Grønn industrivekst under press

I løpet av noen få år har situasjonen i Norge blitt snudd på hodet. Fra å ha kraftoverskudd, lave energipriser og mange planer om nye industrietableringer med tilhørende arbeidsplasser har den økende elektrifiseringen ført til energiknapphet og dermed til en til dels skarp debatt om hvordan energien skal produseres og fordeles. Det grønne industriløftet er utfordrende, og knappe ressurser som elektrisitet, mineraler, arbeidskraft, kapital og areal må brukes på en god måte.

Nord-Sverige har blitt fremhevet av politikere og næringslivsledere som en attraktiv region for å etablere kraftkrevende industri, og store satsinger innen batteriproduksjon og utslippsfri stålproduksjon har blitt lansert og etablert siden 2014. De politiske rammevilkårene i Sverige samt infrastruktur, kraftoverskudd og eksisterende industrimiljøer fremheves som drivere til utviklingen. Hva er status i Nord-Norge, og hvor langt foran ligger svenskene i kappløpet?

Stor energietterspørsel

De siste ti årene har det vært lansert en rekke industriprosjekter i Nord-Norge, hvorav de fleste krever betydelige mengder energi. Dagens produksjon og nettkapasitet er ikke tilstrekkelig for å møte alle forespørslene knyttet til eksisterende og ny virksomhet.

Med et mulig kraftunderskudd på 2.395 MW har utbygging av kraftproduksjon og nett fått langt mer oppmerksomhet i mediebildet, selv om behovet for investeringer i de ulike kraftnettene i landsdelen har vært der lenge.

Arealbehov og interessekonflikter

Arealinngrep som følge av både nett- og kraftutbygginger har møtt stor motstand. Erfaringene fra tidligere saker har ført til debatt om hva kommunene får igjen for å legge til rette for inngripende energiproduksjon, og hvilke konsekvenser det kan få. Selv om Fosen-saken foreløpig har resultert i et forlik mellom staten, utbygger og reindriften, er det flere konflikter som det tar tid å løse, blant annet på Øyfjellet. Vindkraftproduksjon til havs betinger sameksistens mellom fiskeriene og andre interesser.

Det nordnorske batterieventyret som glapp

Batteriselskapet Freyrs gigaetablering i Mo i Rana flyttet til USA på grunn av Joe Bidens Inflation Reduction Act (IRA), som hadde gunstigere støtteordninger enn i Norge. Freyr mottok rundt 200 millioner kroner i norsk offentlig støtte, noe som utløste private investeringer på over 10 milliarder i selskapet og investeringer på over 4 milliarder i Mo i Rana, hvor Freyr engasjerte over 50 norske leverandørbedrifter.

Etter at gigafabrikken ble lagt på is, så det ut til at Freyrs Customer Qualification Plant (CQP) skulle fortsette å være i drift i Mo i Rana. CQP er en fabrikk som produserer batterier, men i mindre skala enn den planlagte gigafabrikken. I 2024 ble det også gjennomført nedbemanning ved QCP, og Freyr vurderer alternative bruksområder for fabrikklokalene. Rana kommune håpet på 5.000 nye innbyggere innen 2030 om alt gikk etter planen med de ambisiøse prosjektene. Disse må nå revurderes, og det får blant annet konsekvenser for boligbyggerne i industribyen.

Sørlendinger i motvind

Morrow Batteries åpnet nylig batterifabrikk i Arendal, men selskapet står overfor økonomiske utfordringer. De har søkt om et statlig lån på 1,5 milliarder kroner for å sikre videre drift, men venter fortsatt på en avgjørelse. Fremtiden er usikker uten det nødvendige lånet, noe som kan påvirke selskapets evne til å opprettholde driften og betale sine ansatte. Offentlige aktører som Å Energi og Nysnø klimainvesteringer har investert over en milliard kroner og eier til sammen 52,6 prosent av selskapet, men selskapet kan gå tom for penger i løpet av 2025.

Har svenskene fått til det grønne skiftet?

