Forventnings­barometer 2022: Hovedfunnene

Sammendrag hovedfunn privat sektor

Det forventes en svakt positiv utvikling i landsdelen framover. Sammenlignet med forrige utgave har respondentene i privat sektor i årets undersøkelse litt høyere forventninger til den økonomiske utviklingen i landsdelen enn sist, men forventningene er likevel fortsatt på et lavere nivå enn i 2019, før koronapandemien slo inn.

Med hensyn til egen bransje ser respondentene litt mindre positivt på situasjonen enn hva de svarer for landsdelen. I forrige utgave forventet respondentene i alle næringer relativt stabil utvikling i egen bransje framover.

Bygg og anlegg er en næring hvor kostnadsøkninger på innsatsfaktorer slo tidlig inn. Det rapporteres om færre nye prosjekter i markedet og utfordringer med tilgang på både materiell og kvalifisert arbeidskraft. Innenfor varehandelen er forventningene lavest hos bilforhandlere og byggevareforretninger. Også produsentene av byggevarer har relativt lave forventninger framover.

I den andre enden av skalaen finner vi akvakulturnæringen, som forventer positiv utvikling i bransjen innenfor de rammene som de gjeldende reguleringene gir. Mekanisk industri, skipsvedlikehold, utstyrsleverandører til akvakulturnæringen og hotell og restaurant er også næringer som ser for seg god vekst framover.

En hovedobservasjon i årets undersøkelse er forventninger om store kostnadsøkninger på innsatsfaktorer. Det er variasjoner i hvor stor grad de ulike næringene raskt kan klare å ta dette igjen i økte utsalgspriser, noe som igjen vil påvirke lønnsomheten.

Det forventes svakt fallende investeringsnivåer de kommende 12 månedene (ned 0,2 prosent). Den eneste hovednæringen i undersøkelsen som forventer en svak økning i investeringsnivået de neste 12 månedene, er tjenesteyting.

I årets undersøkelse rapporterer bedriftene i snitt at 62 prosent av investeringsbeløpet legges igjen i landsdelen. Dette er omtrent på samme nivå som i fjor.

66 prosent av bedriftene svarer at tilgangen på arbeidskraft oppleves som «vanskelig» eller «svært vanskelig». 61 prosent svarte slik for et år siden. Når vi ser på hvordan de ulike næringene har svart, er det ikke så store endringer fra i fjor. Det har blitt noe vanskeligere å få tilgang på kvalifisert arbeidskraft innenfor varehandel og tjenesteyting. Selv om utfordringene med arbeidskraft også i år er størst innenfor bygg og anlegg, rapporteres det å være litt lettere enn for et år siden. Den generelle aktivitetsutviklingen i næringen antas å ha betydning.

Hotell og reiseliv forventer i utgangspunktet en positiv aktivitetsutvikling framover, men enkelte respondenter nevner en viss uro for at økt utrygghet i Europa kan føre til færre utenlandske turister.

Sammendrag hovedfunn offentlig sektor

Offentlig sektor er i årets undersøkelse klart mer optimistisk om landsdelens utvikling enn før, men anfører et lite forbehold om den globale situasjonens innvirkning.

Angående offentlige virksomheters egen situasjon ble det økonomiske resultatet i 2021 bedre enn forventet, blant annet på grunn av overraskende god skatteinngang. Framover forventes det en ytterligere strammere økonomi med forventet negativt driftsresultat. Både inntekter og brutto utgifter forventes å bli omtrent uendret i den kommende perioden, men justert for KPI vil det være en realnedgang for begge.

Dette tilsier at kommunene er mer pessimistiske om det forventede økonomiske handlingsrommet det kommende året enn resten av offentlig sektor. Dels forklares det med at redusert folketall i mange kommuner reduserer overføringene over inntektssystemet, og dels med behov for å stramme inn utgiftene fra tidligere høyt utgiftsnivå og for å kunne sette av midler til senere investeringer.

