Hva kan Nord-Norge forvente seg dersom Arbeiderpartiet vinner valget? I denne episoden av Nord-Norge i verden møter du næringsminister Cecilie Myrseth.
Cecilie Myrseth.
I denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden tegner næringsminister Cecilie Myrseth opp en framtidsvisjon for Nord-Norge med grønn industribygging, kraftsatsing, styrket forsvar og tiltak for å få folk til å bli i landsdelen.
– Det aller viktigste for Nord-Norge er at vi klarer å utnytte mulighetene vi har her, og sikre at de som kommer hit skjønner at de må bli her, sier Myrseth.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
Cecilie Myrseth og programleder Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: Blir det fire nye år med Arbeiderpartiet ved roret? Det får du ikke vite helt ennå. Men i denne episoden skal du få høre hvilke planer de har med Nord-Norge. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Stein Vidar Loftås: Arbeiderpartiet har styrt Norge i snart fire år. Først sammen med Senterpartiet, så helt på egen hånd. Men de har hele veien vært avhengig av Senterpartiet. De har vært avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV. Og til en viss grad også fra Rødt og MDG. Skulle de få fire nye år, så kommer denne maktfordelingen – eller maktbalansen – trolig til å måtte vedvare. Hva kan Nord-Norge i så fall forvente? Det skal vi få høre litt mer om nå. Og det fra selveste næringsministeren Cecilie Myrseth. Hjertelig velkommen tilbake til Nord-Norge i verden, Cecilie!
Cecilie Myrseth: Takk for det!
Stein Vidar Loftås: Jeg antar at du begynner å bli lei av valgkamp og å svare på spørsmål som du kanskje har fått allerede, men vi gjør det likevel.
(latter)
Cecilie Myrseth: Nei, ikke så veldig lei. Men det blir bra å få resultatet på mandag også.
Stein Vidar Loftås: Ja, og komme videre… Men hvis jeg spør deg: Arbeiderpartiets visjon for Nord-Norge de neste årene, hva vil du si da?
Cecilie Myrseth: Det aller viktigste for Nord-Norge er at vi klarer å utnytte mulighetene vi har her. Og det har vi gjennom veldig mange naturressurser, men også voksende næringer. Og da trenger vi å sikre at det bor folk her. At de som kommer hit, har utdanning, er med på å bygge opp nye bedrifter, har ulike gode ideer – og også skjønner at de må bli her, fordi Nord-Norge er mulighetenes landsdel.
Stein Vidar Loftås: Jobbe mot den demografiske strømmen, som man kanskje kan si. Vi skal komme tilbake til det. Men du snakker om det vi har og det potensialet som finnes i Nord-Norge. Slik du ser det: Er det et potensial her oppe som vi i dag ikke er flinke nok til å gripe fatt i?
Cecilie Myrseth: Ja, vi har jo mange næringer som nå vokser, og hvor vi ligger langt framme. Enten det er romindustrien, sjømatnæringen, reiselivsnæringen – industri. Ikke minst det å få på plass mer grønn industri er jo viktig her. Men jeg tror jo det som vi må bli enda flinkere til, det er å utnytte det at vi har et universitet som har greiner ut til veldig mange andre kommuner i Nord-Norge. Der vi utdanner veldig mange flinke folk, unge folk, som kommer hit, som kan bli her. Vi må få dem til å forstå at den kompetansen de opparbeider seg her, best kan utnyttes ved å bli i Nord-Norge for å utvikle landsdelen. Så jeg tror: kompetanse, sikre at unge folk blir her. Og så tror jeg også vi har enda mer å gå på når det kommer til samarbeid i landsdelen, mellom kommuner. Å skjønne at det er hele landsdelen vår som gir oss fortrinn, og det må vi utnytte i enda større grad enn det vi gjør i dag.
Stein Vidar Loftås: Og du er jo nordlending, så du kan snakke om dette basert på egne erfaringer. Samarbeid i nord har vært et tema som vi egentlig har diskutert veldig lenge. Vi er få mennesker. Vi er kanskje ikke flinke nok til å fremstå med én stemme når det gjelder hva vi ønsker prioritert. Kan Arbeiderpartiet bidra til at disse felles prioriteringene og dette samarbeidet kan bli bedre?
Cecilie Myrseth: Absolutt, det tror jeg vi alle sammen må bli enda bedre på. Det husker jeg bare tilbake da jeg var fylkesrådsleder, og da sto det nordnorske samarbeidet helt fremst også hos meg. Jeg tror vi må anerkjenne at noen ganger er vi uenige og har ulike interesser, og det er ok. Men så er det så mye mer som forener oss. Derfor legger jo vi fram og gjennomfører politikk for Nord-Norge, fordi vi skjønner Nord-Norge – og må gjøre det på lag med Nord-Norge. Det gjelder både det offentlige, ulike institusjoner vi har her, kunnskapsinstitusjonene, det gjelder kommunene, og ikke minst gjelder det næringslivet. For vi har noen felles utfordringer her i nord som vi er nødt til å stå sammen om, også når det kommer til prioriteringer og hvordan vi skal utvikle landsdelen på våre premisser.
