I denne episoden av Nord-Norge i verden snakker programleder Jørn Resvoll med lagdommer og rettsmekler Sidsel Sund Olsen, som har skrevet master om forhandlingsteori.

Kvinner tjener i snitt 88,2 prosent av menns lønn, og forskjellen har faktisk økt det siste året. Sund Olsen mener en av årsakene kan være at kvinner ikke alltid er bevisste på at de faktisk er i en forhandlingssituasjon når de søker jobb eller skal justere lønnen sin.

Forskning viser at kvinner er like gode forhandlere som menn – når de forhandler på vegne av andre. Men når det kommer til egne lønnsforhandlinger, er bildet annerledes.

– Altfor mange kvinner forbereder seg for dårlig, stiller færre krav, og aksepterer tilbud uten å presse på for bedre vilkår, forteller Sund Olsen.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Jørn Resvoll: Vi skriver 2025, og fortsatt er det altså sånn at kvinner og menn ikke får samme betaling for samme jobb. Må kvinner bare bli flinkere til å forhandle lønn? Eller er det måten de forhandler lønn på, som er problemet? Dette er Nord-Norge i verden, mitt navn er Jørn Resvoll.

▾

Jørn Resvoll: Kvinner i Norge tjener altså mindre enn menn i alle yrkesgrupper, selv om de har samme stillingsprosent, samme utdannelse og samme bakgrunn. I november i fjor hadde kvinner i snitt 88,2 prosent av månedslønna for menn totalt sett, som er 0,1 prosentpoeng mindre enn i 2023. Det vil si at lønnsgapet mellom kvinner og menn faktisk har økt. For heltidsansatte var forskjellen i 2023 i snitt nesten 6.000 kroner per måned. Og forskjellene er der både i privat sektor, i kommunene og i statsforvaltninga. Hvorfor er det slik, og kan måten vi forhandler lønn på forklare hvorfor forskjellene ikke bare forsvinner av seg selv? Vi har fått besøk i studio av Sidsel Sund Olsen, erfaren rettsmegler, lagdommer og tidligere forretningsadvokat. Og du har skrevet master nettopp om forhandlingsteori. Velkommen til Nord-Norge i verden, Sidsel!

Sidsel Sund Olsen: Tusen takk!

Jørn Resvoll: Du jobber altså som rettsmegler og lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett. La meg spørre først: Er det fokus på likelønn der?

Sidsel Sund Olsen: Ja, akkurat domstolen er kanskje ikke det beste eksempelet på verken at det er ulikhet i lønn eller at vi må lønnsforhandle. For den lønna fastsettes likt for alle dommere, hvert år. Så det betyr at jeg tjener det samme som alle mine kollegaer, og det samme gjør man i tingretten. Litt usikker på Høyesterett, men de kan nå svare for det selv.

Jørn Resvoll: Så det er ingen individuell tilpasning der?

Sidsel Sund Olsen: Nei, det er faktisk ikke det.

Jørn Resvoll: Kanskje sånn det skulle vært overalt?

Sidsel Sund Olsen: Det har sine fordeler, åpenbart, men kanskje også ikke bare.

Jørn Resvoll: Vi kommer nok litt mer inn på det.

Sidsel Sund Olsen: Ja.

Jørn Resvoll: Men Sissel, vi må etablere noen begreper her. Rettsmegler og lagdommer, hva er det for noe?

Sidsel Sund Olsen: Ikke sant, hvordan kan man være begge deler? Det er veldig viktig for meg å presisere at man kan aldri være det på samme tid. Men i domstolen så har vi et veldig bra system, mener vi. Vi tilbyr brukerne våre å rettsmekle og prøve å forhandle seg fram til en løsning, fremfor å få en rettssak og dom. Så vi har egentlig to spor i domstolene. Det er sikkert ikke like kjent for alle. Men vi sørger for at med en gang noen tar ut en sak for domstolen, allerede i første instans, at de får det tilbudet. Da betyr det at da overfører vi saken i det som kalles for rettsmekling. Da kan partene forhandle seg fram til en løsning fremfor denne dommen som bare kommer og tres over hodet på folk. Så kan de på en måte selv bidra inn og skape den løsninga de mener er best for dem.

