påvirker unges mistrivsel. De seks samfunnstendensene er:

• Individualisering og rådvillhet
• Et digitalisert barne- og ungdomsliv
• En tilværelse i høyt tempo
• Nye idealer
• Et forandret foreldreskap
• Patologisering og en ny opptatthet av trivsel

Selvrealisering og følelsen av kontroll

To ulike individualiserte fremgangsmåter går igjen for hvordan deltakerne mestrer hverdagen i en mer usikker verden. Den ene måten er en type selvrealisering som gir opplevelse av økt kontroll. Den andre måten er at deltakerne iverksetter og planlegger for ulike tiltak i eget liv som gjør at de er bedre rustet i egen hverdag. Vi starter med å se nærmere på selvrealisering.

I intervjuene hører vi at flere av deltakerne er opptatte av å få mest mulig ut av egne evner:

Selvrealiseringen spiller seg ut gjennom skole, utdanning, trening, jobb, og familie, men også gjennom tanker og avgjørelser knyttet til fremtiden. Da vi ber deltakerne beskrive egen fremtid i intervjuene, tar de fleste utgangspunkt i hva de skal få til i eget liv og konsentrere seg om det de opplever at de kan ta kontroll over. De snakker i langt mindre grad om hvordan de tenker globale utfordringer som klima- og naturkrisen eller krig og uro vil kunne påvirke fremtiden deres. Dette stemmer også godt overens med det vi skriver om i del seks om fremtid, hvor det kommer frem at deltakerne skiller mellom det de opplever at de har kontroll over og det de tenker er utenfor egen kontroll. De deltakerne som ser mest positivt på fremtiden, er de som først og fremst konsentrerer seg om det de tenker at de har kontroll på.

Enkelte uttrykker også at de har stor tro på at deres egne evner vil gjøre at de har det bra og klarer seg fint i fremtiden, slik denne mannen i videregående skole beskriver:

Et kjennetegn ved individualiseringen er at den oppfordrer individet til å utvikle seg og unytte sitt potensiale. Selvrealisering kan derfor ses på som en konsekvens av individualiseringen. Tendensen vi ser blant deltakerne er at selvrealiseringen i stor grad knyttes til egne prestasjoner fremfor det å gjøre noe for andre eller det større fellesskapet.

Tall fra skolevalget, viser at partier som appellerer til individet og individuelt ansvar har hatt fremgang de siste årene. Da vi snakker med deltakerne om hvilke saker som er viktigst når de skal stemme ved Stortingsvalget i september 2025, så ser vi samme tendens. Flere er opptatt av å stemme slik at saker som er viktige for deres personlige livssituasjon her og nå vinner frem. Tanken om hva som er det beste for kollektivet og en felles fremtid er mindre fremtredende.

I en verden som stadig føles mer utrygg og uoversiktlig, kan denne typen selvrealisering og måten det praktiseres på ses som et symptom på at de unge forsøker å ta kontroll over det de kan kontrollere. Det virker ikke som en planlagt handling, og deltakerne kobler ikke selv selvrealiseringen til en måte å håndtere usikkerhet på. Det kan muligens ses på som en forsvarsmekanisme for å håndtere det usikre.

Trygghet gjennom stabilitet i eget liv

I intervjuene kommer det frem at deltakerne er opptatt av å skape trygghet og stabilitet i egen hverdag, og de iverksetter ulike tiltak for å få dette til. En av måtene dette kommer til uttrykk på er gjennom egen økonomi.

74 prosent i spørreundersøkelsen svarer at en trygg økonomi er viktig for en god hverdag. Det er 83 prosent som svarer det samme i Nord-Norge. Her er det en signifikant forskjell mellom Norge og Nord-Norge. I intervjuene kommer det også frem at det å ha en lønn som gjør at en kan leve komfortabelt er viktig for mange. Flere er også opptatt av å komme seg tidlig inn på boligmarkedet, da de vet at det er økonomisk gunstig.

En kvinne i slutten av 20-årene er en av de som kjenner på presset på å komme inn på boligmarkedet. Når vi spør hva hun tenker at folk på hennes alder er opptatte av, svarer hun slik:

En annen person som bor i Nord-Norge kjenner på høye boligpriser, og hvordan dette preger unge. Han mener staten har et ansvar for å gå inn å regulere:

Egen bolig, trygg økonomi og en lønn som gjør at en kan leve komfortabelt, er ulike uttrykk for deltakernes behov for trygghet og stabilitet. Det er også en måte å ta ansvar for egen fremtid på.

Kvinnen i sitatet over trekker frem usikkerheten i verden i dag, og hennes bekymringer for hvordan situasjonen kan påvirke velferdsstaten og de som er avhengige av ulike ytelser.

