29. august stemmer innbyggerne på Island over om landet skal gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap. Et ja kan etterlate Norge alene med Liechtenstein i EØS, og flytte Island over til motsatt side av bordet i fiskeriforhandlingene.

I denne episoden av Nord-Norge i verden møter programleder Stein Vidar Loftås EU-rådgiver Pål Frisvold og Øystein Valanes, som leder arbeidet med markedsadgang i Norges sjømatråd.

Frisvold løfter frem de viktigste argumentene for og mot EU-medlemskap, hvorfor forhandlingene kan være ferdige på ett til tre år, og hvorfor EU kan komme til å kreve en kraftig forenklet EØS-avtale.

Valanes tar for seg hva som står på spill for sjømaten: EU kjøpte norsk sjømat for nesten 100 milliarder kroner i 2025 av en samlet eksport på 181,2 milliarder. Om Island blir EU-medlem får de fri tilgang til EU-markedet, men må samtidig si opp frihandelsavtalen med Kina. I tillegg vil de gå fra null til ti prosent toll inn til USA.

Under kan du se video av episoden og lese alt som ble sagt:

▾

Stein Vidar Loftås: 29. august skal Island stemme over hvorvidt de skal gjenoppta forhandlinger om å bli EU-medlem. Hva kommer det til å bety for Norge? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Dersom Island skulle ende opp som EU-medlem, betyr det at Norge står igjen alene med bitte lille Liechtenstein i EØS-samarbeidet. Det vil ikke bare svekke EØS, men det kan også bety at islandsk fisk får en litt enklere tilgang til markedene både i EU, og for så vidt også utenfor EU. Mens norsk fisk fortsatt må betales dyrt for i alle tollbodene rundt omkring i verden.

Så vet vi at USA stadig vekk endrer tollbarrierene sine, også mot Norge, der vi allerede ligger dårligere an enn Island. Så hva skal vi gjøre med dette?

Om litt får vi besøk i studio av han som er sjef for markedsadgang i Norges sjømatråd. Øystein Valanes heter han. Nå har vi med oss en av dem i Norge som kjenner Brussel og EU aller best. Pål Frisvold er EU-rådgiver, stiftet i sin tid tankesmia Europa, og har jobbet med norsk europapolitikk på innsiden av EU-systemet i over 30 år. Han følger selvfølgelig også den islandske EU-debatten tett. Hjertelig velkommen til Nord-Norge, Pål!

Pål Frisvold: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: 29. august, en liten merkedato for oss i Norge. Da stemmer Island over hvorvidt de skal gjenoppta forhandlinger om et EU-medlemskap. Hvorfor skjer det nå?

Pål Frisvold: Det er flere årsaker til det. Men det er klart at slik som verden har endret seg, slik som disse geopolitiske omveltningene ... Altså, EØS og vi som har stått utenfor EU har jo nytt veldig godt av en rolig verden, en verden som er basert på et sterkt transatlantisk samarbeid. Men nå begynner det å slå sprekker. Vi ser at vi har et helt annet Russland å forholde oss til, som er aggressivt og driver krigføring. Og så har vi en amerikansk president som, ja, hva skal man si om ham, er helt utrolig og driver med sabelrasling, for å si det mildt, overfor Grønland, som ligger svært tett på Island.

Så det er mange ting som endrer seg, som gjør at islendingene nå føler seg litt i ... Man kan til og med si skuddlinjen, vil jeg si. Og da er de nødt til å se nærmere på dette spørsmålet: Hvor hører de hjemme?

Stein Vidar Loftås: Hvis vi går tilbake til forrige gang de diskuterte EU, i 2013, hvis jeg ikke husker feil, så var det jo kanskje fisken som var det sterkeste motargumentet. Og Island er jo selvfølgelig veldig avhengig av fisken sin. Men det du sier nå, er at de kanskje kan være villige til å kompromisse med fisken fordi sikkerhetspolitikken er blitt det altoverskyggende temaet?

Pål Frisvold: Nei, fisken er for Island som oljen er for Norge. Den er veldig viktig. Og så er det klart at Island nok over lang tid har hatt et ønske om å brede ut sitt økonomiske grunnlag, slik at de står på flere bein. Dermed har de fått aluminiumsindustri, de har fått finans – på godt og vondt. Men selv om de er et rikt samfunn, så må de ha flere bein å stå på.

Fiskerisektoren på Island er ganske kontroversiell også, for den er konsentrert om ganske få eiere. Så ja, den er viktig, men den er også kontroversiell. Og så vil jeg nok si at jeg tror på ingen måte Island vil gå inn i disse forhandlingene med EU og si at nå skal vi kompromisse, eller legge ned, eller legge fiskeriinteressene til side. Tvert imot. Jeg tror det står først i køen, og er noe islandske myndigheter vil kjempe for at de skal få fullt gjennomslag for.

Stein Vidar Loftås: Hvordan er stemningen på Island? Hvilken retning heller dette i?

Pål Frisvold: Akkurat nå så er det sånn ... Det er veldig jevnt. Men de som er for å gjenoppta forhandlingene, leder nok litt. Det siste jeg så, var sånn 52 prosent ja og 48 prosent nei. Men alle som har observert valg de siste tiårene, har jo sett at slike meningsmålinger veldig ofte tar feil. Og her er det innenfor en ganske liten margin. Så vi må si at det er veldig tett.

