Stein Vidar Loftås: En famøs pressekonferanse i fra hagen utenfor Det hvite hus har rystet verdens finansmarkeder. Kan toll – og tull – fra Trump sparke bein på næringslivet, også i Nord-Norge? Dette er Nord-Norge i verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.
▾
Stein Vidar Loftås: Make America Great Again, sa Trump. Og 75 millioner amerikanere stemte ham frem som president. Nå kommer – kan det se ut som – regningen. Og den rammer en hel verden. Hva er det egentlig som skjer? Hvordan kommer vi til å merke det her i Norge og i Nord-Norge? Og kanskje ikke minst: Har vi 'passed a point of no return', eller kan det gjenskapes en balanse? Til å belyse dette – til å belyse det ekstremt ustabile bildet vi har i øyeblikket har vi fått med oss Dane Cekov. Han er sjefsstrateg i SpareBank 1 Markets.
Hjertelig velkommen til Nord-Norge i verden, Dane!
Dane Cekov: Takk, takk!
Stein Vidar Loftås: Børsene – i øyeblikket opplever de ekstreme fall. Selv om det svinger både opp og ned, veldig ustabilt. Kan du først prøve å forklare enkelt hvor alvorlig situasjonen er i øyeblikket?
Dane Cekov: De børsfallene vi ser nå er jo de største fallene siden korona, og før den tid må vi jo gå tilbake til finanskrisen og flere alvorlige kriser 1990- og 1980-tallet, så det er store fall etter en stor oppgang, riktignok. Børsene i USA er nå også tilbake til nivåene de hadde i starten av fjoråret.
Stein Vidar Loftås: Det er nærliggende å spørre om hvorfor dette skjer. Vi skjønner at Trump og truslene hans ligger bak det, men han har jo lenge snakket om at han skulle gjøre noe med tollen, og man har ventet på at tallene skulle komme. Men det virker som om markedene ikke var forberedt på dette i det hele tatt. Hvorfor var de ikke det?
Dane Cekov: Nei, og det vi ser nå er en slags prising inn av den nye informasjonen markedsaktørene har fått med, og investorene og mange, tror jeg, har levd på et håp om at Trump ikke skulle komme med så høye og omfattende tollsatser som han presenterte forrige uke. Husk: I valgkampen snakket han først om en universell tollsats på ti prosent, og så økte han til 20 prosent mot alle land. Og så de siste månedene, etter at han ble innsatt som president, begynte han å snakke om gjengjeldelsestoll. Altså at alle land skulle betale det USA måtte betale når de eksporterer varer ut. Kanskje det var mer fair? Og så snakket han om at kanskje bare 15 land skulle få dette, så kun de største og ikke de minste landene. Det vi fikk presentert i forrige uke var en kombinasjon av det verste fra begge verdener: Det ble ti prosent universal tollsats for de land som har underskudd i handel med USA. Men der USA har underskudd, altså alle andre land som har overskudd i eksporten i internasjonal handel, de fikk betydelig høyere tollsatser. Så Kina fikk 34 prosent på toppen av de 20 prosentene de har fått de siste to månedene. Norge fikk 16 prosent. Og det var rett og slett et større tollsatsnivå som vil ramme inntjeningene til bedriftene.
Stein Vidar Loftås: De regnestykkene, bare for å ta det med én gang, den formelen som han la frem, eller jeg vet ikke om han la den frem, men i hvert fall den vi i ettertid har klart å finne ut at han har brukt: Har den rot i fornuften, sånn som du ser det?
