Tema er alt fra fiskeripolitikk og lokal råderett til boligbygging, kommuneøkonomi og rekruttering til Forsvaret.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Stein Vidar Loftås: Når denne episoden spilles inn, så er det seks dager igjen til valget. I dag skal vi få høre om SVs visjoner for Nord-Norge. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Venstresiden har styrt Norge i snart fire år – eller den rødgrønne siden, kan man kanskje være mer spesifikk og si. Og kanskje kan vi si at Arbeiderpartiet har styrt ved hjelp av SV, av og til på SVs nåde. Skulle venstresiden få fire nye år, så vil denne maktbalansen måtte vedvare, sånn som det ser ut på meningsmålingene. Og da er det betimelig å spørre: Hva vil SV kreve – og ikke minst, hvordan kommer det til å påvirke oss her i Nord-Norge? Pål Julius Skogholt styrer mot en plass på Stortinget for nettopp SV, og nå er han med oss her i Nord-Norge i verden. Hjertelig velkommen, Pål Julius!

Pål Julius Skogholt: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: Kan vi begynne med å beskrive SVs visjoner for Nord-Norge for den neste perioden?

Pål Julius Skogholt: Det er jo et stort og enormt og vanskelig spørsmål. Hovedvisjonen vår er jo veldig enkel, og det er at folk har rom og plass – både økonomisk og sosialt – til å leve gode liv. Om det er i Nord-Norge eller ellers i verden. For Nord-Norges del handler det mye om at vi har kontroll med egen hverdag, egne ressurser, at det er kystens befolkning som har tilgang til havets ressurser. Nå har vi sett over lang tid at staten på en måte har trukket seg tilbake fra Nord-Norge. Alt fra fiskerikontorer og alt mulig sånt som blir borte. Det at vi i Nord-Norge faktisk har kontroll med våre egne steder og våre egne plasser – får velge selv hvordan vi utvikler det – og at det ikke blir styrt av noen som vi i hvert fall ofte opplever ikke vet hvordan det er å bo i Tromsø, Skjervøy eller Porsanger eller hvor som helst.

Stein Vidar Loftås: Makt, lokal makt, peker du på. Men hvis du ser på – for du nevner det allerede indirekte – verdiskapingen som finner sted i Nord-Norge, og som kan finne sted i Nord-Norge: Burde den vært organisert på en annen måte? Ville den vært organisert på en annen måte, altså hvordan vi tar ut den verdiskapingen, hvis dere hadde fått bestemt helt alene?

Pål Julius Skogholt: Det ville vært forskjellig fra område til område. Fiskeri er et tema jeg har vært ganske opptatt av. Der er det klart at: Hvis vi hadde fått bestemt, så ville kapitalen hatt mindre å si i fiskeriene. Ressursene ville vært nærmere knyttet til fiskeværene langs kysten – og skapt aktivitet på land. Det er heller ingen tvil om at en del av de trålerne som vi mener ikke oppfyller den gamle leveringsplikten, som er blitt en tilbudsplikt som egentlig er helt tom for innhold, de ressursene mener vi burde ha tilfalt kystflåten, for eksempel.

Stein Vidar Loftås: Det betyr at dere kanskje bryr dere veldig om lokalsamfunn – og i mindre grad er opptatt av en sentralisering.

Pål Julius Skogholt: Mmm.

Stein Vidar Loftås: Vi skal komme tilbake til det, du trenger ikke å bekrefte eller avkrefte det allerede nå. Men hvis vi ser på det som skjer rundt fiskeriene, som du nevner: Vi har hatt en veldig tilbakegang, kan man si, når det gjelder størrelsen på kvotene på hvitfisk, spesielt på torsk. Det rammer fiskeflåten, men det rammer også mottakene – altså de små hjørnesteinsbedriftene i kystsamfunnene. Sett i lys av at det blir mindre fisk, for å si det sånn, hvordan vil SV sørge for at det fortsatt er kraft nok til at lokalsamfunnene kan holdes i live og ha det bra?

Pål Julius Skogholt: Det er et kjempestort og viktig spørsmål. Flåten har klart seg bra fordi prisene har vært så høye på særlig torsk nå i vinter. Men det er klart: For de mindre mottakene langs kysten, så er dette krevende. Klarer du å ta ut nok verdi i markedet til å betale de prisene som er nå? Jeg er egentlig mer bekymret for mottakssiden enn for flåtesida akkurat nå.

Stein Vidar Loftås: Mmm.