Stein Vidar Loftås: Men hvis det skulle bli sånn at de gjenopptar forhandlingene, og de får en avtale som de mener er god nok: Hvor raskt kan det gå? Hvor mange måneder eller uker eller år snakker vi om før Island da kan være klar som EU-medlem?

Pål Frisvold: Ja, først og fremst må vi jo slå fast at Island, som Norge, er ... Hva var det de sa i europautredningen i Norge for noen år siden? Vi er 75 prosent medlem. Slik at de lange prosessene som vi har sett når det gjelder Vest-Balkan-landene eller andre nye medlemsland, de vil bli mye kortere, fordi Island tilfredsstiller disse København-kriteriene.

De har en administrasjon som kan takle EUs regelverk, de har et stabilt demokrati, de har institusjonene som skal på plass når det gjelder overvåking av banksektor og veterinær og så videre. Men de vanskelige områdene, det er selvfølgelig landbrukspolitikk og fiskeripolitikk. Det er to viktige områder. Hvor lang tid kan det ta? Tja, når de først setter i gang, så er det jo ... Jeg vil si at et eller annet sted mellom ett og tre år. Ikke nødvendigvis noe lenger.

Stein Vidar Loftås: Så det kan skje ganske fort. Og du peker på landbruk og fiskeri, og de vil selvfølgelig legge stor vekt på forhandlingene med EU for å få gode vilkår for disse to sektorene. Oppfatter du at det er en sterk vilje fra EUs side til å legge til rette for et islandsk medlemskap, som kanskje kan tilsi at de kan få en god avtale?

Pål Frisvold: Ja, det som er helt klart, er at i forhold til vår søknad i 1994 og i dag, nå snart 2030, så er det mye som har endret seg. Både fiskeripolitikken til EU, men også selve holdningen. Det er jo veldig viktig geopolitisk strategisk for EU å få med Island i sin politiske sfære, i lys av den høye spenningen som nå finnes i nordområdene.

Og i EU så henger alt sammen med alt. Så det er klart at de kan få en større form for fleksibilitet. Det tror jeg. Men så er det klart at ... Hva er det som står på spill? Vi ser jo da at det viktigste innenfor fiskeripolitikk, det er først og fremst forhandlingene mellom EU, Russland, Grønland og Norge i nordområdene om fordeling av kvoter. Og der er det klart at Island må vurdere hva som er best for dem. Er det best for dem å stå utenfor, også sammen med Norge, eller å ta de forhandlingene først og fremst med medlemslandene, for da å ha en større tyngde i de internasjonale forhandlingene?

Stein Vidar Loftås: Her kommer vi jo veldig raskt inn på potensielle konsekvenser for Norge. Du har tidligere snakket om hvor enkelt det egentlig vil være for Norge å forhandle kvoter med et EU der Island sitter på innsiden, mens vi er på utsiden. Hva ligger i det?

Pål Frisvold: La oss slå fast med en gang at det blir ikke noe "Island-suget". Men det kan kanskje bli et lite Island-dytt, og det dyttet kan komme fra fiskerisektoren. For vi skal huske på at over de siste 50 årene så har jo Norge, sammen med Island, Grønland og Russland, forhandlet om kvoter i denne Nordsjøkommisjonen, eller North-East Atlantic Fisheries Commission. Det er jo der de sitter sammen.

Og det er klart at norske fiskeriforhandlere, som er utrolig dyktige og flinke, har jobbet tett med sine islandske kolleger. De har nok sett hverandre i kortene. De har nok spilt på lag, vil jeg tro, overfor disse stormaktene, Russland og EU. Og for Norge da å se at islendingene går over i EU-blokken, og vil da antakeligvis sitte med fiskerikommissæren og 28 land i ryggen, så tror jeg det kanskje kan endre litt på disse forhandlingsforholdene.

Og noe som kanskje ikke vil være helt i vår interesse, er at islendingene blir så sterke. De er allerede veldig store. De er også forferdelig dyktige. At de skal få med seg hele EU på laget, vil jeg tro vil være en øyeåpner for mange norske fiskeriinteresser.

Stein Vidar Loftås: Så er det en annen dimensjon oppi dette. Det er at et islandsk EU-medlemskap vil svekke EØS. EØS er liten fra før av, og nå sitter vi igjen med Norge og Liechtenstein. Hva skjer med EØS dersom Island ender opp i EU?

Pål Frisvold: Det er et godt spørsmål. Frem til nå, både i denne rolige verden og det stabile samarbeidet som vi har hatt, så har jo EØS-avtalen ... Vi må ikke glemme at det er en avtale som ble laget for ni EU-land og seks EFTA-land. Så strukturen og hele fremgangsmåten, forhandlingsprosessene, er veldig omfattende. Mye mer enn maktfordelingen skulle tilsi.