Jørn Resvoll: Ok. Så her er utgangspunktet at man har lyst til å finne en løsning, og kanskje litt villig til å kompromisse?

Sidsel Sund Olsen: Ja, det må man. Hvis man skal forhandle, så må man gjerne det. Da må man kompromisse. Men du har kontrollen, og det syns jeg er viktig å få frem. Systemet fungerer veldig godt, og jeg tenker vi har en veldig bra ordning, og den er jo også selvfølgelig lovforankra. Så den står i tvisteloven, og der kan alle se hvordan den fungerer.

Jørn Resvoll: Men hvilke type saker er det vi snakker om?

Sidsel Sund Olsen: Det er klart, vi må være på saker der partene har det vi kaller for autonomi. At de selv på en måte kan ha selvbestemmelse på resultatet. Det er jo noen saker som ikke ligger til rette for det. Og så har vi selvfølgelig straffesaker, og vi har saker på barnevern. Der kan det være litt vanskeligere å velge den løsninga. Men flere og flere rettsområder tar vi i bruk rettsmekling. Det er økende.

Jørn Resvoll: Hvis man da ikke blir enig der, hva skjer da?

Sidsel Sund Olsen: Ja, når man først er i domstolen, så blir man ivaretatt på den måten at dersom man ikke får til et forlik – det skjer fra tid til annen, selv om partene har prøvd og strevd, men ikke får det til – så vil jo saken overføres til en rettssal og en rettsforhandling, og så får man en dom, og da er på en måte det slutte på saken. Og så kan jo den ankes og sånn, men til slutt så får du et rettskraftig resultat.

Jørn Resvoll: Men det er ikke akkurat lønnsfastsettelse vi snakker om her? Det er litt andre ting.

Sidsel Sund Olsen: Ja, det er litt andre ting. Det kan jo være tvist i arbeidslivet som kommer til oss, at det er blitt konflikter. Arbeidsrettssaker har vi jo mange av. Men det er jo ikke dagens tema. I dag skal vi faktisk snakke om forhandlinger, lønnsforhandlinger. Og den biten. Så det blir liksom noe annet.

Jørn Resvoll: Ja, og der har du rett og slett tatt en mastergrad i det som heter forhandlingsteori. Og da må vi få vite litt først, hva er forhandlingsteori?

Sidsel Sund Olsen: Ja, ikke sant. Forhandlingsteori, det er jo et fag, faktisk. Vi er jo alle forhandlere hele tida. Vi forhandler med barna våre. Vi forhandler med ektefelle og samboer. Vi forhandler med kollegaer. Vi forhandler med naboen. Jeg kan jo bare ta et eksempel: Hvis du er på jobb, så kan det jo være en diskusjon om hvem som skal gjøre hvilke arbeidsoppgaver. Det er kanskje en forhandling. Du har en nabo som har et tre som sjenerer, som du ønsker skal bort. Du snakker med naboen, det kan òg være en forhandling. Så det er jo sånn at vi forhandler hele tida, vi mennesker, men det vi kanskje ikke tenker så mye over, er det at forhandlinger også er et fag. Og at forhandlinger faktisk kan forstås og analyseres, men også læres.

Jørn Resvoll: Hvordan vil du da beskrive hva ei god forhandling egentlig handler om?

Sidsel Sund Olsen: For den som er i en forhandling og skal si noe om det var ei god eller dårlig forhandling, så er jo egentlig spørsmålet: Fikk du det oppnådd det du ønsket?

Jørn Resvoll: 'Vant du diskusjonen?’

Sidsel Sund Olsen: Fikk du det du ønsket deg?