Pål Julius Skogholt: Hvis den desentraliserte mottaksstrukturen forsvinner langs kysten vår, så forsvinner jo òg muligheten for å ha en kystflåte. Hvis du må begynne å gå i timevis eller dagevis for å få levert, så skjer det òg noe med flåtestrukturen over tid. Jeg er skeptisk til at vi skal gå inn med så veldig mye subsidier, men det betyr jo at både føringstilskudd og en del sånne ting blir viktig i framtida. Men det aller viktigste tror jeg er å sørge for at så mye som mulig av råstoffet leveres ferskt langs kysten, slik at det faktisk kan brukes av den mindre industrien. Det er mange fordeler med frossent råstoff òg, men du skal også ha et system for å håndtere tining og innfrysing. Den mindre industrien har ikke mulighet til å gjøre det på en god måte og kan derfor ikke konkurrere om det frosne råstoffet. Det er også en av grunnene til at vi ønsker å flytte mer av fiskeaktiviteten til kystflåten, som oftere leverer ferskt til de lokale mottakene.

Stein Vidar Loftås: Riktig. Så når det blir mindre fisk, så vil dere ha en omfordeling som da legger til rette for ikke bare kystflåten, men gjennom det at mottakene – og dermed lokalsamfunnene – kan overleve.

Pål Julius Skogholt: Ja, det er det som er logikken i politikken.

Stein Vidar Loftås: Så skal jeg ta det videre til demografi. For Nord-Norge sliter demografisk. Vi blir færre, vi blir eldre. Og når vi da har disse små lokalsamfunnene som først og fremst – eller sterkest – rammes av dette her, så kan det godt hende at selv om du sørger for at kystflåten overlever og fisken blir levert til mottakene, så er det ikke folk der til å håndtere det. Hvordan skal man ta den balansen?

Pål Julius Skogholt: Vi fikk noen fantastiske tall i vår om at fødselstallene gikk opp i Norge, og særlig i Nord-Norge, så vi får håpe at det er en trend. Men realiteten er at i veldig mange av distriktskommunene våre er det ikke mangel på arbeidsplasser – det er mangel på folk.

Stein Vidar Loftås: Arbeidskraft, ja.

Pål Julius Skogholt: Noe av det jeg hører fra flere når de er ute og treffer bedriftene, er at en av grunnene til at du ikke får tak i folk, er at det ikke finnes boliger. Det er ingen plass for noen som vil komme og jobbe og bo. Det handler delvis om at det i mange distriktskommuner ikke er mulig å bygge noe: Prisen på boligen hvis du skulle selge den, er mindre enn kostnaden med å bygge. Skulle du låne opp det, eller hvis du i det hele tatt får lån til det, så ender du likevel opp med en to–tre millioner i gjeld etter at du har solgt. Det er jo en katastrofal situasjon for folk. Det jeg tror er helt nødvendig for at vi skal kunne løse dette, er at vi må få bygd utleieboliger også i distriktskommunene. Vi kommer ikke til å sørge for at vi får nok unger til å håndtere dette. Vi er nødt til å ha tilflytting. Og hvis du skal få til tilflytting, så er det jo slik at folk som flytter til disse plassene, må få lov å prøve – både den jobben de har fått og det lokalsamfunnet de skal inn i. Trives jeg her? Og mange vil trives, men det er få som vil ta steget ut og kjøpe seg noe med en gang. Derfor trenger du gode utleieboliger i disse distriktene, så folk faktisk kan komme, bo, og finne ut: Er dette en plass jeg trives eller ikke? Jeg tror nok i all hovedsak det ikke er noen andre enn kommunene som kan ta den jobben med å sørge for at de utleieboligene finnes. Da er vi nødt til å gjøre i hvert fall to ting: Vi må styrke kommuneøkonomien. Per i dag er det ikke mye ledige penger i kommunene til å bygge slike boliger. Det andre er – som vi har tatt initiativ til – å styrke Husbanken, slik at Husbanken kan bidra overfor kommunene til bygging av gode utleieboliger i distriktskommunene.

Så er det i hvert fall noen plasser rundt omkring i Nord-Norge der problemet også er at fordi verdien på boligene er så lav, så er det mange tidligere boliger som blir fritidsboliger ved arveoppgjør. Jeg har ikke noen umiddelbar god løsning på hvordan vi skal håndtere det, men det er et problem at samtidig som det er mangel på boliger for folk som vil flytte til distriktsområdene, så står det tomme, halvtomme hus rundt omkring som kunne ha vært brukt i denne sammenhengen. Og så er det jo en del kommuner hvor Airbnb er med på å forsterke den trenden – at det blir mer lønnsomt å sitte på den boligen i stedet for å selge den til noen som faktisk har lyst til å bosette seg.

Stein Vidar Loftås: Men tenker du da at det skal reguleres, eller at man skal tvinge folk til å avhende boligene sine?

