Bare én av fem bedrifter ser naturtap som risiko

Norge har sluttet seg til FNs naturavtale fra 2022, som skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt, innen 2030. I denne delen ser vi nærmere på om innbyggerne i Nord-Norge mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, og på deres bekymring og risiko knyttet til tap av natur. Vi ser også på bedrifters og kommuners vurdering av tap av natur som risiko for virksomheten.

Tap og forringelse av natur utgjør en risiko for økonomisk virksomhet og for menneskelig velferd (NOU 2024: 2). En analyse Norkart AS har gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at den inngrepsfrie naturen i Norge ble redusert med omtrent 830 kvadratkilometer fra 2018 til 2022. Videre har NRK ved hjelp av satellittbilder kartlagt 44.000 naturinngrep i Norge mellom 2017 og 2022.

Et klart flertall mener Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur

Syv av ti nordlendinger mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, men sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge, ser vi at nordlendingene er noe mindre enige i dette. Resultatet er nokså likt som i fjorårets undersøkelse.

Innad i landsdelen er det en sammenheng mellom kommunestørrelse og holdning til å bevare mer natur. Det er de som bor i de største kommunene som er mest enige i at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur.

Hvor enig man er i at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur, har sammenheng med kjønn. En større andel kvinner enn menn mener at Norge bør ta større ansvar, og kjønnsforskjellen i Nord-Norge er den samme som i befolkningen ellers i landet. Utdanningsnivå spiller også inn, og de med lang universitets- og høyskoleutdanning er mest enige i at Norge bør ta mer ansvar. Også dette er samme mønster som i resten av landet.

Mange er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur

Syv av ti innbyggere i Nord-Norge sier at de er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur – omtrent samme andel som mener at Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur. Bekymringen blant innbyggerne i de tre nordnorske fylkene er nokså uendret fra i fjor, og nokså lik som i resten av landet. Sammenlignet med 2023 har andelen som er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur, gått litt ned.

Det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og bekymringen knyttet til konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur, hvor innbyggerne i de største kommunene er mest bekymret. Vi finner også at kvinner er mer bekymret for dette enn det menn er, og at bekymringen øker med utdanningsnivå.

Over halvparten ser på tap av natur som en risiko for sitt hverdagsliv

Selv om flesteparten av nordlendingene er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur, er det «bare» drøyt halvparten som ser på tap av natur som en risiko for sitt hverdagsliv. Nordlendingenes syn på tap av natur som en risiko for sitt hverdagsliv er omtrent lik som i 2024, men har gått litt ned fra 2023. Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge, er nordlendingene litt mindre enige i påstanden.

Innad i fylket er det en sammenheng mellom størrelsen på kommunen og hvordan innbyggerne oppfatter tap av natur som en risiko for hverdagslivet. Innbyggerne i de største kommunene, som for eksempel Tromsø, ser på tap av natur som en større risiko enn hva innbyggerne i mindre kommuner gjør.

Ser vi mer detaljert på resultatene, finner vi at kvinner ser på tap av natur som en større risiko for sitt hverdagsliv enn hva menn gjør. Tilsvarende kjønnsforskjell finner vi også i øvrige deler av landet. Utdanning påvirker også, og oppfattelsen av tap av natur som en risiko for eget hverdagsliv øker med utdanningsnivå.

Bedriftene ser i liten grad tap av natur som en risiko for virksomheten

Store deler av næringslivet i Norge er avhengig av naturen, og både nasjonal og global økonomi påvirker naturen og utsetter mange norske selskaper for naturrisiko. Naturrisiko er risikoen for strategiske og finansielle konsekvenser for bedrifter og samfunn når tap av natur, eller overgangen til et samfunn hvor naturbruken er innenfor jordens tålegrenser, endrer forutsetningene og rammene for næringsvirksomhet og økonomien.

Mye av det nordnorske næringslivet er avhengig av naturen i sin drift, men likevel ser bare én av fem bedrifter på tap av natur som en stor grad av risiko for sin virksomhet. Tre av fem ser i liten grad på dette som risiko. Bedriftene i Nord-Norge vurderer risikoen ved tap av natur som i større grad enn bedriftene i øvrige deler av landet.

Kommunene i landsdelen ser i større grad på tap av natur som en risiko enn det bedriftene gjør. Nesten fire av ti kommuner ser på tap av natur som en stor grad av risiko for næring i kommunen, og omtrent like mange ser på tap av natur som en stor grad av risiko for innbyggerne i Nord-Norge. Det er ingen store endringer fra de tidligere bærekraftsundersøkelsene, og nordnorske kommuners vurdering av tap av natur som risiko for næring og innbyggere er nokså lik som i andre kommuner i landet.