Sju hovedfunn
25 prosent av bedriftene forventer at kunstig intelligens i stor eller svært stor grad vil bidra til økt lønnsomhet det neste året.
35 prosent av bedriftene ser bærekraft som en finansiell risiko, opp fra 27 prosent i 2024.
27 prosent av bedriftene forventer at klimarisiko vil føre til økte investeringer de neste fem årene, mens 37 prosent tror den vil gi økt etterspørsel etter egne produkter og tjenester.
34 prosent av bedriftene opplever i stor eller svært stor grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft. Blant kommunene gjelder dette 20 prosent.
24 prosent av bedriftene vurderer tap av natur som en stor eller svært stor risiko for virksomheten, en høyere andel enn i resten av landet.
22 prosent av kommunene tror kunstig intelligens i stor eller svært stor grad vil ha en positiv effekt på kommuneøkonomien det neste året, mens 28 prosent svarer at de ikke vet.
Fiskeri og havbruk skiller seg ut med høyere risikooppfatning enn andre bransjer. Bærekraft som finansiell risiko er størst innen transport og lagring samt fiskeri og havbruk, mens tap av natur vurderes som størst innen jordbruk, skogbruk og fiskeri og havbruk.
Klimarisiko handler om usikkerhet knyttet til hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære. For bedrifter innebærer denne overgangen både nye muligheter og økt risiko. Klimarisikohåndtering er preget av høy usikkerhet og kan være ressurskrevende, men systematisk arbeid kan også bidra til økt motstandsdyktighet og styrket konkurranseevne. For befolkningen kan overgangen til et lavutslippssamfunn føre til at eksisterende kompetanse blir mindre etterspurt, samtidig som nye ferdigheter og større omstillingsevne blir viktigere.
I denne artikkelen undersøkes det om bedrifter forbinder bærekraft med finansiell risiko, og om de forventer at klimarisiko vil føre til økt lønnsomhet, flere investeringer og høyere etterspørsel i årene som kommer. Artikkelen ser også på om bedrifter og kommuner opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, om de vurderer tap av natur som en risiko, og om de mener kunstig intelligens kan påvirke lønnsomhet og økonomi.
Flere bedrifter ser på bærekraft som en finansiell risiko
Bærekraft kan utgjøre en finansiell risiko for bedrifter ved å påvirke faktorer som inntjening, kontantstrømmer, finansiering og kapitalkostnader. Risikoen kan skyldes forhold som strengere krav, økte kostnader og konsekvenser av manglende omstilling til mer bærekraftige løsninger.
Drøyt én av tre bedrifter oppgir at bærekraft representerer en finansiell risiko for virksomheten. Dette er på nivå med resten av landet. Andelen som oppfatter bærekraft som en slik risiko, har økt noe siden 2024.
Representerer bærekraft en finansiell risiko for din bedrift? Prosent.
Risikooppfatningen varierer mellom bransjene. Andelen som svarer at bærekraft representerer en finansiell risiko, er høyere innen transport og lagring samt fiskeri og havbruk enn i andre bransjer. Drøyt seks av ti bedrifter i disse bransjene vurderer bærekraft som en finansiell risiko.
Drøyt én av fire bedrifter tror klimarisiko vil føre til økte investeringer de kommende fem årene
Klimarisiko omfatter både fysisk risiko knyttet til klimaendringer og mer ekstremvær, og overgangsrisiko knyttet til omstillingen til et lavutslippssamfunn, som endringer i regelverk, teknologi, markedsforhold og omdømme. Hvilke konsekvenser klimarisiko får for en bedrift, vil blant annet avhenge av hvordan virksomheten håndterer denne risikoen. Arbeidet kan være ressurskrevende, men kan også gi fordeler i form av økt robusthet, bedre markedsadgang og mer gunstige finansieringsvilkår.
Bedriftene ble bedt om å vurdere om klimarisiko vil påvirke virksomheten når det gjelder lønnsomhet, investeringer og etterspørsel de neste fem årene. Flertallet tror ikke at klimarisiko vil påvirke virksomheten på disse områdene. Forventningene er nokså like blant bedrifter i hele landet.
Hvordan tror du klimarisiko vil påvirke lønnsomheten for din bedrift de neste 5 årene? Prosent.
Lønnsomhet: Én av fem forventer at bedriftens lønnsomhet vil øke de neste fem årene som følge av klimarisiko, mens en like stor andel forventer at lønnsomheten vil bli svakere. Dette tyder på at enkelte virksomheter kan dra nytte av nye markeder, teknologiutvikling og økt etterspørsel, mens andre kan bli negativt påvirket av høyere kostnader, strengere reguleringer eller redusert etterspørsel. Seks av ti tror imidlertid ikke at klimarisiko vil påvirke lønnsomheten.