Pål Julius Skogholt: Jeg syns det der er et vanskelig spørsmål, for ofte er det boligen du er vokst opp i, det er familieboligen… Det har sterke følelsesmessige tilknytninger. Det er vanskelig å si at "jeg skal tvinge deg til å selge". Men vi må lete etter å finne gode insentiver for hvordan vi kan sørge for at flere av disse boligene faktisk blir bolighus igjen. Men jeg har dessverre ikke noe veldig tydelig svar på hvordan det kan gjøres. Vi har noen muligheter med boplikt og slikt, men jeg syns kanskje det blir litt voldsomt å bruke slike virkemidler for å tvinge folk til å selge barndomshjemmet sitt.

Stein Vidar Loftås: Det blir inngripende.

Pål Julius Skogholt: Ja.

Stein Vidar Loftås: Du peker nå på flere grep som kan tas for å ivareta, eller sørge for at de små lokalsamfunnene kan holdes i live. Så sier du at kommunen må være i førersetet, kanskje sammen med Husbanken, når det gjelder boligsaken. Så vet vi at veldig mange av de små kommunene, spesielt, ikke har økonomi i dag, de har heller ikke evne – kompetansemessig – til å sørge for at beboerne har de tjenestene som de burde hatt, eller som de forventer. Hva tenker du da om kommunestrukturen vår? Hvordan skal vi sørge for at disse små kommunene klarer enda flere nye oppgaver og har penger til enda flere nye oppgaver?

Pål Julius Skogholt: Jeg tror vi må ha enda større grad av interkommunalt samarbeid. For eksempel er noen av grepene som er gjort i Nord-Troms med interkommunalt plankontor for å sørge for at de har kompetanse til å drive reguleringsarbeidet på en god måte, virker som en fornuftig løsning. Også innenfor tema som barnevern tror jeg vi i enda større grad må ha interkommunale samarbeid. Så er det jo dette med kommuneøkonomien: Den er krevende i små og store kommuner. Den er krevende i Tromsø, den er krevende i Kvænangen. Og det handler jo om den totale kommuneøkonomien som da staten fastsetter. Jeg har sagt noen ganger, etter å ha sittet i mange, mange år og prøvd å få disse kommunebudsjettene i Tromsø til å balansere, at én av grunnene til at jeg faktisk stiller til Stortinget er for å prøve å gjøre noe med kommuneøkonomien.

Stein Vidar Loftås: Men ok: Interkommunalt samarbeid foregår jo i en viss utstrekning i dag, og du sier at det er et potensial for å gjøre enda mer av det. Men hvis man skal være så interkommunal, kan man ikke bare slå sammen kommunene, da?

Pål Julius Skogholt: Noen plasser går det sikkert an. Men jeg tenker at kommunen ikke bare er en tjenesteprodusent. Det er også en tilhørighet og en plass… Og det er flere ting. Nå har vi hatt en del kommunesammenslåinger. Det blir færre som er engasjert i politikken, færre som er engasjert i lokalsamfunnet. Når det er færre som er engasjert i politikken, er det færre som forstår systemet og kan være med på å utvikle det. Så jeg tror… Altså: Hvis noen kommuner vil slå seg sammen, så tenker jeg det er helt fint. Men det må være et lokalt ønske om det. Jeg har liten tro på at man fra toppen skal sette seg ned og tegne kommunekartet på nytt igjen.

Stein Vidar Loftås: Da er håpet at hvis nøden blir stor nok, så finner man sammen – og så er det frivillig?

Pål Julius Skogholt: Jo, men så er jo målet mitt vel egentlig at nøden ikke skal bli så stor…

(latter)

Stein Vidar Loftås: Ja, ikke sant. Ja, vi får håpe det går an å finne en middelvei der. Vi må snakke litt om Forsvaret, Pål Julius. For Nord-Norge har jo blitt et hotspot etter det som har skjedd mellom Russland og Ukraina og så videre. En økt strategisk betydning, kan vi kanskje si. Vi har også utvidelsen av Nato med Finland og Sverige. Hva tenker SV om hva som bør gjøres for å styrke totalforsvaret – for å være i stand til å ivareta alt fra vår egen suverenitet til vårt behov for trygghet?

Pål Julius Skogholt: Det er jo litt artig det som skjer nå, spesielt med det forsterkede nordiske samarbeidet som vi får i Nato. Dette er egentlig en forsvarspolitikk som SV har argumentert for i 30 år.

Stein Vidar Loftås: Men: Dere er for Nato nå, sant?

