Stein Vidar Loftås: 8. september er det stortingsvalg, og det er valg også til Sametinget – og da er det naturlig at vi stiller spørsmålet: Hvilke implikasjoner vil det ha for Nord-Norge dersom den ene eller den andre kommer til å vinne? I dag har vi kommet til Høyre. Dette er Nord-Norge verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.
▾
Stein Vidar Loftås: Ja, Nord-Norge, eller Norge da, i hvert fall, er i ferd med å legge bak seg fire år med rød-grønt flertall. En av de som intenst håper at de neste fire årene skal være mer blå, er Erlend Svardal Bøe. Han er stortingsrepresentant for Høyre. Jeg tror jeg kan si han er tromsøværing, han skal få lov til å korrigere meg hvis det er helt feil, men dialekten hans høres ikke nordnorsk ut. Men han er en varm forkjemper for Nord-Norge, det vet vi.
Hjertelig velkommen til oss i Nord-Norge i verden, Erlend!
Erlend Svardal Bøe: Tusen takk for det, veldig hyggelig å være her!
Stein Vidar Loftås: Siden jeg allerede har begynt å plukke på dialekten din, kan du starte med å fortelle: Hva er din kobling og ditt forhold til Nord-Norge?
Erlend Svardal Bøe: Jeg er født og oppvokst i Florø på Vestlandet. Så flytta jeg opp til Tromsø da jeg var 18 år. Skulle egentlig bare være her i ett år, så skulle jeg flytte til Bergen og gå på Handelshøyskolen. Så begynte jeg med politikk, og da ble jeg værende. Så har jeg litt familie i landsdelen også, så jeg bodde blant annet hos dem de første årene jeg var i Tromsø. Så nå har jeg nesten bodd i Tromsø halve livet, så jeg er en tromsøværing. Og det er litt artig å møte folk ute på gata som ofte leser i avisa – for avisa skriver "tromsøværingen Erlend' – så husker jeg en gang jeg møtte ei dame fra Tromsø som var "erketromsødame". Så begynte hun å prate med meg: "Men du er jo ikke fra Tromsø? Det hører jeg på dialekten din." Så sa jeg "Nei, det er helt riktig' – og så slo hun meg på skuldra og sa: "Men du er nå en av oss, da", så det er veldig hyggelig.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Det er lett å bli integrert. Jeg flyttet til Tromsø da jeg var 20 år og skulle være her i to år. Det er jo 37 år siden etter hvert.
Erlend Svardal Bøe: Det er mange av oss.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Ja, det er en tendens… Og det kan dere vite – eller være advart, jeg vet ikke hva jeg skal si. Kommer du hit, så kommer du deg ikke hjem igjen.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Men vi skal ikke snakke om det, vi skal snakke om politikk, Erlend. Du er en god Høyre-mann. Hvis jeg spør deg: Hva er Høyres visjon for Nord-Norge?
Erlend Svardal Bøe: Jo, det er jo at Nord-Norge skal være en skapende landsdel. Det handler om at vi skal ta ansvar for utviklinga av landets fremtidige velferd. Vi har veldig mange av de naturutgitte ressursene som landet trenger. Enten det er olje- og gassvirksomhet som har fått mer fotfeste i Barentshavet de siste årene, det handler om reiselivsnæringen som virkelig har eksplodert, folk vil komme og se både nordlys og midnattssol. Det handler om hvordan vi utvikler havbruk og fiskeri som vi er sterke på. Så handler det også om nye næringer som mineralutvinning, som kommer til å bli kjempeviktig i årene fremover, både for det grønne skiftet men også for oppbyggingen av Forsvaret. Min visjon er at vi skal være en skapende landsdel, og vi skal få ta det ansvaret med å utvikle de ressursene som gjør at vi kan være den skapende landsdelen i årene fremover.