Dane Cekov: Nei, den formelen er basert på bilaterale underskudd. Altså hva er det landet eksporterer til USA, hvor mye importerer de fra USA i forhold til importen, og så delt på to. Trump presenterte det på onsdag, og jeg så på det live, da kom han med disse store plakatene – og der sto det at dette er tollsatser basert på andre lands tollsatser, valutakurser og andre ikke-monetære handelsbarrierer. Så var han snill og delte det på to, så det var et slags inntrykk over at her har de gjort en riktig analyse i tråd med det Trump lenge har snakket om. Men det vi finner ut i etterkant, er at de har gjort det på en rask og enkel måte. Og at egentlig de som blir straffet mest her, er mange ulike fattige land, som har overskudd i handelen med USA, fordi de eksporterer klær og nødvendige råvarer. Så man straffer egentlig de fattige landene mye, og ikke i like stor grad de landene man først ville gå ut etter. Det er mange, mange land i Asia og Afrika som har fått betydelig høyere tollsats enn vi i Norge eller Europa. Som for øvrig i EU er det syv prosent.
Stein Vidar Loftås: Hvis du skal prøve å forklare, Dane, årsaken til at man ser så umiddelbare konsekvenser på børsene... Tollsatsene har jo på en måte ikke trådt ordentlig i kraft ennå, man har ikke sett den reelle effekten. Likevel så fyker børsene i hytt og pine i øyeblikket. Hva er det som gjør det?
Dane Cekov: Det er et veldig godt spørsmål. Faktisk ble den ti prosent tollsatsen på alle land igangsatt i helgen. Men de verste tollsatsene på alt over ti prosent, så 16 prosent i Norge, kommer ikke før om et par dager. Det er vel 9. eller 10. april de tollsatsene blir igangsatt. Grunnen til at investorene med en gang tar frem kalkulatoren og begynner å regne på dette, er jo at de siste tollsatsene, noen må betale dem, ja, det kan være at bedriftene kan øke prisene, altså lempe ut kostnadene videre til sluttforbrukeren, men i noen tilfeller må de bære en del av den kostnaden. Og det betyr lavere marginer, lavere overskudd og dermed lavere aksjekurser. Og når dette rammer ganske bredt, mange bedrifter, så blir det røde tall på børsene, som vi ser nå.
Stein Vidar Loftås: Og de som nå selger, for det er jo åpenbart mange som selger, og man selger når prisene går ned, kan man ta det som et bevis på at det kommer til å bli enda verre, eller er det bare de som absolutt må selge noe i tidlig fase som gjør det?
Dane Cekov: Jeg tror den nedgangen vi ser, og riktignok er det ikke bare i USA, men globalt, må ses i lys av at markedsaktørene tenker at disse tollsatsene vil bety dårligere inntjening. Og dermed dårligere aksjeutvikling. Så det er det fantastiske med finansmarkedet, man skal prise inn informasjon med én gang. Så er det selvfølgelig veldig vanskelig å vite hvor lang tid dette vil fortsette. Trump kan snu om fire dager, eller fire uker, eller fire måneder. Han kommer nok ikke til å være president om fire år, så det er alltid håp der ute. Men de som selger nå, kanskje var det folk som ble veldig skuffet? Veldig mange hadde jo høye forventninger til amerikanske aksjer. Og ikke minst må vi huske at amerikanske aksjer egentlig er nokså dyre, når vi ser på hvor mye de koster sammenlignet med hvor mye inntekter som ventes, eller earnings som ventes fra dem i årene som kommer. Så amerikanske aksjer var dyre. Fallhøyden var høy fordi de hadde steget så mye. Og så ser vi at det Trump gjør egentlig vil prege og ramme amerikanske konsumenter og amerikansk økonomi mest. Og jeg tror det forklarer hvorfor det er aller surest på børsene i USA. Men selvfølgelig, det er en global økonomi vi lever i. Vi er blitt vevd sammen med handel, og derfor er det også røde tall i Norge og internasjonalt.
Stein Vidar Loftås: Det kommer til å ramme amerikanske forbrukere mest, sier du. Så sier Trump med sin kanskje litt enkle retorikk at dette vil gi inntekter i statskassen i USA. Men det du egentlig sier, er at hvis de inntektene kommer, så er det den jevne forbrukeren i USA som må sørge for de pengene?