På et overordnet samfunnsnivå kan vi også kjenne igjen mønsteret om å ta større ansvar for eget liv. Unge oppfordres i dag til å ta større ansvar for eget liv og egen fremtid både gjennom sparing, pensjon og å spare til og investere i egen bolig. Analyser fra BI viser at det å komme inn på boligmarkedet bare ett år tidligere, øker netto formue i starten av 40-årene med om lag 80.000 kroner.

Staten forventer også at dagens unge og unge voksne tar mer ansvar for sin egen og sine nærmestes helse og alderdom gjennom bevisste og forebyggende livsstilsvalg.

De måtene mange av deltakerne forsøker å oppnå trygghet og stabilitet på, er tett knyttet til hva individet kan gjøre i eget liv for å bedre egen posisjon. Dette gjelder både for selvrealiseringen mange utøver og de ulike måtene å skape trygghet og stabilitet på som er nevnt i dette avsnittet. De lener seg i liten grad på de større fellesskapene.

De større fellesskapene er svekket

Deltakerne bruker mer tid på selvrealisering fremfor å engasjere seg i de større fellesskapene. Vi ser også dette i andre funn i rapporten – som at færre tar seg tid til å treffe venner, at betydningen av nærmiljøet er liten og at unge i dag har mindre kunnskap om demokratiet og hvordan de kan organisere seg i større fellesskap for å være med å påvirke.

I tillegg kommer det frem gjennom tanker om fellesskap. Både i intervjuene og i spørreundersøkelsen forbindes fellesskap i størst grad med ens nærmeste nettverk og ikke på et mer overordnet nivå – som lokalsamfunnet eller det nasjonale. Dette skriver vi mer om i en egen artikkel. Når en ikke kan lene seg på de større fellesskapene, må en ta flere valg på egenhånd. Da vi spør en kvinnelig deltaker i slutten av 20-årene, som tidligere har brukt mye tid i en kristen menighet, om det første hun tenker på når hun tenker på fellesskap, svarer hun:

En økende grad av individualisering kan også kobles til måten mange av deltakerne engasjerer seg i samfunnet. Både spørreundersøkelsen og det kvalitative feltarbeidet viser at det ikke er mangel på engasjement for ulike samfunnstema, men at det er andre grunner som stopper en fra å engasjere seg. Flere foretrekker å påvirke saker de er opptatt av uten å organisere seg eller være en del av et større felleskap. De påvirker gjennom individuelle fremgangsmåter og på egne premisser. Dette skriver vi om i del tre, som tar for seg samfunnsdeltakelse og påvirkning.

Høyt tempo og opplevelse av dårlig tid

Kirsti er en av dem som kjenner på at hun har dårlig tid. Hun er 22 år og bor i en av de største byene i Norge. I år bor hun hjemme hos foreldrene for å jobbe, ta opp fag og spare penger. Neste år skal hun flytte til en annen storby for å studere. Hun sier mange av vennene hennes allerede er ferdig med en bachelorgrad, og at hun føler at hun ligger etter siden hun ikke engang har begynt å studere. I tillegg har hun søskenbarn som allerede har fått barn:

Opplevelsen av høyt tempo og å ha dårlig tid kommer til uttrykk på ulike måter. Det kan være knyttet til hvor en er i livet versus hvor en føler en burde være, det kan være knyttet til jobb eller skole eller det kan være at hverdagen totalt sett oppleves som for travel med for mange aktiviteter. I spørreundersøkelsen oppgir litt mer enn én av to at de er helt eller delvis enige i at de ofte opplever at de har dårlig tid. Det å bruke tiden effektivt er også viktig for mange. Syv av ti svarer i spørreundersøkelsen at de er helt eller delvis enige i at det er viktig å bruke tiden sin effektivt.

Å bruke tiden effektivt er spesielt viktig for unge i alderen 15 til 21 år og for personer som bor sammen med barn. Det er verdt å merke seg at dette også er ekstra viktig for personer som skårer høyt på tilfredshet med livet. Det understreker at å bruke tiden effektivt også gir positive eller blandede følelser, slik det kommer frem i dette sitatet fra en mann på videregående skole:

Sofia er en annen som kjenner på kravet om effektivitet, men i hennes tilfelle kommer presset på effektivitet fra arbeidsgiver. Hun er sykepleier og forteller om hvordan effektiviseringen i helsevesenet påvirker arbeidshverdagen hennes. Hun tegner opp et bilde av for mange pasienter og for liten tid. Dette gjør at hun kommer sliten hjem fra jobb til egen familie. I tillegg kjenner hun på egen integritet og hva som er viktig for henne som sykepleier. Hun opplever at hun går på kompromiss med dette, og at måten de arbeider på ikke er god nok verken for henne selv eller for pasientene hun møter. Hun ser seg derfor om etter nye muligheter. Det er mulig det blir omskolering, og hun kartlegger nå mulighetene.

