Hva betyr et sterkt Frp etter valget 8. september for Nord-Norge? Per-Willy Amundsen lover en offensiv satsing på infrastruktur, forsvar og næringsliv i Nord-Norge – samtidig som han tar et oppgjør med ambisiøse klima- og naturmål som han mener hemmer utviklingen.

– Det er her ting blir smått absurd. Man pålegger seg selv klimakrav som man vet man aldri vil klare å oppfylle. Vi vil gjenreise fornuften i norsk klimapolitikk, sier Amundsen.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Stein Vidar Loftås: Vi er nærmere og nærmere 8. september og årets valg. Fremskrittspartiet vokser og vokser og vokser – ifølge meningsmålingene. Skulle det bli en borgerlig seier – hva vil da et sterkt Frp bety for oss her i Nord-Norge? Dette er Nord-Norge i verden, og mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: ​​Norge er altså nå i ferd med å legge bak seg fire år med rødgrønt flertall. Hva resultatet blir etter valget 8. september, vet vi ennå ikke. Men jeg tror vi kan slå fast at det kommer til å bli jevnt. Og det vi i hvert fall kan slå fast, er at Frp – i hvert fall er det overveiende sannsynlig – kommer til å være størst på borgerlig side. En av dem som har aller lengst fartstid i Fremskrittspartiet, er Per-Willy Amundsen fra Harstad. Han kan være ganske sikker på at han skal inn i sin femte periode på Stortinget. Og nå er han her i Nord-Norge i verden. Hjertelig velkommen til oss, Per-Willy!

Per-Willy Amundsen: Tusen hjertelig takk! Tusen hjertelig takk!

Stein Vidar Loftås: En nordnorsk politiker i Nord-Norge i verden – det er som seg hør og bør.

Per-Willy Amundsen: Ja, absolutt!

Stein Vidar Loftås: Og så er det stortingsvalg, og vi vet jo at dere tenker selvfølgelig på nasjonen under ett. Men likevel tillater jeg meg å spørre deg: Hva er planen Frp har med Nord-Norge?

Per-Willy Amundsen: Jeg tror at en av de tingene som skiller oss litt fra de andre partiene – kanskje særlig tydelig i denne valgkampen – er at vi har en visjon for landsdelen. Vi har faktisk en plan for hvordan landsdelen skal utvikles videre. Det er litt avhengig av at vi nå står i en helt unik situasjon. Negativt, selvfølgelig, på grunn av den internasjonale sikkerhetssituasjonen, med Russland som i stadig større grad fremstår som en fiende. Samtidig har vi en historisk satsing på Forsvaret. Vi vedtok et femprosentmål i NATO i sommer, noe som er veldig bra: 3,5 prosent til rene forsvarsbudsjetter og 1,5 prosent til systemet rundt Forsvaret – altså infrastruktur og alle de systemene Forsvaret er avhengig av for å ha god beredskap.Da er vi veldig tydelige på at vi har en visjon for bruken av disse 1,5 prosentene. Og det er mange penger når vi snakker om bruttonasjonalprodukt – et sted mellom 80 og 100 milliarder kroner i året. De skal brukes til behov Forsvaret har i det sivile samfunnet. Her er infrastrukturen i særstilling, og det sammenfaller med behovene til næringslivet i Troms. Når jeg reiser rundt i denne valgkampen, møter jeg det samme budskapet hele tiden: Vi har for dårlige veier. Vi har elendige fylkesveier som hindrer vekst, utvikling og arbeidsplasser. Vi har absolutt et behov for å bygge jernbane fra Narvik til Bardufoss. Den jernbanen er først og fremst basert på Forsvarets behov, men det er ingen tvil om at den vil komme næringslivet i Troms svært til gode når den blir realisert. Og jeg sier NÅR den blir realisert, for det er faktisk Forsvaret selv – med Hærens ledelse – som sier at dette er nødvendig for å styrke beredskapen i Norge.

Stein Vidar Loftås: Så den kommer? Det slår du egentlig fast?

Per-Willy Amundsen: Jeg mener det. Og det er rett og slett fordi all erfaring fra krig – også i Ukraina – viser at ingenting slår jernbanen når det gjelder logistikk. Forflytning av våpen, materiell og personell. Veiene kan ikke gjøre den jobben i like stor grad. Og så må man uansett ha et alternativ uansett. I tillegg knytter dette oss sammen med Sverige og Finland. Så ja, jeg mener … Det at vi er så tydelige på disse tingene, tror jeg gjør at folk ser at Fremskrittspartiet er et godt alternativ for Nord-Norge.

Stein Vidar Loftås: Siden vi allerede snakker om Forsvaret – og alle partiene har en plan for økt satsing – så kan man jo selvfølgelig spørre seg: Hvorfor i all verden bygde vi det ned i utgangspunktet? Men nå er vi der vi er. Du peker på infrastruktur, som både gagner Forsvaret og det sivile samfunnet. Men hvis vi ser på Forsvaret under ett – totalforsvaret – hva mener Frp er de viktigste og riktige grepene å ta for å styrke det?