Dane Cekov: Det er helt riktig at dette vil gi USA økte inntekter, men det er uvisst hvor mye høyere disse inntektene blir. Fordi dette er en slags vridende skatt. Altså: Hvis jeg importerer mindre fra Kina og kanskje mer fra Mexico, så kommer jeg unna den verste skatteregningen og så videre. Så for den amerikanske staten betyr det at det blir høyere inntekter, og Trump selger dette som om 'vi får inn mer inntekter fra utlandet, og da kan vi kutte skattene her hjemme'. Det høres veldig fint ut i teorien. Det eneste som er problematisk er jo at dette er en del av, eller den høyeste andelen, trolig, av den økte tollsatsregningen vil bli båret av amerikanske konsumenter. Fordi all import i USA er nok påvirket av disse tollsatsene. Så og si all import. Oljepriser er unntatt og noen få andre varer – og ulike meksikanske og canadiske varer, som er i tråd med den nye handelsavtalen han lagde forrige gang. Men uansett: De fleste importvarene vil bli dyrere. Og når amerikanske bedrifter ser at: OK, min konkurranse blir dyrere. Og noen av de innsatsfaktorene som amerikanske bedrifter bruker når de lager biler eller ulike varer, så vil de også måtte øke regningen eller prisen, for de ser jo at de får høyere kostnader. Så det er vanskelig. Og når Trump sier at andre vil betale for det, det er feil. Amerikanske forbrukere og bedrifter vil ta en stor del, om ikke mesteparten, av regningen. Men det er slik at ja, en del andre land vil også kunne bli med på den regningen, ved at de kanskje også kutter eksportprisene, svekker valutaene sine eller tar en del av regningene. For USAs del, ja, det kan bety økte inntekter, men trolig også en svakere økonomi. Så dette er ... Det er ikke veldig rett frem, egentlig. Det eneste som er nokså sikkert er at prisene på varer i USA vil øke.
Stein Vidar Loftås: Og så sier jo Trump, og det er ganske nytt at han har begynt å si det, i begynnelsen skulle han jo fikse alt på én dag, eller i hvert fall i sin første uke, men nå sier han at det kan hende det blir verre en stund, men så vil det bli bedre. Har han rett i det?
Dane Cekov: Jeg tror han har rett i at ting vil bli verre en god stund. Om så det viser seg at ting blir bedre, så tror jeg det er fordi han gir opp. Og det er en stor if. Det høres jo så flott ut, la oss bare øke tollen, så blir vår industri mer konkurransedyktig, og så kan vi bli flinkere, og så kan vi ta over verden og ingen andre kan utnytte oss. Og for veldig mange som kanskje har mistet jobbene sine, eller sett at de blir utkonkurrert av kinesiske bedrifter, så er det en fin idé. Men i praksis så vil det funke dårlig. Vi har hatt toll før i historien. Og det skaper egentlig ineffektivitet. Mange vanskelige og subsidiære bedrifter. Det er bare å se på Argentina, det var et fantastisk land i starten av det 20. århundret, og så er det ikke lenger et like høyt land. Og de har fortsatt ekstremt høye tallsatser. Så jeg tror helt klart ting vil bli verre i det korte bildet, det har Trump rett i. Håpet er jo at ting vil bli bedre til slutt, og da er jo tanken hans at andre bedrifter vil øke investeringene sine i USA. Og det kan jo godt skje. Problemet for bedriftene er at en bedrift eller en fabrikk skal bli drevet i mange, mange år. Og når hele investeringsanalysen gjøres på bakgrunn av toll, og de tollsatsene kan forsvinne når som helst, så er det ekstremt høy usikkerhet. Og de fleste bedriftene, når det er høy usikkerhet, så sitter de stille i båten. Da utsetter de investeringsbeslutninger. Så jeg tror at for at Trump skal snu, så må det egentlig bli verre, og så må han få politisk press som han ikke har på seg nå. Men det kan vi kanskje snakke om mer senere.
