Konjunkturbarometer

Gradvis bedring i norsk økonomi

Etter flere år med høy inflasjon og renteøkninger viser prognosene en gradvis bedring i norsk økonomi fra 2025, drevet av reallønnsvekst, økt eksport og høy offentlig etterspørsel.

Gradvis bedring i norsk okonomi min
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

Etter kraftig vekst i norsk fastlandsøkonomi i 2021 og frem til midten av 2022 var veksten svak i både 2023 og 2024. Høy inflasjon førte til en rekke renteøkninger, og selv om prisveksten avtok, var den fortsatt noe høyere enn målet på to prosent mot slutten av 2024. Signalene høsten 2024 indikerer at det vil ta tid å få ned inflasjonen i Norge, og styringsrenten kommer til å ligge på et høyere nivå fremover enn det vi har vært vant til de siste ti årene.

Prognosene til både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank tilsier bedre vekst i norsk fastlandsøkonomi de neste tre årene, mot svak vekst i 2024. Anslaget for når det første rentekuttet vil komme, er tidlig i 2025, med flere rentekutt frem mot 2027. Det betinger at aktiviteten i økonomien holdes oppe, at arbeidsledigheten forblir på et relativt lavt nivå, og at den norske kronen ikke svekkes ytterligere.

I sin siste pengepolitiske rapport pekte Norges Bank på at reallønnsvekst og lavere prisvekst vil bedre husholdningenes kjøpekraft de neste årene, og at konsumet dermed kan øke fremover.

Høye petroleumsinvesteringer, videre oppgang i eksporten og høy offentlig etterspørsel ventes å øke aktiviteten i norsk økonomi i 2025.

Høy lønnsvekst og svak produktivitetsvekst vil imidlertid bidra til at kostnadene blir høye fremover. Det ventes at det vil ta tid før bolig- og foretaksinvesteringer tar seg opp igjen, på grunn av høy rente og økte byggekostnader.

Tidlig i 2024 styrket kronekursen seg noe, for så å svekkes igjen. Siden kronekursen er flytende, vil det være svingninger, men Norges Bank anslår at nivået vil være om lag uendret fra høsten 2024 og frem mot 2028. Årsakene til den svake kronekursen er flere, men både svak produktivitetsvekst i Norge, at petroleumsnæringens betydning for norsk BNP er litt mindre enn før, og økt pensjonssparing i utenlandske fond er med å forklare svekkelsen.

Den svake kronekursen bidro til en relativt sterk importert prisvekst i 2023. Effekten avtok gjennom 2024, i hovedsak på grunn av svakere prisvekst hos flere av Norges viktigste handelspartnere.

Norges ti viktigste handelspartnere (etter importverdi 2023)
  1. Tyskland
  2. Kina
  3. Sverige
  4. USA
  5. Nederland
  6. Danmark
  7. Storbritannia
  8. Polen
  9. Italia
  10. Frankrike
De ti viktigste varetypene Norge importerer (målt i verdi 2023)
  1. Biler og andre kjøretøy
  2. Mineraloljeprodukter
  3. Telekommunikasjonsutstyr
  4. Nikkelmalm og ‑konsentrater
  5. Kjøretøy for transport av gods
  6. Datamaskiner
  7. Møbler
  8. Dyrefôr
  9. Legemidler
  10. Elektriske maskiner og apparater

USD og euro mot NOK (per 1. oktober 2024).

Veksten i konsumprisen (KPI) avtok gjennom året, først og fremst på grunn av prisutviklingen på importerte varer. Per september 2024 var tolvmånedersveksten i Norge på 3,0 prosent, mens prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg 3,1 prosent i samme periode. Økte priser på matvarer og husleie trakk prisveksten opp. Tolvmånedersveksten for importerte varer var 1,5 prosent i september og bidro til å dempe prisveksten i Norge.

Både Norges Bank og SSB venter at prisveksten vil holde seg høyere enn målet på 2 prosent frem mot 2027, og Norges Bank besluttet å holde renten uendret på 4,5 prosent på rentemøtet i september. I sin siste pengepolitiske rapport anslo de en gradvis rentenedgang fra første kvartal 2025. Anslaget tilsa noe bedre økonomisk vekst i årene fremover, samtidig med litt økt arbeidsledighet. Inflasjonen var ventet å komme ned mot målet i 2027.

Utviklingen i norsk økonomi og hvor fort renten settes ned av andre sentralbanker, veier tungt i Norges Banks vurderinger. I løpet av høsten 2024 besluttet sentralbankene i USA, euroområdet, Storbritannia og Sverige å sette ned styringsrenten, og prognosene tilsa flere rentekutt i 2025. Både i USA, euroområdet, Storbritannia og Sverige har prisveksten falt betydelig siden slutten av 2022, men nedgangen flatet ut gjennom 2024.

Konsumprisindeks og styringsrente (per september 2024).

Om kronekursen forsetter å være svak, vil det gagne eksportnæringene mest, mens det høye lønnsoppgjøret i 2024 bidro til reallønnsvekst og økt husholdningskonsum fremover. Samtidig bremser lønnsvekst og lav produktivitet i næringslivet den videre nedgangen i prisveksten.

SSB anslår at igangsettingen av boliger kan øke noe i 2025, men nivået vil fortsatt være lavt. Med rentekutt og lavere prisvekst i 2025 kan igangsettingen av både bolig- og yrkesbygg snu fra fall til vekst, samtidig som det pågår en rekke anleggsprosjekter. Økte forsvarsinvesteringer kan også virke positivt på aktiviteten de kommende årene.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.