Per-Willy Amundsen: Oi, det er et stort spørsmål. Det handler om alle nivåer – fra det enkelte individ og familien, opp til de store systemene i samfunnet og Forsvaret, og hvordan vi håndterer krise og krig. Det handler om helsevesenet vårt: hvordan det er utstyrt, og hvordan vi tenker beredskapsmessig. Mye av dette sitter i hodene våre. At vi har et politi som fungerer. Alle disse tingene – totalforsvaret – fordrer at vi har et sivilsamfunn rundt Forsvaret som fungerer. Og det er jeg kanskje ikke så sikker på det gjør i den grad som … Jeg uttrykker meg kanskje litt forsiktig nå, men det er bevisst. For jeg tror ikke vi har den samme kriseforståelsen og evnen til å håndtere kriser i ulike skala helt opp til krig, som vi hadde før den kalde krigen var over. Jeg tror ikke vi har fått den tilbake. Det er egentlig det mange forteller meg når jeg besøker kommuner med særskilt beredskapsansvar. Så her er det en enorm jobb som må gjøres, det er det ingen tvil om. Vi må omstille samfunnet på en helt annen måte. Men det kommer til å kreve mye ressurser, og det vil bety en helt annen forutsigbarhet på en rekke områder. Alt fra avtaler som inngås med næringslivet – Forsvaret er avhengig av at vi har et helsevesen som fungerer. Det er jo ikke slik at vi har egne militære sykehus. Det er jo Helse Nord som kanskje står i fremste linje for å kunne håndtere skader i krig. Tilsvarende har vi en rekke bedrifter som må kunne omstille produksjon og tilpasse seg Forsvarets behov. De avtalene – den måten å tenke på – er ikke implementert i nærheten av tilstrekkelig grad.

Stein Vidar Loftås: Og det kommer dere til å ha fokus på?

Per-Willy Amundsen: Ja. Det vil stå veldig høyt på vår agenda – at vi har den totale forståelsen av hva krig og krise betyr.

Stein Vidar Loftås: Dere har vært i opposisjon, så jeg skal ikke si at det er deres skyld at ting har gått sakte. Men Russland gikk inn på Krim i 2014 – det er 11 år siden. Og de gikk inn i Ukraina for – nå begynner det å nærmer seg fire år siden. Vi hørte forleden dag om en ny brigade i Lakselv. Den skal først komme i 2032.

Per-Willy Amundsen: Nettopp.

Stein Vidar Loftås: Hvorfor går ting så sakte?

Per-Willy Amundsen: Det er akkurat det vi sier. Vi er nødt til å få opp hastigheten på den budsjettbanen Stortinget har lagt. Stortinget har jo vedtatt noen mål, og det er veldig bra at et samlet storting vedtok langtidsplanen for Forsvaret. Men den budsjettbanen og de investeringene som skal gjøres, og som Stortinget har vedtatt, der har forutsetningene endret seg. Prisene har steget – og det er ikke noe nytt. Når store deler av verden etterspør de samme varene, er det naturlig at prisene går opp. Men derfor holder ikke lenger den budsjettbanen som Stortinget har lagt. Forsvarsbudsjettet må styrkes betydelig. Vi snakker allerede om et etterslep på nærmere 100 milliarder kroner sammenlignet med det Stortinget la til grunn i sitt vedtak. Derfor må dette forseres – det må gjøres raskere. Og det er Fremskrittspartiet veldig tydelige på.

Stein Vidar Loftås: Det er bra. Og så har du allerede vært inne på at når man skal ruste opp Forsvaret, går det også an å tenke på det sivile samfunnet – parallelt med det, og næringslivet i nord etterspør jo, som du har vært inne på, mer satsing på vei. De etterspør egentlig mye infrastruktur. Og hvis vi ser på det nordnorske potensialet – for vi snakker mye om at det finnes et stort potensial for verdiskaping her – hva slags muligheter er det du ser som vi ikke tar i dag gjennom ikke å prioritere infrastrukturen? Og hvordan kommer dette til å se annerledes ut dersom Frp hadde fått bestemt helt alene, da?

Per-Willy Amundsen: Jeg tror viktige deler av norsk næringsliv rett og slett opplever at ting er uforutsigbart – og det er noe av det verste man kan gjøre. Noe som egentlig har kjennetegnet Norge på en positiv måte gjennom mange tiår – er at man har sikkerhet om hva som skjer i fremtiden. Vi hadde en skatteendring for kort tid siden som slo rett inn i havbruket og endret den …

Stein Vidar Loftås: Lakseskatten.

Per-Willy Amundsen: Den såkalte lakseskatten – grunnrenteskatten – og som rammet investeringsviljen i havbruksnæringen. Det er slike ting som er så skadelige for næringslivet. Den stabiliteten skal Fremskrittspartiet sørge for å gjenreise. Vi kan ikke love gull og grønne skoger. Men vi skal levere på det staten er god på. For det er mange ting staten er veldig dårlig på – men én ting kun staten kan gjøre – og ingen andre kan gjøre det – er å bygge infrastrukturen. Når jeg reiser rundt og besøker bedrifter – enten det er Havplast, som jeg besøkte i går, eller Brødrene Karlsen på Husøy, eller uansett hvem jeg snakker med, så forteller de faktisk mye av den samme historien. De sier: Vi skal klare å gjøre jobben vår, vi skal stille opp, vi skal produsere, vi kan tilpasse oss, og selvfølgelig også levere på beredskapssiden dersom det er nødvendig. Men det vi forventer av staten, er forutsigbarhet. At staten leverer på det staten skal: infrastruktur – vei, havner, jernbane – og et skatte- og avgiftssystem som er forsvarlig og rimelig. Og da snakker jeg selvfølgelig også om formuesskatten, som slår brutalt inn i nordnorsk eierskap.