Stein Vidar Loftås: Vi skal komme tilbake til flere av disse utfordringene etter hvert i denne podkasten. Men la meg starte med et område som har vært veldig mye omtalt de senere årene. Det er det faktum at Nord-Norge har fått en økt strategisk betydning – spesielt i forhold til Russland og Ukraina og utvidelsen av NATO til nabolandene våre. Hva er det viktigste dere kommer til å gjøre for å styrke forsvaret og totalforsvaret – og gjennom det også norsk suverenitetshevdelse i nord?
Cecilie Myrseth: Det er et veldig viktig tema. Og det vi jo allerede har gjort, er at vi har klart å forene hele Stortinget etter vårt forslag, som jo er et taktskifte når det kommer til satsing på Forsvaret. Den langtidsplanen for Forsvaret vi har nå – og jeg kan jo gi en shout-out til Nils-Ole Foshaug, som var saksordfører på Stortinget – fra Målselv – i den saken. Det kommer til å ha stor betydning. Fordi det betyr at vi skal ruste opp mye. Det er et veldig alvorlig bakteppe som gjør at vi skal ruste opp. Nå er Sverige og Finland også medlemmer av NATO. Det gir også noen muligheter for å utnytte synergiene på tvers. Da må vi sikre at de pengene vi nå skal bruke på ulike investeringer, opprustning og oppbygging, også gir oss mest mulig forsvar. Så er jo jeg, som både nærings- og industriminister, veldig opptatt av at vi skal sørge for at det ikke bare er kuler og krutt som er beredskap og forsvar. Det er egentlig næringslivet generelt, det er industrien i stort. Fordi vi er nødt til å sørge for at lokalsamfunnene, næringslivet, også har de ressursene de trenger for å følge med – både når det kommer til anbud, men også når det kommer til å være viktige støttefunksjoner på alt det vi skal bygge opp. Så kommer det selvfølgelig an på at vi sikrer at vi rekrutterer nok folk også inn her. Og totalberedskapen henger veldig tett sammen med dette.
Stein Vidar Loftås: Du snakker om et forlik i Stortinget som du har helt rett i, at dere har fått gjennomslag for. Vi snakker nå om fem prosent til forsvar, hvorav 1,5 prosent er satt av til sivile formål, kan man kanskje si. Så nevner du langtidsplanen, og så er det mange som tenker at langtidsplanen betyr at ting kommer til å skje for sakte. Vi hørte om brigaden i Lakselv, som skulle være klar i 2032. Det er nå krigen mellom Russland og Ukraina raser. Det er nå problemene begynner å bli tydelige for oss. Går det for sakte?
Cecilie Myrseth: Men vi kan ikke bare knipse i fingrene, og så har vi alle folkene vi trenger, og så har vi bygd opp alt det vi trenger. Dette tar tid å bygge opp. Det kan man ikke gjøre over natta, og vi må gjøre det skikkelig. Og når det kommer til investeringer, så fikk vi jo … Nå har regjeringa nettopp besluttet at de nye fregattene, de blir britiske, som også gir oss et strategisk partnerskap med Storbritannia. Og det har stor betydning. Jeg har møtt folkene på Hamek (Harstad Mek. Verksted), som jublet over det, fordi det kommer til å gi dem også viktige investeringer og oppdrag i Harstad. Og sånn kan du gå langs kysten nå, til verft etter verft. Så det er jo sånn vi også må tenke når vi gjør veldig store forsvarsinvesteringer: At det gir noe igjen lokalt, men også at vi gjør riktige investeringer. Ellers bruker vi unødvendige penger på investeringer som kunne vært brukt på Forsvaret ellers. Så vi følger den planen som er lagt. Og så handler det om at vi også er nødt til å sikre at vi følger opp med penger i budsjettene som vi legger. Det er jo der vi gjør prioriteringene, og det følger Arbeiderpartiet opp.
Stein Vidar Loftås: Ja. Og i og med at det er et forlik som ligger bak dette, så er det vel grunn til å tro at uavhengig av hvem som vinner valget når vi kommer til neste uke, så kommer man til å …
Cecilie Myrseth: Men jeg vil også bare si: Det er ingen selvfølge å få til den typen store forlik. Jeg var også fylkesrådsleder sist vi hadde en langtidsplan til behandling i Stortinget. Vi måtte lage egne utredninger i nord for å klare å bli hørt. Nå ble vi ikke hørt 100 prosent da. Det var mye krangel rundt det. Så det vitner jo også om lederskap når man klarer å samle og forene hele Stortinget bak så store forsvarsinvesteringer som vi har gjort. Så det lederskapet har vi tenkt å fortsette med.
