I denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden har programleder Stein Vidar Loftås med seg kommunedirektør i Bodø kommune, Kjell Hugvik.
Bodø kommune styrer mot et merforbruk på 325 millioner kroner i år, og Hugvig betegner situasjonen som dramatisk.
– Vi har over tid slitt økonomisk, men nå ser vi at problemene har hopet seg opp, og utfordringene er svært vanskelige å løse, sier Hugvik.
Hugvik forklarer at kommunen over tid har hatt en for høy gjeldsbelastning og for høye driftskostnader, samtidig som skatteinntektene har sviktet.
– Vi har fått en økning i rentekostnader på nesten 200 millioner kroner på få år. Det kommer på toppen av at skatteinntektene svikter, forteller kommunedirektøren.
Han mener det nå må til en systemendring for å rydde opp i økonomien i Kommune-Norge.
– Hvis vi skal fortsette å håndtere kommuneøkonomi og sykehusøkonomi med ostehøvelkutt, så kommer dette aldri til å gå. Den eneste måten å få til løsninger nå er at vi gjør om strukturene: At vi endrer måten vi leverer tjenester på. At vi styrker arbeidet for digitalisering, slik at vi har virkemidler som motvirke effekten av at vi blir færre som er i arbeid og flere som er pensjonister, forklarer Hugvik.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
▾
Stein Vidar Loftås: Norske kommuner styrer mot et samlet underskudd på 10 milliarder kroner i år. Og det heves røde flagg over hele linjen. Men hvorfor går det egentlig så dårlig med Kommune-Norge? Og hva er konsekvensene av den økonomien vi nå ser? Dette er Nord-Norge-verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: Mange kommuner varsler altså om store budsjettoverskridelser i år. Ifølge Forventningsbarometeret for Nord-Norge styrer 30 prosent av de nordnorske kommunene mot et driftsunderskudd. Og vi snakker om betydelige driftsunderskudd. Samtidig vokser antallet kommuner som havner på den beryktede ROBEK-listen. De siste tre årene alene har nordnorske kommuner utgjort godt over halvparten av kommunene på listen. Denne listen tvinger i praksis kommunene til å be om godkjenning nærmest for alle økonomiske beslutninger de tar. 66 prosent av kommunene i Nord-Norge har, eller er, på denne ROBEK-listen. Og én av de kommunene som nå må justere voldsomt ned for å unngå å havne på listen, er Bodø kommune. Drøyt to måneder igjen av 2024, og Bodø kommune styrer mot et merforbruk på 325 millioner kroner. Nå har vi med oss kommunedirektør i Bodø kommune, Kjell Hugvik. Og velkommen til oss, Kjell!
Kjell Hugvik: Takk for det!
Stein Vidar Loftås: Det er selvfølgelig mange andre temaer som hadde vært artigere å snakke om en dårlig økonomi, men dette er jo en alvorlig situasjon for store deler av Kommune-Norge. Men hvis du skal beskrive situasjonen som din kommune, Bodø kommune, står i akkurat nå, hva vil du si da?
Kjell Hugvik: Det er helt klart en dramatisk situasjon. Vi har over tid slitt økonomisk, men nå ser vi at problemene har hopet seg opp, og at utfordringene er nå så store at de er svært vanskelige å løse. Vi har stått i omstilling i to-tre år nå, men vi klarer ikke å ta endringene fort nok i forhold til utfordringene som møter oss.
Stein Vidar Loftås: Ikke for å plassere skylden, men for å forstå litt mer av bildet: Er det svikt i inntektene til Bodø kommune, eller er det en for stor økning i utgiftene som har ført til dette merforbruket?
