Investeringer er en av de beste temperaturmålerne på framtidig økonomisk aktivitet, verdiskaping og sysselsetting i landsdelen. Når vi vet hvor mye som er planlagt å bygges, bores eller konstrueres – og hvor og når prosjektene kommer – kan både myndigheter og næringsliv forberede seg godt og tilpasse tilbud av tjenester og løsninger.
Nord-Norge er den eneste landsdelen i Norge som gjennomfører systematiske investeringstellinger med lang framoverskuende horisont. Investeringstelleren gjennomføres annethvert år og kartlegger planlagte og igangsatte investeringer i Nord-Norge.
Investeringstelleren 2025 dekker perioden 2025–2032 og omfatter – i ulike stadier av modenhet – om lag 3.300 prosjekter fordelt på 12 sektorer og syv geografiske regioner.
Prosjektene har et samlet investeringsvolum på 850 milliarder kroner. Porteføljen av investeringer dekker et spenn fra prosjekter med endelig investeringsbeslutning til tidlige konseptstudier. Tallene er derfor et uttrykk for investeringsvilje, ikke en garanti for at all kapital faktisk blir investert. Kompakte, regelmessige målinger gjør det mulig å følge hvordan denne viljen utvikler seg over tid.
Metode
Metoden i år bygger på samme prinsipp som i forrige utgave av investeringstelleren fra 2023: Systematisk innhenting fra offentlige registre, budsjettdokumenter, selskapspresentasjoner og mediearkiv, etterfulgt av grundig kvalitetssikring.
Siden datatilgangen endrer seg, er enkelte kilder og kategorier justert, men ikke mer enn at tallene fortsatt kan sammenlignes direkte med forrige utgave.
Vi skiller mellom prosjekter som er:
- Igangsatt (de mest konkrete prosjektene)
- Finansiert og/eller godkjent (kommet langt på vei, men fortsatt noe usikkerhet)
- I tidlig planlegging (stor usikkerhet og stor variasjon i prosjektenes modenhet)
Sammenlignet med tellingen i 2023 er den samlede investeringsporteføljen i Nord-Norge redusert med om lag 13 prosent – fra rundt 972 milliarder kroner til 850 milliarder. Nedgangen skyldes i sin helhet bortfall av to store, usikre prosjekter som i 2023 var kategorisert i tidlig planleggingsfase. Dersom man ser bort fra disse prosjektene, var investeringsbeløpet i 2023 omtrent 740 milliarder kroner.
Ser vi bort i fra investeringer i forsvarssektoren (30 milliarder kroner) som ikke var inkludert i 2023-kartleggingen, og bortfall av to store prosjekter fra 2023, har investeringsbeløpet økt til 820 milliarder kroner fra 740 milliarder i 2023. Det tilsvarer en nominell vekst på nesten 11 prosent, eller 4 prosent når vi justerer for prisvekst. Med andre ord viser kartleggingen at investeringsnivået i Nord-Norge er omtrent på samme nivå som ved forrige kartlegging, når vi sammenligner de mest relevante størrelsene.
For modne investeringsprosjekter (ekskludert forsvar), altså de som er finansiert eller allerede er i gang, er samlet verdi nå 432 milliarder kroner. Det er 13 milliarder mer enn i 2023. Men justert for prisveksten på 6,1 prosent de siste to årene, tilsvarer dette likevel en reell nedgang i investeringsaktiviteten på omkring 3 prosent.
Den geopolitiske situasjonen, med økt spenning i nordområdene og et mer uforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde, har samtidig løftet forsvarsrelaterte investeringer på agendaen. Regjeringen har signalisert en betydelig satsing, og foreløpige tall antyder at forsvarsinvesteringene i eiendommer, bygg og anlegg (EBA) i landsdelen utgjør om lag 30 milliarder kroner, hvor deler allerede er igangsatt.
Den samlede reduksjonen i porteføljens verdi skyldes at to svært usikre storsatsinger er tatt ut av datagrunnlaget i 2025: Nord-Norgebanen og gassrørledningen mellom Barentshavet og Norskehavet, med en samlet investeringsramme på 230 milliarder kroner i 2023-kartleggingen. Allerede i 2023 ble disse prosjektene vurdert som lite sannsynlige, og de er nå fjernet helt fra tellingen.
Samtidig observerer vi vekst i mindre modne, mellomstore prosjekter. Økt interesse for slike investeringer drives blant annet av fortsatt lave strømpriser i Nord-Norge, kombinert med et økende behov for datasentre globalt og politiske initiativer knyttet til kraft- og industriløftet. Men vær oppmerksom på at mange av disse prosjektene befinner seg på et tidlig stadium, og det er betydelig usikkerhet knyttet til om – og når – de faktisk vil bli realisert.
Sammenligning av investeringsprosjekter med ulik modenhet (2023 og 2025).
Sektorfordelingen i figuren under viser at offshore dominerer med investeringer på 186 milliarder kroner, til tross for at den store gassrørledningen er tatt ut av porteføljen. Deretter følger investeringer innen industri, kraft, boligbygging og infrastruktur. I den framvoksende kategorien grønn industri – i hovedsak hydrogen-, ammoniakk- og biodrivstoffanlegg – utgjør nå planene investeringer for 86 milliarder kroner, og er dermed større enn både forsvar, offentlige bygg og helse. For sjømatnæringen har vi kartlagt investeringer på til sammen 44 milliarder kroner.