Så vi er jo, på tross for at alle klager på EØS, ganske heldige, fordi vi har to pilarer. Vi har vår egen struktur: Vårt eget overvåkingsorgan, vår egen domstol. Dette er store prosesser. Det vi ser nå, er at de nye avtalene som EU inngår med såkalte miniland, eller ministater, men også med Sveits, Andorra, San Marino, Monaco og så videre, som blir mer integrert i det indre markedet, er at denne omfattende strukturen som vi har i EØS, den tolererer ikke EU lenger. Den blir for stor.

Så vi skal ikke se bort fra at EU vil si at: Ok, nå går Island over. Nå blir det en farse å ha en så omfattende administrativ og byråkratisk struktur. Nå må vi forenkle EØS. Det vil mange si kan være til vår fordel, for da blir vi kvitt etterslepet vi har i dag. Men politisk og grunnlovsmessig, og for Stortinget, vil det være et tankekors og bekymringsfullt, for da mister vi de kanalene og den suvereniteten som vi, i hvert fall på teoretisk plan, har i dag.

Stein Vidar Loftås: Enn så lenge har vår egen regjering, eller vårt eget politiske nivå, sagt at EØS-avtalen ligger fast. Det er nesten så man ikke tør å ta i EU-debatten med ildtang, og vi har ikke gjort det på en ordentlig måte på 30 år, som du er inne på. Denne posisjonen, kommer den til å ryke med en gang Island har heist ... Eller det kommer hvit røyk ut fra Brussel, nesten, og Island er på vei inn?

Pål Frisvold: I realiteten så er jo hele det internasjonale samarbeidet snudd opp ned, og vi har ... Dette står jo veldig mye på Arbeiderpartiet, som er redd for å miste velgere hvis de går inn for en EU-debatt. Og spørsmålet er: Hvor lenge kan de holde lokk på den debatten? Hvor lenge kan de «get away with it» med at vi da ikke faktisk tar opp denne debatten, som selvfølgelig er omfattende og krysser alle partigrenser?

Men et islandsk ... Om vi skulle komme i en situasjon hvor de blir medlemmer, så tror jeg det blir vanskelig for Jonas Gahr Støre å si at den debatten vil han ikke ta. Da tror jeg ... Da skal det mye til for at vi klarer å unngå å gå løs på det store politiske spørsmålet i Norge. Så om det ikke blir et Island-sug, så blir det kanskje litt dytt i den retningen.

Stein Vidar Loftås: Det blir spennende å se. Mange av oss kunne ønske at vi hadde tatt den diskusjonen før et eventuelt islandsk medlemskap, men det skal vi la ligge. Det er jo sterke meninger om EU-medlemskap i Norge, og det skal vi ha respekt for. Hvis du skal se nøytralt på det, Pål, hva er de tyngste argumentene mot et norsk EU-medlemskap i 2026?

Pål Frisvold: Det å delta i EU er noe helt annet. Og det vil kreve veldig mye av vår forvaltning, men også av samfunnet, å skulle delta i alle disse foraene og politikkutviklingen. Det er vi ikke vant til. Det blir en stor oppgave for oss.

Jeg er helt enig med deg i at det er kontroversielt, og det er mange gode motargumenter som vi må veie, selvfølgelig. Og det er klart at på landbruk så har vi en veldig egenartet landbrukspolitikk som innbefatter tollbeskyttelse og en veldig nær kontakt mellom forvaltningen av landbruket og myndighetene. Der ligger nok den største utfordringen. Det er helt klart.

På fiskeri så tror jeg det ikke er de store utfordringene. Det tror jeg vi kan leve med. Men på landbruk så vil det foregå en del omstilling. Så har du selvfølgelig de som sier at tollunionen betyr at vi vil delta i EUs handelspolitikk. Handelspolitikk består av mange forskjellige kontrakter og avtaler. Der er det litt på pluss- og litt på minussiden, men det blir ikke den store bøygen.

Stein Vidar Loftås: Hvis du skal snu på det og spørre en EU-tilhenger, hva er de tyngste argumentene for et norsk EU-medlemskap?

Pål Frisvold: På forskjellige plan. Du kan jo ta det globale planet, den geopolitiske spenningen og dette med at Trump rasler med våpen når det gjelder NATO, som gjør oss utrygge, og at vi må søke trygg havn.

Men jeg har vært EU-tilhenger lenge før Trump kom til makten. Og det går jo også på at jeg tror det er fordelaktig for norsk økonomi å være innenfor tollunionen, innenfor momssamarbeidet. Evnen til å delta i politikkutviklingen.

Ta et eksempel: Vi har nå et vann- og avløpsdirektiv, som vi slåss om hvem som skal betale regningen for. Det er fordi at vi har sittet på gangen og hørt på at EU forhandler om disse nye kravene, og så blir EU ferdig, og da kommer det som julekvelden på kjerringa. Mens hadde vi vært medlem, så hadde Finansdepartementet vært en del av de forhandlingene og forberedt hvordan vi skulle takle de nye avgiftsøkningene som følge av dette direktivet.

Det blir kanskje litt smalt. Men poenget er at dette med å være i takt med den politiske utviklingen og regelutviklingen i EU, det tror jeg en liten, åpen økonomi som er avhengig av å være konkurransedyktig og være i takt med nabolandene våre, har stor glede av.

Stein Vidar Loftås: Enn så lenge holder vi EU på en armlengdes avstand, selv om vi kanskje er nok tettere knyttet til EU enn mange er klar over. Men hvor interessert er EU i å få Norge inn?

