Mange forventet rentekutt – men Norges Bank holdt styringsrenten uendret. Hvorfor?
I denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden forklarer finansdirektør Bengt Olsen i SpareBank 1 Nord-Norge hvilke faktorer som spiller inn.
Sammen med programleder Stein Vidar Loftås snakker Olsen om alt fra vedvarende inflasjon og forventninger om gode lønnsoppgjør, til kronekurs og Donald Trumps politiske påvirkning. Hva betyr dette for økonomien i Nord-Norge – og hva kan vi vente fremover?
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
Stein Vidar Loftås: Mange hadde håpet på at renten skulle senkes i mars-møtet i Norges Bank. Sånn ble det ikke. Hvorfor? Det skal vi snakke om nå. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: Styringsrenten har altså vært holdt uendret siden desember 2023. Og mange hadde nok en forventning om at det skulle bli en reduksjon da Norges Bank møttes i mars. Sånn ble det ikke. Ekspertene har vært delt i sitt syn inn mot dette rentemøtet. På tampen var det nok flere som trodde at det ikke ville bli en rentesenking, enn de som fortsatt holdt på prognosene. Det viser at dette er et ekstremt komplekst område. Vi skal snakke om akkurat dette området. Til å belyse og belære oss, har vi fått med oss Bengt Olsen. Han er CFO, altså finansdirektør, i SpareBank 1 Nord-Norge.
Hjertelig velkommen, Bengt!
Bengt Olsen: Takk for det!
Stein Vidar Loftås: Det ble altså ikke noe rentenedsettelse. Var det overraskende?
Bengt Olsen: Nei, vi hadde et lite veddemål da jeg kom på jobb i morges. Det var vel ingen som trodde at det kom til å bli rentenedsettelse. Når vi har nærmet oss denne beslutningen, så er det stadig flere makroanalytikere og andre som har gått fra å tro på en rentenedgang basert på Norges Banks uttalelser i siste rentemøte før jul, til nå å tro at nei, det blir ikke renten engang likevel. Og det er jo flere årsaker til at det er blitt sånn, da.
Stein Vidar Loftås: Ja, og det må vi snakke litt om, for Ida Wolden Bache var ganske tydelig så sent som i januar på at det trolig, eller 'mest sannsynlig', tror jeg hun sa, 'blir en rentenedgang i mars'. Hva er det som har endret seg siden det?
Bengt Olsen: Ja, det er mye. Hun sa dette blant annet før Donald Trump tiltrådte som president i USA. Og han har jo gjort veldig mye mer, veldig mye raskere og veldig mye mer radikalt enn det jeg vil si alle forståsegpåerne antok på forhånd. Og kanskje også basert på historikken fra hans forrige presidentperiode, der det var kanskje mer retorikk og mindre handling, da. Nå er vi jo der at han i hvert fall forsøker å gjennomføre alt han sier han skal gjøre. Det kan man jo bli litt bekymret for, da. Og det er markedet åpenbart også litt bekymret for. I tillegg har vi sett en innenlands motstand i inflasjonsnedgangen. Det hadde jo lenge en positiv utvikling, altså fallende inflasjon, så ser vi nå på de siste tallene at vi har en underliggende inflasjon på rundt 3,5 prosent. Det er betydelig over målet om to prosent inflasjon.
Stein Vidar Loftås: Inflasjonen er én ting, Trump og hans uforutsigbarhet en annen ting. Men henger disse to tingene sammen?
Bengt Olsen: Ikke nødvendigvis i det korte bildet, i det lange bildet: Definitivt. Men det at vi fortsatt har høy inflasjon i Norge, har nok mer sammenheng med utviklingen i norsk økonomi. Og vi ser jo på den regionale rapporten som vi fikk presentert i forrige uke fra Norges Bank at bedriftseierne forventer en høyere lønnsvekst enn det som tidligere har vært stipulert. Arbeidsledigheten er lavere enn det man kanskje hadde forventet gitt den høye renten som vi har i Norge. Og det virker som at økonomien går på ganske høy hastighet. Og det i seg selv er en driver for inflasjon. Og så har du i tillegg den langsiktige forventningen rundt toll, handelsbarrierer og så videre, som i seg selv på langsiktig basis er inflasjonsdrivende, og dermed også kan være med og påvirke forventningen til fremtidig inflasjon, som igjen påvirker inflasjonen her og nå.
