Stein Vidar Loftås: 8. september er det stortingsvalg – og også valg til Sametinget. Det vi lurer på, og det tror jeg ikke bare gjelder meg, er: Hvordan vil de forskjellige partiene jobbe for Nord-Norge? I dag skal vi snakke med Guri Melby fra Venstre om nettopp det. Dette er Nord-Norge i verden, og mitt navn er Stein Vidar Loftås.
▾
Stein Vidar Loftås: I de neste episodene av Nord-Norge i verden skal du få møte partiene – ett etter ett – for å høre hvordan de ser på muligheter og utfordringer for landsdelen vår. Hva vil de? Hva slags løsninger har de? Vi har invitert alle partiene, så får vi se om vi klarer å komme gjennom alle – og om alle faktisk vil stille. Det er jo ikke helt sikkert. Men i dag har vi med oss Guri Melby fra Venstre. Hjertelig velkommen til Nord-Norge i verden, Guri!
Guri Melby: Tusen takk!
Stein Vidar Loftås: Vi skal snakke om politikk, og hva Venstre ønsker å få til i Nord-Norge. Men først må jeg spørre: Har du noe personlig forhold til Nord-Norge? Noe som knytter deg til landsdelen?
Guri Melby: Jeg var faktisk ganske voksen før jeg fikk besøkt Nord-Norge ordentlig. Jeg vokste opp i Trøndelag, og som mange andre som bor nord for Dovre, var det jo sånn at når man skulle på ferie, da reiste man sørover…
(latter)
Stein Vidar Loftås: Ja, det var langt nok nord…
Guri Melby: Ja, det var liksom langt nok nord… Og så har jeg jo – både gjennom jobben og ellers – fått mange muligheter til å reise til Nord-Norge i voksen alder. Det har jeg satt utrolig stor pris på. Det finnes jo så mange nydelige steder her. Tromsø er ett av dem, men det er mange, mange flere. Og jeg må innrømme at jeg har en sterk svakhet for nordlendinger. Det kan nok også ha noe å gjøre med at mormoren min vokste opp i Finnmark under krigen – hun opplevde mye dramatikk der. Men jeg har alltid vært veldig glad i nordnorske dialekter. Jeg tror det handler om at jeg forbinder dem med ekthet, ærlighet og det å være rett fram – og det setter jeg stor pris på.
Stein Vidar Loftås: Vi kaller en spade for en spade…
Guri Melby: Ja, rett og slett.
Stein Vidar Loftås: Det tror jeg de fleste er enige om. Og så har du – som leder for Venstre – også et ansvar for å tenke Nord-Norge i en politisk kontekst. Hva er Venstres visjoner og planer for Nord-Norge?
Guri Melby: Først vil jeg si at visjonene mine for Nord-Norge egentlig er de samme som for Norge generelt. Venstre er et liberalt parti, og vi er opptatt av at folk skal ha frihet til å leve det livet de ønsker seg – og det er viktig uansett hvor i landet du bor. Men det er klart, det finnes noen utfordringer som kanskje er mer spesifikke for mange steder i Nord-Norge enn ellers i landet.
Jeg mener at Venstres hovedsaker er minst like viktige i Nord-Norge som i resten av landet. For det første: Vi må ta bedre vare på naturen vår og kutte klimagassutslipp. Klimaendringene merkes sterkere jo lenger nord vi kommer – mest dramatisk på Svalbard, der temperaturen stiger dramatisk. Det har store konsekvenser for livsgrunnlaget, det biologiske mangfoldet – ja, for alt.
For det andre handler det om skolepolitikk, som ligger mitt hjerte veldig nært. Jeg er utdannet lærer og har vært kunnskapsminister. At alle barn har tilgang til en god skole, er selve fundamentet i samfunnet vårt. Og når jeg nevnte at mormoren min vokste opp i Finnmark, så var det fordi oldefaren min – hennes far – drev en landbrukshøgskole i Tana. Det å sikre god tilgang til utdanning over hele landet er helt avgjørende, og det er en ekstra utfordring i distriktene, hvor vi ikke kan ta det for gitt.
Og så er det tredje hovedsaken: Verdiskaping. Vi må gjøre det lettere for folk å skape verdier – lettere å få til lønnsomme bedrifter, lettere å drive bedrift i Norge – enten for de ønsker å etablere en liten arbeidsplass for seg selv, noen få ansatte, eller kanskje vokse seg større.
