Utviklingen i 2024 og neste år påvirkes av faktorer som historisk sett har dempet global handel og vekst: økt geopolitisk spenning og et mer alvorlig trusselbilde som følge av krig og konflikter, samt en dreining mot mer proteksjonisme.
Global vekst tross geopolitisk spenning og proteksjonisme
Veksten i global økonomi har dempet seg, og verden preges i større grad enn før av usikkerhet.

Generalsekretær i NATO, Mark Rutte, og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz under en pressekonferanse i Berlin mandag 4. november.
Foto: DPA Picture Alliance/Alamy Stock PhotoInflasjonen på vei ned, men fortsatt utsikter til svak vekst i verdensøkonomien
Prognosene for utviklingen i verdensøkonomien tilsier svak økonomisk vekst gjennom 2024 og de neste to årene. I oktober 2024 var det internasjonale pengefondets (IMF) anslag for global vekst dette året på 3,2 prosent, som er lavere enn gjennomsnittet de foregående 20 årene. Inflasjonen har falt betydelig siden toppen i 2022, og anslaget var at den kan komme ned mot 3,5 prosent mot slutten av 2025.
Stram pengepolitikk siden 2022, med en rekke rentehevinger i de største økonomiene bidro til å dempe etterspørselen og dermed inflasjonen, samtidig som arbeidsmarkedene ble normalisert. Ettersom inflasjonen nærmet seg de ulike landenes mål kuttet flere av Norges viktigste handelspartnere rentene gjennom høsten.

Årlig vekst i BNP og estimater (faste priser samt snitt for perioden 2003–2023.
IMF har oppjustert vekstprognosene for neste år for USA, og samtidig nedjustert dem for de største europeiske økonomiene. I USA er det tegn til mer balanse i jobbmarkedet og bedret kjøpekraft som følge av reallønnsvekst. Produktivitetsveksten har økt noe, samtidig som veksten i inflasjonen har falt. Det ventes at den amerikanske sentralbanken kutter ytterligere i renten for å stimulere økonomien.
I euroområdet har sterk lønns- og kostnadsvekst gått ut over produktivitetsveksten. IMFs anslag for økonomisk vekst i 2025 var litt over 1 prosent, med en svak gradvis bedring de neste årene som følge av bedre innenlands etterspørsel. Den europeiske sentralbanken kuttet renten flere ganger i løpet av høsten for å prøve å få mer fart i den svake økonomien.
Den sterkeste veksten ventes i Asia, drevet av Kina og India.
Kina har innført en rekke støttetiltak for å få fart på innenlands etterspørsel og eksport. Indias vekst knyttes til store, planlagte infrastrukturinvesteringer i landet og en betydelig satsing for å utvikle eksportindustrien.
IMF kommenterte i sin siste rapport at gjeninnhentingen er ulikt fordelt, og at de svake vekstutsiktene også har sammenheng med lav produktivitetsvekst. Risikoen er fortsatt til stede for at geopolitisk uro, proteksjonisme og militære konflikter kan gi en svakere utvikling enn anslått.
Forholdet mellom Vesten og Russland er fastlåst i en tilstand som minner om den kalde krigen, der Kina og andre stater støtter opp om Russlands krigføring i Ukraina. Dette betegnes som en verdimessig og sikkerhetspolitisk konfrontasjon. Som en følge av krigen i Ukraina har mange NATO-land økt sine forsvarsutgifter og investert i forsvarsindustri.
Urolighetene kan bidra til mindre oppmerksomhet på klima- og energiomstilling og prioriteringen av finansielle virkemidler til dette. De siste årene har det vært en rekke ekstremværhendelser som knyttes til klimaendringer.
IMF betegner perioden etter finanskrisen (2008–2009) med ordet «slowbalization», som har avløst en sammenhengene periode på nesten 30 år med vekst og velstandsutvikling i mange land. Selv om tjenestesalg og finansielle transaksjoner har økt sin andel av pengestrømmene siden tidlig på 2000-tallet, så er ikke veksten like sterk som tidligere.
Utviklingen i verdenssamfunnet kan føre til ytterligere svekkelse av globalt samarbeid og åpen handel, økt geopolitisk spenning og dermed mindre vilje til å finne sammen om løsninger som kan dempe negative klimaeffekter. Konsekvensene kan bli utflating eller avtakende vekst i global økonomi. Det er derfor behov for å revitalisere det multilaterale handelssystemet og gjenopprette Verdens handelsorganisasjon (WTO) som et fungerende instrument.
Perioder med globalisering: Indeks for åpen handel i verden 1870-2021 (summen av verdens import og eksport delt på global BNP).
Tidenes valgår
I 2024 var det valg i mer enn 70 land i verden, inklusive noen av verdens største demokratier samt EU-parlamentet. Valgene omfattet om lag halvparten av jordens befolkning. Ikke alle er definert som frie og rettferdige, og demokrati-indeksen viser at demokratiet som styringsform er svekket gjennom de siste årene.
Utfallet av valgene i flere av verdens største land kan bidra til stabilisering, men også til en eskalering av de spenningene som driver verden i en mer proteksjonistisk retning. Særlig valget i USA kan ha stor betydning for den globale økonomien og stabiliteten, men historisk har valgene i USA påvirket aksjemarkedene lite.
De siste årene har spesielt USA og Europa gjennomført tiltak for å beskytte sin egen industri, blant annet for å begrense importen fra Kina. Ett eksempel på dette er EUs innføring av en høyere tollsats på kinesiske elbiler. Vestens forhold og kobling til Kina er kompleks og utfordrende og har fått økt oppmerksomhet de siste årene.
Resultatet av valget i EU-parlamentet i juni 2024 viste en tydelig høyredreining og tilbakegang for de mer sentrumsorienterte partiene. Valgresultatet bidrar til at det er noe mer usikkerhet forbundet med EUs politikk fremover. Likevel viser Eurobarometeret som ble publisert i mai 2024, at mange kjente tema fortsatt står høyt på dagsordenen hos EU-velgerne. Sikkerhet og forsvar er det viktigste prioritetsområdet for velgerne på mellomlang sikt, tett fulgt av klima og miljø. Det synes derfor å være lite klimaskepsis og en bred enighet om hvilke saker som er viktige, samtidig som valgresultatet endte med fortsatt flertall for sentrumspartiene.