Stein Vidar Loftås: Ja, det skal vi gjøre. Men det er interessant, for du sa i innledningen av intervjuet at Trump ikke kommer til å være president utover de fire årene. Skal man forholde seg til amerikansk grunnlov, eller i hvert fall tilleggene i grunnloven, så har du helt rett i det. Selv om han selv ymter frem på at han har tenkt å endre de reglene. Men la oss si at han bare blir sittende i fire år, da. Du sier at finansmarkedene og alle som investerer, er opptatt av forutsigbarhet. Er det noe som helst mulighet for at noen tenker at det er lurt å flytte produksjonen til USA når de vet at han ikke kommer til å være der utover de fire årene? Kan vi slå fast at det ikke kommer til å skje?
Dane Cekov: Altså: Noen bedrifter vil jo helt klart øke investeringene sine i USA, litt fordi de prøver å kjøpe goodwill hos Trump-administrasjonen, litt fordi de kanskje tror på ham eller egentlig har blitt presset til det. Og noen fordi det kanskje var lønnsomt uansett før disse tollsatsene. Det har faktisk kommet til reportasjer om bedrifter som utsetter investeringer i USA i etterkant av tollsatsene fordi en del innsatsvarer har blitt betydelig dyrere. Så det er ikke helt rett frem. For en global økonomi så er dette dårlige nyheter. Men jeg tror at ... Her ser vi egentlig et stort eksperiment. Jeg har uttalt at her spiller ikke Trump Texas hold 'em-poker … For det også veldig mange i aksjemarkedet tenkte er at Trump ved å innføre disse tollstatene – det skulle bare være et forhandlingskort. Men vi ser at ja, noe av det kan være et forhandlingskort. Men da kan du forhandle det fra 40 prosent ned til ti prosent, for ti prosent får du uansett. Dette er ikke Texas hold 'em-poker, dette er russisk rulett. I verste fall så vil det gå verst ut over amerikansk økonomi og amerikanske forbrukere. Kan det være at noen bedrifter øker investeringene? Ja, men i makro, så er vi skeptiske. Så kanskje om noen år så finner vi at jeg har tatt feil og Trump har fått rett, men akkurat i dag så kan jeg ikke med god samvittighet si at jeg tror dette vil skape den gullalderen han lover på vegne av amerikansk økonomi. Det tror jeg oppriktig ikke.
Stein Vidar Loftås: Mest sannsynlig ikke. Så er jo mannen 79 år, så det er ikke sikkert han har så lange perspektiver heller. Hva vet jeg? Vi må snakke litt om Norge, for vi har fått 16 prosent toll, eller var det der omkring i hvert fall. Rent bortsett fra at Svalbard og Jan Mayen bare fikk ti prosent. Jeg vet ikke om det betyr at han er dårlig i geografi eller om det finnes andre grunner til det. Men hvordan kommer denne tollsatsen til å påvirke Norge? Og gjerne si noe også om den indirekte konsekvensen, fordi EU, som vi forhandler mye med, har jo fått en høyere tollsats. Hva ville vi merke?
Dane Cekov: Dette får flere konsekvenser. Den enkleste, altså den direkte, 16 prosent på åtte-ni prosent av norsk fastlandseksport, altså utenom olje og gass. Det er jo noe. Men hva er det vi eksporterer mye til USA? Det er jo veldig spesifikke varer, hvor det kanskje er vanskelig å finne andre billigere ... hva skal jeg si ... eksportører eller produsenter, og 15-16 prosent er jo ikke den høyeste tollsatsen man har innført. Så jeg tror de spesialvarene Norge eksporterer til USA, det må bare amerikanerne bli vant til at de blir dyrere. Kanskje vil norske bedrifter måtte ta litt av regningen, men jeg tror ikke de tar hele. Så er det laks. På laksesektoren, når jeg snakker med vår lakseanalysiker, så sier han faktisk at lakseprisene har falt så mye de siste ukene og månedene at selv med en 10-15 prosent tollsats, så er laksen fortsatt billigere enn den var for noen uker siden. USA produserer ikke noe laks selv, så jeg tror at den eksporten vil gå videre fint uten noen store problemer. Men noen bedrifter vil helt klart merke dette, og må