Pål Julius Skogholt: Ja, etter at Sverige og Finland gikk inn. For vårt alternativ har hele tida vært det nordiske alternativet. Så på mange måter er det gjennom Nato vi nå har anledning til å bygge opp det som har vært SVs standpunkt i forsvarspolitikken hele tida. Men jeg tror at også i forsvarspolitikken handler det først og fremst om folk. Det å klare å rekruttere både befal og soldater til Nord-Norge – det er mye man kan snakke om der, men det handler jo om … Det handler om pensjonsforholdene. Vi vet jo at mange av befalene har mye av inntekten sin fra diverse tillegg og slike ting på øvelser som i dag ikke er pensjonsgivende. Det å få løst det pensjonsspørsmålet på en god måte tror jeg blir kjempeviktig. Så handler det òg om å ha gode kvarter, gode boliger. Det å sørge for at ektefelle har både jobb og trives i en bolig, er viktig. I den sammenhengen tenker jeg: Nå snakker vi ofte om jernbanen fra Narvik til Bardufoss som en beredskapsjernbane. Det er viktig i seg selv. Men hvis vi skal rekruttere folk til Indre Troms, så tror jeg banen videre opp til Tromsø er minst like viktig i en beredskapssammenheng. For da kobler du hele Indre og Midt-Troms på både arbeids- og kulturmarkedet i Tromsø. Og det tror jeg vil gjøre det enklere å rekruttere, for det vil gi mye større muligheter for ektefellene til de som skal være i Forsvaret. Jernbanen er for meg en grunnløsning for å få til mye av det vi skal gjøre i Forsvaret.

Så har jeg en bekymring når vi nå skal bruke veldig mange penger i Forsvaret…

Stein Vidar Loftås: Fem prosent.

Pål Julius Skogholt: Jeg synes slike prosentmål blir vanskelig å forholde seg til. Vi skal bruke det vi trenger – ikke mer eller mindre. Men vi skal uansett bruke veldig mange penger i Forsvaret. Jeg er bekymret for om vi har en gjennomføringsorganisasjon som klarer å iverksette og bruke de pengene på en fornuftig måte. Vi har jo fra tidligere år, under den kalde krigen, mange historier om litt sånn vanvittig pengebruk i Forsvaret. Skal vi klare å gjøre alle de investeringene, må vi også ha en gjennomføringsorganisasjon som kan håndtere det. Jeg er bekymret for at vi nå gjør ting i litt feil rekkefølge: At vi hiver inn mange penger på investeringer i Forsvaret før vi har en organisasjon som er i stand til å håndtere gjennomføringen av de investeringene og den økte aktiviteten i Forsvaret.

En siste ting som må tas med, er at selv om vi nå bruker mye mer penger på Forsvaret, så ser vi at en del trening og øvelser har blitt avlyst i det siste. Hvis tjenesten skal være meningsfylt i Forsvaret, hvis vi skal klare å beholde og rekruttere folk, da er kanskje det aller viktigste at de får gjort det de skal gjøre. At du har muligheten til å trene og øve, sånn at vi reelt sett er forberedt. Hvis alle penger skal gå til å kjøpe våpen, men ingen penger skal gå til å trene på hvordan vi skal bruke dem, så er vi på feil vei.

Stein Vidar Loftås: Det jeg hører du sier, er at vi først må ha en plan for hva vi skal gjøre. Så må vi vite at vi klarer å gjennomføre det, og så skal vi betale det det da eventuelt koster. Men bare så jeg ikke misforstår deg: SV er for en styrking av Forsvaret? SV er for å styrke norsk suverenitetshevdelse i Nord-Norge?

Pål Julius Skogholt: Ja, det har vi alltid vært. Vi er en del av forsvarsforliket på Stortinget. Vi har vel ikke sagt høyt hurra for den 5-prosenten som plutselig dukket opp. Det er veldig mange penger som eventuelt skal brukes. Mye av det skal brukes på den sivile infrastrukturen også. Vi får se hva som skal defineres inn i den 5-prosenten. Det blir sikkert også en stor debatt. Hvis vi for eksempel får bygd Nord-Norgebanen innenfor dette, så er jeg veldig, veldig for det.

Stein Vidar Loftås: Hva tenker du om tempoet? Ny brigade i Lakselv i 2032. Er det et utslag av at vi ikke har gjennomføringskraft? Eller er det et utslag av at vi ikke skjønner at det er nå det brenner?

Pål Julius Skogholt: Jeg tror det er at vi har en forsvarsorganisasjon som på en måte vil slite med å håndtere den store økningen. Det ser vi i veldig mange organisasjoner: Når du får en voldsom vekst, så har man ikke en grunnorganisasjon som kan håndtere det. Jeg tror ikke det nytter å kaste mer penger etter det for å løse fremdriftsproblemet. Det tar tid å bygge opp organisasjonen som kan håndtere den enorme veksten som skal være nå i Forsvaret.

Stein Vidar Loftås: Bra. Vi har vært innom infrastruktur flere ganger allerede. Nå skal jeg bore litt mer i det. Uansett hva vi skal gjøre i Nord-Norge framover – om det er styrking av det sivile eller det militære – så er kraft en avgjørende faktor. Så kan man diskutere om vi har nok kraft, om vi har nok kraft overalt, eller om vi har for mange vidløftige planer som beslaglegger kraft som aldri kommer til å bli tatt i bruk. Men en av løsningene som har vært løftet fram som et kompromiss på kraftmangelen, det er kjernekraft. Da spør jeg deg, Pål Julius: Hva er SVs holdning til kjernekraft eller ikke?