Stein Vidar Loftås: Her er flere faktorer som egentlig går i feil retning. Du peker på en forventning om et lønnsoppgjør. Og da er det slik at forbrukerne som på den ene siden håper på en reduksjon i rentene, som da vil komme som en konsekvens av senket inflasjon, gjennom å ha sterke krav til lønnsvekst, så øker inflasjonen. Vi er nærmest litt vår egen lykkes smed her, og motvirker oss selv, er det slik det er?
Bengt Olsen: Ja, nå er vi jo veldig nær politikk, så nå skal vi selvfølgelig være forsiktige med hva man sier, det vil nok være ulike oppfatninger om dette. Men vi har jo tidligere sett at for eksempel LO har vært opptatt av å holde lønnsveksten på et moderat nivå for at det skal gi mulighet til å holde en lav rente. I de senere årene så har LO, og for så vidt også de øvrige fagforeningene, vært ganske aggressive på forventninger om lønnsvekst, som i seg selv driver renta oppover. For den vanlige nordmann er det ikke gitt at én prosent høyere lønnsvekst er lønnsomt, hvis det betyr én prosent høyere rente, for de fleste har jo ganske høye boliglån. Så det er slikt tveegget sverd det der. Samtidig så er det jo lett å forstå at LO og fagforeningene krever økt lønn, for inntjeningen i bedriftene er jo veldig god, og spesielt i konkurranseutsatt sektor. Men det er jo drevet av kronen, som er rekordsvak, og som igjen bidrar til at vi importerer inflasjon. Og det er en litt sånn ond sirkel. Så lenge krona er svak, så får du inflasjonsimpulser der. Og det gir god inntjening, som igjen gir mulighet til å gi gode lønnstillegg, som igjen driver inflasjonen.
Stein Vidar Loftås: Men det er en gordisk knute: Så lenge kronen er lav, som du sier, så vil inntjeningen være høy, og hvem skal nyte godt av den inntjeningen? Kanskje man egentlig burde ha satt det på en sperret konto til 'a rainy day'. Uansett, når du nevner kronen, så må jeg ta deg opp på det: For vi har snakket om inflasjonen, som må under kontroll for at renten skal komme ned. Det er to parametere, sikkert mange flere, men det er to særlige parametere når vi snakker om inflasjon: Det ene er det du har vært inne på, det som drives av det som skjer i landet vårt. Og så er det den importerte inflasjonen som kommer som en konsekvens av kronekursen. Men faktum er at nå har jo kronekursen, i hvert fall målt mot dollar, styrket seg vesentlig. Det er vel nærmest én krone bare på en måneds tid. Gir ikke det seg positive utslag på den importerte inflasjonen?
Bengt Olsen: Alt annet likt: Jo. Og kronen har styrket seg mot både dollar og euro egentlig nå, etter at forventningene til rentejustering ble endret fra kutt til uendret rente. Nå er valutakursen en komplisert materie å forutsi, og hvilke faktorer som spiller inn, i hvert fall i det korte bildet, men alt annet likt så vil en høy innenlandsrente, være en styrke for kronen. Så det er i hvert fall en mulig hypotese at det at markedet forventet at Norges Bank ikke skulle sette ned, har bidratt positivt til en styrking av kronen, som igjen bidrar positivt til inflasjon, som igjen er Norges Banks mål med å holde renta oppe. Så du kan si at de kanskje nå, ved å stå ved de forventningene, har oppnådd akkurat det de vil, at de nå slår en spiker til i kista på høy inflasjon. Så sier de jo at de forventer en rentenedgang i 2025 på et halvt prosentpoeng, altså to kutt. Så spekuleres det om det kommer i juni eller i september, men det er avhengig av at inflasjonen går ned. Hvis den holder seg fortsatt høy, så er det ikke gitt at det blir så mange kutt i 2025.
Stein Vidar Loftås: For det har vi sett, at prognosen har endret seg?
Bengt Olsen: Den har endret seg. Den endrer seg hele tiden. Vi ser jo at Norges Bank nå har justert opp rentebanen sin. Altså: De forventer at kuttet kommer senere, og at det ikke blir så mye kutt som de tidligere har stipulert.