Etableringen av batterifabrikken Northvolt i Skellefteå i 2017 ga grunnlag for befolkningsveksten i kommunen de siste årene, og byen har hatt en av Sveriges sterkeste befolkningsutviklinger. Kommunen, som ligger på omtrent samme breddegrad som Namsos, har en ambisjon om å nå 100.000 innbyggere i 2050, mot litt over 78.000 i dag.

Veksten i Nord-Sverige ser imidlertid ut til å isoleres til Skellefteå, og byen beskyldes for å bidra til sentralisering av Västerbotten. Den svenske regjeringen anslår at en stor del av arbeidstakerne i Norrbotten og Västerbotten er pendlere. Eksempelvis anslår de konservativt at 10–15 prosent av arbeidstakerne i Kiruna og Gällivare pendler fra andre regioner i Sør-Sverige og fra utlandet.

Koster å satse på ny industri

Den svenske staten har gjennom Klimatklivet gitt Northvolt 159 millioner svenske kroner, og Energimyndigheten har allokert dem 384 millioner svenske kroner. Hoveddelen av den offentlige støtten kommer imidlertid fra finansiering fra Den europeiske investeringsbanken, EIB (1.379 milliarder euro) samt fra kredittgarantier fra Riksgälden på 1,5 milliarder amerikanske dollar. Batterifabrikken har i løpet av de tre første kvartalene av 2024 tapt 34 millioner svenske kroner per batteri. Northvolt er også svært avhengig av ekstern kompetanse. Det er lav arbeidsledighet i Skellefteå, og batterifabrikken er avhengig av å rekruttere fra andre steder i Sverige – og Asia. Høsten 2024 annonserte Northvolt at de hadde økonomiske problemer og måtte redusere sysselsettingen med 1.600 årsverk, hvorav 1.000 av disse i Skellefteå. Selskapet unngikk konkurs som følge av at de betalte myndighetenes skattekrav like før fristen.

Også stort energibehov i Nord-Sverige

Allerede i dag bremses næringsetableringer i Nord-Sverige på grunn av manglende nettkapasitet. Eksempelvis har H2 Green Steel reservert rundt 1.400 MW. Kraftoverskuddet i Sverige estimeres til 3.000 MW. I Nord-Sverige viser enkelte scenarioer at strømbehovet kan dobles frem mot 2035. Konsulentselskapet Profu anslår at strømforbruket i elområde SE1, som inkluderer Norrbottens län og deler av Västerbottens län, kan øke fra 10 TWh til 65–117 TWh i 2045.

Selv om svenskene har bygd ut mer vindkraft enn vi har i Norge, så har det ikke vært uten utfordringer. Vattenfall fikk i 2023 tillatelse til å bygge 36 vindturbiner i Örnsköldsviks kommune til tross for protester fra Vilhelmina södra sameby og miljøbevegelsen. Beslutningen ble gjort av mark- och miljööverdomstolen i Sverige. En studie viser at Sverige vil slite med å nå sine fornybarmål innenfor sol og vind uten å bygge ned områder med høyt konfliktpotensial.

Ingen enkel vei til grønn industrivekst

Til tross for bedre rammebetingelser og en sterk start på den grønne omstillingen i Nord-Sverige står også svenskene overfor utfordringer knyttet til viktige innsatsfaktorer. I Norge har høyere energipriser og utfordringer med kapitaltilgang gjort det vanskeligere å realisere grønne industriprosjekter som batterifabrikker. Det viser at selv med gunstige forhold, som i Sverige, krever det grønne skiftet langsiktig strategisk planlegging og rask tilpasning for å sikre at prosjektene gjennomføres. I et globalt kappløp om grønne investeringer er både timing og politiske støtteordninger avgjørende, og uten dem kan prosjekter som Freyr og Morrow flytte ut av landet. Samtidig viser Northvolt at grønn industrivekst er krevende, selv med gunstige finansieringsordninger fra blant annet EU. Industriveksten er derfor under press både i Norge og Sverige.