Optimalisering som trend kan ses i sammenheng med opplevelsen av dårlig tid og ønsket om å bruke tiden effektivt. Alex, en mann i starten av 20-årene, er opptatt av optimalisering. Han studerer økonomi og vil bli den beste versjonen av seg selv. Han ser opp til blant annet SpaceX og Elon Musk på grunn av måten de har endret verden ved å utfordre, satse, innovere og ikke la seg hindre. Da vi spurte han om å plassere seg på en skala fra én til ti om tilfredshet med livet, var han uenig i selve premisset med spørsmålet som en skala. I hans øyne kan ting alltid bli bedre – så å si at skalaen har et stoppunkt hvor en er ferdig gir ikke mening for hvordan han tenker om eget liv og fremtid:

Selv om flere er gode på å balansere jobb, skole og fritid, så er det mange som strekker strikken for å rekke “alt”. I intervjuene ser vi ikke en sammenheng mellom at deltakerne som optimaliserer eller er ekstra opptatt av å bruke tiden effektivt, opplever at de har bedre tid. Å bruke tiden mer effektivt gjør som regel at en fyller på med enda mer. Det er også vanskelig å sette grenser når målet ikke er endelig, men noe som stadig forflyttes.

Tap av mening i jakten på effektivitet

Cecilie er en av de som kjenner både på kravet om effektivitet og et tap av mening. Hun bor i en norsk storby og går på videregående skole. Det er viktig for henne å gjøre det bra på skolen, slik at hun får gode karakterer og kan velge den karrieren hun ønsker seg. Hun vil ikke at karakterene skal stoppe henne, og legger ned mye tid i skolearbeidet. I tillegg tar hun sertifikatet, og føler ikke at hun mestrer bilkjøringen enda. Hun har nettopp startet i en ny jobb som servitør på kveldstid. Hun jobber ofte i helgene, og er ganske sliten når hun kommer hjem. Hun sier at hun savner å være mer sammen med vennene sine. Det å bare henge med dem, ha det gøy og le sammen, slik de gjorde mye oftere før.

I Cecilie sitt tilfelle går effektiviseringen og arbeidet med å få gode resultater på bekostning av tiden med venner. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser også, som omtalt i del én, at 36 prosent er helt eller delvis enige i at de sjelden tar seg tid til å treffe vennene sine.

To andre deltaker opplever også at dagene fort blir fulle, og det blir lite tid til de nærmeste:

Denne mannen beskriver utfordringene med å få plass til både jobb, studier og det å være sosial. Han liker å invitere og arrangerer middager, men kjenner at det blir vanskelig å finne tid til dette.

Tid til ro og refleksjon er også noe få tar seg tid til, og som kan ses på som et annet område av livet som effektiviseres bort hos flere.

Liten tid til ro og refleksjon, det logges på for å logge av

Avslutningsvis i alle intervjuene spurte vi deltakerne om hvordan de synes de var å delta i studien. Da var det flere som sa at det de satt mest pris på var tiden de fikk til å reflektere alene og sammen med oss. Flere fortalte at dette er noe de sjeldent tar seg tid til eller legger til rette for i egen hverdag.

I spørreundersøkelsen svarer 24 prosent at de er helt enige i at de tar seg tid til ro og refleksjon i hverdagen. Samtidig svarer nesten én av to at de er helt eller delvis enige i at de bruker sosiale medier når de skal slappe av eller ta pauser. Dette gjelder spesielt for de yngste i alderen 15-21 år, og også for de som er helt enige i at de ikke har tid til ro og refleksjon i hverdagen.

Det er forståelig at de som bruker sosiale medier til pause, også er blant de som finner liten tid og ro til refleksjon i hverdagen. Sosiale medier speiler på mange måter det analoge livet. Det er et høyt tempo, mange inntrykk og lite rom for ro og refleksjon på disse plattformene. Sosiale medier er strukturert slik at innholdet deles i høyt tempo, og har som mål å holde brukeren på plattformen så lenge som mulig.

Effektene av dette vises for eksempel gjennom at deltakerne forteller at de mister kontroll over hvor mye tid de bruker på sosiale medier. Det er flere som behandler det som en avhengighet, og som iverksetter tiltak for å gjør det vanskeligere for en selv å bruke det.

Spørreundersøkelsen viser også at 84 prosent er helt eller delvis enige i at de opplever at folk rundt dem bruker sosiale medier i for stor grad. Kvinner er litt mer enige i dette enn menn, men det er verdt å mekre seg at det er ingen signifikante forskjeller når det kommer til alder, inntekt og by, storby og bygd.

Kvantitative studier viser sammenheng mellom bruk av sosiale medier og opplevelse av stress, samtidig som andre kvalitative studier viser at sosiale medier også kan fungere som en måte å håndtere stress på, for eksempel som distraksjon eller å søke fellesskap, råd og støtte fra likesinnede. Dette stemmer godt overens med hvordan deltakerne også beskriver det.