Stein Vidar Loftås: Men la oss være konkret, for mye av det du nevner er jo det som vi allerede kan si er Nord-Norges fortrinn, og som vi tar ut et ganske stort potensial på. Men hva er det slags potensial Nord-Norge har som ikke er fullt utnyttet, slik du ser det?
Erlend Svardal Bøe: Vi er litt for dårlige til å legge til rette for en del industri og en del nye næringer. Det handler for eksempel om kraftproduksjon, som er kjempeviktig for å tiltrekke seg industri. Det hjelper ikke å ha prinsippvedtak eller klage på høye strømpriser når kommunene selv ikke ønsker å gå inn for å legge til rette for kraftproduksjonen vi trenger. Og så tror jeg også at Nord-Norge kan være flinkere til å samarbeide på tvers av hverandre. Vi er litt for gode til å være nessekonger og drive lokaliseringsdebatter – istedenfor sier vi at det som kommer til landsdelen, det gagner òg hele landsdelen. Vi er ikke gode nok til å legge til rette for å utvikle de næringene. Det er både et nasjonalt og et regionalt ansvar å gjøre det. Og vi er ikke gode nok til å samarbeide og prate med én felles stemme fra landsdelen. Det opplever jeg veldig etter fire år på Stortinget, at det blir mye lokaliseringsdebatter. Hvem som har eierskap til hva – i stedet for å si: "Ok, vi er uenige om disse tingene, men disse tingene er vi enige om. La oss jobbe for det i lag."
Stein Vidar Loftås: Betyr det at du vil overstyre?
Erlend Svardal Bøe: Nei. Altså, hva tenker du med overstyre?
Stein Vidar Loftås: Altså: Jeg hører mer felles prioriteringer på vegne av landsdelen. Og så er vi nessekonger, som du sier, eller man kan si vi har de tendensene…
Erlend Svardal Bøe: Ja.
Stein Vidar Loftås: Vi kan ikke tvinge folk til å bli enige, da…
Erlend Svardal Bøe: Nei, det kan vi ikke. Men jeg tror landsdelen vil tjene på at en klarer å stå litt mer sammen i en del saker. Vi ser på oppbygging av Forsvaret nå. Der er vi opptatt av hvor den økte utdanningskapasiteten skal skje, istedenfor å si at ok, nå må vi sørge for at vi får det her på plass, for det vil være viktig for hele landsdelen at vi lykkes med det.
Stein Vidar Loftås: Så nevner du Forsvaret, og det er greit ettersom det var det neste jeg ville spørre deg om. Nord-Norge har fått en økt strategisk betydning, gitt det faktum at vi ligger så nært Russland og det som har skjedd i Ukraina, utvidelsen av Nato og så videre. Hva er det viktigste Høyre vil gjøre for å styrke både Forsvaret og totalforsvaret i Nord-Norge?
Erlend Svardal Bøe: Det som er utfordringa i dag, er at vi ser at det er en stor forskjell mellom de sivile ressursene som er tilgjengelig i landsdelen, og hvor oppbyggingen av Forsvaret skal skje. Vi må bygge opp Forsvaret med det som står i langtidsplanen i Forsvaret: Øke kapasitetene, stridsvogner, hele den biten der. Det kommer til å skje mye på den siden, og det kommer vi til å følge opp i langtidsplanen for Forsvaret. Men så mener jeg vi må ta mer tak i forsvarsindustrien. Det har Høyre vært veldig opptatt av. Fordi vi ser at vi må bygge mer forsvarsindustri og i nærheten av der Forsvaret er. Vi ønsker å øke kapasitetene i Forsvaret og så ønsker vi å bygge en sterkere forsvarsindustri framover for å løfte Forsvaret mer. Men vi føler også at det kanskje går litt treigt, da.
Stein Vidar Loftås: Ja, det er vel flere som er enig med deg i. Man hørte helt nylig om en ny brigade i Lakselv. Den skulle stå klar i 2032. Krigen er nå. Hva kan Høyre gjøre for at vi skal få, jeg holdt på å si, få ræva i gir? I hvert fall få ting til å skje fortere?