Jørn Resvoll: Ja.

Sidsel Sund Olsen: Og det kan være mange ting. Så det er egentlig det det handler om. Og så er det disse teknikkene og strategiene, verdigrunnlagene og på en måte faget som ligger bak det som skjer i en forhandling. Så der er det veldig mye, og veldig mye spennende, tenker jeg, å lære. Og forstå.

Jørn Resvoll: Hva er det som er mest spennende?

Sidsel Sund Olsen: Ja, jeg tenker jo det at for meg, som har skrevet en masteroppgave om dette med et interessebasert fokus inn i forhandlinger – nemlig at du kan bringe inn veldig mange elementer i din forhandling, gjør meg veldig interessert i faget. Og at vi kanskje har en tendens for å gå for smalt ut, og ikke tenke at en forhandling kan bestå av mange elementer. Og det er også en veldig kreativ prosess hvis du åpner opp for den. Og så må du kanskje forstå litt og lære deg litt om de teoriene, og så må du anvende dem i praksis. Og det er jo en fin sammensetning, tenker jeg.

Jørn Resvoll: Kan du gi noen eksempler her? Hvordan kan det her fungere?

Sidsel Sund Olsen: Ja, altså ... Jeg kan jo ta et eksempel som sikkert veldig mange av oss er i fra tid til annen. Vi vurderer å bytte jobb. Og vi sitter i en jobb, og vi er kanskje ikke direkte misfornøyd. Vi har mange fordeler der vi er, vi har det kanskje hyggelig med kollegaer, vi har et greit lønnsnivå. Men så dukker det opp en stilling som du tenker: Den vil jeg gjerne søke. Og så kommer du kanskje i posisjon til å kunne få den jobben. Og da er det jo slik at når du er i den prosessen, så må du være grundig og – jeg holdt på å si godt forberedt. Og gå inn og skaffe seg det som kalles for et sammenligningsgrunnlag. Du må skaffe deg et beslutningsgrunnlag, i den forstand at du må rett og slett gjøre en undersøkelse: Hva er det den nye jobben kan tilby deg, som du kanskje ikke har i dag? Hva er fordeler, og hva er ulemper? Typisk lønn, den er klassisk. Typisk fleksibilitet i arbeidsoppgaver. Hjemmekontorløsning. Hvor nært eller langt unna jobben barnehagen du er avhengig av for å levere barna dine hver dag. Det er et sett av kriterier som kan være viktig for deg. Og det å gjøre en grundig jobb i forhold til det, det er kanskje clouet.

Jørn Resvoll: Ja. Er det her det er forskjell på kvinner og menn?

Sidsel Sund Olsen: Ja, og det er nok dessverre sånn at her ligger det en forskjell mellom kvinner og menn. Og det er jo på en måte litt sånn dagens tema: Hvordan kan forhandlingsteori være med på å forklare de lønnsforskjellene som er mellom kvinner og menn? Og så må man også være klar over at når vi nå skal inn i den, så går vi på et veldig mikronivå. Vi går og ser litt på hva slags mekanismer som skjer, som gjør at det er kanskje sånn at kvinner ikke forhandler like godt som menn. Og du sier egentlig innledningsvis at: "Er det en årsak at kvinner ikke er like gode forhandlere?" Men jeg tror jeg vil ta det et steg enda lenger tilbake. Så vil jeg spørre: Er det sånn at vi i det hele tatt forhandler? Og det føler jeg ... Min erfaring fra det praktiske liv er at vi kanskje først og fremst må være bevisst: Forhandler vi i det hele tatt? Og så kan vi begynne å snakke om hvordan vi skal forhandle. Så det er en litt sånn wake-up-call, føler jeg, i det her, at vi kanskje ikke er bevisste i det hele tatt at vi skal inn i en forhandling, når vi for eksempel skal over i en ny stilling, skaffe oss en ny jobb. Hvor man da rett og slett må ta en prat med arbeidsgiver. Ubehagelig eller ikke, ønsket eller ikke, du er i en forhandling. Det må man aldri glemme.