Sektorfordelte investeringer. Beløp i milliarder kroner.
Sammenlignet med kartleggingen i 2023, er industri området med størst investeringsvekst. Økningen skyldes blant annet nye, kraftkrevende datasentersatsinger i Narvik og Mo i Rana, som på kort tid har løftet industriporteføljen til om lag 143 milliarder kroner. Sjømatnæringen viser også en markant oppgang siden forrige telling. Økningen kommer fra økende interesse for kapitalkrevende lukkede oppdrettsanlegg og flere storskalaplaner på land. I tillegg har investeringsplanene i kraftsektoren vokst betydelig. Det er et resultat av rekordmange meldte vind- og nettprosjekter under Kraft- og industriløftet i Finnmark. Her ligger det imidlertid en begrensning i infrastrukturen. Flaskehalser i det eksisterende nettet gjør at langt fra alle annonserte prosjekter kan realiseres gitt planlagt transmisjonsnettutbygging.
I figuren under viser vi at det er til dels store endringer i investeringsplanene innenfor de fleste næringene/områdene når vi ser opp mot 2023-kartleggingen. Innen industri, helse, sjømat og kraft er det kraftige økninger i investeringsplanene. Samtidig er investeringsbeløpet til infrastruktur redusert kraftig. Nedgangen skyldes nesten utelukkende at Nord-Norgebanen er utelatt. Prosjektet utgjorde alene 130 milliarder kroner i forrige kartlegging. Dersom man ser bort fra Nord-Norgebanen, ville infrastruktur hatt en svak vekst forrige telling. Investeringsvolum innen offshore er også redusert, men dersom vi holder den nevnte gassrørledningen ute av sammenligningen er endringene helt marginale.
Endring i investeringsbeløp fra Investeringstelleren 2023 til Investeringstelleren 2025.
Når det kommer til geografisk fordeling, så fordeler investeringene seg svært ulikt mellom regionene i Nord-Norge. Nordland er klart størst med over 350 milliarder kroner i identifiserte prosjekter, ledet an av industrisatsinger i Mo i Rana og Narvik. Finnmark følger med rundt 170 milliarder, men her er bare én av tre kroner finansiert; resten er i stor grad vindkraftplaner med samlet beløp på nesten 70 milliarder kroner som avhenger av nytt nett og lokal aksept. Troms ligger på rundt 140 milliarder kroner, der bolig- og helsesatsinger i Tromsø, samt forsvarsutbygging i Indre Troms dominerer. Målt etter sentralitet står bykommunene for mer enn halvparten av totalbeløpet. Her er det særlig innen bolig, industri og offentlige bygg vi finner prosjekter. I distriktskommunene dominerer i kraftproduksjon, sjømat og vindkraft.
Sentralitetsindeksen
Sentralitetsindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) angir sentraliteten til kommunene i Norge. Den baserer seg på hvor mange arbeidsplasser og servicefunksjoner innbyggerne når med bil innen 90 minutter, og vektlegger arbeidsplasser mest. Den bygger på data om befolkning, virksomheter og veinett for grunnkretsene i Norge. Jo flere tilbud som finnes nær folks bosted, desto høyere blir kommunens score. Basert på indeksen deles i tillegg kommunene inn i seks sentralitetsklasser, fra 1 (mest sentral) til 6 (minst sentral). Kommunene i Nord-Norge befinner seg i sentralitetsklasse 3 til 6.
Rammebetingelsene for investeringer har i perioden vært krevende. Høyere renter påvirker kapitalkostnadene i alle investeringsprosjekter. Særlig har det truffet boligbyggere og investorer i tidligfase grønn industri. Høy inflasjon og økte materialpriser har også presset prosjektkostnadene opp i både næringslivet og offentlig sektor. Den observerte reduksjonen i investeringer er i tråd med SSBs investeringsprognoser i Konjunkturtendensene. Her pekes det på en nedgang i bruttoinvesteringer i fast realkapital i Norge i 2025 og 2026. På tidspunktet for den forrige versjonen av Investeringstelleren var utsiktene for de to påfølgende årene mer positive.
Videre er krafttilgang blitt en akutt flaskehals, og flere industriprosjekter i Finnmark mangler nettkapasitet. Samtidig gjør gunstige subsidieordninger i andre deler av verden – som USAs Inflation Reduction Act (IRA) – at enkelte selskaper flytter investeringene sine ut av Norge; et tydelig eksempel er Freyr, som valgte å prioritere investeringer i USA fremfor videre utbygging i Mo i Rana. Den økte geopolitiske usikkerheten virker i samme retning og gjør investorer mer avventende. Særlig merkes en markant nedgang i hydrogenprosjekter, fordi det råder usikkerhet om hvor raskt Europa faktisk vil etterspørre grønt hydrogen. Fremover ventes forsvarssektoren et kraftig løft: Regjeringens langtidsplan for forsvaret innebærer titalls milliarder kroner i nye bygg og anlegg i nord. Hvorvidt øvrige satsinger materialiseres, avhenger i stor grad av energitilgang og stabile rammevilkår. Skal datasentre, batteri- og hydrogenfabrikker samt nye prosessindustrier realiseres, må utbyggingen av 420 kV-nettet og ny fornybar produksjon få høyere tempo. Vedvarende usikkerhet om kraft, kapitalkostnader og geopolitikk kan ellers bremse satsingene ytterligere.