Erlend Svardal Bøe: Høyre har vært veldig tydelig på at vi vil bygge opp forsvaret raskere og sterkere. En av de viktigste tingene vi mener er at forsvarspolitiske mål må overgå alt annet i samfunnet. Det er fordi ingenting slår verdien av frihet og fred. Et veldig godt eksempel som jeg har løftet opp i denne valgkampen, er å ta i bruk Olavsvern, som ble lagt ned tilbake i 2009 av Stoltenberg-regjeringa. Nå har vi sagt at vi ønsker å ta i bruk Olavsvern. Så hører jeg at en del sier at det er distriktspolitikk, men det er jo ikke det. Behovene er jo til stede. Amerikanerne vil inn der. Heimevernet vil inn der. Så vi må sørge for at vi bruker den eksisterende infrastrukturen vi har. Og så er det noe med å ta tydelige beslutninger. Jeg syns det er absurd å følge med på hvordan regjeringa for eksempel har håndtert Nammo, som nå produserer ammunisjon og andre typer ting, der de måtte vente veldig lenge før de fikk tilgangen til ny kraft. Fordi de ikke klarte å ta tydelige beslutninger. Det viser kanskje litt av det overbyråkratiske landet Norge har blitt. De skal ha lange utredninger, prosesser, hele den biten der. Samtidig sier vi at det haster. Det har hasta i tre år nå, siden krigen startet i Ukraina, men fortsatt går ting veldig tregt. Du ser også på Ramsund med marinejegerne, som måtte flytte ned til Haakonsvern. Da tar du vekk en viktig beredskap fra landsdelen, fordi du ikke klarer å bygge den infrastrukturen raskt nok.
Stein Vidar Loftås: Jeg skal ikke snakke om meg i denne podkasten her, men jeg gjør det likevel, for mine første ti år i Tromsø var på Olavsvern. Da jeg kom i 1988, brukte Nato to milliarder kroner på å utvide basen. Og i 2009 solgte de det for 38 millioner kroner. Det er ikke et godt politisk håndverk.
Erlend Svardal Bøe: Nei, på ingen som helst måte. Og det er klart at Olavsvern kan tas i bruk veldig raskt. Det er en diskusjon av Olavsvern som handler om vi skal kjøpe det tilbake eller leie det tilbake igjen. For å si det rett ut: Jeg bryr meg ikke om det. Jeg bryr meg om bruken av det. Jeg bryr meg om at vi får økt den norske forsvarsevnen raskere enn vi gjør nå. Vi vet veldig godt at skal vi ha et godt forsvar i Norge, handler det ikke bare om at vi må rigge vårt eget forsvar på en god måte. Det skal vi selvfølgelig gjøre. Men det handler like mye om hvordan vi tar imot allierte land som ønsker å være til stede i nordområdene. Det å legge til rette for allierte er absolutt også i Norges og i Norges forsvarsinteresse å gjøre. Forlengelsen av det med forsvaret, da ... Det som er litt utfordrende framover, er at vi må samkoordinere. Én ting er å bygge den norske forsvarsevnen, men vi må samkoordinere bedre med Europa og andre land i Nato. La meg ta ett eksempel på det. I stridsvogner, for eksempel. I USA har de én type stridsvogn: Abrams-tanks. I Europa produserer vi 12 forskjellige stridsvogner. Hvis du skal ha mange ulike systemer og mange ulike teknologier, så kommer ikke de til å klare å samarbeide på en god nok måte. Så vi må nok bli litt mer samkjørte, både i oppbyggingen av norsk forsvar, men også i forsvarsevnen til Nato, hvis vi skal lykkes hvis det blir en krise eller krig.
Stein Vidar Loftås: Standardisering og samhandling. Vi hører en utålmodig Svardal Bøe, og det tar vi som et tegn på at Høyre ønsker at ting skal skje raskere.
Erlend Svardal Bøe: Ja.