Pål Frisvold: Det er klart at Norge ... La oss si det sånn: Norden er veldig interessert i å få med Norge. Og hvorfor er de nordiske landene det? Hvorfor sier Alexander Stubb i sine samtaler med Jonas Gahr Støre, sies det, at «nå må du få Norge inn» hver gang?

Det er jo fordi han vet hvordan denne maktbalansen er i EU, og hvilken rolle et samlet Norden har. For EU er en kontinuerlig maktkamp. Det er klart det er det. Det har vært kriger i alle tusen år i Europa. Nå gjør vi det rundt bordet, men konfliktene er jo de samme, og de løses nå ved forhandlinger og diskusjoner.

Og Danmark, Sverige og Finland, men også sikkert Tyskland og andre land, er veldig keen på å få Norge med på laget for å styrke den politiske holdningen vi har både til samarbeid, men også til forvaltning og regelverk. Vi er jo mindre detaljorienterte. Vi har en annen kultur når det gjelder å takle problemer enn det man har nedover i middelhavslandene.

Så ja, de er veldig interesserte. Og EU er selvfølgelig, igjen, hvis vi går tilbake til det geopolitiske, så er jo Arktis et viktig område. Å få inn et nytt arktisk land i EU-familien, det tror jeg EU sentralt er veldig opptatt av, fordi de ser hvor presset den situasjonen er, og hvor viktig det er å styrke Europas rolle både i Arktis, men også i verden.

Stein Vidar Loftås: Så vet vi at våre politikere er opptatt av dette, kanskje i sterkere grad enn det som kommer ut til enhver tid. De følger nok debatten rundt Island også nøye. For oss som hører hjemme i Nord-Norge, har vi et næringsliv som er opptatt av hva som skjer. Det handler om tollbarrierer og avtaler eller ikke avtaler. Hvis du skal gi et råd til nordnorsk næringsliv generelt om hva de særlig bør følge med på av det som skjer nå, hva vil du si da?

Pål Frisvold: Nord-Norge har et eget Nord-Norge-kontor i Brussel som gjør veldig mye bra. Det som er viktig for næringslivet i Nord-Norge, er å komme med i virkemiddelapparatet. Virkemiddelapparatet til EU er mye bredere og mer omfattende enn det de fleste vet om, og se på hva man har gjort i Nord-Sverige og Nord-Finland for å forsøke å snu trenden med fraflytting og kunne tiltrekke investeringer og industri.

Der benytter de seg i mye større grad av det virkemiddelapparatet som EU har. De landene har andre finans- og støtteordninger enn det vi har som EØS-land, men vi kan også speile dette virkemiddelapparatet som disse landene får via EU. Så jeg tror det er masse å hente på å jobbe nært nabolandene, se på hvordan de utnytter virkemiddelapparatet, og nært den fantastiske kilden til informasjon og politisk påvirkning som Nord-Norges Brussel-kontor kan stille til rådighet.

Stein Vidar Loftås: Her er det muligheter vi ikke tar så mye av som vi burde. Det er et godt råd til nordnorsk næringsliv. Helt til slutt, Pål, nå skal jeg be deg om å være litt spåmann. Du sa at det var sånn fifty-fifty på Island hvorvidt de kom til å velge å søke seg inn eller om de fortsatt vil stå alene. Jeg ser at jeg og du er omtrent jevngamle. Kommer Norge til å være i EU i vår tid?

Pål Frisvold: Ja, det får vi virkelig håpe. Vi lever jo lenger og lenger.

(latter)

Pål Frisvold: Min mor er nå snart 90. Men greia er at dette kan gå fort! Dette kan gå veldig fort. Bare forrige gang, da Gro Harlem Brundtland sendte denne berømte setningen til Jacques Delors i 1989 eller 1990 ... Så gikk det fire år, så hadde vi forhandlinger, folkeavstemning ... Hvor lenge kan vi holde oss unna denne debatten? Det er ikke sikkert vi klarer det i evigheten. Og den dagen man løfter det lokket, og Arbeiderpartiet sier «nå går vi for det», får med seg Høyre, MDG, Venstre og så videre, så er det i gang. Da tror jeg vi kan gå inn – i hvert fall før du og jeg fyller 70!

Stein Vidar Loftås: Der ser du, det var optimistisk. Det var et mye kortere tidsløp enn jeg trodde du kom til å si. Så er det kanskje et lite dytt eller et sug hvis Island ender opp på innsiden, som vil gjøre at det går enda fortere. Tusen takk for at du kunne være med oss og belyse denne svært viktige situasjonen for oss, Pål Frisvold!

Pål Frisvold: Tusen takk for invitasjonen! Veldig hyggelig å være her.

Stein Vidar Loftås: Øystein Valanes leder arbeidet med markedsadgang i Norges sjømatråd, og han vet hvor skoen trykker for dem som eksporterer norsk sjømat. Og de er det ganske mange av etter hvert. Hjertelig velkommen til oss, Øystein!

Øystein Valanes: Tusen takk, og takk for invitasjonen!

