Del 1: Hverdagsliv og trivsel: Ingen trives alene

Livet bølger, men de fleste har det stort sett bra

Kun fem prosent av deltakerne i spørreundersøkelsen sier de er misfornøyde med livet. Dette vitner om at de aller fleste har det ganske bra. Dette bildet gjentar seg også i undersøkelser som "Et dansk svar på en vestlig udfordring" (2025) fra den danske Trivselskommisjonen og Ungdata-undersøkelsen til NOVA (2025) ved OsloMet.

Det at de unge stort sett er fornøyde med livet, betyr derimot ikke at det går bra hele tiden. Det er alltid noe som kan bli bedre. Trivselskommisjonen i Danmark peker på at vi trenger et annet språk og en ny definisjon av trivsel, som fanger opp nyansene bedre. Det er ikke slik at en enten har det bra eller dårlig. De viser til seks ulike samfunnstendenser som har betydning for trivselsutfordringer blant barn og unge. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten.

Først vil vi trekke frem Trivselskommisjonens forslag til definisjon av trivsel:

At unge trives til tross for at livet byr på trivselsutfordringer ser vi også i den norske Ungdata-undersøkelsen. Tallene fra 2025 viser at de fleste barn og unge i Norge har det bra og har gode oppvekstsvilkår. Ni av ti har nære og fortrolige venner. De fleste har gode relasjoner og nettverk rundt seg hjemme, på skolen og i fritiden. Etter en periode på 2010-tallet med økende selvrapporterte psykiske plager, har tallene de siste årene stabilisert seg. Blant jenter har det vært en nedgang i andel som rapporterer om psykiske plager. Noen ting er fortsatt utfordrende, som at mange fortsatt har utfordringer i hverdagen, fysiske og psykiske plager og manglende skoletrivsel. Mobbetallene er på sitt høyeste siden Ungdata startet opp i 2010.

Anders Bakken, som er forsker og leder for Ungdatasenteret sier at funnene reflekterer at mange kan ha det bra og vanskelig på en gang, og at de negative og positive sidene ved oppveksten ikke trenger å utelukke hverandre.

Det at en person kan ha ulike utfordringer, men likevel være fornøyd med livet, kommer også frem hos deltakerne vi intervjuer:

I spørreundersøkelsen svarer de fleste at de stort sett er fornøyde med livet sitt. Det er som nevnt kun fem prosent som oppgir at de er misfornøyde. 55 prosent er ganske fornøyde, mens 40 prosent er svært fornøyde.

Det er ingen signifikante forskjeller mellom Nord-Norge og Norge. Blant de som svarer fra seks til ti på skalaen, så er det noen færre fra bygd enn det er fra storby og by. Det er også en forskjell mellom kjønn, hvor kvinner skårer noe lavere enn menn. I tillegg ser vi at utdannelse henger sammen med trivsel. De med lang utdannelse er generelt mer fornøyde enn de med ingen eller lavere utdanning.

Det sosiale er (nesten) det viktigste for å ha en god hverdag

75 prosent svarer at god helse er viktig for trivsel i hverdagen og 74 prosent svarer at en trygg økonomi er viktig. I Nord-Norge svarer derimot hele 83 prosent at en trygg økonomi er viktig. Dette er ett av få punkter hvor det er signifikante forskjeller mellom Nord-Norge og Norge. 68 prosent svarer at det å ha et sted å bo hvor de trives er viktig får å ha det bra i hverdagen.

Like etter helse, økonomi og bolig kommer derimot ulike utsagn knyttet til det sosiale, som understreker hvor viktig det er å ha noen å være sammen med.

Omtrent to av tre sier at å ha venner eller familie som en kan være sammen med er viktig for å ha det bra i hverdagen. I intervjuene blir dette nevnt av samtlige deltakere. Blant de som forteller om høy tilfredshet med livet er det nettopp de sosiale relasjonene som trekkes frem som vesentlige for egen trivsel. Blant de som ikke har nære relasjoner til folk rundt seg, er dette noe de ønsker seg og som de mener vil øke livskvaliteten.

Driveranalysen som er gjennomført som en del av spørreskjemaet, viser også at det sosiale er viktig. Det er gjort en analyse som kartlegger de viktigste driverne for trivsel i livet uten å spørre direkte om det. De som skårer høyest på trivsel i livet, er de som har svart at de er helt enige i at de har nære relasjoner til en eller flere venner i livet sitt, og at de deler holdningene sine med venner og familie selv når de vet at de er uenige. Dette viser hvor viktig trygge og gode relasjoner er for å ha det bra i livet.