Stein Vidar Loftås: Ja, av og til er pragmatisme og samarbeid viktigere enn ideologi. Dette er et godt eksempel på det. Nå snakker vi om en form for opprustning. Det er ikke bare det at Forsvaret skal rustes opp, men det skal investeres i infrastruktur og industri rundt dette. Så på den andre siden har vi behovet vårt for å bli grønnere og kutte klimagassutslipp. For ikke å snakke om naturloven, som sier noe om hvilke arealer vi kan bruke, både til vanns og til lands. Hvordan skal dere klare denne balansen?
Cecilie Myrseth: Den balansen er vi nødt til å klare. Vi står nå i en veldig urolig tid globalt. Men klimakrisen er ikke blitt borte. Vi er nødt til å kutte utslipp samtidig som vi skaper jobber. I dette valget er det klare forskjeller på det. Du har den ledende parten, altså Frp, på høyresida, som vil kutte i alt som er grønt. Som vil kutte og legge ned Innovasjon Norge. Dette er virkemidler som vi vet bidrar til bedriftene. Som gjør at de klarer å investere i ny teknologi, som kanskje ikke er lønnsom her og nå, men som kommer til å være det på sikt. Som også sikrer konkurransekraft til norsk næringsliv i framtida. Så da jeg la fram ny industripolitikk for Stortinget i vår, så var det med ny grønn nullutslippsteknologi som en veldig viktig del. Og da er det altså … Havvind, det er ikke sløsing. Det er nødvendig for å sikre ny grønn kraft, som også allerede bidrar til over 40 milliarder i eksportinntekter til Norge. Vi har CCS – altså karbonfangst og -lagring – hvor Norge nå går i front i verden på den nye teknologien, fordi vi har vært villige til å være med og investere. Det er alltid den private kapitalen som kommer til å lede an. Men det at vi ikke skal stille opp som samfunn på en så viktig omstilling, som også vil sikre arbeidsplassene våre i framtida, det er for meg helt uforståelig. Så med oss vil vi fortsette å gjøre nettopp det.
Programleder Stein Vidar Loftås og Cecilie Myrseth.
Stein Vidar Loftås: Men dere har gjort tillempinger i forhold til Parisavtalen, altså når vi skal nå 35-prosentmålet, for eksempel. Gjelder det ennå? Altså: Kommer vi til å nå de målene der, eller innser man nå at de nye satsingene og den nye situasjonen kan komme til å medføre at vi må fire litt på tidslinjen?
Cecilie Myrseth: Nei, altså: Vi står fremdeles med de målene som vi har forplikta oss til, og det er nødvendig. Særlig her i nord, hvor vi jo merker klimaendringene raskere enn andre steder. Isen smelter, vi må ta vare på havet og få til en god balanse mellom bruk og vern. Og det må gå igjen i all form for politikk. Men for at det skal virke, så må du ha en grunnleggende tro på at vi må gjøre denne omstillinga. Da må du tro på at satsing og investeringer i grønnere løsninger har en viktig betydning. Og det gjelder jo ikke bare industrien på fastlandet. Det gjelder også maritim sektor, som går over til mer og mer annen form for drivstoff. Det gjelder å få på plass nye løsninger for fiskeflåten, som gjør at man faktisk kan kutte utslipp. Så man må gjøre mer, samtidig som vi også tar vare på havet vårt – som vi skal leve av.
Stein Vidar Loftås: To tanker i hodet på én gang. Men la oss forfølge det sporet litt: For all omstilling kommer til å kreve kraft, helst ren kraft. Så nevner du også CCS, altså fangst og lagring av karbon. Så har vi Melkøya-prosjektet, der dere omdirigerer ren kraft – riktignok – til Melkøya. Der man kanskje kan si at vi også kunne ha brukt fangst og lagring av karbon. Og så ser vi dette opp mot Naturavtalen: Verne 30 prosent av den uberørte villmarka og det uberørte havet, restaurere 30 prosent av det samme. Hva er planene deres for å klare å nå de målene?