Innen fiskeri og havbruk, industri, varehandel samt transport og lagring er andelen bedrifter som forventer redusert lønnsomhet større enn andelen som forventer økt lønnsomhet. I industrien er det kun 8 prosent som forventer økt lønnsomhet. Innen bygg og anlegg, reiseliv og servering, eiendom og tjenesteyting er bildet motsatt, der en større andel forventer økt lønnsomhet enn redusert lønnsomhet.
Andelen optimistiske bedriftsledere er høyere i Troms enn i Nordland og Finnmark.
Hvordan tror du klimarisiko vil påvirke investeringene for din bedrift de neste 5 årene? Prosent.
Investeringer: Nesten tre av ti bedrifter forventer at investeringene vil øke de neste fem årene som følge av klimarisiko, mens drøyt én av ti forventer en nedgang. Rundt seks av ti mener at klimarisiko ikke vil påvirke investeringsnivået.
I samtlige bransjer er andelen som forventer økte investeringer større enn andelen som forventer reduserte investeringer. Forventningene er sterkest innen reiseliv og servering, der rundt halvparten av bedriftene forventer økte investeringer.
Hvordan tror du klimarisiko vil påvirke etterspørselen for din bedrift de neste 5 årene? Prosent.
Etterspørsel: Bedriftene er mest optimistiske når det gjelder etterspørselen etter egne produkter og tjenester. Nesten fire av ti forventer at klimarisiko vil bidra til økt etterspørsel, mens bare én av ti forventer redusert etterspørsel. Halvparten mener at klimarisiko ikke vil ha betydning for etterspørselen
Opplever bedriftene og kommunene å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft?
Nesten ingen bedrifter peker på kompetanse som den viktigste driveren (1 prosent) eller barrieren (2 prosent) for grønn omstilling. Samtidig svarer rundt én av tre at de i stor eller svært stor grad opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft. Drøyt fire av ti opplever at kompetansen i varierende grad er tilstrekkelig, mens drøyt to av ti i liten eller svært liten grad opplever å ha nødvendig kompetanse. Det er små forskjeller mellom årene og mellom bedrifter i ulike deler av landet.
I hvilken grad opplever bedriften å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft? Prosent.
En større andel kommuner enn bedrifter oppgir kompetanse som den viktigste barrieren for grønn omstilling (10 prosent), mens ingen kommuner peker på kompetanse som den viktigste driveren. Samtidig oppgir to av ti kommuner at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, en lavere andel enn blant bedriftene.
Andelen som i liten grad opplever å ha nødvendig kompetanse, er imidlertid noe lavere blant kommunene enn blant bedriftene. Drøyt én av ti kommuner oppgir at de i liten grad har den nødvendige kompetansen, mens drøyt seks av ti vurderer at kompetansenivået i varierende grad er tilstrekkelig.
I hvilken grad opplever kommunen å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft? Prosent. n=46
En lavere andel kommuner i Nord-Norge oppgir at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig kompetanse om bærekraft sammenlignet med kommuner i resten av landet.
Forventer vekst fra kunstig intelligens
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bruken av kunstig intelligens (KI) i norsk næringsliv har økt kraftig de siste tre årene. I 2025 oppga 30 prosent av bedrifter med minst ti ansatte at de benyttet én eller flere former for KI-teknologi, mot 21 prosent i 2024 og 9 prosent i 2023. Analyser gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra NHO viser en enda sterkere vekst i andelen bedrifter som benytter KI, fra 24 prosent i 2023 til 55 prosent i 2025.
Tidligere analyser fra Samfunnsøkonomisk Analyse for NHO indikerer at bruk av generativ kunstig intelligens kan øke den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten fra rundt 0,6 prosent til rundt 1,3 prosent i perioden 2023–2040. Analysene tyder på at mange bedrifter kan ha betydelige gevinster ved økt bruk av KI.
Bedriftene ble spurt om de tror kunstig intelligens vil bidra til å øke lønnsomheten de neste 12 månedene.
Hver fjerde bedrift forventer at kunstig intelligens i stor eller svært stor grad vil bidra til økt lønnsomhet det kommende året, mens én av fem forventer en positiv effekt i varierende grad. Samtidig har rundt halvparten av bedriftene i liten eller svært liten grad tro på at kunstig intelligens vil bidra til økt lønnsomhet de neste 12 månedene.
Bedriftene i Nord-Norge har noe lavere forventninger enn bedriftene i resten av landet.