Kjell Hugvik: Det er nok en blanding. Jeg bruker et bildet på at Bodø kommune, og en del andre kommuner, har blitt truffet av en perfekt økonomisk storm, der mange ting inntreffer. Det er ikke noen tvil om at Bodø kommune over tid har lagt seg på en for dyr drift. Vi har også gjort for store investeringer i forhold til vår bæreevne. Gjeldsbelastningen er nå blitt så stor at dette kun håndteres når renta var lav. Men når renta øker så mye, så har vi fått en økning i rentekostnader på nesten 200 millioner kroner på noen få år. Og det er klart at når det legges på toppen av budsjettet, så skaper det utfordringer. Så er det også sånn at vi har stadig flere oppgaver som legges til kommunene. Vi snakker om de rettighetsstyrte oppgavene, eller det som KS omtaler som ‘yngrebølge’, som gjør at vi må løse stadig flere oppgaver uten at staten har fulgt opp med finansiering, eller fullfinansiering av det. Så det er også å drive opp kostnadsbildet. Så er det sånn at bemanningskrisa fører til at vi får økte kostnader. Før pandemien, så hadde ikke Bodø kommune vesentlige utgifter til vikarbyrå og overtid. I år kommer vi til å bruke 100 millioner kroner på vikarbyrå, som er 2,5-gangen av det det koster med ordinært ansatte. Og vi kommer til å bruke 50 millioner kroner mer på overtid enn budsjettert. Det siste som virkelig har forverret situasjonen, er jo at skatteinntektene svikter. Mens vi hadde veldig gode inntekter under pandemien og høye skatteinntekter, så er på en måte både pandemipengene borte og vi har fått svikt i skatteinngangen, som er betydelig i forhold til de nasjonale anslagene. Summen av dette gjør at vi står i den situasjonen at selv om vi kutter kostnader ganske brutalt på den ene sida, så øker utgiftene – eller inntektssvikten er så stor – at vi ikke klarer å få balanse i økonomien.
Stein Vidar Loftås: Noe av dette er lett å forstå at det er vanskelig å planlegge, for skatteinngangen varierer fra år til år, og jeg vet at kommunene bruker anslag som er så nært sannheten som man tror man kan komme. I tillegg sier du vikarbruken, og det er også ting som er vanskelig å forutse hvordan den utviklingen der er fremover. Men det er jo andre ting, og kritikerne vil si at kommunene kanskje har en tendens til å overdrive satsingen sin på det som kan defineres som ikke-lovpålagte oppgaver. Du er innom deg selv: Kulturhovedstad, konserthus, svømmeanlegg. Har dere vært litt for høye og mørke, eller?
Kjell Hugvik: Ja, jeg tror nok at i ettertid så vil man se at man har gjort for store investeringer på en del områder. Og når man lånefinansierer alle disse investeringene som har vært på bygg, det flotte bygg og det nødvendige bygg, og det er bygd mye skole også, men summen av det her gjør at du ikke har bærekraft når renta endrer seg. Så der har man nok vært for optimistisk. Og så er det også slik at de høye inntektene som var særlig fra 2021 og utover, har gjort at man også har lagt seg på et for høyt driftsnivå. Kommunene må også ta et ansvar for at man har brukt mer penger enn man har i inntekter. Dette har vært tydelig advart. Både rådmannen før meg har advart mot det, og jeg har i tre år advart imot den pengebruken. Men politikerne ... De blir jo også pressa av omgivelsene sine og må innfri valgløfter, og dermed så blir summen helt feil.
Stein Vidar Loftås: Ja, riktig. Så nevner du renten. Når vi ser på statistikken, ser vi at nordnorske kommuner der er det ganske mange etter hvert som har en gjeldsgrad som er på rundt 100 prosent. Bodø kommune har en gjeldsgrad på 110 prosent. Så stiger renten, som du er inne på, og så øker finansutgiftene betydelig. Hvordan beregninger gjør dere i kommunen? Altså: Vanlige husholdniger må jo ofte legge på fire prosent eller fem prosent eller tre prosent, for å se om de vil klare en fremtidig renteheving. Hvordan vurderinger gjør kommunene i forhold til fremtidige rentehevinger?
Kjell Hugvik: Kommunene har jo en nasjonal anbefaling på at gjeldsgraden ikke bør være over 75 prosent. I Bodø ligger det et vedtak på at den skal være på 85 prosent. Men dette har vært konsekvent brutt, i forhold til at man har sett behovene for nye investeringer. Og man har vurdert hver investering for isolert, uten å se det samla trøkket. Så det er ikke noen tvil om at her har man med relativt åpne øyne pådratt seg mer gjeld enn man har bæreevne til.