Stein Vidar Loftås: Du nevnte også kraft i en bisetning, og da er det naturlig å spørre deg, for kraftdebatten i Nord-Norge har jo vært ganske hårete over ganske lang tid. Også er det noen som ivrer for kjernekraft. Hva tenker Høyre om kjernekraft?
Erlend Svardal Bøe: Vi er åpne for kjernekraft også. Vi har foreslått på Stortinget å utrede og forske mer på det. Så tror nok jeg at vi må passe på at debatten om kjernekraft ikke er svaret på morgendagens kraftutfordringer. Kjernekraft kan være bra på lang sikt, men på kort sikt mener de helt andre typer energikilder. Vi må løfte opp det. Oppgradering av vannkraft, bygging av vindturbiner, andre typer ting. Så vi er åpne for å se på kjernekraft, men det ligger et stykke fram i tid. Det må kanskje bli det enkle svaret når vi blir møtt med kraftunderskudd. For det ligger kanskje en 20-30 år frem i tid, kanskje lenger enn det. Og da er det helt andre kraftkilder vi må se på i det kortsiktige bildet. Så vi er åpne for det.
Stein Vidar Loftås: Åpne for kjernekraft. Du nevner vindkraft, du snakket om å styrke industrien tidligere. Og da skal jeg kjøre en høyre-venstre-finte på deg og spørre: Hva da med klimagassutslipp? Hva er Høyres plan for at vi skal nå de målene som vi har forplikta oss til gjennom blant annet Parisavtalen?
Erlend Svardal Bøe: Vi har et utgangspunkt i vår politikk at vi må stoppe utslippene, og ikke stoppe utviklingen. Av og til høres det ut som at de to er to forskjellige ting. Jeg mener du kan få ned utslippene, og det handler om hvordan vi styrker for eksempel Enova til å omstille folk sine husholdninger, sørge for at bedriftene kan omstille seg på en god måte for å få ned sine utslipp. Og så mener vi at "forurenser betaler' er et veldig godt prinsipp. Der får vi sagt at vi ønsker å øke CO2-avgiften, men at vi kompenserer den for eksempel på andre måter med å bruke skatte- og avgiftssystemet vårt på en god måte. Og så må vi også produsere mer fornybar kraft. Det å produsere mer fornybar kraft gjør at du får mer fornybart inn i energimiksen vi har. Men så må vi heller ikke stoppe utviklingen. Vi vil ha arbeidsplasser. Vi ønsker å sørge for at vi er en skapende og levende landsdel. Et veldig godt eksempel på det er for eksempel mineralutvinning, som vi vet at Nord-Norge kan ta mye eierskap til framover. Ja, det vil kreve en del inngrep for eksempel i naturen, men det vil være kjempeviktig for klimaet, fordi du bruker veldig mye mineraler og metaller i elbiler og andre typer ting som du også har behov for. Så det vil være noen sånne vanskelige spørsmål med inngrep i natur versus det å sørge for å få ned utslippene, men vi mener vi må legge til rette for rammeverket på en god måte og sette både folk og bedrifter i stand til å ta gode valg for å få ned det. Så få ned utslippene, men ikke stoppe utviklingen.
Stein Vidar Loftås: For å komplisere bildet ytterligere, så har vi også signert på avtaler som sier at vi skal verne 30 prosent av den uberørte naturen vår, vi skal restaurere 30 prosent der vi har rasert for mye. Det blir jo ytterligere en bremsekloss på det som Høyre da ønsker å få til. Hvordan skal dere klare denne balansen?