Til slutt vil jeg nevne sikkerhetspolitikken. Det er et område som er ekstra viktig her i nord. Mange her i nord kjenner kanskje på trusselen fra Russland på en annen måte enn lenger sør. Man kjenner på sårbarheten – med den lange kystlinjen, grensa til Russland, tynt befolkede områder, store avstander og samferdselsutfordringer. Her er vi nødt til å ta sikkerhet på alvor. Vi må ta samarbeidet med våre naboland og våre allierte i Europa på alvor.
Stein Vidar Loftås: Jeg skal ta deg opp på de fire punktene du nevnte, og begynner så smått med det første – nemlig verdiskaping. Vi liker jo å snakke om det store og uforløste potensialet vi har her i nord. Det krever både kompetanse og infrastruktur, og mye mer. Men er det noen muligheter du ser i Nord-Norge som du mener ikke blir tatt ut fullt og helt i dag?
Guri Melby: Jeg skal være litt forsiktig med å peke på hvilke næringer som skal lykkes – det tror jeg næringslivet selv er bedre til enn vi politikere. Men vi har jo sett stor vekst innenfor havbruk og oppdrett de siste årene, og jeg tror den veksten kommer til å fortsette. Jobben for oss politikere blir å legge til rette for dette med rammevilkår som både gjør næringa mer bærekraftig, og samtidig lønnsom. Det er et viktig poeng.
Samtidig er det et stort potensial i at stadig flere arbeidsplasser egentlig er stedsuavhengige. Mange av oss kan jo gjøre jobben vår nesten uansett hvor vi bor. Og jeg tror det finnes mange steder i Nord-Norge som er attraktive å bo og drive bedrift i – med ganske små tilretteleggelser. Det viktigste da er kanskje at man har et sted å gå til – et fellesskap. Man trenger kompetansemiljøer å koble seg på. Jeg kom rett fra Flow, som er et eksempel på en sånn gründerhub. For du trenger jo ikke være i Oslo – eller nært hovedstaden – for å starte og drive en innovativ bedrift. Du kan være hvor som helst i landet. Men det potensialet har vi ennå ikke tatt fullt ut.
Vi mener også at flere statlige arbeidsplasser bør bli stedsuavhengige. Det betyr at du, uansett hvor du bor i landet, skal kunne søke på en jobb i et departement eller et direktorat. Det skaper kanskje ikke direkte vekst i Nord-Norge, men det gjør det mulig for folk å bo her – kanskje særlig for familier, der én får en sånn jobb, og det gjør at hele familien kan bli boende.
Stein Vidar Loftås: Og det ønsker dere å legge til rette for?
Guri Melby: Ja, og jeg tror man må gjøre mer enn bare å oppfordre mildt. Hvis du virkelig skal få i gang en slik systemendring – for det vil være en systemendring – så må man snu på tankegangen. Jeg har jo vært statsråd, og i alle departementene er det standard at hvis du får en jobb, så skal du møte opp på det fysiske kontoret. Men vi må begynne å tenke annerledes. Vi må aktivt legge til rette for at folk kan sitte i Lyngen, i Svolvær – eller i Tana – og gjøre akkurat den samme jobben som om de satt i Oslo. Det ville styrket staten, fordi vi kan hente kompetanse fra hele landet. Og det gir folk mer frihet – at du kan bo der du vil, og likevel gjøre en spesifikk jobb.
Stein Vidar Loftås: Covid viste oss jo at dette faktisk er mulig, vi glapp kanskje litt på det etterpå – men vi vet at det fungerer.
Guri Melby: Ja.
Stein Vidar Loftås: Men du sier at næringslivet er best i stand til å vite hvor potensialet ligger og hvordan det kan tas ut, og det er delvis sant. Men noen arbeidsoppgaver krever jo fysisk nærhet og infrastruktur. Ta for eksempel Senja, som har et stort, uutnyttet potensial innenfor sjømat. Men de mangler veier, og de mangler strøm. Hva tenker Venstre om tilrettelegging av infrastruktur for å kunne ta ut mer av vekstpotensialet?
Guri Melby: Ja, det synes jeg er et kjempegodt spørsmål. Det er nettopp disse rammevilkårene vi politikere må sørge for å få på plass. Mange steder legger rammevilkårene begrensninger for hvilke næringer det er mulig å drive. Tilgang på vei – eller båter, for den saks skyld – og annen logistikk som gjør det mulig å frakte varer inn og ut, er helt avgjørende.
En konkret ting vi gjorde da vi satt i regjering, var å foreslå noe i den nasjonale transportplanen: Vi ønsket å etablere en statlig ordning for det vi kalte næringsveier. Norge har veldig mange fylkesveier, og de er fylkenes ansvar. Men vi vet at fylkene har begrenset med midler – og mange viktige veier blir rett og slett nedprioritert. Derfor foreslo vi en nasjonal ordning der staten kunne støtte opp om utbygging og vedlikehold av veier som har stor betydning for næringslivet.