Stein Vidar Loftås: Og så kan vi trekke det bildet til det ganske land. Nordnorske kommuner er kanskje litt overrepresentert på ROBEK-listen, men kommuneøkonomien i hele landet er skral, og det heves røde flagg over hele linja. Du snakker om administrasjonen på den ene siden som ønsker å ha en gjeldsgrad på under 75 prosent, og ønsker en sunn balanse i økonomien. Så er det politikere som streber etter å bli gjenvalgt og oppfylle sine valgløfter. Det er nesten ondt å bruke ordet skyld, men hvem er det som må bære ansvaret her? Er det politikerne, eller er det administrasjonene rundt omkring?
Kjell Hugvik: Nei, altså: Jeg er ikke opptatt av å fordele skyld. Det er klart at det er en samhandling mellom administrasjon og politikk her som gjør det, og så er det også et forventningspress i omgivelsene som bidrar til at du får en slik situasjon. Og så har man på en måte ikke vært … Altså: Man har skjøvet foran seg både demografiutfordringer og klimautfordringer. Når dette treffer samtidig med at økonomien går ned, så får du disse effektene. Dette har vært advart om. Dette har vært påpekt. Men politikerne, eller bystyrene og kommunestyrene ønsker hele tida å gi innbyggerne sine best mulige tilbud. Det er nok der som utfordringene har blitt til: At summen av det, og at man har skiftende kommunestyrer, så gjør det at det blir ikke nok langsiktighet i dette her.
Stein Vidar Loftås: Nå er Bodø kommune der de er, og dere må gjøre tiltak. Hva kommer det til å få av konsekvenser for tjenestetilbudet for de som bor i Bodø kommune?
Kjell Hugvik: Nei, det er ikke noen tvil om … Vi har allerede i år tatt ned tjenestetilbudet. Vi har redusert med – eller holder på å redusere bemanninga med 200 stillinger. Det vil medføre reduksjoner i tjenestetilbudet, det kommer vi til å se. Nå har Bodø kommune et veldig godt tjenestetilbud. På kommuneparometeret nå var vi 18. beste kommune i landet sammenligna med andre. Det er også et tegn på at vi har ganske gode og dyre tjenester. Vi har nok en del å gå på. Jeg tror nok at folk framover må forvente at tjenestetilbudet må gå ned. For at skal vi ... Vi har et omstillingskrav på 600 millioner kroner i perioden. Dersom vi går med 325 millioner kroner i underskudd, så kommer vi til å mangle 200 millioner kroner som også må dekkes inn i de neste årene. Så da har vi oppe et omstillingsbehov på 800 millioner kroner. Da skjønner alle at det kan vi ikke skje uten at vi tar ned tjenestetilbudet vesentlig. Det er både ikke-lovpålagte oppgaver, men også lovpålagte oppgaver som ikke er fullfinansiert av staten, som vi er nødt til å tighte til. I Bodø diskuterer vi nå ikke hva som er best mulig, men hva som er godt nok.
Stein Vidar Loftås: Så vil dette få konsekvenser for kommunenes attraktivitet, kan man kanskje si. I hvert fall for oss i Nord-Norge er det en kamp om å få beholde folkene som bor her, og kanskje også et ønske om å tiltrekke oss flere. Risikerer vi å plassere nok et skudd for baugen på demografien i Nord-Norge når kommunene nå sliter og tjenestetilbudet blir dårligere, under forutsetningen av at det finnes kommuner andre steder som kan tilby bedre tjenestetilbud? Har du tenkt på det?
Kjell Hugvik: Ja, nå er jo situasjonen det at dette treffer hele Kommune-Norge. KS har laga en rapport som viser at norske kommuner kommer til å gå med et underskudd på rundt ti milliarder kroner i år. I tillegg kommer en skattesvikt på seks milliarder kroner, og da er ikke Oslo medregnet. Så dette er på en måte en systemsvikt også, i forhold til at vi har laget oss et tjenestetilbud og rettighetsstyrte tjenester i kommunene som vi ikke har tatt høyde for, og Stortinget har tatt høyde for, å finansiere godt nok. Dernest er det en omstilling som alle må gjennom. Men det som kanskje er den største utfordringa er at vi ikke har tatt på alvor at vi må flytte penger fra kultur, fra ungdom, fra oppvekst – til omsorg. Det er der veksten i oppgaver kommer fremover. Det er kanskje det som bekymrer meg mest: At vi ikke vil være i stand til å levere de helse- og omsorgstjenestene som vi burde ha levert framover, for å møte den veksten vi vil ha i antall eldre personer, og også yngre personer som trenger helsetjenester. Der ligger kanskje noe av utfordringa. Hvis man ser for eksempel på Helse Nord: De ligger an til én milliard kroner i underskudd i år. Men der har staten gått inn, først med 350 millioner kroner, så med 850 millioner kroner. Ja, da får du ingen strukturendringer i Helse Nord. Du får heller ikke tatt ned bemanninga som gikk opp under pandemien. Hvem er det da som blir satt av som svarteper? Jo, det er kommuner. For de kostnadene vi har med bemanning, er vi nødt til å kutte i, uten å få tilførsel. Så det du kan komme til å se nå, det er en veldig skjevhet gjennom at de statlige foretakene og finansierte velferdstjenestene, de har nok penger til å opprettholde tilbud. Men det er kommuner som kommer til å bli utarmet.
