Hvordan står det til med likestillingen i Nord-Norges største bedrifter?

Vi har gjort en undersøkelse av de 100 største nordnorske bedriftene målt i antall ansatte, og studert andelen kvinner blant daglige ledere og styreledere.

Anita Schumacher leder Nord-Norges største arbeidsplass, med nesten 10.000 ansatte. Hun ble i 2018 historisk da hun tiltrådte som Universitetssykehuset Nord-Norges (UNN) første kvinnelige direktør.

Hun er likevel ikke den eneste kvinnen som leder et stort helseforetak i Nord-Norge. Innenfor helsesektoren er kvinner godt representert både som daglige ledere og styreledere. Om man derimot studerer andelen kvinnelige ledere i andre sektorer enn helse og omsorg, er faktumet at nesten ni av ti bedrifter styres av menn.

Hvordan står det til med likestillingen i Nord-Norges største bedrifter?

Tim-gouw-bwki71ap-y8-unsplash

Vi har gjort en undersøkelse av de 100 største nordnorske bedriftene målt i antall ansatte, og studert andelen kvinner blant daglige ledere og styreledere med tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Vi har inkludert offentlige foretak og private bedrifter registrert i de to nordligste fylkene. Offentlige institusjoner som kommuner og fylkeskommuner er ikke inkludert i undersøkelsen.

Den minste av bedriftene i denne oversikten hadde i underkant av 120 ansatte, og totalt sysselsettes nærmere 49.000 nordlendinger i disse, bransjemessig svært ulike, bedriftene. Selskapene i oversikten omsatte for nærmere 110 milliarder kroner i 2019.

Toppledelse; Likestillingsutviklingens blinde flekk?

Vi skriver år 2020 i et stadig mer likestilt land, også i arbeidslivet. Men på ett nivå er det langt igjen før vi har nådd en kjønnsbalanse: Toppledelsen i norske bedrifter.

Ifølge SSB er kvinner sterkt underrepresentert i toppledelsen på flere nivåer: For eksempel har kun 7,7 prosent av Norges største aksjeselskaper en kvinne i sjefsstolen, mens under en fjerdedel av topplederstillingene i alle bransjer er en kvinne (SSB, 2020).

Vår undersøkelse viser at de største nordnorske bedriftene ligger omtrent på det nasjonale gjennomsnittet, med kun 20 prosent kvinner blant daglige ledere i de 100 største selskapene.

Dette til tross for at de fleste selskap, i tråd med likestillingsloven, ønsker minst 40 prosent kvinner i ledelsen. Når man ser på styreledervervet for det samme utvalget, finner vi 18 prosent kvinner.

Helse og omsorg er unntaket fra regelen

Likevel er det en sektor som skiller seg kraftig ut fra denne mannsdominerte tendensen. Innen foretak i helse- og omsorgssektoren er bildet snudd på hodet: Av de totalt 21.100 ansatte i helseforetakene har nærmere 14.000 ansatte en kvinnelig toppleder, det utgjør om lag 65 prosent av alle ansatte i disse selskapene. Om man ser på separate tall, har fire av ti helseforetak i landsdelen en kvinnelig daglig leder eller direktør, mens fem av de ti helseforetakene har en kvinnelig styreleder.

Daglig-Leder

(Kilde: SSB 2020)

Forskjellen på kjønnssammensetning i toppledelsen i helseforetakene er slående sammenlignet med andre bransjer. Men også blant de øvrige ansatte i bransjen er det en solid overvekt av kvinner: I følge SSBs tall fra 2019 er 83 prosent av sysselsatte i helse- og omsorgssektoren kvinner.

At kvinner innehar en stor andel lederposisjoner i helseforetakene kan delvis forklares av den store andelen kvinner i bransjen. Dette ser man eksempler på også i mannstunge bransjer: Innenfor bygg- og anlegg nasjonalt er mannsdominansen sterk både i ledelse og blant ansatte. Ni av ti styrerepresentanter i bransjen er menn, og har 90 prosent mannlige ansatte (SSB, 2019).