Jeg kommer selv fra ei lita bygd – Gjølme i Orkland kommune – som ligger i veikrysset som du passerer på vei ut til Frøya. Alle som kjenner til oppdrettsnæringen vet at det går enorme mengder fisk den veien. Der ble veien oppgradert kraftig, og det har hatt stor effekt: Laksen kommer raskere frem, det skapes arbeidsplasser, og det blir tryggere for alle som ferdes der. Det å greie å prioritere veier som har såpass stor betydning at faktisk Staten kan bruke penger på dette, det tror jeg kan være en nøkkel for å lykkes – særlig i distriktene.
Stein Vidar Loftås: Utgifter til inntekts ervervelse?
Guri Melby: Ja, det er rett og slett en investering. Vi diskuterer jo ofte bruken av oljepenger i Norge. Og én av de tingene man faktisk har sagt det er greit å bruke oljepenger på, er investeringer i framtida. Veier som gjør det mulig å få både råvarer og foredlede produkter raskt og trygt frem – det er helt avgjørende.
Stein Vidar Loftås: Dette er saker Venstre er for – og det er bra. Det blir vi glade for å høre. Du nevnte også sikkerhetssituasjonen, som dessverre er blitt stadig mer aktuell de siste årene. Nord-Norge har jo en strategisk betydning, blant annet på grunn av nærheten til Russland. Vi snakker oftere om behovet for å hevde suverenitethevdelse i nord. Hvis Venstre alene fikk bestemme – hvordan ville dere rigget dere for å ivareta Norges behov for suverenitet i Nord-Norge?
Guri Melby: Jeg tenker vi kan dele det i to: Den ene delen handler om Forsvaret, og den andre om totalberedskapen i samfunnet.
Hvis vi tar Forsvaret først, så er det klart at det allerede er en relativ tung tilstedeværelse i Nord-Norge – mange steder. Men vi vet at alle forsvarsgrenene har behov for opprusting: Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret – alle forsvarsgrenene – også alle de som er til stedet her – også Heimevernet.
Da regjeringen la frem sin langtidsplan for Forsvaret, sa vi i Venstre at det var en god langtidsplan. Problemet er at Norge mangler en akuttplan. Min største bekymring er tempoet – at det går for sakte. Jeg tror vi kan komme i mål med det som ligger i langtidsplanen, men spørsmålet er: Holder det å være ferdig i 2036 når sikkerhetssituasjonen i verden er som den er nå?
Og selv om vi håper at krigen i Ukraina tar slutt ganske raskt, peker flere eksperter på at Russland da ikke trenger alt for lang tid på å omgruppere seg og rette blikket andre steder. Vi må være forberedt på en slik trussel. Det betyr ikke at vi går rundt å bekymrer oss for at det står russiske soldater oppmarsjert på grensa til Norge, men vi må være forberedt på hybride trusler. Trusler som ikke er militære i tradisjonell forstand, men som likevel kan svekke sikkerheten vår. Det bekymrer meg at vi ikke er raske nok. Et eksempel er basen på Ramsund. Den skulle bygges ut, og det har Stortinget vedtatt flere ganger. Likevel har det ikke skjedd noe. Slike ting gjør at jeg er bekymret for at vi ikke går raskt nok frem, og har det trykket bak satsingen som vi burde ha.
Stein Vidar Loftås: Planen er god – men tempoet er for lavt? Hva vil Venstre gjøre for å få opp tempoet?
Guri Melby: For det første må regjeringen legge frem en tydelig status. Aller helst burde de gjort det før Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett. Da kunne vi vurdert om det er behov for å bevilge mer penger – eller prioritere annerledes.
Vi må våge å stille spørsmålet: Hva haster mest akkurat nå? Vi får ikke til alt samtidig. Og hvis vi skal lykkes, må vi tørre å gjøre prioriteringer.
Et veldig konkret eksempel: Vi har fått mange tilbakemeldinger om at Forsvaret har kuttet i øving og trening – fordi det brukes så store ressurser på investeringer. Men akkurat nå har vi kanskje aldri hatt større behov for å øve og trene. Mange som kommer inn i Forsvaret i dag, er svært motiverte. De har lyst til å bidra. Hvis de opplever at det er lite øving og trening, kan det svekke både motivasjonen og beredskapen.
Så for oss i Venstre er det en høy prioritet å klare begge deler: Investere i nytt materiell og opprettholde et høyt aktivitetsnivå.