Erlend Svardal Bøe: De viktigste tingene vi gjør når det kommer til naturinngrep, er å sørge for at vi har bedre kartlegging av naturen i Norge, og at kommunene også har et bevisst forhold til det. En av de tingene jeg er veldig fan av, er for eksempel å ta i bruk mer av det vi kaller for grått areal. Og grått areal er rett og slett areal som har hatt naturinngrep, som kan ha vært brukt til industri eller andre typer ting, men som ikke brukes lenger. Så vi kan bruke det på nytt igjen opp igjen til andre typer ting. Så det å kartlegge mer bruk av grått areal tror jeg er en viktig del av dette. Så kommer vi heller ikke unna at selv om vi skal sørge for at vi verner noe av naturen vår, så vil det fortsatt være en del inngrep. Skal du utvinne mineraler, så vil det være noen inngrep i forbindelse med det. Skal du bygge mer vindkraft, så er du nødt til å gripe mer inn i det. Så det handler om hvordan du bidrar til å ha en god balanse mellom det å stille strenge krav til den type inngrep, som jeg mener vi er fremst på i verden til å gjøre, men samtidig at vi utnytter arealet på en bedre måte – for eksempel med grått areal, at du kan bruke det opp igjen til annen type industri og andre typer næringer fremover.
Stein Vidar Loftås: Men Norge har vært veldig utydelig foreløpig når man snakker om at man skal verne 30 prosent av den uberørte naturen. Nord-Norge er en tredjedel av landet, drøye 30 prosent, og vi vet at det er den landsdelen som har mest uberørt areal. Er det en fare for at vi blir ofra på avtalens alter her, og at Nord-Norge blir – på en måte – et naturreservat?
Erlend Svardal Bøe: Det håper jeg ikke at det skal være på noen helst måte. Hvis du tar vindkraft som ett eksempel, og hvis du ser på for eksempel Finnmark, så er det mange som sier at nå skal en bombardere Finnmark med vindturbiner, det er ikke måte på… Men de vindkraftprosjektene som ligger i Finnmark, utgjør for eksempel mindre enn én prosent av det totale arealet til Finnmark. Det er nok med å sette ting litt i perspektiv òg. Så jeg er litt opptatt av at ja, vi skal sørge for at vi har godt vern på en god måte, men vi må ikke bare verne absolutt alt. Da får vi jo ingen utvikling, da får vi ingen bosetning eller arbeidsplasser i landsdelen vår. Her handler det om å finne en god balanse mellom vern og bruk på en god måte.
Stein Vidar Loftås: Vi skal også verne havet. Selvfølgelig skal evigvarende ressurser ivaretas. Vi har sett de siste årene en kraftig nedgang i torskekvotene. Hvitfiskkvotene og andre kvoter også, men kvoter som på en måte har definert Nord-Norge. Så har vi mange små samfunn langs kysten som er avhengig av at man høster av havet. Foreløpig ser vi at fiskeflåten klarer seg ganske bra. For blir det nedgang på torskefisket, så kan de fiske andre arter. Men fiskemottakene, som ofte er hjørnesteinsbedrifter i de små nordnorske samfunnene, de lider nå. Hva tenker Høyre om det?
Erlend Svardal Bøe: Vi ønsker å ha mer bearbeiding, for vi tror det vil være viktig for å skape flere arbeidsplasser langs kysten. Der skjer det òg mye spennende utvikling. Jeg har vært på Nofima blant annet – de driver med å se på hvordan du kan få til bedre fryseteknologi, slik at du kan fordele råstoffene utover hele sesongen. Det er jo det som er det store problemet i dag at det blir veldig store sesongvariasjoner på hvordan du kan få bearbeiding. Hvis du klarer å utvikle teknologi som gjør at du har tilgang på mer råstoff, så vil du også få mer bearbeiding langs kysten. Jeg mener vi må ha en variert fiskeflåte i Norge. Det er dumt at det av og til blir så store kamper mellom de større fiskebåtene og den mindre sjarkflåten. Vi trenger begge deler. Der de store båtene kanskje tar en del av sesongen, så tar kanskje den mindre flåten en annen del av sesongen i tillegg. Jeg mener vi skal bruke det som et fortrinn på en god måte. Mer bearbeiding tror jeg er kjempeviktig. Og så må vi ikke kødde med EØS-avtalen, som vi nå ser en del partier holder på med, både Senterpartiet, Rødt og SV og andre partier på rød-grønn side, som skal utfordre EØS-avtalen, det må vi ikke gjøre. Er det klart at EØS-avtalen er kjempeviktig for norsk sjømat, for eksport av norsk sjømat. Tuller vi med dem, så setter vi mange arbeidsplasser i Nord-Norge i spill. Og det mener jeg vi ikke skal gjøre på noen som helst måte.