Pål Julius Skogholt: Vi er veldig skeptiske til kjernekraft, og det er flere grunner til det. Det vi ser fra de siste store kjernekraftutbyggingene i Europa – for eksempel i Finland, som vi ofte tenker på som et land med høy gjennomføringskraft – er at det går vanvittig over budsjett, blir kjempedyrt og går 15 år etter planlagt tid. Så jeg tror ikke kjernekraft er løsningen i dette perspektivet. Jeg har en følelse av at kjernekraft nærmer seg en slags – skal vi si "kosebamse" for folk som er mot vindkraft.

Stein Vidar Loftås: Sutteklut?

Pål Julius Skogholt: Ja. Så snakkes mye om SMR-er, de små modulære reaktorene. Det brukes ofte eksempler på at det er kontrakt på at det skal gjøres i Canada. Den kontrakten har vært to år unna å bli iverksatt i ganske mange år nå. I tillegg: Hvis vi skal snakke om den norske strategiske uavhengigheten og beredskapen, så har vi jo ingen egen uranproduksjon. Vi har ingen plass å hente det. Vi vil være avhengige av å kjøpe det fra Frankrike, kanskje, som har ganske store lager, eller fra USA – med en … hva skal vi si … en upålitelig president – eventuelt fra Russland. Ellers må det utvinnes nytt fra Kasakhstan. Så det har betydning for vår strategiske uavhengighet hvordan vi skaffer oss strøm. Det å ha kjernekraft som den store løsningen, det bygger i hvert fall nye avhengigheter, som jeg tror vi skal være forsiktige med å gå inn på.

Stein Vidar Loftås: Ingen prinsipielle motforestillinger, men har ikke noe tro på prosjektet. Men hva vil SV gjøre for å legge til rette for at Nord-Norge skal ha nok kraft til alle de planene som på et eller annet tidspunkt skal realiseres?

Pål Julius Skogholt: Nå er det jo slik at vi per i dag kraftoverskudd i Nord-Norge. Og så er vi jo vels…

Stein Vidar Loftås: …i enkelte regioner, for å være presis.

Pål Julius Skogholt: Jada. I Troms og Finnmark er omtrent i balanse, og så har vi overskudd i Nordland. Vi er velsignet med at svenskene har bygd opp ganske mye vindkraft i Nord-Sverige. Når LKAB la det nye store industriprosjektet sitt på is, så frigjorde det ganske mye kraft i systemet der. En av grunnene til at vi har så lave priser, er på grunn av kraftoverskuddet også i Nord-Sverige. Så på kort sikt er utfordringen med kraft i større grad å få fraktet den dit vi trenger den, enn å produsere den. For Sør-Troms er det et kjempeproblem med å få koblet til effekt mange plasser. Senja-området det samme. Kommer nok til å oppleve det samme i Tromsø. Så det å få bygd nye 420 kV-linjer nordover er viktig. Så er det en utfordring hvordan vi skal håndtere de store anleggsbidragene som mange bedrifter må betale når de skal knytte seg til strøm. Det handler ofte om stor avstand til sentralnettet. KI-fabrikken i Bjerkvik ligger veldig nært sentralnettet. De måtte vel betale for trafoen som er kommet der. Det var ikke gratis å koble seg til der heller. Men du kan jo ikke flytte en fiskeindustribedrift på yttersida av Senja opp til sentralnettet.

Stein Vidar Loftås: Mmm.

Pål Julius Skogholt: Det blir helt håpløst. Da blir det òg vanskelig når de enkeltbedriftene må betale for den infrastrukturutbyggingen som vi trenger for å koble oss til kraft. Så vi må endre måten vi gjør dette på. Om vi skal gjøre det til en fast avgift per megawatt som er likt for alle. Om vi skal si at dette skal storsamfunnet ta. Det er mange mulige løsninger på det. Men vi er nødt til å gjøre noe med de anleggsbidragene som hindrer etablering av ny industri når du kommer langt vekk fra sentralnettet.

Stein Vidar Loftås: Men SV er i hvert fall for at man skal bygge nok kraft fram til den verdiskapingen skjer, hører jeg.

Pål Julius Skogholt: Ja, samfunnet vårt klarer seg jo ikke uten strøm, så vi må bygge kraft. Så er det åpenbart òg at når du sier: Hvordan skal vi få mer kraft… Vi tror jo på en industrialisering av havvind. Det er kanskje litt lenger framme enn vi hadde håpet på. I dag er prisene høye, men det er jo med alle sånne ting: Når du får industrialisert det, så går prisene ned. Men vi har jo òg fremdeles et stort potensial innenfor energieffektivisering, som i altfor liten grad er tatt ut. Vi har et potensial innenfor sol – på tak og på grå områder – som jeg tror vi må få utnyttet i mye større grad.