Stein Vidar Loftås: Hva er dette et symptom på? Alle virker jo enige – fra Rødt til Frp – om at vi må gjøre mer og fortere. Men det går likevel ikke noe raskere. Hva er medisinen? Du nevner prioritering…
Guri Melby: Prioritering er én ting. Men det handler også om gjennomføringskraft. Jeg tror det er to hovedproblemer her. For det første: Jeg tror ikke den store krisealarmen har gått i det norske statsapparatet. Ikke på ordentlig. Og det ser vi i en del sånne små, men veldig avslørende saker.
La meg gi et konkret eksempel, så det blir tydeligere. Vi fikk meldinger fra Ukraina om at mange skadde soldater ikke fikk behandling fordi kapasiteten var sprengt. Norge – sammen med andre land – sa: Vi kan ta imot sårede. Vi rustet opp fly og begynte å hente dem hit. Men så ble mange av de soldatene stoppet på grensa til Norge. Hvorfor? Jo, fordi ingen helt visste hvordan man skulle håndtere egenandelen til fastlegen. Og da ble noen byråkrater i Helsedepartementet usikre: “Hva gjør vi med dette?” Og det er i seg selv helt greit, men da må noen høyere opp si: “Dette løser vi.”
Jeg snakket med en som jobber i forsvarsindustrien en gang, og han sa at det virker som om vi i Norge er mer redde for Riksrevisjonen enn for Putin. Og det synes jeg var ganske godt sagt. Vi er mer redde for å gjøre noe på feil måte, enn at vi faktisk får det gjort.
Vi er så opptatt av å gjøre alt helt etter boka, men at det gjøres fort nok er også viktig. Det betyr ikke at jeg mener vi skal droppe alle regler og gjøre ting slurvete. Men det kan hende at akkurat nå er det viktigere å gjøre det raskt enn å gjøre det helt etter boka.
Stein Vidar Loftås: Venstre lover altså å få opp farten…
Guri Melby: Ja.
Stein Vidar Loftås: …det er det vi kan oppsummere med, og det er trygt og fint å høre. Dere er jo også et miljøparti. Venstre er opptatt av at Norge skal lykkes med det grønne skiftet og nå klimamålene våre. Du nevner at Nord-Norge kanskje er den landsdelen som tidligst har kjent på klimaendringene. Hvordan tenker du at Nord-Norge kan kutte sine utslipp og samtidig stimulere til nye grønne arbeidsplasser – med ny teknologi eller andre løsninger som tar oss det nødvendige skrittet videre?
Guri Melby: Mitt inntrykk er at mange i Nord-Norge forstår at framtida ligger i de grønne løsningene. Debatten om oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja er et godt eksempel. Jeg opplevde at det ikke først og fremst var folk her i landsdelen som ønsket utbygging – det kom mer press utenfra. Her skjønte man at det vi skal leve av i framtida, er de ressursene vi allerede har: Turismen, fisken og naturressursene som gir inntekter i dag. At vi må utvikle disse videre, i stedet for å jakte nye naturressurser som kan ødelegge for de eksisterende. Her ligger det åpenbart et stort potensial, både når det gjelder fornybar energi og matproduksjon.
Klimaendringene kan faktisk – for enkelte næringer – også gi bedre vekstvilkår. Selv om det blir våtere og villere vær, så kan det også åpne nye muligheter. Å gripe de mulighetene tror jeg blir viktig for regionen.
Men hvis vi faktisk skal kutte utslipp, så kommer vi ikke utenom det grunnleggende: Vi må bruke mindre fossil energi og mer fornybar energi – eller bruke energien vi har, mer effektivt. Så det handler både om å redusere forbruket og produsere mer fornybar energi, er jo nøkkelen.
Samtidig møter vi store dilemmaer – både vi som miljøparti og landsdelen som helhet. For ingen ønsker å bygge ned hele naturen for å få mer fornybar energi. Derfor trenger vi troverdige og balanserte planer: Utbygging i områder som ikke er urørt natur, men i såkalte “grå områder” – der det allerede finnes industri. Der er det fortsatt et stort potensial.
Og så er vi skeptisk til noen av forslagene som nå kan bli vedtatt på Stortinget – som for eksempel ordningen norgespris. Vi frykter det ikke stimulerer til faktisk kutt i energiforbruket. Mange aktører innen solenergi og varmepumper nå fortviler fordi etterspørselen har stupt. Derfor mener vi det er helt avgjørende å fortsatt stimulere til energieffektivisering – det å bruke energien smartere og mer effektivt er helt sentralt for å lykkes.
Stein Vidar Loftås: Hvis jeg spør deg om kjernekraft – for vi erkjenner jo alle at vi trenger mer kraft, i hvert fall i et litt lengre perspektiv. Og hvis vi ikke får bygd ut vindkraft, fordi det er inngått naturavtaler og det er konflikter med urfolk – er kjernekraft da veien å gå? Hva mener Venstre om dette?