Men like viktig er byråkratiet. Statsforvalteren blir av mange pekt ut som en versting, og står ofte i veien for næringsutvikling. Jeg tror veldig mye kunne vært oppnådd i Nord-Norge bare ved å være mer lempelig. Når bedrifter ønsker å bygge boliger til ansatte, har god og sunn økonomi og er klare til å gå i gang – men får nei fra Statsforvalteren på grunn av obskure grunn da, som vernebestemmelser eller noe sånt – da blir det absurd. Når staten gjør slike ting – som er så enkle å rydde opp i – blir jeg matt. Det er en av de tingene vi bare må få orden på. Der ute er det et sterkt krav og en klar forventning til Fremskrittspartiet om at vi skal gjøre noe med dette hersens byråkratiet. Og det lover jeg at vi skal få til.

Stein Vidar Loftås: Forenkling. Det er mange som ønsker forenkling.

Per-Willy Amundsen: Jepp.

Stein Vidar Loftås: Og så er det sannsynligvis ikke så lett. Hadde det vært lett, hadde det sikkert allerede vært gjort mye. Et av områdene man må ta hensyn til når man tenker forenkling i et litt utvidet perspektiv, er jo disse internasjonale avtalene Norge har sluttet seg til. La oss snakke litt om det. Vi har Parisavtalen, vi skal kutte klimagassutslipp. Hva tenker Frp – hvordan skal man klare å forenkle og legge til rette for mer vekst i næringslivet og samtidig nå de målene?

Per-Willy Amundsen: Det er her ting blir smått absurd. Man pålegger seg selv krav som man, for det første, vet man aldri vil klare å oppfylle – men ansvaret blir skjøvet over på andre politikere, for da er man ferdig med sin egen politiske karriere. Og for det andre står dette direkte i kontrast til beredskapsmålene våre. Et eksempel er elektrifiseringen av fergene, som Forsvaret advarer mot. Her skal vi bruke milliarder på å elektrifisere ferger, og samtidig få frem strøm – som i seg selv er et problem i dagens situasjon. Og så skal man i tillegg legge beslag på strømmen. Disse fergene er ute av drift i det øyeblikket strømmen går. Diesel er beredskap. Jeg mener vi må legge bort den typen tenkning. Beredskap må gå foran. Og så må vi slutte å plage oss selv. Én ting er å stå i Parisavtalen – det er mange måter å være med i Parisavtalen på. Men det er Norge selv som har vedtatt helt ulogiske klimamål. I utgangspunktet var dette ille nok med 55 prosent kutt innen 2030. Men så oppdaget man at nei, det klarte vi ikke – da ble det 2035. Men så tenkte man: la oss kutte enda mer! Nå har Stortinget vedtatt 75 prosent innen 2035. Og det er jo ingen som tror dette kommer til å skje. Når man i tillegg ikke regner med den norske skogen – som alle andre europeiske land gjør, og som ville stått for betydelige deler av vårt klimaregnskap – da blir det ikke annet enn selvplaging, dessverre. Vi vil gjenreise fornuften i norsk klimapolitikk.

Stein Vidar Loftås: Men er dere ikke opptatt av at vi skal kutte klima- og gassutslippene, da?

Per-Willy Amundsen: Hvorfor skal Norge ta et sånt særskilt ansvar i en situasjon der de største utslippslandene – altså Kina – bare gønner på? De kan gjøre det helt frem til 2030, og det vet de, og det gjør de. Ser vi i et større perspektiv, så står Europa midt i en krise. Se hva som skjer i landene rundt oss: Tyskland stagnerer. Det som tidligere var den økonomiske motoren i Europa – og i verden – har stagnert. Frankrike har problemer, Storbritannia har problemer, og noe av det er også egenskapt. Men det er mange problemer i Europa. Og det er noe i det begrepet mange bruker: USA innoverer og Kina kopierer – mens Europa regulerer. Disse klimavedtakene og reguleringene som Europa har pålagt seg selv, fungerer som en tvangstrøye. Det stopper industri, næringsliv, vekst, utvikling – og til syvende og sist også europeisk konkurransekraft.

Stein Vidar Loftås: Klar tale, og jeg skal plage deg enda mer før vi slipper det temaet. Vi har også signert en naturvernavtale, der vi sier at vi skal verne 30 prosent av den uberørte villmarken vår – både til lands og til vanns. Og vi skal restaurere 30 prosent av det arealet vi allerede har rasert, hvis jeg skal sette det litt på spissen. Tullete?