Stein Vidar Loftås: Renten spiller inn på kronekursen. Er det andre ting ... Vi har allerede vært innom det tullballet vi ser borte fra USA. Spiller det inn på dollarens verdi, som man kanskje kan se på det som?
Bengt Olsen: Ja, det gjør det nok åpenbart. Og det som er den langsiktige utfordringen med den usikkerheten ... Er det noe markedet hater, så er det usikkerhet.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Bengt Olsen: Og usikkerheten har vel knapt vært større enn den er nå i nyere tid. Det er veldig uforutsigbart hva som skjer, og det er dårlig nytt for verdensøkonomien. Så er det mange som har sagt at Trump bruker børsen som dommer for det han gjør, og hvis han ser at hans beslutninger gjør at børskursene faller, så vil han snu. Det er ingenting som tyder på at det er riktig. Han har tvert imot sagt at ja, kanskje må vi gjennom en resesjon for å kunne 'make America great again'. Så han er en – det får være min personlige oppfatning – at han er en vandrende katastrofe. Og det han gjør, vil på lang sikt ... Det er selvskading av USA. Og det sier jo de fleste fagøkonomene også i USA. Men det er jo ekstremt uforutsigbart hvor dette fører henne. Men de har jo et uttalt ønske om å svekke dollaren for å styrke USAs konkurransekraft. Og ikke minst for å redusere gjelden.
Stein Vidar Loftås: Han har kanskje en plan, for en gangs skyld?
Bengt Olsen: Han har i hvert fall et ønske. Så kan man alltid diskutere hvor godt planlagt det er, og om han kommer til å få det som han vil. Hvis han påfører landet en resesjon, så er det ikke utenkelig at dollaren svekker seg. Men jeg tror ikke det gir høyere verdiskaping i USA og lavere gjeld på sikt.
Stein Vidar Loftås: Og det gir i hvert fall ikke lavere priser i USA, som han kanskje på mange måter ble valgt inn på. Dette skal det bli interessant å følge med på, dessverre. Men det er en sosialantropologisk interessant reise å følge med på, selv om vi helst skulle vært den uten. Vi må plassere dette i en nordnorsk kontekst, Bengt. Vi har over tid sagt at ting går veldig bra i Nord-Norge, fordi vi eksporterer mye, og vi eksporterer varer som verden vil ha. Nå står vi foran kanskje en kronesvekkelse på den ene siden. Vi vet at bedriftene våre har drevet på høyoktan og drevet opp kostnadene sine. Så står vi kanskje også foran tollmurer. Hvordan ser den nordnorske makoen ut, gitt det bildet vi har i øyeblikket?
Bengt Olsen: Ja, det er selvfølgelig komplekst. For det første vet vi ikke om disse tollmurene som USA snakker om og påfører oss, vil gjelde Norge. Det har vel formodningen mot seg at det ikke vil gjøre det, men vi vet ikke det. Og så er det jo sånn at USA ikke er et veldig stort eksportmarked for Norge. Og heller ikke for de nordnorske næringene. Men det er enkeltleverandører, for eksempel innenfor sjømat, som har sitt hovedmarked i USA, også i Nord-Norge, og disse vil selvfølgelig bli truffet direkte. Det er den indirekte effekten som er den verste. Hvis, eller jeg vil nesten si når, denne tollen mot Europa kommer, så vil EU innføre straffetoll mot USA.
Stein Vidar Loftås: En mottoll, rett og slett.