Guri Melby: Venstre er absolutt åpne for at kjernekraft kan bli en del av framtidas energimiks. Og her i Nord-Norge er det jo faktisk allerede en del av miksen – fordi vi i perioder importerer kjernekraft fra Sverige og Europa. Det er allerede en del av det vi forbruker.
Det jeg er mer usikker på, er om det er riktig at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av kjernekraftteknologi. Vi har jo ikke kjernekraft i dag, så om vi skulle starte opp selv, ville vi begynt helt fra bunnen av. Men vi støtter at det brukes ressurser på forskning og at vi deltar i europeiske forskningssamarbeid. For hvis Europa skal bli mer selvforsynt med energi, så vil kjernekraft være en del av løsningen.
Stein Vidar Loftås: Så dere er altså ikke kategorisk imot?
Guri Melby: Absolutt ikke.
Stein Vidar Loftås: Men heller ikke noe dere vil prioritere?
Guri Melby: Nei, men vi mener det bør være mulig å søke om konsesjon for kjernekraftprosjekter – og det bør finnes et system for det. Spørsmålet er hvor langt staten skal gå for å støtte slike prosjekter økonomisk. Der er vi mer skeptiske – vi mener ikke at kjernekraft nødvendigvis skal subsidieres. Men å legge til rette for at prosjektene kan realiseres, det støtter vi.
Stein Vidar Loftås: Ellers for utbygging av fornybar energi – men på steder som allerede er utbygde, eller i områder der inngrepet blir minst mulig. Vi må i større grad verne om den urørte naturen vår?
Guri Melby: Ja, vi må det. Og så må kommunene ha et ord med i laget. Heldigvis finnes det kommuner som ønsker å bygge ut fornybar energi – og de bør få muligheten til det. De må også oppleve at prosessene går raskt og smidig, og at de faktisk får noe igjen for det – at det fyller kommunekassene og gjør det lettere å gi innbyggerne gode tjenester: Skoler, barnehager, eldreomsorg, veier. Alt som trengs for å utvikle en kommune.
Stein Vidar Loftås: I dag går det altfor sakte – men det er i hvert fall ikke Venstres skyld.
Guri Melby: Kan jeg få si én ting om akkurat det? Det har jo vært en del diskusjon det siste året om EU-direktiver. Kanskje ikke alle har satt seg grundig inn i dem, men et viktig prinsipp i det som er fornybardirektivet, er nettopp at saksbehandlingen skal gå raskere. Og raskere saksbehandling betyr ikke automatisk at du får et ja. Noen ganger er det faktisk vel så viktig å få et raskt nei, så man vet hvor man står og kan gå videre. Forutsigbarhet er nøkkelen – for næringslivet, for kommuner og for enkeltpersoner. At de får et klart svar – og at de får det raskt – det tror jeg er helt avgjørende.
Stein Vidar Loftås: Et nei er kjipt, men et seint nei er enda kjipere.
(latter)
Guri Melby: Ja.
Stein Vidar Loftås: En god presisering der. Men Guri – vi kan ikke snakke om Nord-Norge uten å snakke om fisk. Nå står vi i en situasjon med reduksjoner i torskekvotene, og torsk har jo vært en bærebjelke i landsdelen i alle år. Det rammer fiskeflåten, kanskje ikke så mye ennå fordi de fisker på alternative fiskeslag, men det rammer også mottakene og arbeidsplassene langs kysten. Hva tenker Venstre om sjømatnæringens framtid – og hvordan unngår vi at viktige ledd i verdikjeden forsvinner?
Guri Melby: Sjømatnæringen er jo basert på en råvare vi må forvalte på en god måte – og det betyr at vi aldri vil kunne ha full forutsigbarhet. Kvotene vil svinge fra år til år, og det vil alltid være usikkerhet rundt hvor mye man får lov til å fiske neste år.
Det viktigste vi politikere kan gjøre, er å redusere uforutsigbarheten på alle andre områder vi faktisk har kontroll over. Og her mener jeg at de siste fire årene med dagens regjering har vært preget av mye uforutsigbarhet for næringslivet. Det har kommet endringer i skatter og avgifter nærmest over natta. Formuesskatten har økt nesten hvert eneste år – og det rammer alle bedrifter. Og selv om de aller rikeste kanskje betaler mye av den skatten, så er de fleste som betaler formueskatt små og mellomstore bedriftseiere. Mange av dem har ikke store overskudd, og formuesskatten kan gå direkte ut over marginene deres.