kanskje finne andre eksportdestinasjoner. Ok: Det er den direkte effekten. Den er trolig begrenset. Den indirekte effekten er langt viktigere, for her innfører jo Trump 20 prosent toll på våre viktigste handelspartnere i EU. Ti prosent i Storbritannia. Men Norge er en liten, åpen økonomi. Og de prisene vi forholder oss til i det globale markedet, blir jo bestemt globalt. Så det at denne tollkrigen vil ramme den globale veksten, vil egentlig tilsi også dårligere utsikter for de globale prisene som norske bedrifter forholder seg til. Og dermed så kommer vi trolig til å se noen svakere eksportmarkeder. Men her kan faktisk kronekursen bli en god nyhet, for den har jo svekket seg nå. De siste ukene er ikke betydelig svakere enn det den har vært de siste to årene. Så en euro koster igjen 12 kroner. Men kronen kan være en støtdemper for eksportbedriftene i denne usikre tiden. Overordnet, ja så kommer vi til å merke det mest gjennom den indirekte effekten på våre viktigste handelspartnere. Men jeg tror at Norge egentlig, med mindre det blir en global resesjon her ... Det er jo alltid the worst case scenario. Gitt at det ikke blir en global resesjon, gitt at økonomien globalt humper av gårde, så vil det gå helt greit med norsk økonomi også. Jeg tror vi har langt bedre forutsetninger enn mange andre land. Nå fikk vi gode signaler fra EU om at de ikke kommer til å utsette oss for mottiltakene de tenker å igangsette mot USA. Vi er egentlig utenom EU, så vi fikk ikke 20 prosent. Jeg tror at norske politikere og arbeidere har god kunnskap og evne til å håndtere dette.
Stein Vidar Loftås: Det er interessant det du sier om kronekursen, for den har vært svak i to år – gjennomgående. Men så har den styrket seg de første månedene, eller kanskje den seneste måneden spesielt. Og så skjer dette, og så svekker den seg med en gang. Hva er det som gjør at kronekursen påvirkes av nærmest uansett hva som skjer i verden? Hvorfor er det sånn?
Dane Cekov: Det er jo fordi vi er i en liten, veldig liten, åpen økonomi. Og mye av det vi eksporterer, er veldig påvirket av det som skjer globalt, herunder oljeprisen. Oljeprisen har jo stupt de siste dagene fordi … Én ting er at OPEC øker oljeproduksjonen, som gir dårligere utsikter for oljeprisen. Men hvis den globale aktiviteten demper seg, eller hvis veksten i global økonomi blir mindre, så vil det også ha konsekvenser for etterspørselen etter olje og dermed også oljeprisen. Så jeg tror den kraftige svekkelsen av kronen vi har fått de siste tre-fire dagene … og det er sjeldent at en euro i løpet av tre dager plutselig koster 70 øre mer. For noen få dager siden kostet den en euro og 11 kroner og 30 øre. Nå koster den nummer 12. Det er den største kronesvekkelsen vi har sett i løpet av kort tid siden koronapandemien. Men det er som du sier: Den er svakere, ja. Men den er ikke svakere enn den har vært de siste to årene. Jeg tror egentlig at den kronestyrkelsen vi fikk i mars egentlig i stor grad var drevet av høyere inflasjonstall og en mer spekulativ aktørgruppe som kastet seg på kronen, så jeg var egentlig veldig skeptisk til at dette skulle fortsette – altså den kronestyrkingen vi så. Det er kjedelig når man skal på utenlandsferie, men hver gang jeg er i Nord-Norge og ser på mine medpassasjerer på flyene, så blir jeg påminnet at en svak kronekurs har jo også veldig mange gode egenskaper, og da særlig for Nord-Norge hvor turismen blomstrer.
Stein Vidar Loftås: Det har vi snakket om før i denne podkasten at en svak krone er gunstig for Nord-Norge. Vi virker nesten litt usårbare, selv om en svak krone også kan ses på som et sykdomstegn. Men du snakker om redusert vekst, og du brukte begrepet resesjon. Kanskje du kort forklarer hva resesjon er, og hvordan kommer mannen i gata til å merke det dersom vi går inn i en resesjon?