Stein Vidar Loftås: Gleden er på vår side. Vi snakker egentlig om hvordan dette med at Island flørter med EU, hvordan det kan komme til å påvirke oss. Men la oss starte med å snakke om viktigheten av EU som marked for norsk sjømat. Hva kan du si om det?

Øystein Valanes: Kort fortalt: EU er jo det viktigste sjømatmarkedet for Norge. I konkrete tall for 2025 så eksporterte vi varer for nesten 100 milliarder til EU. Vi eksporterte totalt for 181,2 milliarder til hele verden. Og tallene i seg selv taler for det. Det er et ekstremt viktig marked, også fordi vi har mye samkjørt regelverk. Vi har ingen veterinære krav utover det som ligger i EU-regelverket. Og det er et marked som ligger nærmest oss, som gjør logistikken billig og effektiv.

Stein Vidar Loftås: Vi skal prøve å plassere dette noenlunde i en nordnorsk kontekst også. Fisk og sjømat har alltid vært næring nummer én i Nord-Norge. Hvor stor del av det tresifrede antallet milliarder kommer fra Nord-Norge?

Øystein Valanes: Hvis du ser på landingstallene på villfisk, så landes cirka 42 prosent av all villfisk som fangstes i Norge i Nord-Norge. Går du på verdien på villfisken, så er det over halvparten av verdien som landes i Nord-Norge. Da snakker vi om en verdi på rundt 25 milliarder som landes i Nord-Norge.

Jeg tror det kan være et godt utgangspunkt... Det viser størrelsen på det som skjer i Nord-Norge, på landingsanleggene og i fiskeflåten. Det som landes i Nord-Norge, produseres og bearbeides ikke nødvendigvis i Nord-Norge, men kan gå via andre områder og regioner før det går til EU.

Ser du på torsken, så er verdens største marked for hvitfisk Portugal. Og uten tvil: Nord-Norge er den største råvareleverandøren av dette produktet til EU.

Stein Vidar Loftås: Norge er den største råvareleverandøren av produktet til EU. Da forstår vi at EU er ekstremt viktig for oss. Norge er ikke EU-medlem, men vi er en del av EØS. Er det slik å forstå at det som reguleres gjennom EØS-avtalen, gjør at vi kan eksportere til EU uten å tenke på toll og andre begrensninger?

Øystein Valanes: Ja, helt riktig som du sier. Vi er ikke medlem, og vi styres nå gjennom EØS-avtalen. På samme måte som også Island er en del av EØS-avtalen. Så vi kan si at vilkårene for Norge og Island er helt like inn til EU per i dag.

Men det er ikke gratis å eksportere til EU. Det er toll på en rekke varer. Samtidig så har både Island og Norge en del tollfrie kvoter som vi kan benytte oss av, men som i stor grad går tomme før industrien ønsker at de skal gå tomme. Så du kan si at i 2025 så betalte Norge netto etter fratrekk av tollfrie kvoter ca. 1,6 milliarder i toll inn til EU. Det koster å eksportere til EU.

Stein Vidar Loftås: Vi tror det er gratis, men i hvert fall mye billigere enn til en del andre land, som vi skal komme tilbake til senere. Hvis du sammenligner Norge og Island, vi er begge store fiskerinasjoner, selv om Island er en liten nasjon som sådan. Er det nøyaktig de samme produktene som går fra Island til EU, som de som går fra Norge til EU?

Øystein Valanes: Du kan si at de produktene vi konkurrerer spesifikt på, er jo hvitfisk. Og det er klart at Island konkurrerer på hvitfisk. Primært torsk, men også hyse og sei. Hvor er det vi konkurrerer i EU? Hvis du tar konvensjonelle produkter som saltfisk, så er det Portugal. Ser du på fersk filet av torsk, for eksempel, så er det Frankrike. Vi konkurrerer med Island på tørkede torskehoder i Nigeria. Sist, men ikke minst, på hyse og hel torsk, fryst filet, så er Storbritannia et marked hvor vi også møter islandske produkter i butikken.

Når det gjelder rødfisken, lakseoppdrett, så oppdretter Island absolutt laks. Men det er i såpass små mengder at det har liten betydning for konkurranseforholdet mellom Norge og Island.

Stein Vidar Loftås: Ser vi noen tegn til at de øker volumproduksjonen sin der, eller ligger de på det nivået de har vært, sånn at vi ikke kan tenke at de blir en hissig konkurrent?

Øystein Valanes: De kommer i all overskuelig framtid ikke til å bli en hissig konkurrent, når du ser volumene Norge produserer og hva som er potensialet på Island, og størrelsen på øya og produksjonskapasiteten som er der. De har også en veldig lav produksjonskapasitet på hvitfiskområdet når det gjelder å kunne konkurrere med Norge. Så Norge har en landindustri som er betydelig større enn Islands. Derav kan vi også tilby en rekke flere produkter enn det islendingene kan.

Stein Vidar Loftås: Det blir litt komplekst når man snakker om EU som marked, og at man enten er på utsiden eller på innsiden. Men et annet forhold er jo at, la oss si at Island skulle ende opp som EU-medlem, for det kan skje. Det vet vi mer om senere, men det kan skje. Så er jo én ting tilgangen til EU som et eget marked, men så er det jo tilgangen til resten av markedene i verden som en del av EU kontra på utsiden av EU. Hvilke konkurransefortrinn vil et EU-medlemskap gi Island, i stort, målt opp mot Norge dersom de ender opp som EU-medlem?

