Holdninger til bærekraftig forbruk

Bærekraftsmålrapporten 2024 viser at Norge har utfordringer med å oppnå flere av FNs bærekraftsmål. En av utfordringene ligger i å ha ansvarlig forbruk og produksjon. Blant annet kommer det frem i rapporten at nordmenn kaster for mye elektronisk avfall og spiser for mye kjøtt.

I denne artikkelen ser vi om innbyggerne i Nord-Norge har gjort bærekraftrelevante endringer, hvilke tiltak de har gjort, og hva som er motivasjonen bak disse tiltakene. Vi ser også på om bedrifter og kommuner har gjort tiltak for å redusere matsvinn, og i hvilken grad de har kjøpt inn bruke gjenstander eller resirkulerte varer.

Befolkningen har i relativt liten grad gjort endringer i egen hverdag for å redusere klimapåvirkningen

Nesten seks av ti nordlendinger er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig, men hvordan gjenspeiles dette i innbyggernes handlinger de siste 12 månedene?

Vi ba deltakerne om å vurdere hvor omfattende endringer de har gjort i egen hverdag de siste 12 månedene. Drøyt én av ti sier at de i stor eller svært stor grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning i løpet av de siste 12 månedene. Samtidig sier drøyt fire av ti at de i liten eller svært liten grad har gjort endringer, og omtrent like mange sier at de i varierende grad har gjort endringer. Dette betyr at de fleste ikke har gjort betydelige endringer i egen hverdag de siste 12 månedene. Resultatet er nokså likt som i 2024.

Vi finner igjen noen av de samme mønstrene som vi så i viljen til å redusere eget forbruk. Kvinner sier i større grad enn menn at de har gjort endringer i hverdagen sin de siste 12 månedene for å redusere klimapåvirkningen. Også de med høyere utdanning av lang varighet sier i større grad at de har gjort endringer enn det de med lavere utdanning gjør. Vi finner derimot ingen forskjeller etter egenvurdert inntekt.

Vi ser også at de som mener at deres forbruk ikke har betydning for klimaendringene, også i mye mindre grad har gjort endringer i egen hverdag for å redusere egen klimapåvirkning, sammenlignet med de som mener at deres forbruk har en betydning for klimaendringene.

Én av tre har gått, syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole

Etter at vi ba om en vurdering om hvor mye man har gjort for å redusere egen klimapåvirkning, ba vi deltakerne i undersøkelsen om å svare på om de har gjort noen av klimatiltakene vi listet opp for dem de siste 12 månedene.

Ganske mange nordlendinger har gjort mer miljøvennlige valg for reisene sine de siste 12 månedene.

Dette er omtrent likt som i 2024, men en lavere andel enn blant befolkningen i øvrige deler av landet. Dette bør ses i sammenheng med at Nord-Norge utgjør hele 42 prosent av Norges totale areal. Samtidig har store deler av landsdelen dårlig tilgang på kollektivtransport, sammenlignet med andre deler av landet.

En betydelig større andel av dem under 40 år har tatt klimavennlige transportvalg, sammenlignet med dem som er eldre. Andelen som har syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole i løpet av de siste 12 månedene er også høyere i de største kommunene, der 45 prosent har gjort dette, enn i mindre kommuner i Nord-Norge.

Andelen elbiler i Norge har økt jevnt de siste årene, og i 2024 var det for første gang flere registrerte elbiler enn bensinbiler i Norge. De siste årene har et klart flertall av førstegangsregistrerte biler vært elbiler. 14 prosent har svart at de har byttet fra en bil som bruker fossilt brennstoff (bensin-/diesel-/hybridbil) til elbil. Dette er en ganske lik andel som i 2024, og indikerer at utskiftingen av bilparken går i omtrent samme tempo som for ett år siden. Det er relativt få under 30 år som har byttet til elbil, og dette kan ses i sammenheng med at disse oftere reiser ved å gå, sykle eller ta kollektivtransport, sammenlignet med eldre aldersgrupper. Det er vanligst å ha byttet til elbil blant dem som er flere enn mer enn to personer i husholdningen.

Andelen som har byttet til elbil er større blant de som oppgir å ha det bra økonomisk, sammenlignet med de som har det vanskeligere økonomisk. Som nevnt har trenden i Norge de siste årene vist at et klart flertall av nye biler som registreres, er elbiler. Selv om det finnes mange brukte elbiler tilgjengelig, er det fortsatt vanlig at de billigste brukte bilene er fossilbiler.

7 prosent har byttet ut egen bil med sykkel, kollektivtransport eller bilkollektiv. Dette er omtrent som i 2024 og tallene for Norge totalt. Andelen som har byttet ut bilen med mer klimavennlige løsninger, er større i Tromsø og Bodø. En mulig årsak til dette kan være lengre reiseavstander i de små kommunene, samt mindre utbygd tilbud av kollektivtransport.