Per-Willy Amundsen: Det er ofte sånn at disse avtalene har flotte målsettinger. Men når man ser konsekvensene av disse målsettingene… Hver for seg er det lett å legge mange slike avtaler ved siden av hverandre og tenke at dette ser fint ut, med gode intensjoner. Men når virkningen er at de blir til hinder for å ta i bruk det som er et av Norge og Nord-Norges fremste konkurransefortrinn – våre naturressurser – da blir det en tvangstrøye. Og det blir ødeleggende. Det er derfor jeg mener at Norge – og Fremskrittspartiet – er veldig tydelige på dette: Norge har for lett for å slutte seg til internasjonale avtaler, konvensjoner og forpliktelser. Vi må først og fremst ta et realistisk utgangspunkt: Hva kan vi leve med? Hvordan kan vi utvikle våre egne samfunn og vårt eget næringsliv – uten å la oss styre av internasjonale kommisjoner, komiteer og overnasjonale strukturer? For til syvende og sist gir Stortinget fra seg makt.

Jeg kjenner på en frustrasjon når vi ikke får gjort fornuftige vedtak i Stortinget fordi et politisk flertall for mange år siden har bundet oss til en internasjonal forpliktelse – uten å se implikasjonene. Det mener jeg er særdeles uklokt. Derfor mener jeg også at vi bør vurdere å gå ut av enkelte internasjonale konvensjoner og avtaler som vi i dag står i. Vi må ha en kritisk gjennomgang.

Og så er det til syvende og sist – og det sier jeg som folkevalgt på Stortinget – min jobb å ta vare på nasjonen og Norges interesser. Og det handler først og fremst om å skape gode samfunn her. Det gjør vi gjennom å ha et sterkt og konkurransedyktig næringsliv, en stat som ikke er for mektig og stor og tar for mye av våre penger – og som gir frihet til innbyggerne. Og trygghet, som er det aller viktigste. Slik skaper vi gode samfunn. Min jobb som politiker er å sørge for det – ikke først og fremst å slutte oss til avtaler og forpliktelser som ikke nødvendigvis tjener norske interesser.

Stein Vidar Loftås: Vekk med flink pike-syndromet, kan vi kanskje si – litt karikert?

Per-Willy Amundsen: Ja.

Stein Vidar Loftås: Bra. Du har vært inne på infrastruktur, vi har allerede vært innom det flere ganger. Strøm ble også nevnt tidligere. Du nevnte Brødrene Karlsen, som holder til på Senja. Og Senja er jo nesten verdiskapingsøy nummer én i Nord-Norge.

Per-Willy Amundsen: Yes.

Stein Vidar Loftås: Når vi skal bygge ny infrastruktur – hvis vi ikke får til å bygge vindkraft, og hvis vi ikke får til å forbedre vannkraftsystemene våre tilstrekkelig – hva tenker Frp om kjernekraft?

Per-Willy Amundsen: Vi er veldig tydelige på at kjernekraft er fremtiden, og det har vi fremholdt hele veien. Vi var det første partiet som tydelig gikk inn for det. Nå er teknologien så sikker, så god og så modernisert. Dette er kjent teknologi, men den er raffinert i stor grad, som gjør den mye enklere å håndtere – med mindre avfall, høyere sikkerhet og mindre systemer. Det finnes til og med modulære løsninger som kan brukes i skip – slik som Stella Polaris ønsker. Dette er fremtiden. Å tro at vi kan teppelegge Nord-Norge med vindkraftturbiner, det er ingen løsning. Og havvind kommer aldri til å bli lønnsomt. Det er et håpløst politisk vedtatt prosjekt. Dette er et godt eksempel på hvorfor politikere ikke bør bestemme hva vi skal investere i. Vi må la markedet fungere, og så må vi legge til rette for teknologiutvikling. Havvind kommer til å dø av seg selv. Arbeiderpartiet har nesten sagt det, men de har lagt for mye prestisje i prosjektet – og da er det vanskelig å snu. I tillegg må vi utvikle vannkraft så mye vi kan – kanskje også ta i bruk noen verna vassdrag. Men den store fremtiden den ligger i kjernekraft.

Stein Vidar Loftås: Da var det slått fast, da. Da vet vi hvor Frp står. Jeg så forresten en statistikk – man snakker jo mye om sikkerhetsperspektivet. At det er farlig med kjernekraft. Men antall liv tapt per produserte kWt er faktisk lavere – mye lavere – for kjernekraft enn for vannkraft.

Per-Willy Amundsen: Det er korrekt. For det første er CO2-utslippene de laveste per produserte TWh. Det samme gjelder også dødsfall og skader. Det høres kanskje litt rart ut for folk, men det er realiteten. Dette er trygg teknologi – og her ligger fremtiden. Og så er det jo mye spennende som ligger i kjømda. For dette vi snakker om nå, er fisjonsbasert kjernekraft. Men fusjonsbasert kjernekraft er også på vei inn, selv om det ligger litt lenger frem i tid. Det gjøres store forsøk nå – i Frankrike, USA, Storbritannia. Den dagen vi løser den gåten, knekker den koden, da har vi i praksis produsert solenergi på jorda. Og da er veldig mye av våre energiutfordringer løst. Men det ligger noen tiår frem i tid. Men det som skulle vært ønskelig var at Norge bygde opp enda mer kompetanse på dette området. Vi har en god del allerede – vi har hatt fagmiljø her lenge. Men vi burde satse mer. Jeg skulle også ønske næringslivet så flere av mulighetene. Noen gjør det, og det er bra. Men det er ingen tvil om at her har vi noe å hente på å bygge enda mer kompetanse i fremtiden.