Øystein Valanes: Når du da snakker om hva som skjer utenfor EU, så er det jo kort fortalt ... Dersom Island skulle inn i EU, så må Island forholde seg til, og får tilgang til, de handelsavtalene som EU måtte ha med ethvert annet tredjeland.

Så det vil jo si at Island vil melde seg ut av EFTA. De vil miste alle de frihandelsavtalene som er tilgjengelige der, men vil kunne benytte seg av frihandelsavtalene som EU har framforhandlet med andre land. Men den største utfordringen for islendingene i den sammenhengen, med å gi slipp på frihandelsavtaler som de allerede har, både gjennom EFTA, men også bilateralt, er jo faktisk at Island i dag har en frihandelsavtale med Kina. Og det har verken Norge eller EU.

Så skulle Island gå inn i EU, så må de si opp sin frihandelsavtale med Kina. Og som alle vet, Kina er vel et marked som alle vil ha i kundeboka. Så det blir en omfattende vurdering som islendingene må gjøre, om de ønsker å takke farvel til en sånn avtale.

Stein Vidar Loftås: Så i realiteten, med å gå inn i EU, så vil de få noe, men de vil tape noe. Og for Norges del da, Island som EU-medlem, kan det skade oss på sett og vis? Kan det også åpne noen muligheter for oss hvis de gir fra seg sine frihandelsavtaler?

Øystein Valanes: Du kan si at det er klart, går Island inn i EU og ut av EFTA, så sitter EFTA igjen med forholdsvis få, tunge land i forhandlinger. Det blir Sveits, det blir Norge og det blir Liechtenstein. Og det vil være et minus. Vi vil mest sannsynlig stille svakere.

Når det gjelder Island som EU-medlem opp mot Norge, så vil jo EU kunne få et kort til på hånda i forhandlinger. De har en tung sjømatnasjon som også sitter på motsatt side av bordet i forhold til hva de har gjort i dag. Og vi vet jo fra tidligere, med de forhandlingene som har vært mellom Norge og EU, at fiskeri, kvoter, tollkvoteforhandlinger, nylig debatt om produksjonsfisk, er alle temaer som berører sjømat. Med Island på EUs side får EU ekstra vekt i forhandlingene mot Norge.

Stein Vidar Loftås: Vi kan slå fast at et EU-medlemskap på Island vil forrykke balansen på mange områder. Mer enn det vi kanskje umiddelbart tenker. Nå skal vi snakke litt om USA. Og jeg elsker jo å snakke om USA. Men du sa til meg før vi begynte innspillingen at USA som marked er veldig ettertraktet. Hvorfor er det det?

Øystein Valanes: Kort oppsummert: USA er verdens største og verdens best betalte sjømatmarked. Punktum.

Stein Vidar Loftås: Verdens best betalte?

Øystein Valanes: Verdens best betalte og verdens største. Og det vil si, underforstått, alle vil være der. Alle må være der for å henge med i konkurransen ute i verden.

For Norge er det også ekstremt viktig. Vi har hatt, inntil 2. februar 2025, «Liberation Day», som det da var i USA, en eventyrlig vekst på det amerikanske markedet. Og da må vi hele tiden ha i bakhodet: best betalte marked.

Vi eksporterer prosesserte produkter til USA, i motsetning til andre markeder, som sørger for sysselsetting i Norge. Så USA har en rekke faktorer som er viktige for eksporten, for verdiskapingen, både i ren kapital, men også i sysselsetting i Norge.

USA er verdens største laksemarked. Nummer to på lista er over 60 prosent mindre, som er Tyskland. Altså, det er gigantisk.

Den veksten som jeg snakket om ... Vi kan sammenligne, og la oss si ta det litt videre, konsekvensen av det tollregimet vi har i dag. Første halvår 2025, sammenlignet med første halvår 2024, så hadde Norge en vekst på sjømateksporten på 38 prosent. Sammenligner vi derimot første halvår i år med første halvår 2025, så har vi en nedgang på 28 prosent.

Så det som skjer nå, er ekstremt bekymringsfullt og har stor betydning for den sjømateksporten som foregår, og rett og slett for vareflyten globalt. Og som jeg sier: Det som skjer i USA, det blir ikke i USA. Det påvirker hele den globale vareflyten av både oppdrettsfisk og villfisk... Så USA er ekstremt viktig.

Stein Vidar Loftås: Og så sier du at vi kan eksportere prosessert sjømat, altså verdiforedlet sjømat, til USA. Og nå i det første halvåret har altså den eksporten gått veldig ned. Hvem er det som tar over og leverer disse produktene til USA? For jeg antar at etterspørselen vil være der, men at de rett og slett henter det fra billigere ...

Øystein Valanes: Ja, og da er vi jo inne på det her med rett og slett: Hva er det Norge betaler i toll, og hva er det de andre betaler? Per nå, i dag, må vi jo si ... Ting skjer så fort i USA at nå snakker vi dager. Vi trenger ikke snakke måneder eller kvartaler. Vi må snakke dag for dag, nesten. Så er jo Norge det landet som er dårligst stilt i forhold til vilkårene inn til det amerikanske markedet.

