Podkast

Håp i havet? Konsekvensene av kvotekuttene

Lofotfisket er i gang, men sterkt reduserte kvoter skaper usikkerhet både for fiskere og kystsamfunn. Hvordan påvirker kvotekuttene fiskerinæringen i 2025? Og hva med torskeprisen i butikken?

Konsekvensene av kvotekuttene kbnn januar 2025
Foto: Torgeir Sørensen for kbnn:

Svein Ove Haugland er administrerende direktør i Norges Råfisklag og følger fiskerinæringen på pulsen fra dag til dag.

I denne episoden forklarer han hvordan fiskerinæringen tilpasser seg, hvilke arter som kan kompensere for lavere torskekvote, hvordan kvotereduksjoner påvirker kystsamfunnene og hva fremtiden vil bringe for nordnorsk sjømatnæring.

– Når fiskerne får mindre fisk å fange, reduseres aktiviteten i hele verdikjeden. Vi ser allerede at konkurransen om råstoffet blir tøffere, og det bekymrer oss. Lavere kvoter betyr også færre arbeidsplasser i fiskeindustrien og kystsamfunnene som er avhengige av fisket, forteller Haugland.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

S07e05 fb

Administrerende direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland (til venstre) og programleder Stein Vidar Loftås.

Stein Vidar Loftås: Årets lofotfiske er i gang, men kvotene i 2025 er sterkt reduserte. Hva slags utslag vil det gi? Dette er Nord-Norge i verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.

Stein Vidar Loftås: Hvor mye fisk kan man egentlig ta opp av havet uten å ødelegge bestandene? Det er et sentralt spørsmål. Og så er det slik at de som driver med fiske, enten de fisker, altså er på båt, eller de kjøper fisk, som man gjør på mottakene, så innretter de sin virksomhet på det de tror de kan tjene av penger. Og når kvoteendringene kommer, så er det potensielt ganske katastrofalt – i hvert fall når kvotene senkes. Og det har vært tilfellet de siste årene, og inn i 2025 så ble hvitfisk-kvotene redusert med 25 prosent, og de er dermed halverte på bare to år. Tåler vi det? Det er det vi skal snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Og til å svare på alle de intrikate spørsmålene, så har vi fått med oss administrerende direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland.

Hjertelig velkommen til oss, Svein Ove!

Svein Ove Haugland: Takk for det!

Stein Vidar Loftås: Vi skal ta disse detaljene, gå litt i tallene etter hvert. Men for alle som ikke vet hva Råfisklaget er, hva kan du si om det?

Svein Ove Haugland: Råfisklaget er jo, sånn som jeg ser det, en viktig organisasjon i fiskerinæringen. Og vi er det som kalles et fiskesalgslag. Det betyr at vi har ansvaret for å organisere markedet av all villfanget sjømat som kommer på land i den nordlige delen av Norge. Vi har et geografisk område fra Nordmøre til og med Finnmark hvor vi har ansvaret for at alt som kommer fra fiskeflåten blir registrert og omsatt på en ryddig og skikkelig måte. Så det er vårt samfunnsoppdrag. Vi skal sørge for at det er ryddige forhold og mest mulig like konkurransevilkår i det markedet som vi har ansvaret for å organisere. Og så er det slik at når man slår sammen mange fiskere, så blir det veldig store verdier. I fjor omsatte vi villfanget sjømat for 15,9 milliarder kroner. Året før var det 17,5 milliarder kroner, så det er en liten nedgang. Vi er litt på defensiven verdimessig for øyeblikket, som du beskriver innledningsvis. Men det skaper store verdier. Det er over 5.000 båter som står for disse verdiene. Det er ca. 140.000-150.000 landinger av fisk som håndteres innenfor dette – så det er mange hender som er i arbeid for å skape disse store verdiene. Vi har hovedkontor her i Tromsø – en stor og viktig organisasjon her. Vi har 40 ansatte her og så har vi to kontor: Vi har et kontor i Svolvær og ett i Kristiansund med totalt 15 ansatte. Så vi er 55 ansatte som håndterer denne aktiviteten.

Stein Vidar Loftås: Ja, ikke sant. Da vet vi litt mer om det. Og så skal vi snakke litt om kvotene. Da er det slik at kvotene inn i 2025, i hvert fall for den viktigste delen, kan man kanskje si sett med nordnorske øyne, er redusert med 25 prosent. Den var også redusert året før. De kvotene vi nå har, har vi noensinne hatt så lave kvoter før?