Stein Vidar Loftås: Bra. Vi skal gå fra kraft til fisk.

Per-Willy Amundsen: Ja!

Stein Vidar Loftås: Jeg kunne nesten brukt Senja som eksempel igjen. Nord-Norge er på mange måter definert av fisken. Alltid. Men nå ser vi at de tradisjonelle fiskeslagene vi har levd av – torsken i særdeleshet – opplever kvotenedgang etter kvotenedgang etter kvotenedgang. Hva med Nord-Norge? Vi har en demografisk utfordring. Vi har mange bosetninger som er helt avhengig av fisken. Hva tenker Frp om hvordan man skal sikre disse lokalsamfunnene, hvis det blir sånn at det ikke lenger er mulig å leve av det vi har levd av i ualminnelige tider?

Per-Willy Amundsen: Jeg tror ikke den dagen kommer hvor vi ikke kan høste av det blå gullet. Jeg er helt sikker på det. Men det kommer til å variere. Det er ikke noe nytt historisk at man opplever kvotenedgang fordi bestandene varierer over tid. Det er nedturer og oppturer. Og det er jo derfor det er så flott at vi har utviklet havbruk, altså oppdrett, som et alternativ til det rene fiskeriet. Havbruk kan levere uavhengig av kvotestørrelser og den typen begrensninger. Jeg mener det er en velsignelse for Nord-Norge. Jeg skulle ønske flere forstod hvor viktig den næringen er for utviklingen av lokalsamfunn. Uansett hvor du reiser langs kysten, ser du verdiene som skapes, arbeidsplassene som etableres og investeringene som gjøres. Det at vi har havbruk i tillegg til fiskeriene, gir oss muligheter. Fiskeriene vil komme tilbake for fullt. Det er det ikke tvil om. Torsken er ikke borte, den kommer igjen i et lengre perspektiv. Men også der finnes nye muligheter. Vi har bedrifter som jobber med oppdrett av torsk, og det begynner nå å se svært interessant ut. Det er dyktige folk med erfaring fra lakseoppdrett som har gått inn i disse prosjektene, og som nå også har fått nye lokaliteter på Ibestad, er det vel. Når den koden knekkes, og man får dette i fullskala, da snakker vi! For da kan vi levere hvitfisk året rundt til de store kjedene. Da er vi i en helt annen situasjon, med ny vekst som kommer. Så jeg ser egentlig bare muligheter. Så har vi kortsiktige utfordringer og problemer, men de vil løses. Jeg ser kun muligheter for enda mer vekst innen både havbruk og fisk.

Stein Vidar Loftås: Men det betyr at dere er for å legge til rette for mer biomasseproduksjon?

Per-Willy Amundsen: Ja. Ja, absolutt.

Stein Vidar Loftås: Hvordan skal du sikre at det ikke går på tvers av miljøhensyn? Jeg tenker ikke bare på avtalene, men de reelle konsekvensene av oppdrett.

Per-Willy Amundsen: Vi har et strengt regime, og næringen er fullt bevisst hvor viktig det er å ta sin del av ansvaret for miljøet. De blir ettergått i alle bauger og kanter. Så det er ingen grunn til å tro på skremselspropagandaen som settes opp mot havbruket. Dessuten er det en egeninteresse her. Det er ikke sånn at alle lokasjoner er like interessante. Det handler om havgjennomstrømming og andre forutsetninger for at de kan tas i bruk. Det setter naturlige begrensninger her uansett. Men i disse vurderingene bør hensynet til næringsutvikling, arbeidsplasser og vekst veie tyngre enn andre interesser. For det er litt for enkelt å bare sitte og være imot – fordi man er redd alt nytt. Mange politikere er litt bakstreverske i så måte. Det handler om å se mulighetene og legge til rette. Selvfølgelig ikke være naive – vi må ha et strengt regime – men samtidig omfavne mulighetene. Og det mener i hvert fall Fremskrittspartiet at vi skal gjøre. Se bare på kommunene som har gjort det! Jeg var i Karlsøy i går. Det er jo en av kommunene i Troms som har lengst kystlinje med alle øyene. Den lille kommunen med vel 2.000 innbyggere – hva de henter ut fra Havbruksfondet! Økonomien deres hadde hatt store utfordringer hvis det ikke var … Og det er tøft nok for mange kommuner, men hadde det ikke vært for Havbruksfondet så hadde de virkelig hatt problemer. Det er bare et sånt lite eksempel på … og ikke sant den eiendomsskatten de drar inn… Ikke sant? Så her er det vinn-vinn for alle. Det er "vinn" for lokalsamfunnet, for næringslivet – og "vinn' for landsdelen.

Stein Vidar Loftås: Vi hører altså vekst før vern – uten at vi nødvendigvis trenger å spyle barnet ut med badevannet? Vi skal ta hensyn også.

Per-Willy Amundsen: Vi skal alltid ta hensyn. Vi skal ha balanse. Men i Norge har vi gått for mye i den ene grøfta. Det har blitt for mye vern – og litt for lite vekst.