Vi fikk plutselig en ekstra arbeidsgiveravgift på høye inntekter – altså inntekter over 750.000 kroner – og det tappet næringslivet for rundt 20 milliarder kroner. Totalt har skatteøkningene de siste fire årene ligget på omtrent 50 milliarder. Og det mener jeg er en slags gedigen sentralisering. Det er penger som ellers kunne blitt reinvestert i bedrifter rundt om i landet, som blir hentet inn til Oslo for å fordeles av politikere. Vi i Venstre mener at disse pengene bør bli igjen ute i bedriftene, for reinvestering. Så de kan bygge større buffere og tåle endringer i andre typer forutsetninger som vi kanskje ikke kan bestemme over i like stor grad. Det vil være endringer i kvoter, eller geopolitisk uro som påvirker markedene. Vi vet ikke hvem som blir president i USA eller hvordan globale forhold utvikler seg. Men vi kan gjøre det vi kan her hjemme for å skape mest mulig stabilitet og forutsigbarhet.
Stein Vidar Loftås: Være forutsigbar der man kan være forutsigbar…
Guri Melby: Rett og slett. Og senke skattenivået slik at bedriftene våre blir mer robuste og tåler mer av den usikkerheten som finnes ellers.
Stein Vidar Loftås: Hadde jeg vært på motsatt side politisk, ville jeg nå spurt: Hvordan skal man da hente inn de pengene for å få balanse i statsbudsjettet?
Guri Melby: Noe av det må definitivt hentes inn gjennom effektivisering. Norge har en av verdens største offentlige sektorer, og selv om ingen ønsker å kutte i de grunnleggende tjenestene – som eldreomsorg og skole – så har vi et veldig omfattende statsapparat. I tillegg har vi et komplisert lovverk, som både pålegger bedrifter og offentlig sektor store krav. Som skaper byråkrati på begge sider. Vi må tørre å gjennomføre reformer som kan være krevende, men som bidrar til mer rasjonalisering. Venstre har jo vært for både kommune- og regionreform, nettopp fordi vi mener vi må få mest mulig ut av ressursene og menneskene våre. Grunnleggende handler det om å bruke minst mulig penger på strukturer – og mest mulig på tjenester.
Stein Vidar Loftås: Jeg fikk nesten lyst til å spørre: Trenger vi en Elon Musk?
Guri Melby: Nei, altså – veldig mye av det som foregår i USA er skremmende. Å bare sable ned store deler av det offentlige apparatet tror jeg er en dårlig idé. Det sitter mange dyktige og kompetente folk i det offentlige, som gjør en god jobb. Men noe av den mentaliteten kunne vi nok hatt godt av.
Vi har for eksempel foreslått at når man innfører en ny lov eller regel, særlig rettet mot næringslivet, så må man samtidig fjerne en annen. Så vi ikke hele tiden legger på, men faktisk holder byrden nede. Alle norske regjeringer sier at de vil forenkle. De kommer med tall og viser hvor mye de har forenklet. Men samtidig innføres det nye regler som gjør det mer komplisert. Man kan godt ha fjernet et regelverk – men så gjør man det for eksempel vanskeligere med nye innleieregler eller med å innføre grunnrenteskatt. Og det er kompliserende for bedriftene. Så summen for norske bedrifter er jo ikke forenkling – heller tvert i mot. Det vil være behov for å innføre nye regler. For eksempel knyttet til klima og natur – så må vi kanskje regulere strengere hva bedrifter har lov til å gjøre. Men da må vi også være villige til å rydde bort gamle regler som kanskje ikke lenger er nødvendige – regler fra 1970-, 80- og 90-tallet som ikke er relevante.
Stein Vidar Loftås: The beauty of legacy…
Guri Melby: Ja.
Stein Vidar Loftås: Det er helt umulig ikke å snakke om fisk – det har vi slått fast. Men det er også umulig ikke å snakke om demografi. Det handler ikke bare om Nord-Norge, ikke bare om Norge, men hele den vestlige verden. Vi blir eldre, og vi blir færre. Men i Nord-Norge merker vi det raskere – nesten som med klimaendringene. Samtidig sier vi at vi skal bevare suverenitet og fortsatt ta hele landet i bruk. Hva ser Venstre som løsningen, uten å smøre for tynt utover? Hva gjør vi når vi blir færre – og får for mange gamle?
Guri Melby: Dette er en kjempeutfordring, som du sier – ikke bare i Nord-Norge, men i hele Europa og den vestlige verden. I Norge ser vi det tydeligst i distriktene, fordi mange unge flytter inn til byene. Skal vi greie å opprettholde gode tjenester og opprettholde gode liv i distriktene, må vi gjøre det vi kan for å gjøre det attraktivt for unge å bosette seg der.