Svein Ove Haugland: Ja, det er helt riktig som du sier, at kvotene går ned på de viktigste fiskeslagene. Det er særlig torsken som opptar oss her oppe. Av de 15,9 milliardene som jeg snakket om tidligere, så utgjør torsken over 50 prosent. Så i Nord-Norge er torsken det aller viktigste. Torskekvoten går ned med 25 prosent, hysekvota går også ned – og det har skjedd over flere år. For torsken må vi nok tilbake til 1991 for å finne tilsvarende lave kvoter. Så det er en lang historisk periode hvor torskebestanden har vært veldig sterk. Særlig i perioden utover 2000-tallet har det vært en veldig sterk torskebestand med rekordhøye kvoter. Og der er vi nok nå i et helt annet terreng enn det vi har vært vant til de siste årene. For hysa skal vi ikke lenger tilbake enn til 2006 før vi finner tilsvarende kvoter. De årene først på 2000-tallet, da var hysekvoten lavere enn nå. Og går vi tilbake til 1990, så var hysekvoten vesentlig lavere enn det vi har nå. Det er den type svingninger som fiskerinæringen må leve med. Det er store svingninger i naturen.

Stein Vidar Loftås: Du nevner 1990 nærmest som et nullpunkt. Betyr det at vi ikke hadde kvoter før den tid, eller?

Svein Ove Haugland: Jo da, det var totalkvoter også før det, og torskekvotene var lave årene før 1990 også. Men for mange i fiskerinæringen som har med seg den historikken, er perioden rundt 1990 sett på en ganske dyster periode hvor kvotene var lave. Man måtte innføre en rekke strenge reguleringer for å holde kontroll på fiskeriene.

S07e05 artikkel1

Stein Vidar Loftås: Hvem er det som kan fiske på disse kvotene som settes?

Svein Ove Haugland: Det er jo et sinnrikt system i Norge på hvordan vi fordeler kvotene. Først så forhandler vi med Russland om torskekvotene og hysekvotene. Når Norge har fått sin andel, så er det på mange måter forhåndsbestemt hvordan de skal fordeles i den norske fiskeflåten. Det er nesten satt opp et stort Excel-regneark som fordeler på ... Trålerne skal ha sin andel. Den havgående autolineflåten skal ha sin andel. Og kystflåten skal ha sin andel. Også innenfor kystflåten er det et sinnrikt system med fartøygrupper innenfor den gruppen. Så det er en stor matrise som fordeler dette ut på fiskerne. Så er det en liten slump som settes av også til fiskere som ikke har en lukket kvote, men som kan fiske i det vi kaller for åpen gruppe, altså hvor det er mer fritt frem å slippe til. Men de kvotene er jo vanligvis veldig lave i utgangspunktet.

Stein Vidar Loftås: Ja, riktig. Torsk er viktig, spesielt for Nord-Norge, og Lofotfisket er allerede i gang. Du nevner også hyse. Det settes kvoter for flere arter – ikke bare fisk, men også andre marine organismer. Er det nedgang over hele fjøla nå, eller?

Svein Ove Haugland: Nei, det er nok et mer sammensatt bilde. Det som vi merker det er jo når disse hovedbestandene, som torsk og hyse, går ned, så vil fiskerne gjerne lete etter andre aktiviteter. Dette er også viktig for å opprettholde aktiviteten i fiskeindustrien og i kystsamfunnene. For å ta et konkret eksempel: For et par år siden kom det totalkvoter på brosme og lange. Det har vært et viktig fiskeri for å holde aktiviteten i fiskeindustrien i gang utover høsten. Men da det kom kvoter der, så vil fiskerne bli begrenset i den aktiviteten. Vi ser for eksempel til neste år, da kommer det totalkvoter på kveite og breiflabb. Og de kvotene vil redusere aktiviteten i flåten. Dermed reduseres aktiviteten i fiskeindustrien og igjen i kystsamfunnene. Så vi er bekymret for at ... Ja, myndighetene tar selvfølgelig hensyn til situasjonen i havet og regulerer ut ifra beste skjønn hvordan tilstanden er i havet. Men når det kommer stadig flere kvoter på denne måten, så beskranker det aktiviteten til fiskeflåten. Og dermed også aktiviteten i kystsamfunnene. Så ser vi jo heldigvis at vi har noen arter som går veldig bra. 2024 var kanskje et av de aller beste rekeårene vi har hatt her i Råfisklagets distrikt. Vi landet reker for 1,8 milliarder kroner her i den nordlige delen av Norge. Og det var nærmere 70.000 tonn reker som kom på land. Så rekebestanden i Barentshavet er fantastisk god, og det er et godt rekefiske. Vi har et snøkrabbefiskeri, som mange tror kan utvikle seg veldig positivt over tid, og som nå genererer en inntekt på kanskje 600-700 millioner kroner til flåten. Så det er en del andre arter, og i inneværende år kommer kongekrabbekvoten noe opp i forhold til hvordan det var i fjor. Så det vil generere mer inntekter for flåten som fisker kongekrabbe, spesielt kystflåten i Finnmark. Så noen arter er i positiv modus, åpenbart.