Stein Vidar Loftås: Og så er det slik, Erlend, at disse småsamfunnene selvfølgelig også er de som aller mest kjenner på den demografiske utviklingen, eller den demografiske utfordringen, kan man kanskje si. Vi blir eldre, vi blir færre, og det blir vanskeligere å holde de unge menneskene på de små plassene. Gjennom å øke bearbeidingen av råstoffet legger dere til rette for at småsamfunnene skal bestå. Er det fornuftig, eller burde vi lagt opp til at vi skulle hatt en sterkere sentralisering?
Erlend Svardal Bøe: Jeg er en av de stemmene som mener at vi må tørre å satse mer på sterke regionsentre. Det vil også være viktig for distriktene. Nå ser vi en avfolkning mange plasser. Flere eldre. Demografien går nedover. Så det å satse på flere regionsentre tror jeg vi må tørre å løfte opp i distriktsdebatten. Jeg snakket med en mor fra Båtsfjord for noen år siden da de fikk gratis barnehage i tiltakssonen. Hun sa at det er kjempebra at hun får gratis barnehage for sine barn, men hvis kvaliteten på barnehagen er dårlig, så hjelper ikke det henne noen som helst måte. Så jeg tror vi må tenke litt nytt på hvordan vi sørger for bosetting i distriktene. Jeg mener den viktigste forutsetningen for at folk bor i distriktene, er at folk har en arbeidsplass å gå til, at det er verdiskaping og at det skjer ting. Så det å sørge for at vi gir gode rammevilkår til bedriftene i distriktet, enten det handler om å kutte formuesskatten på norske arbeidsplasser, som Høyre er opptatt av at vi skal gjøre, fordi at den bidrar til mindre norsk eierskap, eller det handler om å sørge for at vi får et nasjonalt fylkesveiløft, som Høyre har gått inn for. Det er også infrastruktur som vil bidra til at du har god bosetting i distriktene. Så jeg tror du må sørge for at du legger til rette for arbeidsplasser, og så må du ha en boligpolitikk som er mer vennlig overfor distriktene enn det er i dag. Og så må du sørge for at du faktisk òg tør å satse på noen regionsentre i de ulike regionene. Det virker som at ikke alle tør å snakke om, for da blir du med en gang stempla som at nå er du for sentralisering, når utgangspunktet egentlig handler om å bygge litt tettere regionsentre.
Stein Vidar Loftås: Der berører vi et veldig ømt tema. Det er ikke noen valgkampsak å si at vi skal legge til rette for avfolkning av distriktene, men det gjør altså ikke Høyre. Likevel er det betimelig å spørre deg: For under Erna Solberg, din sjef, ble regionreformen satt i gang. Man ønsket å få færre og større kommuner, kanskje innså man at mange kommuner ikke var i stand til å levere de tjenestene som innbyggerne forventer. Og så ble det snudd da Trygve Slagsvold Vedum kom inn i regjeringen. Hva tenker Høyre? Skal vi snu denne reformen en gang til og starte på nytt igjen, eller?