Nummer én er arbeidsplasser. Det er mye som er viktig i livet, men å ha en jobb du trives i og som er interessant – og et jobbmarked det finnes en viss fleksibilitet – er viktig. Én ting jeg mener dagens regjering har gjort, som jeg er helt enig i, er å sørge for lave priser på barnehage, SFO og lignende tjenester – og det å faktisk akseptere at det kan være lavere priser i distriktene enn i byene. Det å ha noen slike goder… Sørge for at spesifikke utdanninger som vi trenger, at vi kan få nedskriving av studielån – slike tiltak er Venstre for – så lenge vi retter det mot det vi spesifikt er opptatte av og som er viktig, da. Men vi må være ærlige på at det ikke finnes en “quick fix”. Jeg tror ikke folk flytter tilbake til barndomsøya si bare fordi ferga blir gratis eller barnehagen billigere.
Stein Vidar Loftås: Undersøkelser bekrefter det du sier…
Guri Melby: Ja. De tiltakene er greie, men de løser ikke utfordringen. For dette handler også om at vi blir færre unge i hele landet – og at jobbene i dag ikke nødvendigvis er knyttet til stedet du bor.
For 50-60-70 år siden levde mange flere av landbruk og andre næringer som var geografisk bundet. Når de næringene forsvinner eller endret seg, forsvinner ofte også den personen som drev den næringen.
Så vi må gi folk nye grunner til å bo i distriktene. Og der kommer stedsuavhengige arbeidsplasser inn – det har jeg vært inne på tidligere. Det løser ikke alt, men det kan være avgjørende for noen. Vi må ha mer differensierte virkemidler, og ikke tro at én løsning fungerer for alle. Å bare kaste penger etter folk kan være bra for noen, men det hjelper ikke alle.
Stein Vidar Loftås: Du var inne på det tidligere – Venstre var for både kommunesammenslåing og regionreformen som gikk til icing for noen år siden. Selv om det kanskje ikke er en typisk valgkampsak – at vi må se på strukturene i lys av utviklingen i distriktene: Er det egentlig liv laga for de små distriktsstedene helt ytterst i periferien? Eller må vi, etter hvert som vi blir færre, innstille oss på å kraftsamle mer?
Guri Melby: Jeg tror ikke vi skal sitte i Oslo og peke ut hvilke bygder eller kommuner som er livskraftige og hvilke som ikke er det – det vil alltid variere. Det finnes mange små bygder og kommuner som blomstrer – med aktivt næringsliv og til og med økende folketall, fordi det er attraktivt å bo der.
Men det jeg tror alle små bygder i Distrikts-Norge er avhengige av, er at det finnes noen motorer i Distrikts-Norge. Og her er det et tydelig skille mellom Venstre og for eksempel Senterpartiet: Vi mener at ressursene i større grad bør rettes mot disse regionale motorene – i stedet for å spre dem tynt utover.
Ta Troms og Finnmark som eksempel: At Tromsø er et livskraftig regionsenter med attraktive arbeidsplasser – kompetansearbeidsplasser, og som tiltrekker seg folk og arbeidskraft – også fra utlandet – det er også til fordel for steder som Lyngen, Skjervøy og mange andre mindre lokalsamfunn rundt. Så det å unngå at alt havner i Oslo, tenker jeg er en hovedjobb.
Stein Vidar Loftås: Sa trønderen, Melby…
Guri Melby: Ja – et lite stikk der! Men det gjelder ikke bare Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger. Det handler også om å styrke mindre regionsentre som Harstad, Alta – altså: Det å styrke dem. I kommunereformen vi ønsket, var nettopp målet å gjøre slike senter sterkere, så de kan fungere som drivkraft for hele regionen. Slik at det fortsatt kan være gode tilbud i en kommune – også for dem som bor helt ytterst i den kommunen.
Jeg kommer fra Orkland – som tidligere var fire kommuner. I Snillfjord klarte de ikke å ansette en fysioterapeut fordi de bare kunne tilby en 25 prosentstilling. Etter sammenslåingen kunne kommunen lyse ut en 100 prosentstilling – og da fikk de folk. Og det kom også innbyggerne i Snillfjord til gode.
Så ja – jeg har tro på kommunesammenslåing. Det er ingen “quick fix”, men det handler om å samle kreftene der vi kan. Slik sikrer vi gode tjenester over hele landet.
Stein Vidar Loftås: Og det gjør det kanskje enklere å prioritere infrastruktur og utbygging?
Guri Melby: Ja.