Dane Cekov: Resesjon er jo en nedgang i global produksjon. Altså den globale produksjonen av varer og tjenester, eller egentlig produksjonen av varer og tjenester hos et land. Lavere vekst eller lavere aktivitet i økonomien, ikke vekst. Og resesjon: Én ting er at kanskje produksjonen faller i et land to kvartaler på rad, som egentlig er definisjonen for en resesjon, men en resesjon vil bli karakterisert ved at arbeidsledigheten stiger betydelig, og at sysselsettingen går ned. Så de fleste vil jo tenke på en resesjon som at mange de kjenner, mister jobbene sine. For Norges del, hvis vi får en ny global resesjon, altså økonomisk nedtur, så vil ledigheten kunne stige globalt. Den gode nyheten, kanskje … Altså: Hvis vi går inn i resesjon, så er det forferdelig dårlige nyheter, helt klart. Folk vil miste jobbene sine. Men den gode nyheten i så fall vil jo være at vi har en rente som kan kuttes. Og det er også i utlandet. Så sentralbankene vil komme økonomien til unnsetning. Forhåpentligvis vil da Trump komme til mer fornuft, og statene vil bruke, ikke bare i Norge, men også i utlandet, vil komme med støttepakker for å hjelpe til.
Stein Vidar Loftås: I så måte var det flaks at ikke denne greien fra Trump kom mens vi ennå hadde koronarenten som var helt nede i null. Da hadde vi ikke hatt noe å gå på. Så ikke så galt at det ikke er godt for noe. Et annet begrep vi hører oftere og oftere, det er ikke resesjon, men stagflasjon. Kort forklart, Dane, og også din vurdering av hvorvidt vi er i fare for å gå inn i en stagflasjon?
Dane Cekov: Stagflasjon har jo mange av de samme karakteristika som resesjon, altså lavere produksjon av varer og tjenester. En nedgangstid i økonomien. Høyere arbeidsledighet. Men den har også en annen veldig uhyggelig ting som vi har erfart de siste årene: Det er at prisene ikke går ned, men de faktisk går opp. Så forskjellen mellom resesjon og stagflasjon: I en resesjon vil prisveksten bli lav fordi det er en økonomisk nedtur. Folk flest får ikke høyere lønninger, da ser bedriftene på lavere kostnader og lavere priser fordi det er en økonomisk nedtur. Mens en stagflasjon blir karakterisert av høyere arbeidsledighet, men også høyere prisvekst. Stagflasjon har vi ikke opplevd siden 1970-tallet. Da var det økonomiske nedgangstider, høyere arbeidsledighet, men også høyere prisvekst. Særlig på grunn av ulike sjokk på prissiden. Tilbudssjokk, altså det at man ikke produserte olje. Det var en oljeembargo i Midtøsten som gjorde at energiprisene ble ekstremt høye, selv om det var nedgangstider. Disse tollstatene vil helt klart gi inntrykk av en stagflatorisk utvikling. Og hva mener vi med det? Jo, jeg mener at disse tollsatsene vil ramme inntjeningen til bedriftene. De vil prege global økonomi, og særlig amerikansk økonomi. De kan føre til at arbeidsledigheten i USA stiger, hvis bedrifter ikke lenger kan eksportere til markeder i utlandet, eller ser lavere etterspørsel etter deres varer og tjenester. Da er det jo naturlig å kutte antallet ansatte man har, når man ikke trenger å produsere så mange varer og tjenester. Det gir utsikter til dårligere vekst i økonomien, kanskje resesjon, kanskje høyere arbeidsledighet, men det er helt klart at prisveksten i USA vil stige midlertidig. Så får vi se om det har en mer varig basis. Men i det korte bildet her vil det være en slags stagflatorisk effekt. Det er et begrep vi kommer til å høre i mediene de neste ukene, månedene og kanskje årene, ved at aktiviteten i USA vil bli rammet av tollsatsene, men pristallene, inflasjonen, vil stige. Og dette er særlig i USA.