Cecilie Myrseth: Vi har jo lagt fram planer gjennom å levere klimamelding, naturpolitikk til stortinget. Så vi har jo vist hvordan vi gjør det. Og ikke minst går vi gjennom alle sektorene i samfunnet, gjennom ikke bare å legge fram et statsbudsjett, men vi legger også fram en grønn bok, som viser hvordan man skal kutte utslipp. Det handler om å ha en plan på det. Så nevner du Melkøya. Da vil jeg si: Det handler i aller høyeste grad om et industri- og kraftløft. Det er veldig mye fokus på at vi skal elektrifisere Melkøya – som vi er nødt til å gjøre. Jeg satt med hjertet i halsen i vår da partier som ikke vil gjøre det, gikk sammen og nesten fikk flertall for å stoppe det. Hva ville skjedd da? For det første ville vi ikke fått på plass det kraftløftet som særlig Øst-Finnmark trenger. Vi hadde ikke fått ned det store punktutslippet som Melkøya er. Og det må jo være lønnsomt når man gjør omstilling. Det hadde det ikke vært, om man bare hadde kastet dette ut i det blå. Det tredje er jo alle de leverandørene, leverandørindustrien rundt der – det er hundrevis av bedrifter som allerede har fått oppdrag, som skaper aktivitet i hele Finnmark, men også i resten av Norge, som man da satte i spill. Den typen uforutsigbarhet er direkte uansvarlig. Det vi får med dette, er at vi får ned utslippene, vi satser på industri, vi forlenger arbeidsplassene som er rundt Hammerfest når det gjelder olje og gass. Og så sikrer vi kraftforsyning til et sårt tiltrengt Øst-Finnmark – som trenger det, og som også er viktig av sikkerhetspolitiske hensyn. Så de som har vært imot dette, de har ingen plan, og de bidrar heller ikke til at vi får opp nok og ny kraft. De tar ikke inn over seg den krevende situasjonen vi står i.
Stein Vidar Loftås: Dette skal vi levere med fornybar energi. Det er enten vindmøller på land – som du nevner – eller dere er for vindkraft til havs. Så er det mange som tar til orde for kjernekraft. Hva tenker Arbeiderpartiet om kjernekraft?
Cecilie Myrseth: Det kommer ikke til å løse utfordringen her og nå. Vi er åpne for å få på plass mer kunnskap rundt det. Men vi må også ha med oss at kjernekraft har noen kostnader. Vi har to anlegg, Halden og Kjeller, som jeg også har ansvaret for, som vi ennå driver med opprydding av. For vi skal jo lagre dette avfallet et sted. Det er både dyrt og enda en utfordring. Vi betaler milliardsummer for det fremdeles på de to anleggene. Jeg synes vi må ha med oss den dimensjonen også. Det er ikke bare tut og kjør. Men vi trenger en energimiks i Norge, og også i nord, hvor vi får på plass mer grønn energi. Dette vet jeg er krevende mange steder. De fleste vil ha mer kraft og mer nett, men man vil kanskje ikke bygge hjemme hos seg. Dette må vi ta mer tak i – få til et enda tettere og bedre samarbeid på tvers av kommunegrenser, slik at vi sikrer at vi også i framtida har den kraften vi trenger. Og at lave kraftpriser fremdeles skal være et fortrinn i Norge når det gjelder etableringer og ny industri.
Stein Vidar Loftås: Men vi trenger mer kunnskap, sier du. Kan jeg tolke det dit hen at Arbeiderpartiet ikke er kategorisk imot kjernekraft?
Cecilie Myrseth: Vi har ikke tatt stilling til verken ja eller nei, for det er veldig mange spørsmål som er ubesvart – som jeg synes en del av de som går rett på og bare skal fikse det med kjernekraft, ikke helt svarer ut. Så vi må vite hva vi gjør, om man setter i gang noe sånt. Og det arbeidet har jo regjeringen allerede satt i gang. Så vi er veldig sultne på mer kunnskap. Og det tror jeg også samfunnet trenger før man tar stilling til det. Men det løser uansett ikke utfordringen her og nå.
Stein Vidar Loftås: Det er helt rett, dette tar tid. Sist gang du var gjest i Nord-Norge i verden, var du fiskeriminister. Da snakket vi om torskekvoter og forskjellige ting. Og siden da er torskekvotene, om mulig, blitt enda mindre, og det går på en måte skrått nedover. Dette rammer jo på sett og vis fiskeflåten, selv om vi ser at store deler av fiskeflåten finner noe annet å fange, og så klarer de seg likevel. Men det rammer kanskje spesielt de små kystsamfunnene, der man har et mottak, og der det gjerne er hjørnesteinsbedriften. Hvis man forutsetter at det ikke kommer til å bli noen stor bedring i kvotene de aller første årene, hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å sikre denne næringen og for å sikre at verdiskapingen fortsatt kan fortsette ute i de små lokale samfunnene?