Erlend Svardal Bøe: Vi har sagt at det viktigste – hvis vi vinner valget nå – det er jo frivillige kommunesammenslåinger. Vi slår et slag for den gode nabopraten, for å si det sånn. Jeg tror det er viktig. Jeg så ordføreren i Storfjord, som også er fra Høyre, var jo veldig tydelig i NRK i fjor og sa at han trodde ikke Storfjord kommune kom til å være Storfjord kommune om 10-15 år. Det er fordi han også ser hvor utviklinga går. At det er vanskelig å opprettholde gode tjenestetilbud når det blir færre innbyggere. Det er litt tankekors også: Nå har vi hatt en regjering som i sin plattform sa at en skulle snu befolkningsutviklinga i Nord-Norge. Det har jo ikke skjedd. Det har jo fortsatt å gå nedover. Hvis det var slik at økonomiske tiltak var det som bidro til at folk flytta ut og bodde i distriktene, så hadde det vært fullt av folk i Finnmark og Nord-Troms. Det er jo det ikke. Det er helt andre virkemidler som vi må tørre å satse på. Vi kommer ikke til å gå inn for en samme type regionreform som vi gjorde sist, men at det blir en utvikling framover der de mest sannsynlig må ha flere kommunesammenslåinger, det tror jeg er viktig. Jeg syns spesielt Senterpartiet startet i feil ende: De er mer opptatt av å diskutere grense og administrasjon istedenfor å diskutere hvordan vi får en god kvalitet på tjenestetilbudet til folk. Det er ganske spinnvilt at du har hatt en regjering som har brukt store pengesummer på å reversere kommunesammenslåinga og fylkessammenslåinga mellom Troms og Finnmark. Som har oppretta politikontor som ingen besøker på Karlsøy. Vi kan ikke holde på med en slik politikk om vi skal klare å omstille samfunnet vårt til å møte morgendagens utfordringer – og sørge for at folk får god kvalitet i tjenestetilbudet. Så utgangspunktet til Høyre er god kvalitet i tjenestetilbudet. Og så er det kommunene som må ta den nabopraten.
Stein Vidar Loftås: Så sier du at dere vil legge til rette for bedre tjenester. Men hva er tretrinnsmodellen til Høyre for å sørge for at ikke Nord-Norge avfolkes ytterligere?
Erlend Svardal Bøe: Det handler om å bygge sterkere regionsentre. Sørge for at du har gode rammevilkår for at næringslivet kan utvikle seg. Nå ser vi at bedrifter i Nord-Norge også sliter. Det som går på teknologi og digitalisering er kjempeviktig. Jeg har vært mye rundt og reist i Troms, men også i Nord-Norge. På Senja, for eksempel, har du et distriktsmedisinsk senter som gjør at folk i Midt-Troms kan komme dit og få hjelp. Men de kan også få hjelp fra UNN, for der har du videosamtaler. Hvis du kommer til Senja på DMS-en der, kan du bli undersøkt og få sendt dataene til UNN. Så kan de se på det ganske fort, og så får du svar på om du må reise eller ikke. Vi skal jo ha desentraliserte tilbud. Jeg pleier ofte å si at vi er nødt til å spesialisere der vi må, og så kan vi desentralisere der vi kan. Jeg har jobbet mye med helsepolitikk i mange år. Kreftområdet, for eksempel, er et område vi må spesialisere og sentralisere mer på. For lymfekreft er ikke bare lymfekreft, det er 70-80 undergrupper av lymfekreft. Det blir mer og mer spesialisert. Mens på andre typer ting, for eksempel det vi kaller pakkeforløp for kreft, som handler om at du får god oppfølging etter behandling på sykehus, det er noe som kommunene kan gjøre ute. Så vi må se på balansen mellom hvor vi må sentralisere, og hvor vi har muligheten til å desentralisere. Og da tror jeg at digitalisering og teknologi kan bidra i en større grad enn det de kan i dag.
Stein Vidar Loftås: Få ting til å henge sammen?
Erlend Svardal Bøe: Ja.
Stein Vidar Loftås: Det er en spennende tanke. Vi skal snart begynne å gå inn for landing, Erlend. Du har svart på det meste av det jeg vil spørre om, men vi må inn på urfolk. Nord-Norge er på en måte hjertet av urfolksområdene i Norge. Vi har hatt sannhets- og forsoningskommisjonen, og snakket mye om å styrke rettigheter og så videre. Hvordan vil Høyre i den kommende tiden styrke rettighetene, styrke kulturen, eller legge til rette for å styrke kulturen og språket til det samiske folket? Og gjennom det bidra til å få dette til å blomstre, istedenfor at det går motsatt vei?