Stein Vidar Loftås: Og så har Norge tilsluttet seg en rekke avtaler. Når vi snakker om å bygge i uberørt natur, så vil vi fort gå på tvers med det vi har sagt i forhold til naturavtalen. Vi skal restaurere 30 prosent, vi skal bevare 30 prosent. Ser du noen kontroverser i dette? Hva vil SV gjøre for å sørge for at vi både klarer å bygge mer og samtidig ikke gå på tvers med de forpliktelsene vi har gjort?

Pål Julius Skogholt: Først og fremst betyr det at vi må rasjonere med hvilken natur vi skal bygge ned. Skal vi bygge nye kraftlinjer, så vil det ta noe natur. Konsekvensen av det er at vi ikke har råd til nye hyttefelt, for eksempel. Vi må gjøre et valg. Når vi skal ta vare på mer natur, da må vi velge hva vi skal bruke den naturen vi tross alt kan bygge ned til. Vi må bli bedre på å utnytte de allerede grå områdene, spesielt i byer som Tromsø. Skal vi ha råd til å bruke natur til å bygge kraftlinjer, så har vi ikke råd til å bruke natur til å bygge hytter.

Stein Vidar Loftås: Men nå har dere vært – ikke ved makten i fire år – men i hvert fall på den riktige siden av de som har makten. Kanskje vil dere være det også de neste fire årene. Naturavtalen. Dere er et miljøopptatt parti…

Pål Julius Skogholt: Jeg mener naturavtalen er en god avtale, og at vi trenger å ta vare på mer natur i Norge.

Stein Vidar Loftås: Hvordan kommer SV til å legge press på en eventuell Arbeiderparti-regjering for å si: Ikke tull med de 30 prosentene vi har igjen av villmarken, og kom i gang med restaureringen både til havs og til lands av der vi har oppført oss dårlig?

Pål Julius Skogholt: Jeg håper jo for det første at Arbeiderpartiet også ønsker å gjennomføre det. Jeg er ikke helt sikker, men det er den regjeringen som har skrevet under på avtalen…

Stein Vidar Loftås: Men de har ikke vist all verdens iver?

Pål Julius Skogholt: For oss vil det viktigste være at vi må ha veldig god styring med hva vi skal bruke natur til. For vi skal ta vare på naturen. Da kan vi ikke tillate oss byspredning hvis vi ikke trenger det. Da kan vi ikke tillate oss hyttelandsbyer og store skianlegg og alle mulige sånne ting. Da må vi virkelig være nøye på når vi skal bygge ned natur – så må det være grunnleggende samfunnsinstitusjoner som det skal gå til. Så er det jo slik at det fremdeles er relativt god plass i Nord-Norge. Det skal vi ikke glemme. Jeg tror at det skal være mulig å finne plass til infrastrukturutbyggingen, de arbeidsplassene og industrien. Men også her er det viktig at man reduserer naturavtrykket sitt så mye som mulig i alle disse sammenhengene.

Stein Vidar Loftås: Men det går an å ha to tanker i hodet på en gang?

Pål Julius Skogholt: Jeg mener at det bør være mulig. Hvis ikke, så sliter vi, tror jeg.

Stein Vidar Loftås: Så skal jeg dra det over til Parisavtalen og klimagassutslippene.

Pål Julius Skogholt: Ja!

Stein Vidar Loftås: Norge har ikke akkurat vært ivrigst eller best i klassen der heller. Hva kommer dere til å gjøre for å forplikte Norge gjennom den pisken dere kommer til å kunne anvende på Arbeiderpartiet de neste fire årene?

Pål Julius Skogholt: Ja, vi vil jo fortsette å jobbe med dette… Jeg syns for eksempel det var veldig trist at Norge har brukt veldig mange penger på å utvikle CCS (Carbon Capture and Storage) – altså karbonfangst og -lagring. Og så kunne vi jo da ha bygd et gasskraftverk på Melkøya med karbonfangst og -lagring, i stedet for å tape nettet for den kraften. Da ville vi utnyttet de investeringene vi har gjort i Norge og beholdt arbeidsplassene i Hammerfest. Og så er det klart at Norges hovedklimautslipp er jo den oljen og gassen vi produserer. Da mener jeg at tiden for de store olje- og gassutbyggingene er forbi. Jeg mener at vi burde si at vi har den industrien vi har nå … det kan hende at det er enkelte småfelt knyttet til eksisterende infrastruktur som likevel er fornuftig å bygge ut – men vi skal slutte å lete etter mer olje og gass.

Stein Vidar Loftås: Ja, så den tidsalderen der går mot slutten, og det er dere for?