Cecilie Myrseth: Det at kvoten har gått ned, er jo særlig for en del fiskeriavhengige samfunn krevende. Men det er også nødvendig at vi har tatt ned kvoten, fordi det handler om bærekraftige bestander. Vi kan ikke komme dit at vi mister torsken vår. For det er det som står på spill dersom man ikke forvalter dette på en skikkelig måte. Vi er nødt til å sikre at fisken både får gyte og vokse seg stor, slik at man kan fangste på en bærekraftig måte også i generasjoner framover. Det handler om å ta vare på livsgrunnlaget for mange kystsamfunn fremover. Her har dagens fiskeriminister kommet med mange ulike tiltak, særlig i Finnmark, som det har vært særlig krevende for. Og så det siste jeg gjorde, da … den dagen jeg byttet post, fikk vi på plass et flertall for kvotemeldingen som jeg la frem. Og hva var det viktigste? Jo, det var jo også det vi gikk til valg på: Det var å sikre en bedre fordeling av ressursene. Vi fikk for eksempel gjeninnført det som heter trålstigen, som jo gjør at i krevende tider når kvotene er lave – går en større andel av kvotene til den minste flåten. Det har vært en politikk som har vært viktig for oss, ikke minst for å sikre de minste flåtene her. Så vi flyttet rett og slett ressurser og fisk fra de største til de minste. Men det er uansett krevende. Verre hadde det vært om vi ikke hadde fått på plass den endringen. Men det er krevende tider. Og heldigv…
Stein Vidar Loftås: Det er ikke nok, kanskje? Det er ikke nok til å redde disse samfunnene?
Cecilie Myrseth: Altså: Vi skal ha fiskerisamfunn langs kysten vår også i framtida. Det er jo derfor vi nå tar vare på bestanden også. Det er fordi vi er en fiskerinasjon. Det skal vi også være i framtida. Men da må vi være en nasjon som tar vare på fisken vår.
Stein Vidar Loftås: Og så er det slik at de samme småsamfunnene trenger arbeidsplasser. Nå har vi utredet at de trenger tilgang på råstoff, og det vil svinge. Men de trenger jo også folk. Den demografiske utviklingen vi har sett de senere årene – det er ikke bare i Nord-Norge, det er i hele Norge og for så vidt også i hele den vestlige verden – forteller oss at folk flytter fra ytterkantene og inn til byene. Foreløpig sier Arbeiderpartiet at vi skal ta hele landet i bruk. Hva er de viktigste grepene dere kommer til å gjøre de nærmeste årene for å sikre at disse små samfunnene ikke mister arbeidsplassene sine og ikke mister folkene sine?
Cecilie Myrseth: Det er ikke bare foreløpig. Det kommer til å være politikken vår uansett. Nord-Norge kommer alltid til å ha en særlig stor plass i politikkutformingen til Arbeiderpartiet. Nå har vi jo helt nylig lagt fram en ny nordområdestrategi. Vi har gjennomført mange ulike tiltak i vår periode. Det handler om gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark. Og det handler generelt om at barnehageprisene er blitt veldig lave – 1.200 kroner målt opp mot 3.000, som den andre siden ønsker. Og så har vi jo tatt opp nedskriving av studielån i Nord-Troms og Finnmark, som også er viktige grep. For det handler om at vi må ha noen insentiver for folk til å bli værende, og kanskje også flytte til de mindre plassene. Da må man teste ut denne type tiltak også. Men det handler jo om å ha attraktive arbeidsplasser. Når vi nå ruster opp Forsvaret … Vi har næringer som vokser, enten det er industrien, det kan være mineraler, olje og gass, nye næringer, sjømatnæringen, reiselivsnæringen, romindustrien … Når vi får opp og får utdannet nøkkelkompetansen, må vi også sørge for at de – kanskje har de med seg en partner, det hadde vært veldig bra for oss – den personen må også ha en jobb å gå til. Og så må vi selvfølgelig sørge for at vi har gode velferdstjenester i hele landsdelen. Men dette er jo den store bekymringen, som kanskje bekymrer meg aller mest for framtida til Nord-Norge: Det er jo nøkkelkompetanse. Det å sikre at man får tilgang på de folkene man trenger for å ha livskraftige lokalsamfunn rundt i hele landsdelen vår.
Stein Vidar Loftås: Og så er jo faktisk arbeidsplasser i dag ikke det største problemet. Vi har egentlig flere arbeidsplasser enn vi har folk. Men vi har gjort undersøkelser gjennom Kunnskapsbanken som sier litt om hva som må til for å attrahere (tiltrekke) folk. Blant annet løftes det fram at: Vi kan godt bo i Nord-Norge, men da må det være mulig å komme seg hjem igjen til en rimelig penge. Rabatterte flyruter, eller hvordan man ønsker å løse det. Man sier også at tjenester som fødselshjelp eller akuttmedisinsk hjelp må være innen rekkevidde. Dette er ting vi egentlig har svart på hvitt. Er det på tide å bare høre på hva folk trenger – og levere det?