Jørn Resvoll: Viser forskninga dere har gjort at kvinner oftere enn menn ikke kommer forberedt i det hele tatt?

Sidsel Sund Olsen: Ja, det stemmer. Men jeg vil bare få én ting på plass som er veldig viktig for meg. Jeg vil starte med en myteknusing, så ikke det blir hengende i lufta nå. Kvinner som forhandler på vegne av andre. Det kan være advokater, det kan være konsulenter, det kan være hvem som helst som er engasjert inn for å bistå noen inn i en forhandling: De er like gode forhandlere som menn. All forskning tyder på at det er ingen forskjell. Det gjelder også uavhengig av hvordan forhandlingene er lagt opp. Det kan være forskjellige strategier i en forhandling. Du kan tenke veldig bredt med veldig mange elementer, du kan tenke veldig smalt. Kvinner er like gode forhandlere på vegne av andre som menn. Så det som på en måte er spørsmålet ditt her nå, det er jo om kvinner på vegne av seg selv er like gode forhandlere som menn. Og kanskje ikke, og kan det forklare noe av lønnsforskjellen? Og der pirker du nok i såret. Fordi det er forskning som tyder på at – og som tilsier at kvinner ikke er like, for å si det sånn, 'råe' forhandlere som menn når de for eksempel skal inn i en ny jobb. Det måtte være seg første jobben de skal inn i, eller det måtte være seg seinere jobber man søker. Der kan det se ut som at vi ikke gjør jobben like godt som menn.

Jørn Resvoll: Har du noen forklaringer eller tanker om hvorfor det er sånn?

Sidsel Sund Olsen: Ja, mine forklaringer og tanker baserer seg jo på forskning, og det som trekkes fram av forklarende årsaker. Og her er det mange forskere som har forsket på det her, med noe ulik inngang og med noe ulike forklaringer. Men det man antagelig kan si, er at hvis man ser disse årsakene samlet, så vil man på en måte kunne få et bilde. Og noen forskere peker jo på det som kanskje er litt sånn kjent for oss alle: At jenter i større grad er oppdratt og opplært til å akseptere situasjoner som de er. Vi er satt inn i en kontekst som gjør at vi skal ikke kreve like mye, vi skal ikke bråke like mye, vi skal ikke heve stemmen like mye. Det er strukturelt betinga som gjør at vi kanskje bare av den grunnen aleine, ikke kommer i posisjon på samme linje som menn. Men det som kanskje er den mer spennende teorien og forklaringa bak, det er det at kvinner, når de forhandler ofte ikke bestemmer det som vi kaller for forhandlingsparadigmet. Og det er jo et veldig vanskelig ord. Men med det mener jeg at spillereglene for hvordan forhandlingene pågår, er ofte ikke lagt opp på en sånn måte der kvinner er best.

Jørn Resvoll: Mmmm.

Sidsel Sund Olsen: Og nå forenkler jeg veldig, men jeg tenker det er greit. Kvinner er ofte veldig gode på å identifisere og spotte elementer i en forhandling hvor det kan være grunnlag for samarbeid. Hvor det kan være gjensidig avhengighet, gjensidige interesser. Der man på en måte tenker at: Hva om vi går inn i disse forhandlingene og får til en vinn-vinn? Alle får noe, men ingen får alt. Det er på en måte dette interessebaserte fokuset hvor man på en måte velger å utvide kaka, eller man baker flere kaker. Og igjen, dette er enkelt forklart.

Jørn Resvoll: Ok, bare så jeg forstår det riktig: Hvis jeg da, som mann, går inn i en forhandlingssituasjon, så setter jeg meg kanskje litt mer på bakbeina og sier at: Dette er det jeg vil ha, hva kan dere gi meg? Men hvis du forhandler, så går du kanskje inn og sier: Hva kan vi finne ut av i lag, hvordan kan vi komme til enighet?