Kommuner og fylkeskommuner har fortsatt etterslep i vedlikehold. Strukturelle endringer i demografien medfører ytterligere behov for investeringer for omstrukturering til effektiv tjenestedrift, samtidig som de ikke har råd til investeringene. Det er imidlertid en klar oppfatning fra informantene at større deler av kommunesektoren nå legger enda større vekt på å bringe balanse i økonomien, redusere aktiviteten tilstrekkelig og gjøre strengere prioriteringer av hva de bør og kan investere i. Det gjenspeiles også i investeringsambisjonene i årets undersøkelse ved at en forventer realnedgang i investeringene i offentlige virksomheter i nord.

Som i fjor forventes det neste år noe nedgang i antall årsverk, samtidig som en må tilpasse seg det økte behovet for eldretjenester. Det fører til at man må redusere antall ansatte i for eksempel oppvekstsektoren, i samsvar med elevtallsutviklingen, for å oppnå resultatbalanse i en nedadgående økonomi i flere distriktskommuner.

Selv i slutten av en lengre periode med pandemi, der man opplevde økt arbeidsledighet, melder virksomhetene nå at utfordringene med å rekruttere arbeidskraft til framtidige tjenestetilbud i offentlig sektor er blitt ytterligere forverret.

Hovedfunn spesial: Klimarisiko, EUs taksonomi og endret forhold til Russland

I privat sektor er det stor variasjon mellom bransjer og virksomheter når det gjelder vektlegging av og arbeid med klimarisiko. I privat sektor er det fortsatt en utbredt oppfatning at klimarisiko primært dreier seg om fysisk risiko – endringer i værforhold, ressursgrunnlag og energikilder. Samtidig indikerer datamaterialet at ulike former for overgangsrisiko, altså endringer i reguleringer, teknologi eller marked, nå ser ut til å få bredere og nesten like stor oppmerksomhet som fysisk risiko. Dette er en endring fra tidligere år.

Også offentlig sektor har oppmerksomheten først og fremst på fysisk klimarisiko, men det ser nå ut til å være en større bredde i oppmerksomheten rundt klimarelaterte utfordringer. Klimaendring, klimarisiko, klimaomstilling og bærekraft ses i sammenheng. Oppmerksomheten er primært rettet mot hvordan egen virksomhet håndterer klimarisiko og bærekraft, og inkluderer fortsatt ikke systematisk bruk av kunderollen som pådriver for grønn omstilling, noe offentlig sektor bør gi langt større prioritet.

Både i privat og offentlig sektor er EUs taksonomi dårlig kjent, og kunnskapsoppbygging omkring dette bør prioriteres da taksonomien ganske raskt også vil kunne gjøres gjeldende for små og mellomstore bedrifter.

I årets utgave av Forventningsbarometeret har vi spurt hvordan respondentene tror at det endrede forholdet til Russland vil påvirke virksomheten framover. En fellesnevner i svarene er forventninger om ytterligere kostnadsøkninger og leveringsproblemer på innsatsfaktorer, og det er spesielt stål, trevirke og drivstoffpriser som nevnes.

Enkelte respondenter nevner bortfallet av det russiske markedet som utfordrende. Andre momenter som nevnes, er usikkerhet rundt den framtidige forvaltningen av fiskebestanden i Barentshavet og mulige konsekvenser av dette.

Men bildet er ikke entydig. Både økende aktivitet fra Forsvaret og økende aktivitet i Barentshavet som følge av at Europa blir mer avhengig av norsk gass, kan gi positive ringvirkninger i regionen.

Krigen i Ukraina skaper globale effekter, og krigens mulige virkninger synes nå, ut fra svarene, å ha fått mer oppmerksomhet og reaksjoner enn virkningene av pandemien. Til tross for at disse forholdene nå preger samfunnsutviklingen, er lederne i de offentlige virksomhetene i år mer optimistiske til den forventede økonomiske utviklingen i landsdelen generelt de kommende 12 månedene.