Cecilie Myrseth: Men jeg er også opptatt av at det skal være kvalitet i tjenestene. Helsetilbudet i nord har vært veldig mye diskutert de siste årene. Vi ser at i Helse Nord står det … det er vel rundt 1.000 ubesatte stillinger – i hvert fall sist jeg jobbet med helsepolitikken. Hvordan sørger vi for at vi både har nok fagfolk, men også at de fagfolkene har tilstrekkelig pasientgrunnlag til å få gjort den tjenesten som skal? Denne balansen er utrolig viktig. Vi kommer ikke til å ha rundt i hele Nord-Norge det samme tilbudet som du har vegg i vegg med et stort sykehus eller du har i store byer. Men vi må sørge for at vi har så godt tilbud som overhodet mulig. Det betyr at vi må ha fokus på de prehospitale tjenestene. Vi har jo DPS-er (Distriktspsykiatrisk senter) og annet rundt om i fylket vårt som vi er nødt til å ha tilstrekkelig fagfolk. Og så må vi sikre at samarbeidet mellom distriktene og sykehusene våre fungerer optimalt, ikke minst med kommunehelsetjenesten. Vi trenger mer sømløshet i dette systemet. Dette er jo grunnen til at vi har satset på flere studieplasser innenfor medisin, sykepleie og andre viktige fag. Jeg syns jo det man har gjort mellom delingen – Harstad, Senja og Tromsø – på for eksempel lærerutdanning, der man nå utdanner lærere desentralisert – er en veldig bra ting. For da får du utdannet folk som bor i distriktene, som blir der, og som bidrar til at man får den samme kvaliteten på både skole og helsetjenester som man skal ha.
Stein Vidar Loftås: Mer desentralisert utdanning er kanskje én av veiene å gå?
Cecilie Myrseth: Desentralisert utdanning er kjempe-kjempeviktig. Mine søstre bor alle sammen i Lavangen. Den ene søstera mi tar desentralisert lærerutdanning. Hun produserer unger som bare det…
(latter)
Cecilie Myrseth: …og jobber på skolen mellom slagene. Det er det mange som gjør. Det er et bilde på at det å satse desentralisert er kjempeviktig for å sikre at man har kompetanse på riktig plass.
Stein Vidar Loftås: Så ligger det en hund begravet mellom alt det vi snakker om nå. Det koker ned til at vi har for lite mennesker. Samtidig ønsker Arbeiderpartiet at hele landet skal være i bruk. Man ønsker å legge til rette for at folk skal bli i lokalsamfunnene. Er det på tide at vi sier at vi kraftsamler og sentraliserer og bygger større bo- og arbeidsregioner?
Cecilie Myrseth: Høyre og Frp prøvde jo på det sist de satt i regjering. Det resulterte i et stort distriktsopprør. Det tror jo alle husker i 2020–2021. Og jeg tror ikke det hjelper å sette by og land opp mot hverandre på den måten der. Men vi må samarbeide bedre, og på en del tjenester er det helt riktig og viktig at vi gjør det. Men når det kommer til sammenslåing og sånt, er det viktig at det kommer fra lokalt hold. Det må være frivillig – ikke med pisk, altså. Det har jeg ingen tro på.
Stein Vidar Loftås: Dere var med på å reversere regionreformen, selv om – du trenger ikke bekrefte det – jeg mistenker at Senterpartiet kanskje var ivrigere enn Arbeiderpartiet akkurat i den saken. Var det riktig?
Cecilie Myrseth: Ja, det tror jeg var riktig. Jeg har brukt ti år av mitt liv som fylkespolitiker, og dette er krevende grenseganger, altså. Du får ikke like mye fart på å utvikle gode tjenester rundt i en region dersom en halv del av regionen stritter så hardt imot, som man så med tvangssammenslåingen mellom Troms og Finnmark. Så kan man jo diskutere mye: kunne det ha funka, kunne man gjort sånn, kunne man gjort andre ting … Men det må være vilje fra begge parter som skal slå seg sammen til å få det til å fungere. Derfor er frivillighet utrolig viktig – ikke bare piske folk på plass.
Stein Vidar Loftås: Men kravet og forventningene til offentlige tjenester blir bare sterkere og sterkere, og vi ser at de små kommunene sliter med å levere det. Er ikke det et argument for at man må kraftsamle?
