Bærekraftsundersøkelsen 2025: Fremtidsutsikter og kompetanse

Klimarisiko handler om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære. For befolkningen kan klimarisiko blant annet innebære tap av arbeidsplasser og endret behov for kompetanse. For bedrifter kan det også innebære en finansiell risiko – som igjen har betydning for antall ansatte, lønnsomhet og omsetning. For kommunenes del kan klimarisiko blant annet påvirke lokale arbeidsplasser og økonomi.

I denne delen ser vi se nærmere på hvordan innbyggere, bedrifter og kommuner i Nord-Norge forholder seg til disse problemstillingene.

Svært få er bekymret for egen arbeidsplass og kompetanse i det grønne skiftet

Av de som er yrkesaktive eller studenter, er tre av fire ikke bekymret for at deres arbeidsplass blir overflødig på grunn av det grønne skiftet. Dette er likt som i 2023 og 2024. Sammenlignet med øvrige deler av landet, er nordlendingene i mindre grad bekymret for egen arbeidsplass og kompetanse i det grønne skiftet.

Syv av ti er i liten grad bekymret for at deres kompetanse skal bli mindre relevant på grunn av det grønne skiftet. Sammenlignet med 2023, er det likevel en liten økning i andelen som er bekymret. Merk av spørsmålet kun ble stilt til yrkesaktive i undersøkelsene før 2024, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette.

En nærmere titt på resultatene viser at utdanning påvirker hvor bekymret man er, og de med lavest utdanning er mest bekymret. Utdanning påvirker også hvor bekymret innbyggerne i Nord-Norge er for at deres kompetanse skal blir mindre relevant. Også her er det de med lavest utdanning som er mest bekymret, og andelen som er bekymret synker med utdanningsnivået.

De yngste, under 30 år, er mest bekymret for at deres arbeidsplass skal bli overflødig på grunn av det grønne skiftet. Videre ser vi at de som studerer eller går på skole er mer bekymret for dette enn de som jobber fulltid eller deltid.

De som har vanskeligheter med å klare seg på nåværende inntekt, er mer bekymret for at deres arbeidsplass blir overflødig på grunn av det grønne skiftet, sammenlignet med de som har det bra økonomisk. De som har det bra er også mindre bekymret for at deres kompetanse skal bli mindre relevant, sammenlignet med de som klarer seg eller har det vanskelig på nåværende inntekt.

Flesteparten av bedriftene ser ikke på bærekraft som en finansiell risiko

Syv av ti nordnorske bedrifter ser ikke bærekraft som en finansiell risiko. Resultatene er helt i tråd med hva bedrifter i resten av landet mener. Andelen bedrifter som mener at bærekraft ikke representerer en finansiell risiko har vært relativt stabil i siste tre årene.

Andelen som tror bærekraft representerer en finansiell risiko er noe mindre blant bedrifter innen tjenesteyting og kommunikasjon, enn blant bedrifter i andre bransjer. For øvrig er det kun små forskjeller mellom bedriftene i landsdelen.

Én av fire bedrifter tror at bærekraft vil øke lønnsomheten de neste fem årene

Vi ba bedriftene om å vurdere hvordan bærekraft vil kunne påvirke deres bedrift på forskjellige områder i de neste fem årene. Som tidligere år, er det også i 2025 flere optimistiske eller pessimistiske bedrifter i Nord-Norge når det gjelder å vurdere bærekraft i forbindelse med vekst og lønnsomhet. Flertallet tror imidlertid ikke at bærekraft vil ha noen særlig påvirkning. Resultatene i Nord-Norge er omtrent som det nasjonale gjennomsnittet.

Antall ansatte: Syv av ti bedrifter i Nord-Norge tror ikke bærekraft vil påvirke antall ansatte i bedriften de neste fem årene. Det er litt flere optimistiske enn pessimistiske bedrifter: 16 prosent tror antall ansatte kan øke, mens 11 prosent tror de vil få færre ansatte. Det er en litt større optimisme knyttet til antall ansatte blant bedriftene med en omsetning på over 50 millioner, enn blant bedrifter med lavere omsetning.

Lønnsomhet: Én av fire bedrifter forventer at bedriftens lønnsomhet vil øke de fem neste årene som et resultat av bærekraft, og det er litt flere optimistiske enn pessimistiske bedrifter (19 prosent tror lønnsomheten vil bli dårligere). Et flertall av bedriftene tror imidlertid at det ikke vil ha noen effekt.

Omsetning: Nesten tre av ti tror bedriftens omsetning vil øke de neste frem årene som et resultat av bærekraft, og dette er en litt større andel enn andelen som tror omsetningen vil synke. Også her tror flertallet at bærekraft ikke vil ha noen påvirkning. Andelen som forventer en økning i omsetning, er litt mindre enn i 2023.

Investeringer: Tre av ti bedrifter tror bedriftens investeringer vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft, noe som er en klart større andel enn andelen som tror de vil synke (14 prosent). Drøyt halvparten tror ikke bærekraft vil ha noen påvirkning på investeringene. Bedriftene som har høy omsetning i dag (mer enn 50 millioner) og bedrifter med mange ansatte (over 20 ansatte), tror i størst grad at investeringene deres vil øke.

Etterspørsel: Bedriftene er mest optimistiske når det gjelder etterspørsel av bedriftens produkter og tjenester i fremtiden: 36 prosent av bedriftene tror etterspørselen vil øke som et resultat av bærekraft, mens bare 12 prosent tror den vil gå ned. Halvparten av bedriftene tror ikke at bærekraft vil ha noen påvirkning på etterspørselen.

