Hvordan vil boligbehovet utvikle seg i årene fremover – og stemmer det med boligmassen vi har i dag? Hvor mange nye boliger trenger vi egentlig? Nord-Norge står i likhet med resten av landet foran et skifte hvor befolkningssammensetningen endres raskt, og boligmarkedet må tilpasses nye behov.
Konjunkturbarometer
Fremtidens boligbehov
Nord-Norge vil trenge rundt 15.000 nye boliger frem mot 2050, men flere eldre, svak befolkningsvekst og endrede behov påvirker både typen boliger – og hvor de må bygges.
Boligmodellen
Panda analyse og fylkeskommunene har utviklet et prognoseverktøy for å analysere fremtidig etterspørsel etter ulike boligtyper i kommunene og hvordan etterspørselen sammenfaller med de boligene som finnes i dag. Den nye boligmodellen tar utgangspunkt i SSBs befolkningsprognoser og oversetter disse til forventet boligbehov, basert på såkalte husholdningsfrekvenser og preferanseprofiler. Modellen skiller mellom ulike typer kommuner – storby, mellomstore og spredtbygde – og justerer etter aldersstruktur og sentralitet.
Et viktig poeng er at forskjellige typer husholdninger etterspør ulike boliger. Modellen kan peke på hvor det kan oppstå ubalanse mellom dagens boligmasse og fremtidig etterspørsel, men det understrekes at den ikke tar hensyn til boligpriser, standard eller kommunespesifikke særegenheter. Den gir derfor ikke fasitsvar, men bør ses som et kunnskapsgrunnlag som kan suppleres med annen statistikk og lokale vurderinger.
Figurene i denne saken viser netto vekst i antall boliger, det vil si at byggeaktiviteten vil være større enn tallene viser, da det også vil være boliger som rives eller tas ut av boligmassen. Samtidig vil det være betydelig behov for rehabilitering av eksisterende boliger. Av boligene man kjenner alderen på, er over halvparten bygget før 1980.
Prognosemodellen tilsier at boligmassen i Nord-Norge vil øke fra dagens nivå på 229.000 boliger til 244.000 boliger i 2050. En økning på 15.000 boliger. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i samme periode er det ifølge prognosene til SSB ikke ventet at befolkningen skal øke med mer enn 2.500 innbyggere.
Prognosene peker på behov for flere mellomstore boliger – boliger som er egnet for eldre som ønsker å flytte ut av eneboligen, men samtidig ikke vil bo for trangt. Tall for dagens boligmasse viser at rundt 60 prosent av boligene i landsdelen er eneboliger. Særlig i distriktene er det høyt innslag av eneboliger.
Boligetterspørsel etter boligstørrelse (kvadratmeter).
Aldersgruppen 70 år og eldre vil stå for en stadig større andel av boligetterspørselen. I Nord-Norge vil denne aldersgruppen stå for en tredjedel av etterspørselen i 2050, mot en fjerdedel i dag. Unge voksne ser ofte etter mindre leiligheter som står i forhold til hva de har mulighet til å låne, mens eldre gjerne ønsker større boliger med god tilgjengelighet og nærhet til viktige tjenester.
Boligetterspørsel etter aldersgruppe (enheter).
Boligbyggingen har svingt i takt med konjunkturer og husholdningsøkonomi, hvor blant annet rentenivå har hatt sterk påvirkning. Trenden de siste årene har vært fallende boligbygging.
Historisk vekst i boligmassen og prognose (enheter).
De som tenker at nedgangen man har opplevd i boligbyggingen, er midlertidig, vil nok bli skuffet dersom prognosene stemmer. Frem til 2050 vil veksten i boligmassen avta gradvis hvert år, før den stabiliserer seg på et svært lavt nivå. De historiske tallene for utviklingen i boligmassen viser at veksten i snitt lå på i underkant av 2.000 per år, mens snittet for prognoseperioden frem til 2050 er 600. Den svake veksten i 2010 kan knyttes til lav byggeaktivitet i årene før som følge av finanskrisen, som ga usikkerhet i bolig- og arbeidsmarkedet.
Tabellen viser endring i boligmasse fra 2025 til 2050 for de største kommunene målt i folketall i Nord-Norge og for landsdelen som helhet. De tre største kommunene vil stå for 60 prosent av veksten i nye boliger. Tabellen viser at det er særlig for mellomstore boliger at veksten vil komme.
Behov for nye boliger etter sentralitet (enheter).
Mesteparten av etterspørselen etter nye boliger vil komme i Bodø og Tromsø, som er de eneste kommunene i Nord-Norge på sentralitet 3. Trenden er imidlertid den samme som for de øvrige sentralitetsklassene, med fallende etterspørsel. Selv om demografiske fremskrivninger tilsier at behovet for nye boliger blir redusert, vil det likevel fortsatt bygges nye boliger. Det henger blant annet sammen med skifte i boligpreferanser, behov for tilpasning til moderne standarder og rivning eller omgjøring av eksisterende boliger. I tillegg vil det være et vedvarende behov for oppgradering og modernisering av den eksisterende boligmassen.
Nyboligbehov i Nord-Norge frem mot 2050 (enheter).
Etterspørselen vil falle for alle boligstørrelser. Det vil være størst etterspørsel etter de mellomstore boligene i perioden, men også denne er raskt fallende.
Fremskrivninger viser at det vil bo færre personer i hver husholdning, og at andelen eldre vil øke. Samtidig ventes det at befolkningsutviklingen i landsdelen kommer til ha en svært svak vekst. Dette får konsekvenser for boligetterspørselen, og dermed for boligbyggingen.
Dagens boligstruktur er i stor grad preget av eneboliger og spredt bosetting, noe som ikke nødvendigvis samsvarer med fremtidens behov.
Strategisk boligutvikling – med tilpassede leiligheter i sentrumsområder – kan redusere behovet for pleie- og omsorgstjenester betydelig. I tillegg til økonomiske besparelser bidrar slike grep til bedre folkehelse, mindre ensomhet og mer bærekraftige lokalsamfunn.
Men det handler om mer enn å bygge boliger; det handler om å bygge liv. «5-minutters tettsteder», hvor butikker, apotek, legekontor og møteplasser er innen gangavstand, kan gjøre det mulig for eldre å bo lenger hjemme – på en god måte. I tillegg til nybygg må det jobbes med boligmobilitet. Hvordan får vi eldre til å flytte ut av store eneboliger og til mer egnede leiligheter – og samtidig frigjøre boliger for barnefamilier?
Skal vi møte fremtidens behov, må vi både bygge annerledes og planlegge smartere.