Cecilie Myrseth: Det kommer an på hva du mener med det. Om det eneste svaret er tvangssammenslåing av kommuner, så tror ikke jeg det er det eneste svaret her. Jeg tror det handler om å sikre at man har en god kommuneøkonomi. Vi har jo gjort om på inntektssystemet for kommunene, som gjør at flere små kommuner får mer – og byer som Tromsø også får mer – slik at det også er rettferdig. Men det er mange ting vi må gjøre. Men det kan ikke være sånn at når vi har en utfordring med distriktene og bosetting, så er det eneste svaret at vi skal tvangssammenslå kommuner. Selv om partiene som jeg jo kjemper imot i denne valgkampen ofte tyr til den løsningen. Vi må ha med oss folk, og vi må lytte til folk. Jeg tror vi får bedre løsninger også for kommunene med det. Det er vel ingen som kjenner så mye på disse utfordringene enn de som står i det – ordførere, lokalpolitikere og fagfolk som bor i de små kommunene. De vil jo også det beste for sine lokalsamfunn.
Stein Vidar Loftås: Bra. Vi må snakke litt om infrastruktur, om samferdsel. Verdiskapingspotensialet i Nord-Norge er kjempehøyt, og vi har mye vi kan ta ut ennå. Men vi er avhengige av å ha en god infrastruktur. Vi har snakket om kraft. Vi kunne snakket om veier, vi kunne snakket om overføringsnett og mange andre ting. En av konkurrentene dine sa at: Hvis vi vinner valget, så kommer det til å lukte asfalt i hele Nord-Norge…
(latter)
Stein Vidar Loftås: Hva er planene til Arbeiderpartiet når det gjelder infrastruktur?
Cecilie Myrseth: Da må jeg først si at det jo er en del av mine motparter, særlig Frp, de brenner jo opp kalkulator etter kalkulator etter hver gang de pratet om samferdsel, fordi de skal bruke så mye penger. Men det er jo ikke troverdig i det hele tatt, om man ikke også skal få renta til å stige. Jeg mener vi skal være realistiske. Vi har en krevende situasjon med tanke på at vi må få renta ned. Det er det aller viktigste for folk. Da må vi også være realistiske i hvordan vi bruker pengene. Vi skal også fortsette å bruke penger på infrastruktur. Helt åpenbart. Da mener jeg at det for Troms sin del er det viktig at vi fortsetter å satse på fylkesveiene. I går hadde fylkesordføreren åpning av ulike veier her i fylket, fordi man prioriterer fylkesveiløftet. Jeg vet at innbyggerne rundt om i Troms er veldig glade for det. Så å bruke penger på noen av de viktigste næringsveiene i fylket vårt, det er å styrke fylkesveiene.
Stein Vidar Loftås: …og næringsveier – definér det. Snakker vi om veier til Senja, der vi tar opp fisken og sånn? Er det det vi mener med …
Cecilie Myrseth: Absolutt. Det er der det går trailer etter trailer med næringstransport, og folk skal komme seg på jobb – som er kjempeviktig. Og så handler det om at vi har E6, som jo er livsnerven i Nord-Troms. Den ønsker vi fortsatt å satse på. Vi har nå bygging på E8. Vi har sikret byvekstavtale for Tromsø, som er veldig viktig for oss her i byen. Og vi skal fortsette å følge de linjene vi har lagt. Så må vi ta vare på det vi har. Det er kanskje ikke like sexy å si at det skal lukte asfalt på hver en vei i hele fylket. Men jeg tror det mest realistiske og viktige vi gjør, det er å ta vare på de veiene vi har, og sørge for at de holder den standarden som trengs for å tåle det trøkket og den utviklingen som Nord-Norge har.
Stein Vidar Loftås: Når det er for lite penger og det skal prioriteres – så går næring foran andre hensyn, kanskje?
Cecilie Myrseth: Nei, det aller viktigste vi skal bruke penger på, er jo forsvar – som vi allerede har snakket om. Vi skal bruke veldig mye mer penger på forsvar framover. Og de pengene må jo prioriteres i budsjett. Det er jo det trygg økonomisk styring handler om: å faktisk gjøre prioriteringer. Det er veldig lett i en valgkamp å slenge rundt seg med milliardløfter her og der. Det vi slipper å finne innsparinger på, er de 30 milliardene i skattelettelser på formuesskatten – som går til den én prosent rikeste. Ikke veldig mange av dem er i Nord-Norge. Så de har det minuset i tillegg, samtidig som de skal komme med alle de andre prioriteringene. Det handler om å prioritere riktig, og da må vi sette trygghet for både folk og landet først.
Stein Vidar Loftås: Da var det sagt. Så skal vi snakke om noe heeeelt annet…
(latter)
Stein Vidar Loftås: Vi er i Nord-Norge, og du er til og med herfra. Og vi er midt i kjerneområdet for urfolket vårt.
Cecilie Myrseth: Mmm.