Stein Vidar Loftås: Det finnes en redning når kvotene går ned, hvis ikke blir det kvoter på alt, da. Nå skal jeg stille deg et spørsmål, Svein Ove, som jeg sikkert helst burde stilt til Havforskningsinstituttet eller noen forskere, men kvotene svinger. Og så settes jo kvotene fordi man skal ha et bærekraftig uttak. Hva er det som gjør at det svinger så voldsomt som det gjør? Er det overfiske, eller er det andre faktorer?

Svein Ove Haugland: Åh, det er et veldig stort spørsmål du kommer med, og jeg tror det er mange som lurer på akkurat det. Jeg tror også at forskerne som jobber med det her, de har en del løse ender i resonnementet sitt på hvorfor det svinger så mye som det gjør. En del av de utviklingstrekkene som vi har sett på klimasiden har jo mange forskere spådd ville være positivt for fiskebestandene i Barentshavet. Lenge trodde den positive utviklingen på torsken, blant annet, var et resultat av at de klimatiske forholdene og situasjonen i havet var og er veldig bra. Så har vi fått dippen som gjør at man ikke helt vet årsaken. Så det illustrerer vel at økosystemene i havet er veldig komplekse. Sammenhengene er veldig komplekse. Så å komme med entydige svar på disse spørsmålene er krevende. Jeg er i hvert fall ikke kompetent til å gå for langt på det. Så må vi være oppmerksomme på i norsk fiskerinæring og i norsk fiskeriforvaltning at vi må ta tak i de tingene vi kan gjøre noe med. Du er litt inne på dette med om vi fisker for små fisk... Jeg kan ta et eksempel: I sommer har vi vanligvis et stort notfiske etter sei langs kysten her oppe. Jeg har snakket med mange fiskere som har sagt at 'vi syns den seien vi får nå er for små. Vi lar være å gå på det fisket der, fordi vi ikke ønsker å fiske på det som ligger i grenselandet'. Av og til er du innenfor det lovlige, av og til er du utenfor. Veldig mange av seifiskerne har valgt bort seifiske i 2024 fordi de følte at fisken var for små. Den typen reguleringer må næringen ta inn over seg, og det må myndighetene ta inn over seg.

Stein Vidar Loftås: Det vitner om ansvarlighet, og det skal vi være veldig glade for. Du nevner også at totalkvoten som settes på torsk, settes i samarbeid med Russland. Norge og Russland, og der har vi hatt et felles forvaltningsansvar som har fungert godt nærmest på tross av alle andre kriser i verden. Men det er jo også andre land som fisker i farvannet vårt. Hvordan klarer vi å holde kontrollen på at færøyfiskerne og fiskere fra Baltikum og så videre også forholder seg til alle de reglene og de kvotene som vi som ansvarlig myndighet da setter?

Svein Ove Haugland: Det er kystvakten vår som har hovedansvaret for det, men også resten av forvaltningssystemet. Norges Råfisklag er også en del av den ressurskontrollen som norske myndigheter gjennomfører. Det er jo mange av de utenlandske fartøyene som lander sine fangster og omsetter dem i Råfisklagets distrikt her i nord, og da er det jo vårt ansvar å sørge for at den fangsten blir talt inn, registrert på riktig måte, og blir rapportert til myndighetene både i Norge og i det landet som båten kommer fra. Så det er et ganske omfattende kontrollsystem rundt det her. Jeg tror mange oppfatter at ut over 2000-tallet så har dette kontrollsystemet utviklet seg veldig positivt. Men det er klart at det som skjer ute på havet er vitalt, og den norske kystvakten er høyt respektert og har en god kapasitet på å gjøre den jobben. Men det er klart det er et stort hav og det er mange aktører, så det er en veldig utfordrende kontrolloppgave å holde styr på disse tingene. Men vi oppfatter at det store bildet er at det her er under kontroll. Så vil det alltid være noen nyanser og spørsmålstegn, og særlig når kvotene går nedover, så begynner man gjerne å diskutere om det er noe vi ikke klarer å fange opp her i det store systemet. Det spørsmålet vil alltid ligge der.