Stein Vidar Loftås: Da peker du egentlig på noe som man kanskje kan kalle for en slags systemisk svikt. Nå har vi en Senterparti-regjering som vi vet er kommunevennlige, i hvert fall har de pleid å være det, og distriktsvennlige. Hvilke justeringer er det, slik du ser det, trenger å gjøre for å få Kommune-Norge, eller for å få Norge som sådan, på føttene igjen?
Kjell Hugvik: Jeg tror at det er slik at både Senterpartiet og øvrige politiske partier er nødt til å realitetsorientere seg på å ta innover seg den utviklinga vi har. Endringene i demografien er jo ikke noe som skjedde i går. Dette har vi visst om – at det er en utvikling som skjer, at vi kommer til å mangle 180.000 årsverk slik Perspektivmeldinga slår fast. Dette har vi vist om i en god stund. Og så er det slik at Perspektivmeldinga beskriver en tilstand for nasjonen – men i Nord-Norge er vi allerede der som Perspektivmeldinga beskriver vi skal være om åtte år i Norge som nasjon. Jeg tror at det aller viktigste som kan skje noe politisk, er at man realitetsorienterer seg i forhold til at vi har en endring som er så kraftig i demografien. Vi har klimautfordringer, og det krever så store omstillinger at man starter dette arbeidet med strukturene. Hvis vi skal fortsette å håndtere kommuneøkonomi og sykehusøkonomi med ostehøvelkutt, så kommer dette aldri til å gå. Den eneste måten å få løsninger nå er at vi gjør om strukturene: At vi endrer måten vi leverer tjenester på. At vi styrker arbeidet for digitalisering. Slik at vi har virkemidler som kan avbøte den situasjon som gjør at vi blir færre som er i arbeid og flere som blir pensjonister.
Stein Vidar Loftås: Godt oppsummert. Vi håper at både finansministeren og kommunalministeren kommer til å få med seg denne siste presiseringen fra deg, Kjell. Tusen takk for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden.
Kjell Hugvik: Ja, takk for at jeg fikk delta!
Stein Vidar Loftås: Ja, det er mørke skyer på den kommunale himmelen, hvis det finnes noe som kan kalle seg en kommunal himmel. Og vi hører kommunedirektøren i Bodø beskrive en relativt vanskelig oppgave: De har pådratt seg høye kostnader, de skal omstille. Dette er helt sikkert veldig mange av de andre kommunene både i Nord-Norge og i Norge som kjenner seg igjen i å kunne sagt omtrent det samme. Så er det litt forstemmende å høre han si at kultur og oppvekst og de tingene som gjør samfunnene våre gode å bo i, det er kanskje de tjenestene som kommer til å lide. Da kommer jeg til å tenke på salige Winston Churchill, som i hvert fall skal ha sagt under krigen da de foreslo i England å ta fra kulturbudsjettene og styrke krigsbudsjettene: Hvis ikke vi har kultur, hva skal vi da krige for?, sa han. Vi får håpe at vi ikke kommer til et nivå der kommunene kun skal drive med lovpålagte oppgaver, for da blir det ikke så veldig mye igjen som gjør det attraktivt å være en innbygger i kommunene. Men en systemisk endring må kanskje til. Vi må i hvert fall få kommunene på fote igjen. Og det er et arbeid som både må starte raskt, og der man må jobbe fort for at ikke denne krisen skal bli enda større.