Nære relasjoner beskytter ikke alltid mot ensomhet

Til tross for at de aller fleste har nære relasjoner i livet sitt, så er det flere som kjenner på ensomhet. Syv av ti er helt enige i at de har personer de kan snakke åpent og ærlig med. Nesten like mange sier at de er helt enige i at de har nære relasjoner til en eller flere i familien eller til en eller flere venner. I tillegg sier 68 prosent at de er helt enige i at de har personer rundt seg som de vet stiller opp for dem dersom de trenger det.

Samtidig svarer nærmere én av tre at de føler seg ensomme ukentlig eller oftere. 42 prosent er helt eller delvis enige i at de er alene oftere enn de selv ønsker. Dette peker på at mange trenger flere enn bare de nære rundt seg for ikke å oppleve ensomhet.

Det er mange veier til ensomhet

Det er ulike grunner til at enkelte av deltakerne vi intervjuer føler seg ensomme selv om de har en eller flere nære relasjoner i livet sitt. Det er både at en ikke tar seg tid til å treffe vennene sine, eller at vennene er for travle til å treffe deg. Flere har også nære relasjoner til personer som ikke bor i nærheten. En annen grunn er at en har venner å være sammen med, men opplever at en ikke helt passer sammen eller blir forstått. I tillegg er sosiale medier en grunn. Både i intervjuene og i spørreundersøkelsen er det flere som oppgir at sosiale medier får dem til å føle seg mer ensomme. To av fem svarer at de er helt eller delvis enige i at sosiale medier får de til å føle seg ensomme.

Det er med andre ord mange ulike veier til å kjenne på ensomhet. Basert på historier fra deltakerne i intervjuene er det valgt ut fire ulike måter som vi ser nærmere på her.

Vennskap på vent i en travel hverdag

I spørreundersøkelsen svarer 36 prosent at de er helt eller delvis enige i at de sjeldent tar seg tid til å treffe vennene sine.

Historier fra intervjuene som gjenfortelles i teksten under, viser at det er lett å nedprioritere her og nå til fordel for umiddelbare krav og behov. Noen gjør det bevisst som en strategi for å lykkes innen utdanning og arbeid, mens for andre bare skjer det i en hverdag som stiller mange krav.

Johanna, kvinne i begynnelsen av 30-årene

Dette gjelder for Johanna som har flyttet fra Nord-Norge til en storby lenger sør. Her bor hun sammen med mannen sin. Johanna og mannen er begge i starten av 30-årene, og har kjøpt hus. Hun jobber deltid og er også student på fulltid. Hun har flyttet en del på seg, og har barndomsvennene sine i nord. Hun forteller at hun selv ikke har vært så god til å ta vare på venner hun har hatt når hun tidligere har studert andre fag. Nå opplever hun at det er vanskelig å få venner både på grunn av at hun har så lite tid til å være sosial, men også fordi folk på hennes alder der hun bor allerede har sine nære venner og nettverk. Hun sier at når hun er ferdig med studiene og skal søke ny jobb, må hun i den nye jobben aktivt gå inn for å skaffe seg nye venner. Da har hun mer tid.

Tom, mann i starten av 20-årene

Tom er en ung mann i full jobb med mange jern i ilden. Fritiden går til å være dommer og instruktør innen idrett. I tillegg kommer hus, hage, bil og båt som skal vedlikeholdes, og en samboer som gjerne skulle sett at han var litt mer hjemme med henne. Selv om han ikke kjenner på noen særlig form for ensomhet her og nå, reflekterer han over at det er flere han kjente godt før som han nå har mindre kontakt med. De kan møtes på butikken, slå av en prat og si at de burde planlegge noe sammen eller samle gjengen, men så blir det ikke så mye mer ut av det.

Et hverdagsliv uten venner i nærheten

Utfordringer knyttet til det å ikke ha nære relasjoner der en bor, gjelder både for større og mindre steder. Det kan være at du kommer til et sted hvor alle har sine etablerte nettverk, slik Johanna også nevnte i avsnittet over. Eller det kan være vanskelig å finne venner en har noe til felles med der en bor.

Jonas, mann i slutten av 20-årene

Jonas flyttet sørover til en storby for å studere. Nå er han ferdig utdannet og har flyttet videre til en mellomstor kommune for å jobbe. Kollegaene er greie og de gjør noen felles fritidsaktiviteter sammen, men turnusordning gjør det vanskelig å delta på alt. Han forteller han ikke har kommet i gang med å bli kjent med nærmiljøet der han bor enda. Som ung voksen uten barn er det vanskelig å komme inn i et miljø. De som har vokst opp der har etablerte relasjoner, og det som finnes av åpne tilbud er hovedsakelig for ungdom og yngre. Heldigvis er det togforbindelse til en storby, så Jonas kan reise dit hvor det er flere kulturtilbud, men samtidig er dette et godt stykke unna hverdagen og der han bor.