Vi har altså 12,5 prosent, mens våre største konkurrentland på laks, for eksempel EU, har 10 prosent. Og så må vi også huske på at EU har framforhandlet seg en avtale som sier at de aldri skal ha mer enn 10 prosent toll.

Canada, som er en stor leverandør av både laks og også skalldyr, har null gjennom USMCA, altså frihandelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada. Brasil, på sin side, har klart å framforhandle et unntak for sitt viktigste sjømatprodukt som eksporteres til USA, altså tilapia. Og selvfølgelig, når det gjelder pelagisk ... eller unnskyld, reker, for eksempel, så vet vi at Ecuador også er i forhandlinger og får ikke mer enn 10 prosent toll inn til det amerikanske markedet.

Og så vil kanskje noen si at «ja, men 10 prosent, 12,5 prosent, det er jo bare 2,5 prosent». Det er status i dag. Men det som er utfordringen for Norge, er at vi fremdeles sitter ... eller vi sitter og venter på innstillingen til etterforskning nummer to for å ilegge Norge enda mer toll... Så vi sitter jo i spenning, i negativ forstand, og venter på å høre hva som blir innstillingen på den etterforskningen som nå kommer.

Vi vet ikke når den kommer. Den kan komme i dag, den kan komme om en måned, den kan komme om seks måneder. Men skulle den dukke opp med 5 eller 10 prosent toll, så vil marginene bli så store i forhold til våre konkurrentland at for mange aktører så er de ute av det amerikanske markedet.

Stein Vidar Loftås: Da kan vi slå fast at et islandsk EU-medlemskap betyr at de ikke vil gå over 10 prosent toll, mens for Norge så er vi på 12,5, og det kommer om noe til å øke, sannsynligvis.

Øystein Valanes: Det er jo også et annet poeng. Nå er det selvfølgelig et lengre perspektiv på når Island kan bli EU-medlem enn når Trump bestemmer seg for endelige tollsatser. Men faktisk, i dag så har jo Island 0 prosent toll inn til det amerikanske markedet. Så hypotetisk, dersom de skulle blitt EU-medlem i morgen, så ville de fått 10 prosent i stedet for 0.

Så ... dette beveger seg hele tiden. Vi får jo se hvordan hverdagen blir etter 3. november og midterm elections i USA, om maktbalansen rett og slett endrer seg, primært i Representantenes hus, om man kanskje vil roe dette litt ned. Men jeg tror at denne uforutsigbarheten som vi har nå i USA, vil vare så lenge i hvert fall Trump sitter med makten. Så får vi se hva som skjer senere.

Stein Vidar Loftås: Når et marked faller bort, eller når det blir vanskelig å nå, sånn som vi opplever med USA nå, så jobber dere selvfølgelig med å finne andre markeder for norsk sjømat. Hva har vi å gå på? Hvor er det vi ikke er i dag, der vi ser at vi kan satse dersom det blir for vanskelig med tollsatser?

Øystein Valanes: Det vi kan ta først, som er vitenskapelig bevist, er selvfølgelig at med tanke på den nedgangen jeg refererte til tidligere i USA, så ser vi at eksporten til Kina har økt markant etter at Trumps tollregime kom på plass. Vi har også registrert at for eksempel vilkårene for markedsadgang til Kina har blitt mye enklere nå enn de har vært tidligere.

Vi er kjent med utfordringer rundt fredsprisen og utfordringer rundt covid, men nå flyter eksporten til Kina ekstremt lett. Når det gjelder andre markeder, så har jo Asia og Sørøst-Asia et stort potensial. Her har jo også regjeringen jobbet intensivt med nye frihandelsavtaler. Den siste avtalen som kom på plass var jo Vietnam, og dette er jo klart avtaler vi har. Vi har Vietnam, vi har Thailand, India har vi også nå en frihandelsavtale som er implementert og åpnet.

Så det er klart at vi følger med på disse markedene, og så må vi jo da gå inn i detaljene på hva slags vilkår sjømaten faktisk får på de enkelte markedene. Men det er viktig å påpeke at det er veldig forskjell på sektorene. Laks har en mye større mulighet for å flytte marked enn for andre produkter.

Vi eksporterer vel laks til mer enn 100 forskjellige markeder allerede, slik at det er lett å flytte seg. Mens andre produkter, som for eksempel kongekrabbe og snøkrabbe, der er jo også USA vårt største marked. Men å flytte de produktene til andre markeder, som er dyre produkter ... Det er ikke alle land som importerer produktet, så det vil være ganske store utfordringer med å få det inn på andre markeder.

Og så snakker vi om pris. Som jeg sa innledningsvis: USA er det best betalende markedet. Og det betyr jo ganske enkelt at må du flytte fra USA til et annet marked, så må du gjøre det til en lavere pris.

Stein Vidar Loftås: Eller drive intens markedsføring, sånn som vi gjorde en gang mot Japan, og vi vet alle hvor det eventyret endte. Helt til slutt, Øystein. Nordnorske eksportbedrifter, mye av det vi eksporterer kommer fra Nord-Norge, og vi har en geopolitisk situasjon som er rotete og uoversiktlig. Hva er det nordnorske eksportbedrifter bør være mest oppmerksomme på i det korte eller mellomlange bildet nå?

