Fra nedbygging til opprustning

Mange håper at utbyggingen, kombinert med en nordområdestrategi som fremhever sivilt-militært samarbeid, kan snu flere negative utviklingstrekk.

Ny CAOC, ny by

I mai 2025 ble det bekreftet at NATO etablerer et nytt luftoperasjonssenter i forbindelse med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø. NATOs Combined Air Operations Centres – Allied Air Command (CAOC) vil bli en milepæl for alliert engasjement og tilstedeværelse i nordområdene.

For Bodø-regionen utgjør dette mellom 6,7 og 9,4 milliarder kroner i investeringer, inkludert oppgraderingen av FOH. Senteret antas å ville ansette mellom 200 og 450 personer fra inn- og utland. Forkjemperne for etableringen håper at de tilflyttende arbeidstakerne vil ta med seg sine familier og dermed øke ringvirkningene av etableringen. Etableringen av Bodø International School er et konkret eksempel på tiltak som vil senke terskelen for å kunne etablere seg i Bodø – spesielt for internasjonale familier.

Ny brigade og gamle baser får nytt liv

For første gang siden 1982 har Norge etablert en ny brigade. Finnmarksbrigaden har allerede ført til milliardinvesteringer i militære anlegg i Porsanger. Siden 2017 har Forsvarets tilstedeværelse doblet seg, og hærsjefen har uttalt at denne veksten vil fortsette i årene som kommer. Dette er i tråd med Forsvarsløftet, en langtidsplan som sier at alle Forsvarets baser skal videreføres eller fornyes. Andøya flystasjon får nytt liv som base for en felles øvings- og utviklingsavdeling spesielt knyttet mot drone- og romvirksomhet.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker på at Forsvaret har en klar utfordring med rekruttering. Forsvarssektoren skal styrkes med rundt 4.600 ansatte, 4.600 vernepliktige og 13.700 reservister frem mot 2036. Hvor mange av disse som kommer til Nord-Norge, er uklart. En studie av pendlingsmønstrene blant forsvarsansatte pekte på at gapet mellom Forsvaret og befolkningen kan løses ved å legge til rette for de ansatte og deres familier. Samtidig argumenterer studien for at lokalsamfunnene må utvikles for å skape gode bo- og arbeidsvilkår dersom Forsvaret skal klare å bemanne opp i landsdelen.

Lokalsamfunnene skal styrke beredskapen

NATO anslår at Norge vil bruke 3,3 prosent av BNP på forsvar i 2025. Forsvarsalliansen høynet målet til 5 prosent av BNP innen 2035. Regjeringen peker på at fordelingen kan bli 3,5 prosent til rene forsvarsutgifter og 1,5 prosent til sivil sektor. Nordområdestrategien understreker også behovet for sterkere totalberedskap, med satsing på bosetting nær grensen mot Russland. Denne bredere definisjonen av forsvar og beredskap er også tydelig i EU. Eksempelvis vil nye infrastrukturprosjekter i økende grad være tilpasset både sivile og militære behov.

Forsvarets økte betydning er et tveegget sverd for lokalt næringsliv. På den ene siden gir det nye muligheter gjennom kontrakter og oppdrag, men samtidig ligger det en risiko i å bli avhengig av Forsvarets tilstedeværelse. Nordnorske regioner må likevel tilpasse seg og synliggjøre egen betydning for Forsvaret. Finnmark fylkeskommune løfter små og mellomstore bedrifters rolle inn mot Forsvaret, mens to mulighetsstudier belyser Mo i Rana som mottakshavn for allierte forsterkninger og industripartner for forsvarssektoren.

Bastion Nord-Norge

Politikken legger nå til rette for en kraftig opprustning i nord. Flere nye kapasiteter fases inn, særlig i Finnmark, der en ny brigade er etablert. Alliert øvingsaktivitet intensiveres, og infrastrukturen for mottak og samvirke bygges ut. Samtidig vektlegges et sterkere sivilt-militært samarbeid. Forsvarspolitikken får dermed et tydeligere distriktspolitisk preg, eksempelvis gjennom nordområdestrategiens målsetting om økt bosetting langs grensen mot øst. For næringslivet i landsdelen betyr dette muligheter gjennom forsvarskontrakter, til tross for at disse preges av hard konkurranse. Men landsdelen løper også en risiko for økt avhengighet av forsvarsbudsjettene og sterkere konkurranse om arbeidskraften.