Foto av kbnn:

Hvordan har nordnorske lag og foreninger klart seg gjennom koronakrisen?

En undersøkelse blant nordnorske lag og foreninger viser at frivilligheten er preget av koronasituasjonen, men også at de har stor evne til omstilling og nyskaping.

I undersøkelsen, som ble gjennomført i mai og juni i et representativt utvalg av 352 lag og foreninger i Nord-Norge, ble det stilt spørsmål om betydningen av koronakrisen for aktiviteter, rekruttering og omstilling i frivilligheten.

Nordnorsk frivillighet i "lockdown"?

Nedstengninger og sosiale restriksjoner som følge av koronasituasjonen har på samme måte som for andre deler av samfunnet, også hatt betydning for aktiviteten i frivilligheten.

Mye av den utadrettede aktiviteten til foreningene, enten det er sosiale tiltak, loppemarkeder, lotteri og basar, eller kulturaktiviteter, er blitt sterkt redusert som følge av koronasituasjonen. De fleste av foreningene som har slike aktiviteter, svarer at disse i dag er redusert mye i forhold til hvordan det var før krisen.

Likedan er det også med store deler av den medlemsrettede aktiviteten, fra stevner og konkurranser og øvinger og treninger til seminarer og kurs og sosiale samlinger og videre til medlemsmøter og dugnader, selv om det varierer hvor redusert den er. Det er ikke så rart, når det i mange tilfeller ikke har vært lovlig å gjennomføre aktiviteter ansikt-til-ansikt.

Unntaket er styremøter, som i mye mindre grad har blitt redusert enn andre typer aktiviteter. Det kan skyldes at styrene ikke består av så mange personer, og lettere lar seg gjennomføre på alternative måter. Samtidig er det viktig for å opprettholde driften av foreningene.

At aktiviteten i det nordnorske foreningslivet på mange måter er redusert, har nødvendigvis også følger for rekrutteringen til frivilligheten. Mange foreninger rapporterer om reduksjon i antallet aktive medlemmer, frivillige som bidrar med arbeidsinnsats og deltakere på arrangementer.

Samtidig svarer i overkant av halvparten at de som har støttemedlemmer, at det ikke er noen endring i tallet på disse. Det kan peke i retning av at det i en del foreninger også er mange som ønsker å støtte dem i en vanskelig tid, gjennom å gi et økonomisk bidrag.

Og selv om mye av aktiviteten i frivilligheten i dag er redusert sett i forhold til normalen, er det på samme tid mye som tyder på at det har skjedd både omstilling og nyskaping i sektoren som følge av koronasituasjonen.

En omstillingsdyktig frivillighet

Sosiale medier og andre digitale verktøy har nemlig tross restriksjoner i samfunnet, gjort det mulig for mange foreninger å opprettholde sine aktiviteter om enn i en litt annen form enn før.

De aktivitetene som det ser ut til at mange foreninger har tilpasset til den digitale sfæren, er på den ene siden årsmøter, styremøter og medlemsmøter og seminar- eller kursvirksomhet. På den andre siden er det ulike inntektsbringende aktiviteter, som loppemarked, lotteri og basar og pengeinnsamlinger.

Samtidig er det også lag og foreninger som avholder øvinger og treninger digitalt, men da oftere i kombinasjon med fysisk deltakelse. Det kan for eksempel dreie seg om kor som øver gjennom videomøter, idrettslag som trener ved hjelp av treningsapper, eller til og med husflidslag som driver håndverksarbeid på Facebook.

Frivillig3 kbnn 2021

Foto av kbnn:

At det er møter, seminarer og kurs som i størst grad avholdes digitalt, henger nok sammen med at nettbaserte verktøy også egner seg godt til dette. Det kan endog senke terskelen for å delta. Det samme gjelder inntektsbringende aktiviteter, der plattformer som Facebook og Vipps har gjort det enklere enn før å bidra til lag og foreninger.

Når det i mindre grad er tilfellet for øvinger og treninger, handler det på sin side om at det å møtes ansikt-til-ansikt ofte er noe av det som gjør aktiviteten meningsfylt for de som er med. Av samme grunn er det heller ikke overraskende at svært få foreninger svarer at de gjennomfører kulturaktiviteter, sosiale tiltak og dugnader digitalt.