Stein Vidar Loftås: Vi får håpe at det ikke er tjuvfiske som påvirker bestanden i den grad vi ser nå. Jeg sa innledningsvis at årets lofotfiske er i gang. Dette er jo den tiden av året når de av oss som ikke er på fiskebåtene ser at torsken havner i frysedisken eller i kjøledisken på Spar og andre butikker. Hvordan ser det ut, du som har dag-til-dag-kontakt med både oppkjøperne og med flåten? Hvordan ser det ut? Er torsken kommet inn? Ser det bra ut?

Svein Ove Haugland: Ja, jeg vil si at det ser ganske normalt ut, egentlig. Dette er en entusiastisk og forventningsfull tid på mange måter. Fiskerne har nullstilte kvoter og kan begynne på nytt på året. Alle går og lurer på når skreien kommer. Det vi ser fiskeflåten gjør nå i veldig stor grad, i og med at torskekvotene er lavere, er at de prioriterer å fiske for eksempel sei. Det er et veldig godt seimarked, der fiskerne får godt betalt for seien. Seien er et lyspunkt i kvotesammenheng, i og med at den er på et ganske høyt historisk nivå. Vi har faktisk i år i Norge en større seikvote enn en torskekvote å fiske på her oppe.

Stein Vidar Loftås: Akkurat.

Svein Ove Haugland: Mange fiskere har prioritert å fiske sei på starten av året, og det har fungert veldig bra. De har fått gode inntekter på det, og det har bidratt til god aktivitet i kystsamfunnene, noe som er veldig viktig for oss. Nå ser vi også at dag for dag så øker andelen torsk eller skrei i landingene. Nå vil nok flåten i økende grad uke for uke rette seg inn mer og mer på å fiske torsk, eller skrei, da, som vi sier, som kommer fra Barentshavet. Vi har fiska ca. 4.000 tonn hittil i år. Det er ca. 3.000 tonn mindre enn på samme tid i fjor, men det her svinger jo veldig. Vi er veldig avhengige av vær og vind. Og alle har sett at de siste ukene har vært veldig værkrevende. Så det her preges av været i veldig stor grad. Så selvfølgelig kommer fisken av og til tidlig, og av og til sent. Så det er mange parameter som påvirker. Landingene av torsk vil øke uke for uke frem til midten av mars, og så vil de begynne å avta igjen utover mars-april og fremover mot mai. Så det er den årlige vinterfiskesyklusen vi har på skreifiskeriene.

Stein Vidar Loftås: Men for oss som kjøper fisk i butikken med en reduksjon på 25 prosent, og det var omtrent det samme i fjor, en halvering i løpet av to år. Kommer torsken til å bli mye dyrere nå?

Svein Ove Haugland: Ja, altså: Det er den grunnleggende markedsmekanismen. Med reduserte tilførsler så gir det økte priser hvis alle andre forhold er de samme. Jeg så på tallene fra starten av året: Fiskerne får ca. 72 kroner for torsken de første ukene når fisken er sløyd og hodet kappet av. Det er ca. 30 prosent mer enn de fikk i de samme ukene i fjor. Så den markedsmekanismen her, som er at det nå er lite torsk tilgjengelig eller mindre torsk tilgjengelig, gjør at prisen går opp. Så vet vi jo det at dette skal ut til konsument i verdensmarkedene. Vi eksporterer 95 prosent av det vi fisker. Så vi må ha en konsument der ute som er villig til å kjøpe produktene våre på de prisene som slike torskepriser krever. Det gjelder også at vi klarer å tenke langsiktig i dette bildet, fordi torskekvoten skal jo opp igjen, og da trenger vi å ha markeder der ute som liker skrei, liker torsk, og som ønsker å kjøpe også når kvotene våre går opp.

Stein Vidar Loftås: Ja, ikke sant.