Bengt Olsen: En mottoll. Og da er jo spørsmålet: Vil de da innføre en mottoll mot alle land som er utenfor EU? Eller vil de ramme bare USA? Så vi kan bli truffet av disse mottiltakene. Så er det sånn at EU er veldig avhengig av en god del av det vi eksporterer fra Norge og Nord-Norge. Både olje og gass og sjømat. Og de har en ganske stor industri basert på norske råvarer. Så langt er i hvert fall min antagelse at jeg tror ikke EU kommer til å gjøre noe som rammer tunge næringer i Nord-Norge. Men det vet man selvfølgelig ikke, da. Men det er min hypotese at det ikke vil skje. Men du har den tredje effekten, da. Hvis dette medfører en global nedgangskonjunktur fordi usikkerheten blir så stor og handelen blir hemmet – på lik linje med det vi så under covid, da ble alt litt vondt og vanskelig. Det er egentlig det som drev oss opp i de problemene vi står i nå, med høy inflasjon og krevende tider. Så kan vi få en ny omdreining på det, som igjen rammer nordnorsk næringsliv og gjør det mer krevende, og kan bidra til å holde inflasjonen høy lenge, som igjen vil holde renta høy lenge. Så usikkerheten har knapt vært større i nyere tid, som sagt.
Stein Vidar Loftås: Kronekursen mot euro og dollar ... Nesten ti prosent leste jeg at kronen har styrket seg mot dollar. Hva gjør det med inntjeningen til nordnorske eksportbedrifter?
Bengt Olsen: Ja, den går jo – alt annet likt – ti prosent ned, da.
Stein Vidar Loftås: Rett og slett.
Bengt Olsen: Og det vil vi jo se også på, i og med at kronen har styrket seg mot euroen, at de som selger sjømat, som særlig gjøres opp i euro, vil jo da få mindre kroner per kilo laks eller torsk de selger, da. Men så har jo kronekursen nærmest vært – holdt på å si – kunstig høy, da, slik at jeg tror ikke det er noe risiko ved den styrkingen vi har sett nå. Men hvis euroen for eksempel skulle gå under ti, da, den ligger jo nå på rundt 11,40 eller noe sånt, og den har vært over 12, så vil nok noen kjenne at oi, nå ble det litt lite på topplinjen her, og vi har pådratt oss litt mye kostnader i de siste årene. Da kan jo det føre til at de begynner å stramme inn, og det kan igjen være en trigger for økt ledighet. Og det er jo det som er kjernen i at det egentlig har gått så bra med norsk økonomi, til tross for dyrtid og høye renter: Folk har beholdt jobben sin. Da klarer de også å betjene lånet sitt. De går på butikken og handler, slik at butikken ikke går konkurs, og da får huseieren leid ut lokalene sine, og han går ikke konkurs. Og dermed går det ganske bra, og har gått forbausende bra, egentlig, i forhold til hva man kanskje forventet med såpass høy rente som vi har fått nå.
Stein Vidar Loftås: Så her er det slik at hvis man rykker vekk én brikke, så kan korthuset kollapse?
Bengt Olsen: Det kan det.
Stein Vidar Loftås: Ja, dette er igjen en spenning vi helst skulle vært uten. Foreløpig så klarer Nord-Norge seg godt.
Bengt Olsen: Ja.
Stein Vidar Loftås: Det hører vi mellom linjene. Er det en frykt for den nære fremtiden, eller?
Bengt Olsen: Nei, jeg vil ikke si det er en frykt. Jeg vil si at som bank så må vi alltid være på alerten. Men jeg tror jo at vi får en rentenedgang i løpet av det neste året. Vi ligger jo nå på en styringsrente på 4,5 prosent. Så får vi jo se hvor sterk den blir, men jeg vil tippe at vi er under fire prosent hvis vi snakkes om ett år. Og det vil ha en positiv effekt for mange. Og i den grad at ting blir virkelig vondt og vanskelig, så har vi et betydelig rentevåpen. I og med at vi har så høy rente, så kan vi senke renta ganske mye og ganske raskt. Og det vil ha en umiddelbar positiv effekt. Så jeg er egentlig ikke veldig bekymret for at ting skal gå ordentlig galt. Men det er klart at for de som sitter i en skvis nå og sliter med å betale rentene sine, og samtidig ser at prisene øker på nødvendige varer, så er det ubehagelig og krevende. Og … ja, jeg har veldig stor forståelse for at folk synes at det er vanskelig.
Stein Vidar Loftås: Og så er det ... Vi skal selvfølgelig ta dette opp igjen om et år og se hvordan spådommene gikk, og hvordan tilstanden er. Men jeg må stille deg et bankspørsmål til sist, som jeg er usikker på om du ønsker å svare på. Men jeg gjør det likevel, fordi det var såpass opplest og vedtatt at det skulle komme et rentekutt inn i mars, at flere av konkurrentene til din bank satte ned renten på forhånd. Var det en kardinalfeil, eller er det andre mekanismer som tilsier at man har hatt noe å gå på der?