Irene, kvinne i slutten av 20-årene

Irene har flyttet tilbake til Nord-Norge og plassen hun vokste opp. Hun forteller det er få unge folk på hennes alder, og at det ikke er mange å velge mellom hvis en skal være sammen med folk på egen alder. Slik har det alltid vært, sier hun. Da hun vokste opp, var det kun én jente på hennes alder. De var en del sammen til tross for ulike interesser. Hun sier at der hun bor nå, savner hun en nær venninne slik hun hadde da hun var student og bodde i en storby. Hun har heldigvis mannen sin og ett barn, i tillegg til nærmeste slekt. Hun forteller at du kan ikke være så kresen på hvem du vil være sammen med når du bor på et lite sted. Du blir ekspert på å kunne prate med alle uansett hvem de og hvor gamle de er.

Når en ikke føler seg forstått

Flere utrykker et savn etter å ha venner på samme bølgelengde. Det at en har noen å være sammen med, men ikke helt opplever å høre til eller bli forstått. Da kan en kjenne på ensomhet selv når en ikke er alene.

Linda, kvinne i slutten av 20-årene

Linda forteller om da hun studerte i en stor by i Norge, og følte seg ensom. Hun hadde venner gjennom studiene og var ikke alene. Hun følte derimot at hun ikke var helt på bølgelengde med de rundt seg, og at de ikke forstod henne. Dette handlet spesielt om hennes politiske engasjement i saker hun var og er dypt engasjert i. De forstod ikke hva dette betydde for henne og hvordan det påvirket henne. Dette har heldigvis endret seg nå, sier hun. I dag har hun venner rundt seg som forstår dette.

Max, mann i begynnelsen av 20-årene

Max er student og flyttet til Norge som barn med familien. Å vokse opp i et nytt land som en introvert person har preget ham og hvor mange venner han har. Han er ikke særlig knyttet til Norge, og synes det som skjer globalt er mer interessant. Meningene hans skiller seg også fra det flertallet rundt tenker. Han forteller at han liker å bli kjent med folk, men at det er vanskelig fordi det tar lang tid for ham å stole på nye mennesker. Han er skeptisk til ting han hører fra andre, og føler han trenger tid og energi til å undersøke om det de forteller er sant eller om de prøver å påvirke ham. Det er vanskelig å få tid til å bygge tillit fordi han ikke liker å drikke alkohol som de andre han studerer med, og fordi han synes det er vanskelig å komme innenfor det norske miljøet som han opplever som lukket.

Sosiale medier gir følelse av ensomhet

Sosiale medier påvirker følelsen av ensomhet. To av fem deltakere i spørreundersøkelsen, er helt eller delvis enige i at sosiale medier får dem til å føle seg ensomme. Omtrent like mange svarer at de synes eget hverdagsliv virker kjedelig når de sammenligner med andres liv på sosiale medier. Spesielt kvinner, de yngste og de som daglig bruker fem eller flere sosiale medier, kjenner seg igjen i dette.

I intervjuene kommenterer flere av deltakerne at de vet at det kun er deler av folks liv de ser gjennom sosiale medier, og at ting nødvendigvis ikke er slik det fremstilles. Mange sier de likevel lar seg påvirke:

Det digitale som brobygger og barriere

Det digitale spiller ulike roller i det sosiale livet til deltakerne, både på godt og vondt. Det er de fysiske relasjonene og møtene som har størst betydning for de fleste. Kun 15 prosent i spørreundersøkelsen er helt enige i at de får like mye ut av å treffe noen digitalt som fysisk. Det er likevel vanskelig for mange å sette ord på hva det fysiske gir som det digitale ikke gir. Dette skillet kommer best frem gjennom å høre hvordan deltakerne i intervjuene omtaler bruken av det digitale i sitt sosiale liv.

Vennskap eller en relasjon bygger på felles erfaringer, og det er blant annet her det digitale kommer til kort sammenlignet med det fysiske. Det digitale er begrenset med tanke på hvilke sanser en kan spille på, hvilke erfaringer en kan oppleve sammen og videre hva slags relasjoner en kan utvikle. Samtidig er sosiale medier et viktig verktøy som tilrettelegger for sosialt liv. Sosiale medier brukes i stor grad til å avtale og arrangere fysiske ting. Det oppleves som en effektiv og enkel måte å holde kontakt med folk, avtale å møtes og invitere eller bli invitert til ulike typer sammenkomster og arrangementer.

Det digitale oppleves derimot mindre forpliktende enn avtaler gjort ansikt til ansikt, og det er lettere å ikke svare eller avlyse.