Pål Julius Skogholt: Den går mot slutten. Og så er det viktig at vi også her har to tanker i hodet samtidig: Hvordan jobber vi i lag mellom industri og det offentlige for både å få til den omstillingen som gjør at vi klarer å beholde arbeidsplasser – både i verftsindustrien og leverandørindustrien til olje- og gassnæringen – i framtida? Det er klart: Dette kommer til å bli krevende. Det er det ingen som helst tvil om. Samtidig er det en fantastisk kompetanse og kreativitet som sitter i disse bedriftene. Så klarer vi å forplikte oss tydelig med en tydelig tidslinje som disse bedriftene kan forholde seg til, så føler jeg meg ganske trygg på at de òg skal klare den typen omstilling.

Stein Vidar Loftås: Bra. Vi skal snakke om et helt annet tema. Vi skal snart begynne å gå inn for landing, for så vidt. Men nå har vi snakket om det å være forsiktig i utbygging av uberørt natur. Og så er det andre hensyn som også må tas når det gjelder naturen i Nord-Norge, og det er forholdet vårt til vårt eget urfolk.

Pål Julius Skogholt: Mmm.

Stein Vidar Loftås: Nå hører jeg på dialekten din at du ikke er fra Nord-Troms. Du er kanskje fra Lofoten, eller?

Pål Julius Skogholt: Jeg er fra Lofoten, ja.

Stein Vidar Loftås: Men allikevel, du er midt i kjerneområdet for samer og kvener. Hvis jeg spør deg: Hva vil SV gjøre for å styrke rettighetene, styrke kulturen og styrke språket til det samiske folket – og gjennom det bidra til levende samiske lokalsamfunn i nord?

Pål Julius Skogholt: Jeg tror det aller viktigste vi gjør, er å sette byene våre i stand til å håndtere dette. Nå er Tromsø det eneste stedet utenfor Finnmark der vi har et én til ti-tilbud på samisk i skolen. Der vi har samiske barnehager. Jeg tror vi trenger å bygge den typen institusjoner, slik at det blir mulig å ta vare på det samiske språket i byene. Hvis vi ikke klarer det, så klarer vi heller ikke å ta vare på det samiske språket. Byene har en nøkkelfunksjon framover, for å klare å både bevare, videreutvikle og revitalisere samisk språk. Det handler også om kommuneøkonomi, som vi snakket om tidligere. Veldig mye av dette ansvaret vil komme til å ligge på kommunene framover, fordi det er de som styrer de grunnleggende strukturene. Jeg håper at vi i Tromsø skal få til et samisk oppvekstsenter, der du får muligheten til å være og lære samisk òg. Én ting er de som har det som morsmål og har det hjemmefra. Men det er mange som ønsker å lære samisk. Å legge til rette for å lage plasser og institusjoner der samisk er dominerende i løpet av dagen – slik at unger som ikke har det som morsmål, men som ønsker å lære, faktisk kan bli morsmålsbrukere av samisk – det tror jeg er en uhyre viktig del av det. Å få det til å fungere i byene. Uten det tror jeg ikke vi klarer det.

Stein Vidar Loftås: Men det er språket. Er det andre ting? Nå kommer vi fra en periode der vi har snakket mye om Sannhets- og forsoningskommisjonen. Er det andre ting SV ønsker å gjøre for å legge til rette for at den samiske kulturen skal kunne få et løft?

Pål Julius Skogholt: Jeg tror språk er det aller viktigste. Men det å sørge for at vi tar vare på de kulturbærende samiske næringene, er viktig. Reindrifta er sentral i det. Kystfiske er en annen sentral aktør i det. Det med reindrifta henger også sammen med det vi snakket om med Naturavtalen tidligere: å klare å beholde store nok sammenhengende landområder, slik at reindrifta kan eksistere på en god måte.

Det er klart: Det er konflikter, og de må håndteres på en god måte. Litt av det jeg hører – kanskje spesielt fra samisk hold – er at de opplever at måten disse konstellasjonsprosessene og andre prosesser foregår på i dag, ikke er gode nok. De oppleves litt som skuebrød. Når prosessene ikke er gode nok, så får du ofte at folk setter seg på bakbeinene, i stedet for at vi leter sammen etter hvordan vi kan finne gode løsninger. Det å ha prosesser som faktisk funker, der man er villig til å jenke seg, særlig fra storsamfunnets side – men fra begge sider – det er avgjørende. Hvordan finner vi de gode løsningene? Hvordan kan vi håndtere det hvis vi skal bygge en ny kraftlinje? Kanskje må vi bygge den litt lenger enn det som ville vært økonomisk optimalt, for å få det til uten at konfliktene blir for store. Da må vi være villig til å ha prosesser der vi sier: Ok, det raskeste er å bygge den fra A til B. Men da får du problemer med reindrifta. Hvis vi bygger den fra A til C til D og så til B, så kan vi finne en løsning. Det å klare å få til prosesser som har høy troverdighet på alle sider, slik at du faktisk kan finne de gode løsningene på disse utfordringene – det tror jeg er en viktig del av det.