Mange har gjort tiltak for å redusere forbruket sitt

Mange har gjort tiltak som reduserer forbruket og klimaavtrykket. Drøyt seks av ti innbyggere i Nord-Norge har redusert mengden mat de kaster i løpet av de siste 12 månedene. Fire av ti har redusert strømforbruket, og omtrent samme andel har handlet brukt og reparert klær og/eller utstyr i stedet for å kjøpe nytt. Én av fire har redusert antall flyreiser og omtrent samme andel har redusert kjøttforbruket i løpet av de 12 siste månedene.

Sammenlignet med andre områder i Norge, sier en litt mindre andel i Nord-Norge at de har handlet brukt og redusert kjøttforbruket. Det er også en mindre andel som har redusert strømforbruket, noe som kan ha sammenheng med at strømprisene i nord ikke har vært like høye som i sørlige deler av Norge.

Med unntak av å ha redusert strømforbruket og antall flyreiser, er det en større andel kvinner enn menn som sier at de har gjort de ulike tiltakene. Kjønnsforskjellene er størst når det gjelder reparasjon av klær og ha handlet brukt. Det var mest vanlig å handle brukt blant de som er under 40 år. Seks av ti under 40 år har handlet brukt, mens dette gjelder én av fire blant de som er 70 år og eldre. Blant de under 30 år var det mindre vanlig å ha redusert strømforbruket og antall flyreiser de siste 12 månedene, sammenlignet med de som er eldre.

Det er mer vanlig å ha redusert forbruket blant dem som har høyere utdanning enn det er blant dem som ikke har slik utdanning, og utdanningsforskjellen er størst i reduksjon av kjøttforbruk og reparasjon av klær og utstyr.

Store husholdninger har i større grad handlet brukt enn andre: Seks av ti husholdninger med fire eller flere personer i husstanden har handlet brukt, mens tilsvarende andel er fire av ti blant de som bor alene eller i en husholdning med to personer. Omtrent halvparten av husholdninger med tre personer har handlet brukt.

Flere enn i 2024 reduserte forbruket av hensyn til klima og miljø

De som svarte at de hadde handlet brukt, reparert klær og/eller utstyr eller på andre måter redusert forbruket sitt de siste 12 månedene (se figur 23), fikk spørsmål om de i hovedsak gjorde dette av hensyn til klima og miljø, av hensyn til egen økonomi, eller av andre grunner.

Den vanligste årsaken til å redusere forbruket, var av hensynet til egen økonomi. Dette var den viktigste årsaken til reduksjon av forbruk for halvparten av innbyggerne i landsdelen. 36 prosent reduserte forbruk i hovedsak av hensyn til klima og miljø, noe som er en økning fra tilsvarende andel i 2024. Rundt én av ti oppga at andre hensyn enn økonomi og klima og miljø var viktigere. Andelene er omtrent tilsvarende i Nord-Norge som i Norge totalt.

At mange har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi kan ses i sammenheng med generell dyrtid og vedvarende høyt rentenivå. Frelsesarmeens siste fattigdomsbarometer viser at hver femte nordmann sliter med økonomien. Ifølge SIFOs økonomiske trygghetsbarometer for 2024 er den økonomiske utryggheten uendret siden august 2023. Da svarte drøyt halvparten av husstandene at de hadde måtte stramme inn på forbruket de siste seks månedene, for å få endene til å møtes. Fire av ti husstander reduserte strømforbruket, og drøyt tre av ti kuttet ned på mat. I Nord-Norge ser vi at andelen som svarer at de har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi, er dobbelt så stor blant de som sier at det er vanskelig å klare seg på sin nåværende inntekt, enn blant de som sier at de har det bra økonomisk. Også i Norge for øvrig ser vi at det er stor forskjell i andelene som svarer at de har gjort tiltak av hensyn til egen økonomi blant de som sier det er vanskelig å klare seg og de som har det bra økonomisk. Til tross for at styringsrenten har vært på 4,5 prosent siden desember 2023, er det ingen forskjeller mellom de som eier eller leier bolig i hvorfor de har kuttet forbruket.

Hvorvidt man har gjennomført tiltak på grunn av egen økonomi eller på grunn av klima og miljø, har sammenheng med kjønn og utdanning. Det er en større andel kvinner enn menn som svarer at de har gjort tiltak i hovedsak av hensyn til klima og miljø. Utdanning påvirker også, og andelen som har gjort tiltak i hovedsak av hensyn til klima og miljø, øker med utdanningsnivå. Vi finner ingen store aldersforskjeller for hvilket motiv man har for å redusere eget forbruk.