De fleste vi har intervjuet tenker sosiale medier har negative sider ved seg. Det handler for eksempel om presset til å vise frem gode sider ved eget liv, sammenlikning med andre og at det er lett å miste kontroll over tidsbruken. Litt i overkant av fire av fem er helt eller delvis enige i at sosiale medier tar for mye plass i folks liv. Hele 35 prosent er helt enige i dette. Dette er noe de aller fleste er enige om, uavhengig av geografi, alder, inntekt og livssituasjon.

I intervjuene forteller også deltakerne at de på ulike måter forsøker å redusere eget bruk av sosiale medier gjennom for eksempel å ikke ha appen tilgjengelig på mobilen, legge bort telefonen, sette grenser for hvor mye tid de kan bruke på mobilen og lignende. Mange synes det er vanskelig å få til en reduksjon over tid, og bruker disse tiltakene periodevis. En av grunnen til at det er vanskelig å fjerne seg fra sosiale medier, er fordi mye av det sosiale livet avtales på disse plattformene.

Når førstevalget ikke kan være fysiske møter

Når fysiske møter ikke er mulig i like stor grad, så er det de som opplever at digitale relasjoner og møter er av stor betydning.

Dette gjelder for eksempel Oda som er i starten av 30-årene. Hun er ufør på grunn av sykdom, og har ikke helse til å delta på alt det familie, venner og samboer driver med. Hun opplever derfor at å "game" og ha kontakt med andre med liknende interesser i ulike digitale fora, er en berikelse i hennes sosiale liv.

Åge er en annen deltakerne som har “gaming” som et viktig sosialt kontaktpunkt. Han er sykemeldt og det å møte andre fysisk krever mye av ham. Et fysisk hjemmebesøk kan tappe han for energi, så å spille rolige og saktere spill mens han er i stemmechat med andre er en måte å delta i det sosiale på som ikke krever så mye:

Mange ønsker seg flere venner, men synes det er vanskelig

De ulike veiene til ensomhet viser at de nære relasjonene ikke alltid er nok til å unngå ensomhet. Dette kommer også frem gjennom spørreundersøkelsen. Der oppgir de fleste at de har nære relasjoner, men til tross for dette er det mange som ønsker seg flere eller nye venner. Syv av ti svarer at de er helt eller delvis enige i at de ønsker seg flere eller nye venner.

Det er spesielt personer i alderen 15–27 år, elever i ungdoms- og videregående skole, studenter og de som bor alene som ønsker seg flere eller nye venner. Innenfor disse kategoriene ønsker mer enn halvparten seg sterkt flere eller nye venner.

Det å få nye venner opplever mange derimot som vanskelig. 56 prosent er helt eller delvis enige i at det er vanskelig å få seg nye venner. De ulike eksemplene på veier til ensomhet peker på noen av grunnene til at det kan være vanskelig. En annen grunn som oppgis i tillegg til dette, er at det kan være vanskelig å vite hvordan en skal gå frem. Det er noe en trenger å øve seg på.

Nora som er i starten av 20-årene forteller om hvordan hun tidligere har vært en del ensom, og at hun ikke hadde så lett for å få venner verken på barneskolen, ungdomskolen eller videregående. I dag forklarer hun dette med at hun var sjenert og ikke helt visste hvordan hun skulle gjøre det. Men på et tidspunkt snudde dette for henne. Hun var lærling og gjorde seg noen nye erfaringer som virket positivt på henne:

Vi trenger flere enn bare de nærmeste rundt oss

Både spørreundersøkelsen og intervjuene viser at venner og familiemedlemmer er de viktigste relasjonene. Likevel ser vi at disse relasjonene alene ikke alltid er nok for å ha et godt sosialt liv og unngå ensomhet. Deltakerne forteller også om andre personer som er viktige for dem, som for eksempel naboer eller treningsvenner. Disse relasjonene er ikke nødvendigvis veldig nære, men en viktig del av det sosiale livet. Relasjonene blir gjerne etablert på arenaer hvor en støter på de samme personene igjen og igjen. Det kan være i koret, i stallen, utenfor butikken eller på skytterklubben:

Andre faktorer som påvirker trivsel

I tillegg til økonomi, helse og bolig spiller nærhet til naturen inn på trivsel. Her er det en signifikant forskjell mellom Nord-Norge og Norge. 37 prosent av deltakerne fra nord i sier at nærhet til naturen er viktig for dem, mot 28 prosent på landsbasis.

Naturen nevnes som en måte å koble av på, og det er det flere som er opptatt av. Én av to i spørreundersøkelsen sier at det å ikke kjenne på for mye stress er en viktig faktor for å ha det bra i hverdagen. Følelsen av stress kan du lese mer om i del to som handler om individualisering og deltakernes opplevelse av tid og tidsbruk.