Sidsel Sund Olsen: Og da er du gjerne avhengig av en motpart, holdt jeg på å si. La oss nå kalle det en motpart, bare for å få klarhet i hvem som er hvem, som på en måte er med på den måten å tenke på. Er med på de spillereglene, og på en måte bidrar inn like aktivt sjøl. Og for å få til denne dansen rundt det her, for det er egentlig det det er, at man måtte putte elementer inn i potten som enten kan være akseptable eller ikke, så er du litt sånn avhengig av at du har en medspiller som tenker likt. Det vi gjerne ser da i forhandlinger, er at kanskje menn i større grad enn kvinner heller er opptatt av å stille krav, ha sitt standpunkt og på en måte smalne grunnlaget for forhandlinger. Og da blir det jo veldig sånn: Den som har makta i rommet, vinner. Da er det på en måte om å gjøre å ha kjøttvekta på plass og kjøre på en måte moment bak det man på en måte ønsker å oppnå. Og dette er jo veldig sammensatt, og for all del, det er ikke sånn i alle forhandlinger. Og kvinner er ofte råtasser å forhandle, også på egne vegne. For all del. Men dette er mer det store bildet og forklarende årsaker som kan bidra inn i debatten som vi nå har, da, om dette.

Jørn Resvoll: Du nevnte motparten, eller kanskje arbeidsgiver, potensielt ny sjef. Er det forskjell på forhandlingene hvis den sjefen selv er ei dame?

Sidsel Sund Olsen: Det som også forskning viser, er at det er en fordel å forhandle med noen som speiler ditt eget verdigrunnlag. Hvis du bidrar inn på en måte i forhandlinger som er gjenkjennbar for den andre, så er det ofte litt enklere å få til denne forhandlingsdansen som jeg ofte visualiserer for min egen del. Så ja, det tror jeg. Så flere kvinner selvfølgelig i maktposisjoner og ledende posisjoner kan absolutt bidra positivt inn. Det tenker jeg man kan si, ja. Jeg tror vi må bli mye tydeligere på at vi må få kvinner til å forstå viktigheten av å forhandle på egne vegne. Og om det er ubehagelig, for det er det ofte, det å stille krav kan oppfattes veldig ubehagelig. Vi er ulike der, men veldig mange av oss føler det sånn. Ja, så får vi skaffe oss det grunnlaget vi trenger for å kunne gå inn og gjøre det på en ordentlig måte. Altså, for min del: Les teorien. Forstå mekanismene. Snakk med andre. Venner, kollegaer, andre som har vært i samme situasjon. Og få det beslutningsgrunnlaget på plass, sånn at man kan gå inn forberedt. Det er kanskje mitt råd her. For jeg føler vel egentlig at det adresseres altfor sjelden. At det er kanskje mye av svaret. Jeg har en haug av eksempler på venner, venninner, som har skifta jobb. Og hvor de dels lar seg ... ja, for det første, kanskje ikke i det hele tatt forhandle lønn. De er så glade for å få jobb.

Jørn Resvoll: Ja, ikke sant. Man er jo kjempeglad!

Sidsel Sund Olsen: Man er så glad, og man har så boost, og man blir så lykkelig. Altså bare sånn lønn. Jeg har flere eksempler på hvor nye arbeidsgivere kommer i ettertid og sier at "Ok, du har jo ikke vært i noen lønnsforhandling… Jeg må for skams skyld sette deg opp på det og det nivået." Det skal ikke skje! Det er ikke godt nok. Jeg har også et eksempel med en kollega som bytta jobb. Hun kom til meg og spurte litt rundt det her, for hun visste jo at det her var et fag jeg kjenner godt, og spurte om råd om hvordan hun skulle forhandle her. Dette er jo et klassisk strategisk triks fra den andre siden at du legger på tidspress. Under tidspress så går du gjerne inn, og så gjør du noen valg litt for hastig, ikke sant? Vi diskuterte lønnsforhandlingene hennes og andre vilkår. Jeg måtte springe i et annet møte. Jeg sa vel til henne at "vent til jeg er tilbake, så snakker vi videre om det her”. Så kommer jeg tilbake, og da hadde hun akseptert tilbudet fra arbeidsgiver. Og jeg visste at hun kunne komme til å få bedre vilkår.