I figuren under har vi gruppert andelene som har gjort de ulike tiltakene etter hvilken hovedmotivasjon de hadde. Generelt sett ser vi at andelene som har gjort de ulike tiltakene, er størst blant dem som i hovedsak har gjort tiltak av hensyn til klima og miljø. Med unntak av å handle brukt, er andelene noe lavere blant dem som har gjort tiltak i hovedsak av hensyn til økonomi. Forskjellen er særlig stor for reduksjon av kjøttforbruket og antall flyreiser.

Det er viktig å merke seg at mange har redusert sitt totale forbruk, uavhengig av hva deres hovedmotivasjon er. Motivasjonen bak handlingene er altså ikke nødvendigvis det mest sentrale for utslippsnivået, siden reduksjon av forbruk generelt sett gir positive effekter med tanke på utslipp. Om motivasjonen bak forbruksreduksjonen hovedsakelig er økonomisk, er det likevel mulig å tenke seg at forbruket kan øke noe dersom respondentene får bedre råd.

Ganske mange bedrifter jobber med å redusere matsvinn

Over har vi sett at mange innbyggere i Nord-Norge har redusert mengden mat de kaster i løpet av et år, men er bedriftene og kommunene i nord like flinke? Vi spurte bedriftene og kommunene om i hvilken grad de gjør tiltak for å redusere matsvinn, for eksempel i egen kantine eller under egne arrangementer.

Litt under halvparten av bedriftene svarer at de i stor eller svært stor grad gjør tiltak for å redusere matsvinn. Dersom vi også regner med andelen som i varierende grad gjør dette, finner vi at nesten seks av ti gjør tiltak for å redusere matsvinn. Omtrent tre av ti svarer at de i liten eller svært liten grad gjør dette. Dette er omtrent samme andeler som for Norge totalt.

Det er en sammenheng mellom bedriftsstørrelse og hvorvidt bedriften gjør tiltak for å redusere matsvinn. Andelen som svarer at de i stor eller svært stor grad gjør tiltak for å redusere matsvinn er omtrent dobbelt så stor blant bedrifter med mer enn 20 ansatte, som blant bedrifter med 1–5 ansatte. Det er også noen bransjeforskjeller, og bedrifter i hotell- og restaurantbransjen og innen varehandel svarer i større grad enn andre at de gjør tiltak for å redusere matsvinn.

Sammenlignet med bedriftene i Nord-Norge, er det færre kommuner som svarer at de i stor eller svært stor grad gjør tiltak for å redusere matsvinn: Knapt tre av ti svarer at de gjør dette. Halvparten svarer at de i varierende grad gjør tiltak for å redusere matsvinn, mens kun 8 prosent svarer at de i liten eller svært liten grad gjør dette. Sammenlignet med bedriftene ser vi at færre kommuner i liten grad gjør tiltak for å redusere matsvinn.

Resultatet for kommunene i Nord-Norge er nokså lik som for kommuner i resten av landet. Det er kun små forskjeller mellom kommunene i de ulike fylkene.

Bedrifter kjøper i begrenset grad inn brukte gjenstander eller resirkulerte råvarer

Bedriftene i Nord-Norge kjøper i begrenset grad inn brukte gjenstander til drift. Dette kan for eksempel være brukte maskiner, utstyr og møbler, eller resirkulerte råvarer som plast, metall og tekstiler. Tre av ti bedrifter oppgir at de i stor eller svært stor grad kjøper brukte gjenstander til drift, mens nesten fire at ti sier at de i liten eller svært liten grad gjør det. Dette er nokså likt som i 2023 og 2024, og som blant bedrifter ellers i landet.

Bedrifter innen jordbruk og skogbruk handler i større grad brukte gjenstander enn det bedrifter i andre bransjer gjør, mens bedrifter i eiendomsbransjen handler i minst grad inn brukte gjenstander til drift.

Kommunene fikk også spørsmål om hvorvidt de kjøper inn brukte gjenstander til drift, og resultatet viser at det er svært få kommuner i landsdelen som velger å kjøpe brukt.

Kun 5 prosent av nordnorske kommuner svarer at de i stor eller svært stor grad kjøper brukte gjenstander til drift. Halvparten av kommunene svarer at de i liten eller svært liten grad kjøper brukt, og fire av ti svarer at de i varierende grad gjør det. Det er ingen store forskjeller over tid, men vi ser at kommuner i landsdelen kjøper inn brukte gjenstander i mindre grad enn det andre norske kommuner gjør. Det er imidlertid ingen tydelige forskjeller når det kommer til hvilke nordnorske kommuner som kjøper brukt og hvilke som ikke gjør det.