Kvinnenandelen i andre bransjers toppledelse

Om vi ser på de største 100 bedriften i landsdelen, men tar ut helseforetakene, er bildet et annet. Blant disse selskapene, har 16 prosent en kvinne som daglig leder, mens 13 prosent har en kvinnelig styreleder. Altså har bare 13 prosent av de nesten 30.000 ansatte i dette utvalget en kvinnelig leder. Kun 13 prosent av de nesten 30.000 ansatte i disse bedriftene har en kvinnelig daglig leder. For de 16 bedriftene som har en kvinnelig daglig leder er det en god spredning mellom bankvirksomhet, reiseliv, bygg- og anlegg samt fiskeri og akvakultur og også bedrifter innen helse og omsorg.

Ser vi på den samlede omsetningen i de 100 største foretakene i Nord-Norge, finner vi at 37 prosent av omsetningen finner sted i bedrifter med en kvinnelig daglig leder. Også her er det stor forskjell på helseforetakene og andre bedrifter. Ser man på helseforetakene forvalter kvinnelige daglige ledere 81 prosent av omsetningen. I andre bedrifter er det en kvinnelig daglig leder i bedrifter som står for 15 prosent av den samlede omsetningen.

2W1B2619-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Kvinneandelen i toppledelse står fremdeles på stedet hvil

Blant de 10 helseforetakene i vår oversikt, er det en jevn fordeling av kvinner og menn i topplederposisjoner.

Blant andre store nordnorske bedriftene er bildet et annet. Her er det menn som dominerer både som daglig leder og som styreleder.

I et land der de ikke er noen formelle hindringer for at kvinner og menn skal være like godt representert i lederposisjoner, må det være andre bakenforliggende forklaringer på denne skjevheten. Dersom det er et ønske om å oppnå en større grad av kjønnsbalanse i disse maktposisjonene må årsakene kartlegges og nødvendige tiltak iverksettes, slik at vi raskt ser en endring i andelen kvinnelige og mannlige ledere i nord.

Metode og referanser

I oversikten av de 100 bedriftene er følgende organisasjonsformer inkludert: SÆR, AS, IKS, STI, SPA og SA. Flertallet, dvs 77 av bedriftene i oversikten, var registrert som et AS.

Hellsten, G. (2001). Kvinner og toppledelse i offentlig og privat sektor: intensjoner og realiteter. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo, institutt for statsvitenskap). Hentet fra https://www.duo.uio.no/handle/10852/13508

Lie, E. (2016). Mangelen på kvinnelige ledere er ikke vårt største likestillingsproblem. Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/QonV/mangelen-paa-kvinnelige-ledere-er-ikke-vaart-stoerste-likestillingsproblem-einar-lie?

Proff – The Business Finder. (2020). Liste over nøkkeltall i nordnorske bedrifter. Hentet fra www.proff.no

Statistisk sentralbyrå. (2019). Fakta om likestilling. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling

Statistisk sentralbyrå. (2020, 28.februar). Helse- og sosialpersonell. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers

Statistisk sentralbyrå. (2020, 6.mars). Styre og leiing i aksjeselskap. Hentet fra https://www.ssb.no/styre/

Statistisk sentralbyrå. (2020, 26.mars).Studenter i høyere utdanning. Hentet fra https://www.ssb.no/utuvh

Vartdal, K. (2008, 17.august). Langt igjen til likestilling i styrerommene. Artikkel publisert for statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/artikler-og-publikasjoner/langt-igjen-til-likestilling-i-styrerommene

2W1B2848-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Hanne Mette Hustad jobber som prosessingeniør ved Finnfjord smelteverk.

Les videre

2W1B3378-RGB-1

Status - sysselsettingen

Fortsatt økt sysselsetting, men svakere vekst enn i 2018. Samlet sett har sysselsettingen i Nord-Norge økt i første halvdel av 2019, men veksten var svakere enn i 2018.

2W1B0777-RGB

Lønnsutvikling og gjeld i de nordnorske husholdningene

Sammenlignet med landsgjennomsnittet var medianinntekten i de nordnorske husholdningene lavere i 2017, men veksten i perioden 2012–2017 har vært sterkere enn den nasjonale utviklingen.

2W1B3532-RGB-b

Det nordnorske samfunnet i dag

Nordområdene står sterkt som produsent av viktige råvarer. Det kan derfor forventes en fortsatt sterk interesse i nord fra andre aktører og regioner om posisjonering og sikring av tilgang til ressurser.