Stein Vidar Loftås: Da vet vi hvor Venstre står i den saken også. Dette er jo et tema hvor vi merker at svært få ønsker å være bastante – og det er kanskje forståelig. Men det er et annet tema vi heller ikke kommer utenom når vi snakker om Nord-Norge: Urfolk og rettigheter. Altså retten til å være samisk, leve ut sin samiske identitet, med språk, kultur og tradisjoner. Hva tenker Venstre å gjøre for å legge til rette for livskraftige samiske lokalsamfunn – hvis man kan si det på den måten?
Guri Melby: Det ble jo gjort et veldig viktig arbeid gjennom Sannhets- og forsoningskommisjonen, som la fram sin rapport – det begynner vel å bli to år siden nå? Hvis jeg husker riktig?
Stein Vidar Loftås: Tiden går fort.
Guri Melby: Den ble lagt frem for ett og et halvt år siden, og så ble den behandlet i Stortinget i høst. For det første mener jeg det var viktig å få anerkjent at det har vært ført en politikk i Norge som har vært veldig negativ både for samer og andre urfolk. Det at det faktisk er et behov for at storsamfunnet fører en aktiv politikk for å rette opp igjen de feilene som er blitt gjort før. Og at man faktisk beklager den politikken som har blitt ført tidligere. Det tror jeg var viktig.
Jeg er jo egentlig nordist – jeg er opptatt av språk. Og det er jo ikke noen tvil om at språket er utrolig viktig for samisk kultur. Å legge til rette for at folk kan lære, bruke og videreføre samisk språk, er en nøkkel for å ta vare på den samiske kulturen.
Da jeg besøkte den samiske lærerutdanningen ved Samisk høgskole sist, fikk jeg høre at det faktisk er ganske mange som vil bli lærere – men de har ikke tilstrekkelige språkkunnskaper til å undervise. De trenger derfor forkurs først. Og da må det finnes ressurser til det – slik at flere kan lære seg språket godt nok til å gå videre med utdanning, og på sikt bli viktige kultur- og kunnskapsbærere.
Vi mener også det er helt riktig at staten bruker penger på institusjoner som bidrar til å bevare og utvikle samisk språk og kultur – enten det er teater, film eller andre kunst- og kulturaktører som forvalter historien videre.
Stein Vidar Loftås: Er vi der vi skal være – eller mener dere det bør gjøres enda mer?
Guri Melby: Det gjøres veldig mye bra i dag, men jeg tror nok det kan styrkes. Rett og slett ved å stille mer ressurser til rådighet. For eksempel å sikre at flere får muligheten til å lære språket sitt – særlig de som ikke fikk lære det i oppveksten, fordi foreldrene heller ikke kunne det godt nok, eller fordi de ikke bodde et sted der språkopplæring var tilgjengelig.
Stein Vidar Loftås: Ja, det er et viktig tema. Og et arbeid fra en kommisjon er vel og bra, men det er gjennom implementeringen av forslagene er der man til syvende og sist får karakteren – om man lykkes eller ikke. Vi er kommet til veis ende med det jeg hadde tenkt å spørre deg om. Men om jeg får lov å utfordre deg helt på tampen: Hva kan Nord-Norge forvente dersom Venstre får mer makt de neste fire årene? Kanskje mer enn de historisk sett har hatt?
Guri Melby: Det mest spesifikke for Nord-Norge akkurat nå, som vi vil prioritere de neste fire årene, er satsing på sikkerhet og beredskap. Da vi vedtok vårt partiprogram på landsmøtet, skrev vi inn en setning: Det som nå må gå foran alt annet akkurat nå, er å ta vare på landet vårt, tryggheten vår, friheten vår og demokratiet vårt. Hvis vi kommer i en situasjon der vi må prioritere, så vil det stå øverst. Det betyr noe for hele Norge, men kanskje aller mest for Nord-Norge. Og så kommer Venstre til å være et parti som satser på kunnskap og verdiskaping. Det er viktig i hele landet, men jeg er helt sikker på at for mange som har lyst ti å skape verdier her i Nord-Norge så betyr det ekstra mye. Og så – ikke minst – det å ta vare på naturen vår. For noe av det som gjør at mange bor i Nord-Norge er naturen. At de rett og slett er glad i stedet der de bor, og de fantastiske mulighetene som naturen gir. Det at vi også greier å ta vare på den er helt avgjørende, så det håper jeg folk i Nord-Norge setter pris på at og at det gjør at de vurderer å stemme på Venstre.
Stein Vidar Loftås: Guri Melby – masse lykke til 8. september, og tusen takk for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden!
Guri Melby: Tusen takk for at jeg fikk komme!