Stein Vidar Loftås: Riktig, da har vi satt det begrepet i forståelige rammer, takk for det. Man må være mer en psykolog for å forstå hva planen til Donald Trump er. Jeg vet nesten ikke hva man må være for å kunne si noe om hva han kommer til å gjøre fremover. Men vi vet jo fra hans forrige periode at han lot seg prege av at finansmarkedene gikk i den ene eller den andre retningen. Men det vi vet, hvis du skal prøve å tegne en liten tidslinje for oss, hva tror du kommer til å skje i den nære fremtiden nå?
Dane Cekov: Det er et veldig godt spørsmål. Og det er, med all ydmykhet, ekstremt vanskelig å svare på, fordi jeg vet at jeg ikke vet. Men om jeg skulle prøve meg på et forsøk, så tror jeg vi kommer til å se mer av det samme. Trump innførte en tollsats på 34 prosent i tillegg til de syv prosentene han allerede hadde innført siden han ble president på nytt, så 54 prosent til sammen siden 20. januar mot Kina. Kina svarte i løpet av helgen med 34 prosent tollsats på alle varer fra all import fra USA. Og en rekke andre mindre endringer. Så kommer Trump i går og sier at hvis Kina innfører dette i morgen, så vil han egentlig innføre 50 prosent på toppen av det. Da er vi på 104 prosent tollsats. Jeg tror Trump mener alvor. Jeg tror at her blir det, om jeg ikke bruker begrepet cuban missile crisis, når verden sto på randen av en atomkrig. Jeg ønsker ikke skremme folk, men her blir det en slags cuban missile crisis hvor man upper gamet med tollsatser. Så jeg tror at vi kommer til å se mer av dette. Så kommer Trump til å ønske å forhandle med noen få land, men det vil ta tid. Jeg tror at det mest sannsynlige er at dette vil pågå en stund. Hvis aksjemarkedet fortsetter å stupe, det har Trump vært veldig opptatt av før. Han er fortsatt opptatt av det, men kanskje i mindre grad enn det han var før. Nå er han blitt mer opptatt av de lange statlige amerikanske rentene. Hvilken rentesats USA betaler på sin gjeld, som går ned i disse tider. I usikkerhetsstider som vi har nå, så søker investorene seg vekk fra aksjemarkedet og retter etterspørselen etter statsobligasjoner, som anses som mer trygge. Og da faller rentene. Så vi har hatt store røde tall på børsene, men statsrentene i USA har kommet ned og dollaren har svekket seg. Og det er den type markedsreaksjonen han liker. Og så virker det som han også benytter seg av denne usikkerheten og har et håp om å tvinge den amerikanske sentralbanken til å kutte renten, som jeg ikke tror vil respondere. Men for å gå tilbake til spørsmålet ditt: Jeg tror det kommer til å bli verre før det blir bedre. Og jeg tror det som må til for at han skal snu, er … og det er vondt å si, men at folk i USA må innse at prisene stiger, at noen mister jobbene sine, at de går til sine lokale kongressmenn og politikere og begynner å bli høytidelige. Og sier tydelig fra at dette her kan vi ikke akseptere. Når det blir nok press på de republikanske politikerne i Kongressen, så kan de legge nok press som kanskje gjør at de enten tar vekk makten fra ham for å igangsette disse tollsatsene, eller kanskje kaster ham som president. Men i hvert fall ta vekk makten fra ham for å innføre disse tollsatsene. Men det vil ta måneder. Og det vil ta tid. I beste fall kommer domstolene og sier at dette kan du ikke drive med. Men det er mer sannsynlig at den amerikanske Kongressen tar makten fra ham. Demokratene er jo allerede der. Noen få republikanere går nå sammen med Demokratene for å prøve å legge begrensninger, men brorparten av republikanerne har fortsatt tro på Trump. Og det er det som er problemet. De må innse at dette ikke virker.