Bengt Olsen: Andre banker må selvfølgelig gjøre sine vurderinger om hvordan de fastsetter renten sin. Det vi har sett før, når enkeltbanker avviker betydelig fra en slags markedskonsensus, så er det fordi de i utgangspunktet var feilpriset. Så de benytter anledningen til å markedsføre seg. 'Hei, se på oss, vi avviker fra de andre'. Men det du må se på, er hvilke renter du faktisk betaler, og ikke hva banken annonserer at de har satt renten opp eller ned med. SpareBank 1 Nord-Norge har mål å ha en konkurransedyktig rente. Det har vi nå, og det kommer vi til å ha også i fremtiden.
Stein Vidar Loftås: Bra. Da har vi et litt tydeligere bilde av hvordan tingenes tilstand er. Og så har vi da en kar borti USA som påvirker dette her, enten vi liker det eller ikke. Og det kan godt hende vi må kalle deg inn igjen før neste år, Bengt, hvis det skulle vise seg at det skjer store bevegelser. Enn så lenge: Ida Wolden Bache sier to rentekutt i år. Vi forventer et ganske godt lønnsoppgjør. Så her er mer enn lys i enden av tunnelen, også for de som nå kanskje var litt skuffet for at renten ikke gikk ned i denne omgangen. Tusen takk for at du kunne være med oss, Bengt Olsen.
Bengt Olsen: Takk!
Stein Vidar Loftås: Så da er altså styringsrenten fortsatt 4,5 prosent, og det kommer an til å være helt til Ida Wolden Bache finner grunn til å gjøre noe med det. Vi hører at Norges Bank sier at vi fortsatt forventer to kutt i løpet av 2025, og at man da kanskje skal gå ut av året med en styringsrente på fire prosent. Men så er det jo greit å legge til at nå har spådommene egentlig over lang tid vært at nå skal renten straks settes ned, og så skjer ikke det. Det er selvfølgelig, som Bengt har vært inne på, en hel masse årsaker til dette. Inflasjonen skal ned til to prosent før renten kommer ned. Hvordan klarer vi å få inflasjonen ned? Det ene er selvfølgelig å holde prisen under kontroll. Det andre er å ha en stabil krone på et eller annet nivå. Ingen av delene er tilfellet akkurat nå. Kronen beveger seg i riktig retning, for å ha en for svak krone er egentlig et sykdomstegn. Nå har kronen styrket seg. Det er bra for inflasjonen. Vi importerer mindre inflasjon, som det så fint heter. Vi kjøper jo veldig mye fra utlandet, og det er billigere å kjøpe det når kronekursen er lav enn når kronekursen er høy. Så det er et bra parameter. Men så har vi da det som skjer i USA. Som i øyeblikket skaper enormt mye usikkerhet i markedene. Enormt mye usikkerhet. Det er tollsatser opp, og så var det ikke tollsatser opp likevel. Og så er det et mål kanskje i USA om å svekke dollaren, som Bengt også var inne på. For gjennom å svekke dollaren, så tar de reelt sett ned det enorme lånenivået de har der borte. Statsgjelden i USA er fryktelig, fryktelig høy. Å senke prisen på dollaren, det gjør noe med gjelden. Så det kan godt hende det er en villet metode. Det spiller inn på hele resten av verdens økonomi, og det gjør det vanskelig for sentralbanksjefene rundt omkring i Europa, i hvert fall, å kunne si noe med sikkerhet om hva renten bør være og hva den kommer til å være i de lange løp. Denne usikkerheten her kommer vi sikkert til å måtte leve med i fire år, i hvert fall. Vi får, jeg får si det for min egen regning som Bengt sa, håper det ikke blir mer enn fire år. Vi fortjener mer stabilitet enn dette her. Nevertheless: Norsk økonomi går godt. Nordnorsk økonomi går godt, selv om det helt sikkert er mange mennesker som kunne trengt mer penger å rutte med. Fint for dem å vite at det fortsatt er priset inn rentenedgang i løpet av 2025.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.