Stein Vidar Loftås: På din vakt, eller på Arbeiderpartiets vakt denne gangen, har Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid blitt lagt fram. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre i den kommende perioden for å styrke rettighetene, styrke kulturen og språket til det samiske folket – og dermed bidra til at også de kan blomstre?
Cecilie Myrseth: Jeg må innrømme at akkurat det med Sannhets- og forsoningskommisjonen gikk ganske sterkt inn på meg. Jeg har jo vokst opp i Lavangen, som jo også er en samisk, kvensk og norsk kommune. Jeg kjenner til veldig mye av det som har skjedd. Også fra skoletida og barnehagetida i hele min oppvekst. Så dette er utrolig viktig å få til. Da må vi ha politikk som både anerkjenner og styrker muligheten til å lære språk. Da må vi bruke penger på det, bruke penger på lærebøker, sikre at vi har lærerressurser som kan drive opplæring. Jeg har selv tanteunger som går i samisk barnehage og jeg hører mange sanger på samisk når jeg er hjemme – og jeg synes det er veldig fint. De lærer det veldig tidlig. Og så må vi satse på samisk kultur. I Troms har vi for eksempel (urfolksfestivalen) Riddu Riđđu, som jeg tenker er en veldig fin og viktig, forsonende kulturinstitusjon i fylket vårt – som forener. Det må vi jo være villige til å satse på. Når vi skal utvikle nye næringer, så må vi ha med oss urfolksperspektivet. Jeg har jo denne våren lagt fram – og fått vedtatt – en ny minerallov i Stortinget. Fordi Norge kommer til å trenge mer mineraler. Verden og våre allierte kommer til å trenge det. Det handler også om sikkerhet og beredskap. Vi kan ikke være så avhengig av Kina. Derfor har vi nå utvidet det samiske området, vi har lagt inn det som heter urfolksvederlag – som er kjempeviktig. Skal man utvinne mineraler, må disse tingene være på plass tidlig. Vi har innført rekkefølgebestemmelser som gjør at alle berørte parter må sitte rundt bordet tidligere i prosessen. Det er viktig både for å få hørt alle de ulike synene og for å prøve å finne gode løsninger som forener. Og det er også viktig for å sikre gode investeringer. For skal du investere i prosjekter, må du vite at når beslutningen tas, så er det forutsigbart. Da er det til å stole på. Så det er mange områder vi må jobbe med for å ivareta dette. Og så er det også en forskjell: Vi vil fortsette på dette sporet, ivareta og forstå at det er storsamfunnets oppgave. Mens Frp vil legge ned Sametinget og egentlig fjerne alt som har "samisk" i seg. Det er også en stor forskjell. Vi skal fortsette dette viktige arbeidet.
Stein Vidar Loftås: Høre dem og legge til rette for dem. Og jeg antar også at det kommer til å følge penger med, for å gi substans til det du sier?
Cecilie Myrseth: Absolutt.
Stein Vidar Loftås: Veldig bra. Du, vi skal gå inn for landing. Og da spør jeg deg helt til slutt: Ut fra de fire årene dere nå har styrt, hva er du mest fornøyd med på vegne av Nord-Norge? Hva kan du garantere Nord-Norge de neste fire årene?
Cecilie Myrseth: Det aller viktigste for meg som politiker herfra, er at Nord-Norges stemme er til stede, blir hørt – og at det handles. Og at det også skjer i den tida vi har foran oss, som kommer til å være en veldig urolig, krevende tid. Kanskje mer krevende enn jeg har opplevd i både mitt politiske liv og mitt liv ellers. For vi har en såpass urolig verden. Vi driver med opprusting i Nord-Norge. Det er alvorlige saker. Da må vi sørge for at vår stemme ikke bare blir hørt, men ivaretatt. Arbeiderpartiet kommer alltid til å sette nordområdene fremst når vi utvikler politikk. Enten det er innenfor velferd, det handler om å sikre bosetting, sikkerhets- og beredskapspolitikken – og Nord-Norges plass i verden. Jeg har i hvert fall veldig stor motivasjon til å fortsette å være den nordnorske stemmen inn i det sentrale apparatet.
Stein Vidar Loftås: En garantist for at Nord-Norge har blitt hørt – og for at de også skal bli hørt videre. Tusen takk for at du kunne være med i Nord-Norge i verden, Cecilie Myrseth!
Cecilie Myrseth: Takk selv!
Stein Vidar Loftås: Cecilie Myrseth der altså, på vegne av Arbeiderpartiet – som jo sitter med makten i dag. Og det jeg sitter igjen med, er kanskje et parti som er litt mer opptatt av sak og å finne gode løsninger, enn de er av ideologi. Ja, vi får se hvordan det går når vi kommer til 8. september.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.