Stein Vidar Loftås: Det er jo et faktum at han ble valgt inn på at prisen skulle bli lavere og arbeidsmarkedet skulle bli bedre. Så det er vel en smertegrense, må man kunne tro, for hvor lenge velgerne hans vil ha tålmodighet med ham. Det er 19 måneder til mellomvalget, det blir vel kanskje den neste pekepinnen vi får på hvordan dette kommer til å gå. Men helt til slutt, Dane, nå har du tegnet opp et tydelig, ikke et veldig positivt bilde, men et veldig tydelig bilde for oss. Og for de som nå sitter og ser på at børsene raser, og for så vidt går både litt opp og ned, men mest ned, bør de sitte i ro og tenke at på sikt vil ting gå over, eller bør man begynne å tenke på om man skal komme seg ut av sine fondssparinger eller sine aksjesparinger og så videre?
Dane Cekov: Et veldig godt spørsmål, og et spørsmål vi får hele tiden. Det har vært mange, mange kriser, og hvis man hadde blitt bekymret hver gang, så hadde man egentlig ikke investert i aksjer, da hadde man også gått glipp av avkastningen. Det du ser nå, det du føler nå, når du ser på røde tall og åpner sparekontoen og ser at det faller, det er egentlig prisen man betaler for å delta i den høyere avkastningen man opplever over tid. Så prisen er egentlig det ubehaget man føler nå. Så mitt råd vil være at hvis du har et langsiktig perspektiv, så skal du egentlig ikke gjøre så mye. Hvis du har en månedlig spareavtale og sparer til pensjon langsiktig, ja, nå faller jo aksjekursene, men da kjøper du også egentlig billigere aksjer, fordi de har falt i pris, og som du vil dra nytte av når Trump ikke lenger er president og når ting normaliseres igjen. Vi overlevde også to-tre år med korona, og det gikk fint. Det har vært finanskrise, det tok noen år, markedene kom seg tilbake, og jeg har fortsatt tro på menneskeheten, at man vil innse at dette ikke funker. Vi har prøvd det før, og det funker ikke, men det er åpenbart at noen mennesker har glemt det. Har du langsiktig horisont, så skal du egentlig ikke gjøre noe stort. Har du veldig kortsiktig horisont, eller har drevet med giring eller belåning, da hadde jeg vært mye mer forsiktig. Men for de aller fleste, så ja, det er ubehagelig, men det er egentlig prisen du betaler for å delta i en høyere avkastning over tid.
Stein Vidar Loftås: Tusen takk for at du kunne være med oss i Nord-Norge i verden, Dane Cekov, som altså er seniorstrateg i SpareBank 1 Markets.
Dane Cekov: Takk for meg!
Stein Vidar Loftås: Det males et bilde som man helst kanskje ikke har behov for. Det er vel greit å si. Så er det litt trøst å finne mellom linjene i det Dane Cekov sier, blant annet når han snakker om at Trump ikke kommer til å bli sittende i mer enn fire år – eller det er jo ikke det engang. Det er gått noen måneder siden innsettelsen nå. Dette som vi ser nå har vært prøvd før. Han sa ikke nøyaktig når, men de som leser i spaltene i mediene vet at etter børskrakket i 1929 var det mange tollmurer, det var også innført på begynnelsen av 1900-tallet fra daværende president William McKinley. Det fungerer ikke, og det tror jeg de aller fleste, kanskje med unntak av Donald Trump, vet og forstår. Ting er dårlig nå. Det kan bli dårligere en stund. På sikt kommer det til å bli bedre. Og i et langsiktig perspektiv kan vi da kanskje slå fast at det er det som går ut over de fire årene Trump sitter. For Norge så har dette her på merkverdig vis nok en gang liten effekt. Når nedgangstidene kommer, så svekkes den norske kronen. Når vi fortsetter å selge det vi eksporterer, og vi får kanskje enda mer for det, enn det vi gjorde før. Så der er vi nærmest i en særstilling, vil jeg si. Og så er vi selvfølgelig ikke helt usårbare, fordi vi er en åpen økonomi. Og vi er som en korkbåt på et stort hav og har liten styring sjøl. Men enn så lenge ser det ut som – med det vi vet nå – så skal det her gå bra for Norge. Det skal gå bra for vårt kjære Nord-Norge. Vi lever i håpet enn så lenge.