Svein Ove Haugland: Men det her er ikke bare å balansere, markedet er ganske nådeløst når det gjelder dette med tilførslene. Og for fiskerne isolert sett – du har en nedgang i kvoten på snitt 25 prosent. Hvis prisen går opp med 25 prosent, så kompenserer jo dette det økonomiske tapet som du har med kvotenedgangen. Da er nok situasjonen for fiskeindustrien kanskje mer betenkelig i det bildet der. Så det er kanskje mer bekymringsfullt enn akkurat for fiskerne, isolert sett.

Stein Vidar Loftås: Hvorfor er det bekymringsfullt?

Svein Ove Haugland: Vi vet at konkurransen om råstoff langs kysten i fiskeindustrien er knalltøff allerede. Det har vært det de siste årene. Vi vet at økonomien er ... jeg skal ikke si marginal, men det er en krevende økonomisk situasjon for fiskeindustrien når du ser totaliteten i det. Og vi vet jo at når kvotene går ned, så blir konkurransen om råstoff enda tøffere. Det som på mange måter er en fordel isolert sett for fiskeflåten, med at prisene går litt opp, det er en utfordring for fiskeflåtens kunder ved at det da blir tøffere kamp om kvantumene, og det blir færre kilo å bearbeide, så det blir færre hender i arbeid, rett og slett. Så aktiviteten i kystsamfunnene kan gå ned. Det vil jeg si er bekymringsfullt i årene som kommer.

Stein Vidar Loftås: Så får vi se hvor lenge kvotene forblir lave, men dette er selvfølgelig spesielt viktig for oss i Nord-Norge, der mange lokalsamfunn er bygd mer eller mindre opp rundt fiskeriene. Du er ikke så bekymret for fiskerne, sier du, men ser man en konsolidering i flåten som en konsekvens av at kvotene blir for små?

Svein Ove Haugland: Det vil helt sikkert være fiskere som får økonomiske utfordringer i en slik situasjon. Du vet jo som bankmann at et høyt rentenivå, og har man investert offensivt og i tillegg får reduserte inntekter, så er det en veldig dårlig kombo. Så det er helt sikkert fiskere som kommer til å få økonomiske utfordringer. Så har heldigvis fiskerne en fleksibilitet, de har en bedrift med kjøl på, og kan flytte seg litt etter aktiviteten og de kan øke aktiviteten en del, kan i hvert fall gjøre det. Kanskje fiske noen fiskeslag som man ikke fisket før, og så videre. Så de har en fleksibilitet rundt det. Og så er det jo sånn at myndighetene legger jo føringer på hvor mange kvoter du får lov å laste på den enkelte båt. De legger også føringer på hvor stor eierandel enkeltpersoner kan ha i de forskjellige flåtegruppene. Så det ligger noen formelle, legale begrensninger i hvor mye konsolidering du får lov å gjennomføre.

Stein Vidar Loftås: Ja, riktig.

Svein Ove Haugland: At det skjer en viss endring, det tror jeg nok man må regne med, også i flåten. Men vi er kanskje enda mer bekymret for de endringene som kan skje på land hvis det her vedvarer.

Stein Vidar Loftås: Du nevnte det nå at man på en måte kan konsentrere seg om andre fiskeslag, som man kanskje ikke tradisjonelt har konsentrert seg om, fordi kvotene på det man primært ønsker å fiske på er blitt for lave. Og vi vet jo at klimaendringene har gjort at vi har fått fiskeslag her som ikke var her før. Personlig har jeg opplevd å fiske makrell, for eksempel, på stang fra land. Det er ikke mange år siden at makrellen ikke var her overhodet. De fiskeslagene som tradisjonelt har vært de nordnorske: Torsken, seien og hysa. Risikerer vi at de 'flagger ut', hadde nær sagt, og så blir de erstattet av andre fiskeslag som kommer sørfra, fordi havtemperaturene blir for varme?