Jørn Resvoll: Jeg klarer bare ikke å la være å tenke på arbeidsgivers ansvar her. De har selvfølgelig et budsjett å forholde seg til og en lønnsramme, men hvis de så ofte da er opptatt av å holde lønnsnivået så lavt som mulig, og utnytte at damer ikke forhandler, så kan det jo fort slå tilbake på dem sjøl. Folk snakker om lønn. Man får vite hva kollegaer tjener, risikerer å få misfornøyde ansatte?

Sidsel Sund Olsen: Ja, det kan man absolutt gjøre. Og hvordan arbeidsgiver velger å legge opp det her og på en måte bidra til å løfte kvinner i lønnsforhandlinger, det er jo en veldig sammensatt materie som jeg egentlig kanskje ikke har den samme bakgrunnen for å mene så mye om. Men det er jo helt riktig det du sier, at hvis man på et eller annet tidspunkt oppdager som kvinne at man ligger langt bak sine mannlige kolleger, og man har kanskje både en høyere tittel, og flere arbeidsoppgaver, så skaper jo det misnøye. Det må det jo gjøre.

Jørn Resvoll: Hva mener du er det viktigste vi kan gjøre for å få bukt med lønnsforskjellene mellom kvinner og menn?

Sidsel Sund Olsen: Og der er det jo sånn at mitt perspektiv inni det her er jo på et litt sånn mikronivå, ikke sant. Det er liksom på en måte den forhandlinga du sitter i der og da, og hva kan du gjøre? Det er sikkert mange, mange forklarende årsaker til at det er forskjeller. Og det er masse, masse som kan gjøres. Men hvis du på en måte tar mitt perspektiv på akkurat det her, hva kan bli bedre, så tenker jeg at kvinner må bli flinkere til å skaffe seg et bedre og mer solid beslutningsgrunnlag idet de går inn i forhandlinger. Du må være bevisst at det er en forhandling. At du faktisk kan stille krav, og at du tør å stille krav. Og hvis du er usikker på din egen markedsverdi, for det er vel kanskje mye det det er snakk om, at du på en måte kan sette prisen på din egen markedsverdi, så snakk! Snakk med andre. Snakk med andre i tilsvarende situasjon, og skaff deg masse informasjon om hvor er det du bør og kan ligge. Kanskje du også i større grad skal fremme krav som nesten gjør vondt i magen. Du krever til det svir, og du tenker kanskje at du ligger litt i overkant. Dette er en forhandling. Men ofte så er det sånn at jo høyere du går ut, jo mer danner det seg, det mentaliserer seg et bilde for den andre om hvor vedkommende bør ligge. Og så kommer man kanskje da også høyere ut på andre sida enn det man har tenkt. Dette er en bevegelse. Og det er også sånn at et viktig poeng er: Ikke la deg presse på tid! Det er et kjent forhandlingstaktisk grep å legge tidspress på den andre. Da kan du komme til å akseptere noe du ellers ikke ville ha gjort, eller der du kunne ha fått mer. Og hvorfor ikke skaffe seg litt kunnskap om hva forhandlinger er, og hva er det egentlig teorien sier? Det finnes masse god litteratur der ute om det. Det gjør jo også at hvis man på en måte, særlig kvinner, som ønsker å være ofte godt forberedt og gjøre gode grunnarbeid, kanskje også kan få en del tips. Så vi bare rett og slett kan bli mye flinkere.