Stein Vidar Loftås: Ok. Dette er et av elementene som kan bidra til å sikre de små distriktssamfunnene et videre liv, for å si det sånn. Men vi har en betydelig demografisk utvikling – altså en negativ utvikling i Nord-Norge. Vi blir færre, vi blir eldre, og vi ser at små kommuner ikke klarer å levere de tjenestene de skal levere. Er Frp for at man fortsatt skal kunne bo hvor man vil og ha rett på de samme tjenestene? Eller burde vi sentralisert mer?

Per-Willy Amundsen: Nei, vi skal ikke ha noen styrt sentralisering. De sentraliseringseffektene som skjer, skjer helt uavhengig av politisk styring. Og jeg tror ikke gratis barnehageplasser nødvendigvis løser utfordringen – eksempelvis. Det er litt enkelt politisk å si at dette skal ordne seg med gratis barnehageplasser. Det gjør det jo ikke. Det er ingenting som tilsier det. Vi må legge til rette for at folk skal kunne bo over hele landet og hele landsdelen. For mye av den verdiskapingen skjer, den skjer jo ikke i Tromsø sentrum, i Harstad sentrum eller i Finnsnes sentrum – den skjer faktisk ute på øyene.

Stein Vidar Loftås: På Husøya?

Per-Willy Amundsen: Ja, nettopp! Det er jo kanskje ikke den mest sentrale plassen i verden – det tror jeg kanskje til og med beboerne på Husøy er enige i. Men likevel trenger det ikke å være en motsetning. Det største problemet er egentlig demografi. Det gjelder hele Norge, med 1,43 …

Stein Vidar Loftås: Fødselsraten…

Per-Willy Amundsen: …barn per kvinne. Det er ganske skremmende tall når det gjelder for Norge, for det er bare vel ti år siden vi gikk under to. Dette skjer i hele den vestlige verden. Konsekvensene tror jeg ikke folk ser rekkevidden av. Det er dramatisk. Når vi en dag skal levere eldreomsorg og tjenester uten å ha folk til å gjøre jobben … Jeg pleier å si at det ikke er sykepleiere og hjelpepleiere vi pumper opp fra Nordsjøen eller Norskehavet eller hvor det måtte være. Vi må ha folk. Det handler selvfølgelig om å ha mer tilpasset utdanning som næringslivet etterspør, og så handler det om at vi har gode familiepolitiske virkemidler. Men til syvende og sist så … Det er vel bare ett land i verden hvor man har klart å vedta hvor mange barn som skal fødes, og det var Kina. Og selv det slo feil. For nå klarer de ikke å få produksjonen opp igjen. Så det er en alvorlig bekymring som jeg ikke tror noen har noen klar langsiktig løsning på. På kort og mellomlang sikt ligger mye av svaret i investeringene som nå gjøres. Når vi bygger opp Forsvaret og samfunnet og infrastrukturen rundt, må vi samtidig bygge gode lokalsamfunn. For rekrutteringsmessig må det finnes arbeidsplasser for ektefeller og samboere som ikke jobber i Forsvaret. Hvis ikke, får vi et pendlerforsvar – og det er ikke et forsvar som fungerer. For å si det mildt. Da må vi finne andre ordninger og løsninger – for eksempel endring av skatteregimet for å fremme nordnorsk næringsliv. Kanskje vi skal bruke skattesystemet – det er faktisk noe vi vet fungerer – distriktspolitisk. Det eneste distriktspolitiske instrumentet vi vet fungerer er faktisk differensiert arbeidsgiveravgift. For der har vi målbar effekt – det er i hvert fall det forskerne forteller oss. I motsetning til barnehagepriser. Så vi må ta i bruk virkemidler vi ikke har brukt på lang tid. Skattesystemet. Gi insentiver. Men også langsiktige avtaler og kontrakter med næringslivet i Nord-Norge for å levere til Forsvaret. En av de tingene jeg sier: Hvorfor har vi ikke ammunisjonsproduksjon i Troms? Hvorfor må vi så langt sør som til Nammo for å hente ammunisjon? Kanskje vi burde hatt produksjon nærmere i Troms for å korte ned logistikken. Den type ting. Den type satsinger, hvor jeg tror også staten må være en part.

Stein Vidar Loftås: Det er gjort undersøkelser av mange, blant annet av Kunnskapsbanken for Nord-Norge, som har sett på hva som kan få folk til å bli på en plass der de egentlig ikke hører hjemme. Det er helt rett som du sier: barnehagepriser – det virker ikke, og det har vi egentlig visst lenge. Men det de løfter fram, er ting som flypriser. De sier: Jeg lover ikke å flytte for godt, men det er fint å kunne dra hjem og besøke familien. Det er jo noe som det er ganske enkelt å gjøre noe med. Vi vet om det, men lar være å gjøre det. Et annet element er været – det tror jeg ikke engang Fremskrittspartiet kan gjøre noe med. Men det begynner å svinge i vår favør, har vi sett i det siste.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Ikke sikkert det er et problem. Men så er det et tredje element, nemlig nettverk. Når du kommer til en ny plass, er du avhengig av å bygge nettverk. Nå høres ikke jeg ut som en nordlending, men generelt sett vil nordlendinger si at de er gjestfrie – og så er de kanskje ikke det likevel. Disse lavthengende fruktene som vi kan gjøre noe med … Nå vet jeg at dette ikke er programmet ditt, så det er litt frekt å spørre direkte. Men hvorfor tar vi ikke tak i sånne ting? Flyprisene, for eksempel?

