Reiselivsnæringen er en samlebetegnelse på bransjer som gjennom sin produksjon selger en betydelig andel varer og tjenester til turister eller andre reisende. Nord-Norge har i flere år vært et attraktivt turistmål, og ved inngangen av 2024 var det totalt 5.491 selskap i Nord-Norge knyttet til reiseliv. Fordelt på fylkene hadde Nordland flest bedrifter totalt i 2024, etterfulgt av Troms, Finnmark og Svalbard. Skattemessig tilhører Svalbard Troms fylke, men i Statistisk sentralbyrås (SSB) inndeling, som vi bruker her, er det definert som en egen reiselivsregion.
Hvilke deler av nordnorsk reiseliv gjør det best?
Reiselivsnæringen i Nord-Norge er variert med store sesongsvingninger og geografiske forskjeller i aktivitetsnivå. Denne artikkelen ser på hvilke deler av næringen som har flest bedrifter, og hvordan lønnsomheten varierer.
Hva inngår i de ulike reiselivsgruppene?
- Formidling: Guider og reiseledere, reisearrangørvirksomhet, turistkontorvirksomhet og destinasjonsselskaper
- Opplevelser: Arrangert opplevelses- og aktivitetsvirksomhet, undervisning innenfor idrett og rekreasjon samt drift av museer og fornøyelsesparker
- Overnatting: Hoteller, campingplasser, pensjonater og ferieleiligheter
- Servering: Restauranter, kafeer, puber og barer
- Transport: Passasjertransport innen kysttrafikk, luftfart, jernbane, turbiltransport samt utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner
Fordeling av næringsgrupper (2024).
Selskapene som kan knyttes til reiseliv i Nord-Norge, er fordelt på flere ulike organisasjonsformer. Omtrent 44 prosent er aksjeselskap, og 34 prosent er enkeltpersonforetak. Spesielt innenfor næringsgruppene formidling og opplevelser er det en overvekt av enkeltpersonforetak da dette ofte er oppdrag ansatte kan påta seg i tillegg til sin primærinntekt, eksempelvis guiding og kursing.
Underavdelinger er godt representert i alle næringsgruppene og er spredt rundt i flere av de nordnorske kommunene. Det er eksempelvis mange underavdelinger knyttet til de større hotellkjedene i landet. Transport har også mange underavdelinger, eksempelvis rutebiltransport, kystruter, lufttransport og utleie/leasing. Det er likevel næringsgruppen opplevelser som har flest registrerte underavdelinger, ettersom både kinoer, museum, idrettshaller og lignende tilbud ofte har flere underavdelinger som tilhører et hovedkontor.
Lønnsomme reiselivsregioner
Reiselivsnæringen er en næring med lav lønnsomhet. I 2023 var driftsmarginen for det nordnorske reiselivet 4,4 prosent. Til sammenligning var gjennomsnittet i reiselivsnæringslivet for hele landet på 3,9 prosent. Det kan imidlertid være store forskjeller på driftsmargin innenfor de ulike næringsgruppene i reiselivet samt etter hvor i de 11 reiselivsregionene i Nord-Norge de er lokalisert.
Forutsetninger for å beregne driftsmargin
Driftsmargin er en nøkkelindikator som brukes for å vise hvor stor del av driftsinntektene som er overskudd, og kan gi en idé om hvor lønnsomt et foretak er. Vanligvis presenteres driftsmargin i prosent. Driftsmarginen er forholdet mellom driftsresultat og driftsinntekter.
Det er bare foretak med tilgjengelige regnskapstall for 2023 som er med i dette utvalget. I tillegg må foretaket ha hatt omsetning de to siste årene. Holdingselskap er utelatt, og det er brukt konserntall der det er tilgjengelig.
Standardavviket måler spredningen av verdiene i et utvalg. Det er vanligvis presentert i prosent, og det sier noe om hvor spredningen er i forhold til gjennomsnittet.
Driftsmargin per fylke (2023).
Ved å se på den samlede driftsmarginen i 2023 fordelt på hvilke fylker foretakene er registrert i, kommer Svalbard ut som sterkest med 9,4 prosent. De totale driftsinntektene forbundet med reiseliv var riktig nok betydelig lavere på Svalbard enn for resten av fylkene på fastlandet. På Svalbard er mye av næringslivet direkte knyttet til reiselivet.