Erlend Svardal Bøe: Det viktigste vi gjør, er det du er inne på, det med språk. Sist gang vi satt i regjering, la vi fram en stortingsmelding som heter Hjertespråket. Det handler om hvordan du skulle kunne bruke urfolksspråk, samisk, inn i ulike tjenester. Hvis du for eksempel snakker samisk og kommer på sykehjem, så må vi sørge for at du har personell der som kan snakke på ditt språk på en god måte. Så hjertespråk er viktig. Det er å bygge opp gode samiske helsetilbud. Jeg var jo tidligere statssekretær for Bent Høie i Helse- og omsorgsdepartementet. Da åpnet vi Sámi klinihkka i Karasjok, som jo er en klinikk som er tilpasset det samiske, tilpasset det samiske språket på en god måte.
Stein Vidar Loftås: Ja, på språket. Det er ikke andre … Det er ikke spesielle helsehensyn å ta for …
Erlend Svardal Bøe: Nei, men det er noen forskjeller også. Det ser vi på en del helseundersøkelser som er gjort, at det er litt forskjell på noen ting mellom den samiske befolkningen som vi må ta på alvor. Det viktigste tiltaket vi gjør er å legge til rette for språk, hjertespråk. At du kan prate det på en god måte, også når du kommer i kontakt med offentligtjenesteapparatet. Det med kultur er viktig. I Tromsø, når vi får Samisk Hus, som er noe jeg har jobbet for i kommunestyret før jeg kom på Stortinget, det mener jeg også er en viktig bærer både for å legge til rette for språk og utvikling av kultur på en god måte.
Stein Vidar Loftås: Så det støtter Høyre og vil fortsette å satse på?
Erlend Svardal Bøe: Ja, det gjør vi.
Stein Vidar Loftås: Jeg skal stille deg et tusenkronerspørsmål helt til slutt, Erlend. Nå er det nordlendinger som primært hører på denne podkasten. Hvis du skal oppsummere hva Nord-Norge kan forvente seg i de neste fire årene dersom høyresiden vinner valget, hva vil du si da?
Erlend Svardal Bøe: Økt verdiskapning og økt mulighet til å være en skapende landsdel som tar ansvar for landets fremtidige velferd. Vi må skape arbeidsplasser.
Stein Vidar Loftås: Den hadde du øvd inn på forhånd. Den satt.
Erlend Svardal Bøe: Nei, hehe…
(latter)
Stein Vidar Loftås: Strålende. Da vet vi litt mer om hva Høyre har av planer for Nord-Norge. Og så vet vi jo at om det skulle bli Høyre, vil det antakelig bli i et kompaniskap med opptil flere andre parti, og kompromissene vil selvfølgelig komme, men nå vet de hva Høyre står for. Tusen takk, Erlend Svalard Bøe, for at du kunne være med oss i Nord-Norge verden!
Erlend Svardal Bøe: Takk, takk!
Stein Vidar Loftås: Da har vi fått et litt klarere bilde på hva Høyre mener. Ja, det Høyre mener gjennom Erlend Svardal Bøe er selvfølgelig det samme som de mener gjennom andre rikspolitikere. Det er artig å høre på når han kommer inn på hva det vil bety for Nord-Norge. Vi er jo litt opptatt av det, naturligvis, her i Nord-Norge i verden. Skal ikke oppsummere det, da står jeg alltid i fare for å si noe som de kanskje ikke mente å si. Men jeg hører i hvert fall en utålmodighet. At de ønsker at ting skal skje mye raskere enn i dag. Og det tror jeg de aller fleste av oss er enig i, at det vil være en fordel. Vi er tilbake igjen med et nytt parti om ikke veldig lenge.