Jørn Resvoll: Sidsel, du har tidligere snakka om det du kaller for smarte strategier opp mot harde strategier. Hva legger du i det?

Sidsel Sund Olsen: Ja, for jeg snakker om interessebasert fokus inn i forhandlinger. Og det bruker jeg gjerne å kalle for smarte strategier. Man har jo på mange måter ... kan ha – i hvert fall – en oppfatning der ute at de harde strategiene, at man bare stiller krav og står på sine standpunkt, er veldig effektive forhandlinger. Poenget med det, at jeg tenker det ikke trenger å være så gode eller effektive forhandlinger, er jo åpenbart at man blant annet mister en del kreativitet i prosessen. Det tenker jeg er utrolig viktig å få fram som et gode, og noe kvinner gjerne er gode på. Og det som bekymrer meg nå når jeg ser verdenssituasjonen og jeg ser disse veldig maktfulle statslederne som på mange måter går inn og bare dikterer hvordan en løsning skal være for et samfunn, for et folk, for ja, i det hele tatt ... Så blir jeg litt sånn pessimistisk på vegne av den mer sånn åpne kreative, refleksive forhandlingsstrategiene. Jeg tenker at når barn og unge lærer at det er sånn vi forhandler, så tenker jeg at da taper vi noe. Og hvis det er sånn som forskninga sier, at kvinner er bedre på de mer – det vi kaller for integrative strategiene, de interessebaserte strategiene, så er jo ikke den utviklinga vi ser i forhold til disse veldig maktfulle lederne som bare dikterer vilkårene ... det er jo ikke særlig lystig.

Jørn Resvoll: Så selv om du sier at kvinner kanskje må bli tøffere i lønnsforhandlinger, så ikke bli helt Donald Trump, det er ikke det du sier?

Sidsel Sund Olsen: Nei, det tenker jeg, av flere grunner. Men som sagt, budskapet mitt her i dag er jo først og fremst at det betyr at du kan miste en god del kreativitet i prosessen. Og du kan rett og slett få en dårligere forhandling, og en dårligere forhandling leder gjerne til et dårligere resultat.

Jørn Resvoll: Til slutt: Hvis du ser litt inn i den berømte glasskula, hvor er vi om ti år når det gjelder lønnsforskjeller?

Sidsel Sund Olsen: Her kan det føles som en materie som går igjen, år etter år etter år. Og kommer vi egentlig noe videre, og klarer vi å få bukt med det her? Men vi ser jo veldig mange positive utviklingstrekk også. Vi ser at kvinner tar ledende posisjoner, styreverv, administrerende direktører, mellomledere. Det er med, tror jeg, på å endre – forhåpentligvis – denne situasjonen.

Jørn Resvoll: Sidsel Sund Olsen, takk for at du kom til Nord-Norge i verden!

Sidsel Sund Olsen: Tusen takk for at jeg fikk komme!

▾

Jørn Resvoll: Denne podkastepisoden burde det jo egentlig vært helt unødvendig å lage i 2025. 6.000 kroner i snitt i forskjell på lønninger på kvinner og menn per måned, det er nesten vanskelig å fatte, og kanskje enda verre: Forskjellene øker, til tross for at temaet har vært oppe til debatt i ganske mange år. Sidsel har gitt oss mange interessante refleksjoner rundt selve lønnsforhandlinga, og at kvinner kanskje må bli tøffere. Så der ligger det et eller annet. Samtidig tenker jeg at arbeidsgiverne, de som sitter på andre sida av forhandlingsbordet, også må bli flinkere til å se at det ikke kan være sånn at hvis en nyansatt ikke står hardt nok på kravene, så står man egentlig fritt til å utnytte det ved å plassere lønna så lavt som mulig. Ja, individuell lønnstilpasning vil nok eksistere, men kjønn bør ikke være en faktor her.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.