Stein Vidar Loftås: Det kan bli dyrt, selvfølgelig, hvis man skal bygge om. Men jeg forstår at dere ønsker at alle skal bli hørt, og det er et prinsipp som jeg tror de fleste vil stille seg bak. Men ta et helt konkret eksempel: Nussir-gruva. Der er alle prosesser gjort etter boken, kan man si. Så ender vi opp likevel med at aksjonister, med urfolkshensyn, gjør det de gjør og dermed hindrer en lovlig virksomhet. Er det greit, eller?

Pål Julius Skogholt: Ehhh… For det første må jeg si at mitt hovedproblem med Nussir egentlig er fjorddeponiet. Vi har en nasjonal laksefjord, vi har en villaksstamme som er hardt presset langs hele kysten vår.

Stein Vidar Loftås: Men de har fått lov? Det har fått lov til å gjøre det de gjør.

Pål Julius Skogholt: Ja, de har fått lov. Det er en viktig del av demokratiet vårt at det òg er lov til å protestere. Så kan man sikkert ha meninger om hvorvidt disse demonstrasjonene går for langt. Jeg synes det er veldig positivt at folk gir uttrykk for meningene sine og kjemper for det. Så tror jeg jo at det vi så blant annet med Fosen-dommen – der òg alt var gjort etter boken, og så viser det seg i ettertid at det kanskje ikke var det – har gjort at vi har en mistillit mot prosessene her. Og det gjør at det er vanskelig å få aksept for for eksempel Nussir. Det er en mistillit mot selve prosessene og hvordan det er håndtert.

Stein Vidar Loftås: Greit, jeg skal ikke terse mer på det der – det er ømtålig nok tema. Men helt til slutt skal jeg stille deg spørsmålet som jeg for så vidt også har stilt til de andre partiene som har vært her inne. SV kommer ikke til å styre Norge alene, det tror jeg vi kan slå fast.

Pål Julius Skogholt: Det tror jeg er korrekt.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Uten å overtolke meningsmålingene…

Pål Julius Skogholt: Ja.

Stein Vidar Loftås: Men det er meget sannsynlig derimot at det fortsatt vil være rødgrønt flertall. Og på vegne av oss i Nord-Norge: Hvordan kommer vi til å merke at et sterkt SV er tett på Arbeiderpartiet for å snakke vår sak?

Pål Julius Skogholt: Vi vil merke det forhåpentligvis på at det skjer noe med hvordan vi fordeler fiskeriressurser. En av de viktigste sakene for SV i dette valget er å få ned forskjellene. Vi ser at de rikeste i landet stikker fra, formuene øker, mens veldig mange får det dårligere. Det vi vet om fattigdom i Norge, er at det i stor grad er knyttet til de som går på minsteytelser i trygdesystemet – enten det er uføretrygd, AAP eller alderspensjon. Det heter jo ikke minstepensjon lenger, det er garantipensjon – eller et eller annet. Så for oss er det å øke de utbetalingene til at du i hvert fall kommer over EUs fattigdomsgrense, EU60, utrolig viktig. For vi vet at et samfunn med mindre forskjeller, der du har mer tillit og større samhørighet, oppleves som et bedre samfunn å leve i for de fleste. Det vil gjelde for hele Norge, men også for Nord-Norge er det viktig. NRK laget en fin oversikt over de største levekårsutfordringene i landet. Delområdet de har kalt Østre Balsfjord er et av områdene med størst levekårsutfordringer i landet. Vi har mange slike områder i Nord-Norge. Det å jobbe med å få ned de forskjellene, gjøre noe med levekårene til folk – dagligvarepriser, boligpriser og så videre – tror jeg det viktigste folk i Nord-Norge vil merke hvis SV får en hånd på rattet etter valget.

Stein Vidar Loftås: Så nasjonale satsinger på sett og vis, men som vil merkes tydelig i Nord-Norge – og fisken, helt åpenbart, da.

Pål Julius Skogholt: Ja.

Stein Vidar Loftås: Ja, da er vi kommet til veis ende. Da gjenstår det bare å si tusen takk til Pål Julius Skogholt for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden, og masse lykke til 8. september!

Pål Julius Skogholt: Tusen hjertelig takk! Jeg grugleder meg…

Stein Vidar Loftås: Ja, da vet vi mer om hva SV tenker. Vi hører en Skogholt som kanskje har et mer tydelig nasjonalt nedslagsfelt i sine ønsker og planer, men allikevel med noen klare avgrensninger til effekten dette vil ha for Nord-Norge.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.