Per-Willy Amundsen: Flyprisene er en helt selvfølgelig sak å ta tak i. Fly er egentlig et veldig godt eksempel på at konkurranse fungerer. De billigste flybillettene finner du på de destinasjonene som flys kommersielt. Det er ikke så dyrt å dra fra Oslo til Tromsø. Men sammenligner du det hva du betaler for å reise med fotrutenettet, så er det dyrt – selv om det er subsidiert. Go figure. Hvordan fungerer dette egentlig? Men uansett: Staten kan slutte å ta disse sære avgiftene. Vi har jo flyseteavgiften …

Stein Vidar Loftås: Men den er bitteliten.

Per-Willy Amundsen: Jo da, men alle monner drar. Og 'bitteliten'? Den er relativt liten på innlandsflygningene, men når du skal ut av landet, blir det fort en kostnad. Og det er jo gjerne der problemet ligger når du snakker med folk. Når du skal på ferie, for eksempel, får du alltid dette plusset med prisen fra Tromsø til Oslo – noe de fleste andre i Norge slipper. Og når du ganger det opp med fire i familien, blir det mange penger.

Stein Vidar Loftås: Det vet vi alt om.

Per-Willy Amundsen: Ja, ikke sant? Så her må staten i hvert fall sørge for at det ikke blir dyrere enn nødvendig. Da nytter det ikke å tømme Avinor for penger. Da nytter det ikke å ha disse særavgiftene. Og så bør man overhodet ikke kjenne på klimaskam. Det finnes ingen alternativ for oss i Nord-Norge. Selv om vi får bygd jernbane, så tror jeg de færreste kommer til å ta toget til Oslo for så å reise videre ut i verden på ferie.

Stein Vidar Loftås: Det tror jeg du har helt rett i. Men ok, vi hører at forenklingen kommer Frp til å bruke også når det gjelder dette. Det er bra. Et område som jeg har spurt alle vi har intervjuet nå før valget om, handler om urfolket vårt. Hvis jeg spør deg: Hvordan vil Frp styrke rettighetene, kulturen og språket til det samiske folket, og på den måten bidra til at denne kulturen kan være levende og sterk også i framtida?

Per-Willy Amundsen: Først og fremst er det et individuelt ansvar å ta vare på egen kultur og identitet. Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for det, men samtidig mener jeg vi må tenke litt annerledes på dette området. For det er en reell utfordring at svært mange opplever – uavhengig av stamtavle, enten de regner seg som samiske eller ikke – at konfliktene på etnisk grunnlag egentlig er noe nytt som har kommet til Nord-Norge og er til hinder for vekst og utvikling. Se på det som skjer i Repparfjorden. Jeg blir bare matt når jeg ser at man har en bedrift som har jobbet i flere tiår – som nå ikke er på norske hender for øvrig, takket være alt dette skjemaveldet vi har kastet etter dem – som har holdt på i flere tiår for å realisere en kobbergruve. De har fått alle tillatelser og måtte innom syv departement og underliggende etater – et enormt byråkrati! Så får du endelig vedtaket, og det fattes til og med av Kongen i statsråd. Det ble anket, men ble fattet av Kongen i statsråd. Da skulle saken være ferdig og avsluttet. Det finnes ingen høyere myndighet annet enn domstolene som kan stoppe det. Men det er innenfor det juridiske også. Men likevel aksepterer man det ikke. Man går etter eierne, slik Sametinget har gjort, og man gjør disse ville protestene man holder på med nå – som er ulovlige. Politiet er altfor forsiktige og tilbakeholdne – dette burde vært ryddet bort raskt. Dette er ikke en positiv utvikling. Jeg tror mye av problemet er at man sitter i Oslo og har en formening om situasjonen i Nord-Norge som ikke er reell. Som ikke er realistisk. De nordnorske stemmene som forstår disse konfliktlinjene, blir ikke i tilstrekkelig grad hørt sørpå fordi man ikke forstår problemstillingen. Det har gått for langt. Nå er man i ferd med å gi Sametinget og samiske interesser nesten vetorett overfor flertallet i befolkningen og over næringsinteresser. Det er ikke en god utvikling. Den må stoppes. Den må hindres. Det er i hvert fall Fremskrittspartiet tydelige på: Vi aksepterer ikke at man skiller mennesker basert på etnisitet. For det er det det handler om. For de er jo tilbake til å se på hvilket blod du har, og hvilken generasjon i slekta som hadde samisk innslag. Men sannheten er jo at alle de av oss som kan føre slekta tilbake 200–300 år i Nord-Norge, vi klarer å finne både det vi kaller kvener og samer i slekta vår. Vi er en god blanding. Derfor blir det så kunstig å lage disse skillelinjene. Men det er også en strategi. For i det øyeblikket man bare kan trekke det etniske kortet, stilner all debatt. Alternativet er jo å bli stemplet som rasist. Det er ikke en bra utvikling. Vi må kunne diskutere dette på en ordentlig måte. Og vi må respektere at når det fattes vedtak av Kongen i statsråd, høyeste myndighet, beslutningen er tatt, Stortinget har sagt sitt: Da må man respektere det. Og så må man finne seg noe annet å gjøre. Ikke fortsette å demonstrere og motarbeide, og sørge for at eierskapet til et kobbereventyr i Finnmark har havnet på canadiske hender.