Frivillighet som beredskap i praksis

Frivilligheten har også spilt en viktig rolle i håndtering av koronasituasjonen slik den har artet seg i Nord-Norge, både gjennom egne initiativ og i samarbeid med myndigheten.

For det første har frivilligheten bidratt til å videreformidle informasjon fra myndighetene om koronaviruset, og fungert som støtte for de som har hatt behov for noen å snakke med. Så mye som en tredjedel av foreningene svarer at de har gitt råd og informasjon til medlemmene sine eller til andre, for eksempel på telefon eller gjennom internett og sosiale medier.

Videre har deler av frivilligheten også drevet med direkte hjelp overfor personer i risikogrupper eller karantene og isolasjon, drevet med transport og utkjøring av mat og bistått pårørende, samt å koordinere frivillig hjelpeinnsats. Dette dreier seg nok i hovedsak foreninger innen helse og sosialt arbeid, men andre typer lag har også bidratt på denne måten, blant annet ved å samle inn penger til konkrete tiltak.

Til sist har mange foreninger også hatt aktiviteter for andre grupper som på ulike måter har blitt påvirket av krisen, som barn og unge eller eldre. På denne måten har frivilligheten ikke bare bidratt til helseberedskap, men også en form for omsorgsberedskap som handler om kontakt mennesker imellom og å skape trygghet i lokalsamfunnene.

Fra krise til innovasjon i frivilligheten

Ved siden av å omstille aktiviteten ved hjelp av digitale verktøy og å sette i gang koronarelaterte tiltak, har mange foreninger også innpasset vanlige, fysiske aktiviteter i nye rammer. To av ti foreninger svarer at de i forbindelse med koronasituasjonen har satt i gang nye aktiviteter som de ikke har hatt tidligere.

Idrettslag har flyttet innendørsaktiviteter utendørs og lagt til rette for trening i mindre grupper. Kor og korps har hatt "pop-up" konserter på torg i byene, og spilt på sykehjem og omsorgssentre. Turforeninger har satt i stand nye møteplasser ute i skogen, som gapahuker og bålplasser, og satt i gang aktiviteter for nye grupper.

En del sosiale foreninger har på sin side begynt med mer oppsøkende aktiviteter, som å ringe rundt til medlemmer for en uformell prat, arrangere åpne samlinger på kafeer og invitere til middagstreff for hjemmeboende eldre. Et annet eksempel er språkkafeen som har satt i gang med "walk-and-talk", der innvandrere og flyktninger kan gå tur sammen med en vert for å lære å snakke norsk.

Det store flertallet av disse foreningene ser det også som sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil fortsette med aktivitetene ett år fram i tid. På denne måten ser koronasituasjonen ut til å ha bidratt til mer varig nyskaping i den nordnorske frivilligheten.

Mot lysere tider når samfunnet åpner opp?

Alt i alt er det ikke til å komme utenom at koronasituasjonen har hatt konsekvenser for den nordnorske frivilligheten, selv om det også er tegn til at man går lysere tider i møte.

De fleste foreninger tror at krisen vil ha følger av noe slag for foreningsdriften framover. Rundt halvparten svarer at konsekvensene vil være moderate, og en fjerdedel store eller svært store. Bare et fåtall mener at koronasituasjonen ikke vil ha noen følger.

Samtidig forventer flertallet av foreningene at om man ser ett år fram i tid, vil aktiviteten være på samme nivå som før. Nærmere en tredjedel tror faktisk at den vil være høyere. Det vitner om en frivillighet bestående av ildsjeler og frivillige som står klare til å trå til.

Mye av den nyskapingen som har skjedd under koronakrisen tror dessuten en del foreninger at de vil ta med seg videre. En av fem foreninger tror at aktiviteten vil foregå i en annen form enn tidligere, for eksempel at den dels er digital eller at den favner nye typer aktiviteter.

Til tross for reduksjon i aktiviteter og medlemstall, kan det dermed likevel tenkes at vi ser en revitalisering av den nordnorske frivilligheten når samfunnet åpner opp igjen.

Flere funn fra undersøkelsen vil bli presentert i en egen rapport som kommer i september om den nordnorske frivilligheten etter ett år i koronakrise.