Svein Ove Haugland: Det forskerne har sagt så langt, er at de utviklingstrekkene man har spådd når det gjelder klimaendringene og parameterne i havet, skulle i hovedsak være til fordel for de viktigste fiskeslagene som vi har i våre fiskerier. Det har vært forskernes hypotese på det området. Så ser man jo dette tilbakeslaget vi nå har på torsken og delvis på hysa, som ikke helt faller inn i det bildet der. Men forskerne sier at i utgangspunktet, innenfor en forsvarlig tidshorisont, så skal de utviklingstrekkene være positive for de artene som er viktigst her. Men vi ser jo at i de komplekse økosystemene, altså når du får inn for eksempel, som du er inne på, makrellen, som er blitt fisket helt opp til Svalbard, bort til Island og så videre, da makrellbestanden var virkelig stor, det er klart at den påvirker jo i økosystemene. Så disse sammenhengene ... Jeg tror at som fiskerinasjon, som havnasjon, så må Norge sørge for å ha ressurser til å forske på, undersøke og skape seg et best mulig bilde av hvordan disse tingene fungerer og henger i hop. Vi klarer jo aldri å få full viten om det, full sikker viten. Men vi må strekke oss langt i forhold til det å prøve å forstå disse mekanismene. Så jeg tror det er en del usikkerhet knyttet til hvordan det vil utvikle seg videre.

Stein Vidar Loftås: Ja. Helt til slutt, Svein Ove: Fisk og Nord-Norge har på en måte vært to alen av samme stykke, hadde nær sagt. Fisken har definert Nord-Norge i all vår tid. Nå ser vi en bevegelse, det kan godt hende det er midlertidig, at det er svingninger som du også er inne på. Men tror du at fisk og sjømat kommer til å definere landsdelen vår også i fremtiden, at pendelen vil svinge tilbake?

Svein Ove Haugland: Ja, det er jeg helt overbevist om. Jeg mener at med den historien og de naturlig gitte forutsetningene som landsdelen vår har, så kommer fisk til å sette agendaen også i mange tiår fremover. Torsken er jo det eldste eksportproduktet vi har. Vikingene hadde det med seg for over 1.000 år siden på sine ekspedisjoner sørover. Jeg tror at den historien som vi bygger aktiviteten på er verdifull også i fremtiden. Men det fordrer at vi bruker ressurser på å forstå det som skjer i havet. Det fordrer at vi har et forvaltningsapparat som er sterkt, og som klarer å, basert på fakta og et godt kunnskapsgrunnlag, gjøre de rette grepene med bestandene våre. Det betyr ikke bare å stramme inn, det betyr også å gjøre så mye som mulig for å holde aktiviteten i kystsamfunnene i gang. Sosial bærekraft er en dimensjon i dette. Hvis man strammer for mye til på kvoter, så risikerer du at det går ut over aktiviteten i kystsamfunnet. Det å ha kunnskap som gjør at vi kan beskatte på et forsvarlig nivå, er utrolig viktig for oss. Klarer vi å gjøre det, klarer vi å holde en dialog med de andre landene som vi forvalter naturressursene om, som for eksempel Russland, som jo er veldig krevende, sånn som bildet er nå, så er jeg helt sikker på at fisk kommer til å sette agendaen her. Både villfanget fisk, men også oppdrett av fisk i den utstrekning havbruksnæringen sørger for å få sine økologiske parametere under kontroll, så er jeg overbevist om at de næringene vil sette agendaen i landsdelen vår i overskuelig framtid.

Stein Vidar Loftås: På en positiv måte, er du optimist?

Svein Ove Haugland: Absolutt optimist.

Stein Vidar Loftås: Da vil det være det siste ordet. Tusen takk for at du kunne være med oss, Svein Ove Haugland, administrerende direktør i Norges Råfisklag.

Svein Ove Haugland: Takk for det!

Stein Vidar Loftås: Lave kvoter til tross, lofotfisket er i gang, og det ser foreløpig ganske normalt ut. Så hører vi at fiskerne har alternativer. Nå har de fisket på sei før skreifisket startet. Vi hører også at de er ansvarlige forvaltere selv, for når de ser at det er for mye av den litt små seien, javel, så lar de den være i fred og lar den vokse seg større før de fanger den. Svein Ove Haugland sier at fisk og sjømat kommer til å definere Norge og Nord-Norge også i fremtiden, og det er jo betryggende å høre. Samtidig så værer vi at det er en bekymring for kanskje småsamfunnene som er bygd opp rundt fisken, som har sine fiskemottak som i øyeblikket kanskje sliter med å få tak i råstoff. Så vi får jo håpe at kvotene kommer tilbake igjen på et nivå som gjør at alle de impliserte kan leve av det. Men selvfølgelig, bærekraftig forvaltning av ressursene må komme først.

Nord-Norge i verden

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:


Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.