Stein Vidar Loftås: Her har vi eksempler på ting der man kanskje kan si at regler til og med mistolkes, og at utfallet blir dårlig. Men om vi ser på den andre siden: Vi hadde en sannhets- og forsoningskommisjon som løftet fram ting vi har gjort for dårlig, og som vi må bli bedre på. Der ble språk og kultur løftet frem som spesielt viktig. Vil Frp gjøre noe med det – eller tenker dere at rapporten legges i en skuff?

Per-Willy Amundsen: Hvor mange ganger skal vi beklage? Den norske stat har beklaget ved flere anledninger for feilene som ble gjort i tidligere tider. Og det er greit – men på et eller annet tidspunkt må vi bli ferdige med å beklage og unnskylde, og så må vi gå videre. For det er ingen som lever i dag som har vært utsatt for den typen dårlig behandling av den norske stat. Eller fra den svenske staten, for den saks skyld – eller danske stat om vi går langt nok tilbake i tid. Man må bli ferdig med å – holdt på å si – på en måte dyrke tidligere tiders hendelser. I dag har vi et likestilt samfunn. Ingen skiller mellom folk ut fra slektskapet ditt. Men noen ønsker å bære en kultur – og det skal de selvfølgelig få gjøre, basert på sin familietradisjon. Det er flott det! Det synes jeg er fint. På samme måte som kona mi går i telemarksbunad, kunne jeg gått i nordlandsbunad – jeg burde kanskje skaffe meg en bunad. Andre velger å bruke samisk kofte. Det er flott! Det er identitet. Og det vi har felles, og det er det som er viktig: Alt dette er norsk. For når du får denne diskusjonen, og den er klassisk, når man skiller mellom samer og nordmenn – som om samer ikke er nordmenn. Jeg sier: samer og andre nordmenn. Ikke sant? De skillene her mener jeg er veldig usunt for et samfunn. Vi er ett folk og vi er ett land. Ja, vi har ulike røtter og forskjellig bakgrunn, men vi har de samme interessene. Vi har ekstremt mye mer felles enn det som skiller oss.

Stein Vidar Loftås: Så vi kan si det sånn at Frp mener det er bra at man ivaretar kulturen, men at det er mer en privatsak enn et statlig anliggende?

Per-Willy Amundsen: Det er egentlig akkurat det jeg sier. Vi må komme oss videre. Vi stemte imot den siste beklagelsen i Stortinget – for det går en grense for hvor mange ganger man skal beklage de samme forholdene.

Stein Vidar Loftås: Nå skal vi begynne å gå inn for landing. Og nå får du tusenkronersspørsmålet som jeg stiller til alle gjestene i denne valgpodkasten. Oppsummert: Hva kan nordlendingene forvente seg av endring dersom et stort og slagkraftig Frp blir en del av en ny regjering fra høyresiden?

Per-Willy Amundsen: Lukta av asfalt om sommeren. Det er en av de tingene jeg kan love.

Stein Vidar Loftås: Veiene skal rustes opp?

Per-Willy Amundsen: Vi skal bygge vei, og vi skal få til en jernbane mellom Narvik og Bardufoss. Folk skal få oppleve mer frihet.

Stein Vidar Loftås: Hva ligger i det?

Per-Willy Amundsen: Jo, at staten skal ligge unna og slutte å regulere livet ditt på alle mulige måter – enten det gjelder å starte en bedrift, drive næring, bygge på boligen din, sette opp en garasje eller reise en fritidsbolig. Du skal få mer av din frihet tilbake. Samtidig skal vi sørge for tryggheten din. Vi skal bygge et troverdig forsvar – jobb nummer én – som kan verne om nasjonens frihet og selvstendighet. Og det krever masse av sivilsamfunnet rundt. Så ja, jeg er helt sikker på at dersom Fremskrittspartiet får ta ansvar de neste fire årene, vil man se resultater av dette. Mitt håp er også at vi med Fremskrittspartiet i regjering, og med et flertall bak oss, kan sørge for at folk får beholde mer av sine egne penger. Staten skal ta mindre av pengene dine. Både skatter og avgifter. Vi skal fjerne formuesskatten og legge til rette for vekst, verdiskaping og utvikling i hele landsdelen.

Stein Vidar Loftås: Da fikk vi den. Mer penger skal folk få beholde selv. Det skal bygges mer infrastruktur i nord, vi får et tryggere samfunn, og det skal bli litt mindre byråkrati – du skal få bestemme mer selv over det du eier. Det tror jeg var omtrent en oppsummering av hva vi kan forvente hvis Frp kommer til makten. Da gjenstår det bare å si tusen takk, Per-Willy Amundsen, for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden!

Per-Willy Amundsen: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: Ja. Da vet vi litt mer også om hva Frp tenker rundt Nord-Norge, og hva vi kan forvente dersom de skulle komme til makten. Meningsmålinger fra i dag viser at Frp faktisk har en oppslutning på 26 prosent, og er inne med to mandater fra Troms – der Per-Willy Amundsen hører hjemme. Men det er ikke valgdag ennå. Vi får først svaret etter 8. september. Men nå er vi i hvert fall litt klokere.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.