Sammenlignet med fjorårets undersøkelse har andelen bedrifter som forventer at kunstig intelligens vil bidra til økt lønnsomhet, økt. Det må imidlertid tas forbehold om at spørsmålsformuleringen ble endret i 2026 ved at formuleringen «bidra til å» øke lønnsomheten ble inkludert. Sammenligninger med 2025 bør derfor gjøres med forsiktighet.
I hvilken grad vil kunstig intelligens bidra til å øke bedriftens lønnsomhet de neste 12 månedene? Prosent.
Bedrifter innen jordbruk og skogbruk, samt fiskeri og havbruk, har noe mindre tro på at kunstig intelligens kan bidra til økt lønnsomhet på kort sikt enn bedrifter i andre bransjer. Det samme gjelder bedrifter med få ansatte.
Kommunene ble spurt om de tror kunstig intelligens vil ha en positiv effekt på kommuneøkonomien de neste 12 månedene. Drøyt to av ti kommuner tror i stor eller svært stor grad at kunstig intelligens vil ha en positiv effekt. Drøyt 13 prosent tror i liten eller svært liten grad at kunstig intelligens vil ha en slik effekt. Samtidig svarer nesten tre av ti kommuner at de ikke vet om kunstig intelligens vil påvirke kommuneøkonomien positivt det kommende året.
Det er ingen statistisk signifikante endringer fra 2025 til 2026. Forventningene i Nord-Norge er på nivå med resten av landet.
I hvilken grad vil kunstig intelligens ha en positiv effekt på kommunens økonomi de neste 12 månedene? Prosent. n=46
Én av fire nordnorske bedrifter ser på tap av natur som en risiko for virksomheten
Store deler av næringslivet er avhengige av naturen. Samtidig bidrar både nasjonal og global aktivitet til tap av natur, noe som eksponerer mange norske virksomheter for naturrisiko. Til tross for denne avhengigheten er det relativt mange nordnorske bedrifter som i liten grad vurderer tap av natur som en risiko for egen virksomhet.
Naturrisiko
Naturrisiko er risikoen for strategiske og finansielle konsekvenser for bedrifter og samfunn som følge av tap av natur eller overgangen til et samfunn der naturbruken holdes innenfor jordens tålegrenser. Slike endringer kan påvirke rammebetingelsene for næringsvirksomhet og økonomisk aktivitet
Kravene og forventningene til at bedrifter skal identifisere, vurdere og håndtere naturrisiko, har blitt tydeligere de siste årene. Gjennom mål 15 i Naturavtalen har landene forpliktet seg til å legge til rette for at næringslivet vurderer og rapporterer naturrisiko. Samtidig er det utviklet et internasjonalt rammeverk for slik rapportering gjennom Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD).
Nesten seks av ti oppgir at tap av natur i liten eller svært liten grad innebærer en risiko, mens én av fire i stor eller svært stor grad vurderer naturtap som en risiko for virksomheten. Denne andelen er høyere i Nord-Norge enn i andre deler av landet. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom årene.
I hvilken grad ser du på tap av natur som en risiko for din virksomhet? Prosent.
Naturtap vurderes særlig som en risiko innen primærnæringene, herunder jordbruk og skogbruk samt fiskeri og havbruk. Dette kan ses i sammenheng med at disse næringene er direkte avhengige av naturressursene i sin virksomhet. Også større bedrifter, målt etter antall ansatte, vurderer i større grad naturtap som en risiko enn mindre bedrifter.
Rundt én av fire kommuner vurderer tap av natur som en risiko for næringslivet, og en tilsvarende andel ser dette som en risiko for innbyggerne. Dette indikerer at kommunene vurderer risikoen for næringslivet på omtrent samme nivå som bedriftene selv.
Samtidig vurderer kommunene naturtap som en mindre risiko for innbyggerne enn det innbyggerne selv gjør. Tidligere i undersøkelsen kom det frem at halvparten av befolkningen i Nord-Norge ser tap av natur som en risiko for eget hverdagsliv.
Sammenlignet med tidligere undersøkelser er det en noe mindre andel kommuner som oppgir at de i stor eller svært stor grad ser naturtap som en risiko for næringslivet. Andelen som mener at naturtap er en risiko for innbyggerne, ser også ut til å ha gått ned, men forskjellen er ikke statistisk signifikant.
I hvilken grad ser du på tap av natur som en risiko for næring i kommunen? Prosent. n=48
I hvilken grad ser du på tap av natur som en risiko for innbyggere i kommunen? Prosent. n=48
Kommuner i Finnmark vurderer tap av natur som en mindre risiko for innbyggerne enn kommuner i Nordland og Troms.
