Vi har gjort en undersøkelse av de 100 største nordnorske bedriftene målt i antall ansatte, og studert andelen kvinner blant daglige ledere og styreledere med tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Vi har inkludert offentlige foretak og private bedrifter registrert i de to nordligste fylkene. Offentlige institusjoner som kommuner og fylkeskommuner er ikke inkludert i undersøkelsen.

Den minste av bedriftene i denne oversikten hadde i underkant av 120 ansatte, og totalt sysselsettes nærmere 49.000 nordlendinger i disse, bransjemessig svært ulike, bedriftene. Selskapene i oversikten omsatte for nærmere 110 milliarder kroner i 2019.

Toppledelse; Likestillingsutviklingens blinde flekk?

Vi skriver år 2020 i et stadig mer likestilt land, også i arbeidslivet. Men på ett nivå er det langt igjen før vi har nådd en kjønnsbalanse: Toppledelsen i norske bedrifter.

Ifølge SSB er kvinner sterkt underrepresentert i toppledelsen på flere nivåer: For eksempel har kun 7,7 prosent av Norges største aksjeselskaper en kvinne i sjefsstolen, mens under en fjerdedel av topplederstillingene i alle bransjer er en kvinne (SSB, 2020).

Vår undersøkelse viser at de største nordnorske bedriftene ligger omtrent på det nasjonale gjennomsnittet, med kun 20 prosent kvinner blant daglige ledere i de 100 største selskapene.

Dette til tross for at de fleste selskap, i tråd med likestillingsloven, ønsker minst 40 prosent kvinner i ledelsen. Når man ser på styreledervervet for det samme utvalget, finner vi 18 prosent kvinner.

Helse og omsorg er unntaket fra regelen

Likevel er det en sektor som skiller seg kraftig ut fra denne mannsdominerte tendensen. Innen foretak i helse- og omsorgssektoren er bildet snudd på hodet: Av de totalt 21.100 ansatte i helseforetakene har nærmere 14.000 ansatte en kvinnelig toppleder, det utgjør om lag 65 prosent av alle ansatte i disse selskapene. Om man ser på separate tall, har fire av ti helseforetak i landsdelen en kvinnelig daglig leder eller direktør, mens fem av de ti helseforetakene har en kvinnelig styreleder.

Forskjellen på kjønnssammensetning i toppledelsen i helseforetakene er slående sammenlignet med andre bransjer. Men også blant de øvrige ansatte i bransjen er det en solid overvekt av kvinner: I følge SSBs tall fra 2019 er 83 prosent av sysselsatte i helse- og omsorgssektoren kvinner.

At kvinner innehar en stor andel lederposisjoner i helseforetakene kan delvis forklares av den store andelen kvinner i bransjen. Dette ser man eksempler på også i mannstunge bransjer: Innenfor bygg- og anlegg nasjonalt er mannsdominansen sterk både i ledelse og blant ansatte. Ni av ti styrerepresentanter i bransjen er menn, og har 90 prosent mannlige ansatte (SSB, 2019).

Kvinnenandelen i andre bransjers toppledelse

Om vi ser på de største 100 bedriften i landsdelen, men tar ut helseforetakene, er bildet et annet. Blant disse selskapene, har 16 prosent en kvinne som daglig leder, mens 13 prosent har en kvinnelig styreleder. Altså har bare 13 prosent av de nesten 30.000 ansatte i dette utvalget en kvinnelig leder. Kun 13 prosent av de nesten 30.000 ansatte i disse bedriftene har en kvinnelig daglig leder. For de 16 bedriftene som har en kvinnelig daglig leder er det en god spredning mellom bankvirksomhet, reiseliv, bygg- og anlegg samt fiskeri og akvakultur og også bedrifter innen helse og omsorg.

Ser vi på den samlede omsetningen i de 100 største foretakene i Nord-Norge, finner vi at 37 prosent av omsetningen finner sted i bedrifter med en kvinnelig daglig leder. Også her er det stor forskjell på helseforetakene og andre bedrifter. Ser man på helseforetakene forvalter kvinnelige daglige ledere 81 prosent av omsetningen. I andre bedrifter er det en kvinnelig daglig leder i bedrifter som står for 15 prosent av den samlede omsetningen.

Kvinneandelen i toppledelse står fremdeles på stedet hvil

Blant de 10 helseforetakene i vår oversikt, er det en jevn fordeling av kvinner og menn i topplederposisjoner.

Blant andre store nordnorske bedriftene er bildet et annet. Her er det menn som dominerer både som daglig leder og som styreleder.

I et land der de ikke er noen formelle hindringer for at kvinner og menn skal være like godt representert i lederposisjoner, må det være andre bakenforliggende forklaringer på denne skjevheten. Dersom det er et ønske om å oppnå en større grad av kjønnsbalanse i disse maktposisjonene må årsakene kartlegges og nødvendige tiltak iverksettes, slik at vi raskt ser en endring i andelen kvinnelige og mannlige ledere i nord.