Tre av ti kommuner tror at bærekraft vil føre til en forbedring av kommunens økonomi

Kommunene i Nord-Norge fikk også spørsmål om hvordan de tror bærekraft vil kunne påvirke deres kommune de neste fem årene. I likhet med bedriftene, er kommunene i landsdelen også mer optimistiske enn pessimistiske med tanke på fremtiden.

Tre av ti kommuner i Nord-Norge tror at kommunens økonomi vil øke de neste fem årene som et resultat av bærekraft, mens omtrent samme andel ikke tror at bærekraft vil ha noen påvirkning på kommunens økonomi. Drøyt to av ti kommuner tror at økonomien vil bli redusert.

Én av fire kommuner i Nord-Norge tror bærekraft vil føre til en økning i antall arbeidsplasser i kommunen de neste fem årene. Litt under halvparten tror ikke at bærekraft vil ha noen påvirkning, mens 15 prosent tror at antall arbeidsplasser vil reduseres som et resultat av bærekraft.

Opplever bedriftene og kommunene å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft?

Tidligere i rapporten så vi at kun 1 prosent av bedriftene mente at kompetanse var den viktigste driveren for grønn omstilling, mens 3 prosent mente at det var den største barrieren. Vi har også sett at de fleste bedrifter ikke tror bærekraft vil ha noen særlig påvirkning for antall ansatte, lønnsomhet, omsetning, investeringer eller etterspørsel de neste fem årene. Figuren under viser at to av ti bedrifter opplever i liten grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft. Litt flere, tre av ti, opplever at de har stor grad av kompetanse, mens drøyt fire av ti bedrifter opplever i varierende grad å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft.

Noe av årsaken til at svært få bedrifter mener at kompetanse er en driver eller barriere, kan dermed skyldes at relativt få bedrifter opplever at de har manglende kompetanse om bærekraft.

Opplevd kompetanse blant bedriftene i Nord-Norge er nokså likt som i bedriftene ellers i Norge, og det er ingen store forskjeller mellom bedriftene i de ulike bransjene i landsdelen.

Mens ingen kommuner mente at kompetanse var den viktigste driveren for grønn omstilling, var det nesten én av ti kommuner som mente at kompetanse var den viktigste barrieren. Dette en litt høyere andel enn blant bedriftene, der bare 3 prosent mente at kompetanse var den viktigste barrieren.

Vi ser at det også det er en mindre andel kommuner enn bedrifter som svarer at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, drøyt to av ti, mot tre av ti av bedriftene.

Fire av ti bedrifter er i stor grad forberedt på å tilpasse seg et nytt regelverk

I 2024 innførte EU det nye regelverket om selskapers bærekraftsrapportering, kjent som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Reglene innføres trinnvis frem mot 2029, hvor noterte selskap med over 500 ansatte rapporterer i 2025, og noterte små- og mellomstore selskaper må starte rapporteringen i 2026/2027. Målet med reglene er å gjøre informasjon om selskapenes bærekraftsrisiko, samt selskapenes påvirkning på mennesker og miljø, mer tilgjengelig. Vi har spurt bedriftene og kommunene hvor forberedt de selv synes de er for å tilpasse seg krav fra CSRD og andre regelverk som omhandler bærekraft. Regelverket CSRD gjelder foreløpig kun for de største bedriftene i Nord-Norge, men også andre regelverk kan bli aktuelle for mindre bedrifter i fremtiden. Det kan være at alle bedrifter i fremtiden vil måtte ta stilling til nye krav, uavhengig av hvor store de er og om de er noterte eller ikke.

Fire av ti nordnorske bedrifter svarer at de i stor eller svært stor grad er forberedt på å tilpasse seg nytt regelverk knyttet til rapportering og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Tre av ti sier at de i liten eller svært liten grad er forberedt. Bedriftene i Nord-Norge er omtrent like forbedret som bedrifter i andre deler av landet.

I motsetning til i 2024, er det ingen forskjeller mellom bedriftsstørrelse og hvor forberedt man er på å tilpasse seg nytt regelverk.

To av ti bedrifter tror kunstig intelligens vil øke bedriftenes lønnsomhet det kommende året

Tall fra undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet viser at 21 prosent av norske bedrifter med minst ti ansatte bruker kunstig intelligens (KI) høsten 2024. Dette er en dobling fra 2023. Analyser gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag for NHO, viser at bruk av generativ KI vil kunne løfte den gjennomsnittlige årlige produktivitetsveksten i perioden 2023–2040 fra ca. 0,6 prosent til ca. 1,3 prosent. Ut ifra deres analyser vil mange bedrifter tjene på å bruke mer KI. Vi har spurt bedriftene om de tror kunstig intelligens vil øke bedriftens lønnsomhet de neste 12 månedene. Vi har også spurt kommunene om de tror at kunstig intelligens vil ha en positiv effekt på kommunens økonomi de neste 12 månedene.

Årets bærekraftsundersøkelse viser at to av ti nordnorske bedrifter tror kunstig intelligens i stor eller svært stor grad vil øke bedriftens lønnsomhet det kommende året. Nesten seks av ti bedrifter tror imidlertid ikke at kunstig intelligens vil påvirke lønnsomheten i særlig grad. Sammenlignet med bedrifter i andre deler av landet, har bedriftene i Nord-Norge i mindre grad tro på at kunstig intelligens vil øke lønnsomheten.

Kommunene er mer positive enn det bedriftene er, når det gjelder effekten av kunstig intelligens. Drøyt én av fire nordnorske kommuner tror kunstig intelligens i stor eller svært stor grad vil ha en positiv effekt på kommunens økonomi det neste året. Omtrent samme andel tror kunstig intelligens vil ha liten effekt på kommuneøkonomien. En nokså stor andel er usikre.