Finnmarks driftsmargin, som samlet ligger på 4,1 prosent, trekkes opp av foretak innenfor opplevelser og transport. På fastlandet var det Troms fylke som hadde den høyeste driftsmarginen, med 6,9 prosent. Regionene i Troms fylke har spesielt høy driftsmargin i næringsgruppene formidling, overnatting og transport. Samlet sett hadde Nordland den svakeste driftsmarginen, men flest bedrifter totalt og den høyeste samlede driftsinntekten.
SSB deler Nord-Norge inn i 11 reiselivsregioner
- Bodø
- Vesterålen/Narvik (Narvik, Lødingen, Evenes, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy)
- Helgeland (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna og Rødøy)
- Salten-region (Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy)
- Lofoten (Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes)
- Tromsø
- Sør-Troms/Senja-region (Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Senja)
- Nord-Troms-region (Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen)
- Vest-/Indre-Finnmark (Alta, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok)
- Øst-Finnmark (Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger)
- Svalbard
Driftsmargin fordelt på reiselivsregioner (2023).
Blant de 11 nordnorske reiselivsregionene lå Svalbard på topp med høyeste samlede driftsmargin. Helgeland fulgte like bak med en driftsmargin på 8,4 prosent. Det er i stor grad båttransport og drift av overnattingsplasser som bidrar til å løfte driftsmarginen. I Tromsø er det foretak innenfor utleie og leasing av biler, opplevelser og drift av campingplasser og ferieleiligheter som har høyest driftsmargin og bidrar til et samlet resultat på 8,4 prosent. I Sør-Troms/Senja-region og Vesterålen/Narvik var den samlede driftsmarginen negativ, henholdsvis –0,2 og –0,3 prosent. Det var i stor grad foretak som driver med overnatting, som påvirket driftsmarginen da en stor andel av disse hadde et betydelig negativt driftsresultat. Det er også eksempler på at høyt rentenivå har dempet etterspørselen fra norske kunder.
Gjennomsnittlig driftsmargin per næringsgruppe (2023) og standardavvik.
Opplevelser var den næringsgruppen som hadde høyest samlet driftsmargin. Det er den største næringsgruppen når det gjelder antall bedrifter, og den tredje største næringsgruppen når det gjelder driftsinntekter. Med unntak av Svalbard var det høyest driftsmargin for foretak som inngår i opplevelser i Øst-Finnmark. Næringsgruppene formidling og transport fulgte deretter, med en driftsmargin på henholdsvis 5,0 og 4,6 prosent. Reiselivsregionen med høyest driftsmargin innenfor formidling var Sør-Troms/Senja-regionen, mens Helgeland hadde høyest driftsmargin blant foretak knyttet til transport, med unntak av Svalbard.
Næringsgruppene overnatting og servering hadde samlet sett de to laveste driftsmarginene, med henholdsvis 4,0 og 3,5 prosent. Dette er næringsgrupper med mange foretak i tillegg til en relativt stor andel av de totale driftsinntektene. Det er likevel store kostnader knyttet til disse næringsgruppene, blant annet kan NHO Reiseliv vise til at fire av ti utgiftskroner går til lønn i overnattings- og serveringsbransjen. Sammenlignet med andre næringer har overnatting og servering dobbelt så høy andel av utgiftene til lønn. Det påvirker naturligvis driftsresultatet og medfører en lavere driftsmargin.
I tillegg til driftsmargin er det sett på standardavviket for de ulike næringsgruppene. Noen næringsgrupper, som transport og servering, har en større spredning i driftsmarginen blant foretakene. Årsaken i for eksempel servering er store forskjeller i omsetning og utgifter blant foretakene.
Om standardavvik
Et standardavvik oppsummerer variasjonen i en samling tallverdier. Standardavviket sier noe om hvor spredt verdiene er, og kalles derfor ofte et spredningsmål.
Formidling har den nest høyeste driftsmarginen blant næringsgruppene og det laveste standardavviket. Det kan bety at foretak innenfor formidling i større grad har en jevn driftsmargin, som i tillegg er blant de høyeste i reiselivet. Formidling er riktig nok den næringsgruppen som har lavest samlede driftsinntekter. Det kan tyde på at foretakene ikke drives på full tid, da det innebærer mange guider og reiseledere som kan ha mulighet til å jobbe sesongbasert og på etterspørsel.
Reiselivsnæringen i Nord-Norge preges av stor variasjon, både i antall bedrifter, driftsmarginer og lønnsomhet på tvers av fylker og næringsgrupper. Opplevelser og formidling peker seg ut som de mest lønnsomme næringene, med stabil lønnsomhet og høy etterspørsel. Innen overnatting og servering var lønnsomheten lavere på grunn av høye lønnskostnader og sesongvariasjoner.