Øystein Valanes: Én ting er bedriftene, men det å formidle sine behov til myndighetene, som sitter og forhandler handelsavtaler, er ekstremt viktig. De som forhandler på vegne av Norge, er åpne for innspill. Det er ekstremt viktig å komme med disse innspillene, fordi de som sitter og forhandler, skal forhandle hele tolltariffen, det vil si alle varegrupper, ikke bare sjømaten, selvfølgelig. Ergo er man ikke nødvendigvis ekspert på hver enkelt varegruppe. Den ekspertisen sitter hos eksportbedriftene.

Det vi ser som en trend nå ute i verden, det det handler om nå, er i veldig stor grad å inngå bilaterale handelsavtaler med andre land. Her må både eksportbedriftene og myndighetene være på ballen, sånn at vi er med på denne driven.

Og så ser vi jo, som følge av en litt mer spent situasjon i dag, at kravene til dokumentasjon, sporing og merking av varer øker stadig i omfang. Vi registrerer at flere og flere land krever fangstsertifikat, som følge av at enkelte land er sanksjonert. Det er viktig for importlandene å vite at de ikke kjøper varer fra land som rett og slett ikke er deres allierte, eller land som juridisk er sanksjonert.

Så dokumentpakken som du må sende framover, kommer nok til å bli større. Og som sagt, det går på sporing, det går på merking av de varene du sender ut.

Stein Vidar Loftås: Det aller siste spørsmålet, og du velger selv om du vil svare på det eller ikke ... Du peker på, i eksempelet USA ... Island har null prosent toll. Ecuador klarer å forhandle fram bedre avtaler enn Norge. Brasil klarer å forhandle fram bedre avtaler. Dette er ikke land som har systemer som er mye bedre enn de norske systemene. Er norske myndigheter nok på ballen her?

Øystein Valanes: Jo da, jeg tror absolutt at norske myndigheter er nok på ballen. Hva det forhandles om, hva Trump-administrasjonen ønsker for å imøtegå et lands ønsker og behov, er det vel ingen som vet. Kanskje ikke han selv heller. Så det er veldig vanskelig å treffe spikeren på hodet.

Det skal også nevnes at Chile, som er den største leverandøren av laks til USA ... Jeg tror 60 prosent av eksporten av chilensk laks går til USA. De startet jo allerede 2. februar 2025 med bilaterale samtaler med USA for å be om et unntak for sin laks. Poenget er jo at USA er helt avhengig av denne laksen. Men de har ikke nådd fram. Chile har også 12,5 prosent så langt på sin laks inn til USA.

Så hva som er grunnen til at du noen ganger får og andre ganger ikke får, er utrolig vanskelig å finne ut av. Og det er jo også en utfordring som vi er klar over at norske myndigheter står overfor.

Stein Vidar Loftås: Nå skal vi ikke spekulere i hva de gjør, de som får gode avtaler. Det overlater vi til andre. Men et eller annet lukter litt fisk her, kan vi kanskje si. Takk for at du kunne være med oss, Øystein Valanes.

Øystein Valanes: Bare hyggelig!

Stein Vidar Loftås: Dette er et tema som ikke bare er interessant, men som er veldig viktig. Og spesielt viktig kanskje for det nordnorske næringslivet. Fordi vi er, og har alltid vært, veldig avhengige av det som kommer fra havet, altså sjømaten.

Nå hører vi at et islandsk medlemskap i EU vil direkte påvirke konkurransesituasjonen gjennom det å være et fullverdig EU-medlem. Så vil det også kunne få utilsiktede konsekvenser, kan man kanskje si. For et medlemskap betyr også en reduksjon av antall deltakerland i EØS-avtalen. Og som vi hørte Pål Frisvold si, en avtale som er inngått for veldig lenge siden, som kanskje forvitrer til et nivå der det ikke kommer til å være noen EØS-avtale lenger.

Det er mine betraktninger, og en naturlig konsekvens av at vi blir stående igjen alene med Liechtenstein. Så Norge svekkes av at Island får økte rettigheter, og samtidig vil kraften vår reduseres vesentlig. Så det kommer til å ha konsekvenser for oss. Det tror jeg bare vi skal slå fast.

Så er kanskje det aller mest interessante: Hva kommer dette til å føre til med tanke på en norsk EU-debatt, som kanskje blir uunngåelig? Vi vet ikke hva som blir igjen i EØS dersom Island er på innsiden. Og kanskje blir vi tvunget til å ta et valg om å være bare lille Norge og ha bare egne handelsavtaler, eller å tre inn i store EU og i hvert fall ha et litt større apparat i ryggen.

Og det er det som handler om fisk. Og så er vi over på sikkerhetspolitikk. Og jeg skal ikke si mer om det. Dere har hørt både Pål og Øystein trekke inn dette perspektivet. Det er særlig aktuelt så lenge Trump sitter som president, men vi må ikke glemme at vi også har Russland, og vi har konflikter andre steder i verden, som vil gjøre oss sterkere dersom vi ikke står alene, for å si det sånn.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.