I denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden har programleder Stein Vidar Loftås med seg konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, og administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Sammen ser de på 30 år med utvikling og fremtidens utfordringer og muligheter for Nord-Norge.

Under kan du se video av episoden og lese alt som ble sagt:

▾

Stein Vidar Loftås: Nord-Norge er og blir mulighetenes landsdel. Det kan jeg si med en viss grad av troverdighet, til tross for at jeg bor her. Men hva gjør vi når demografi og kapital og nye næringer trekker i hver sin retning? Hvem har egentlig styringen? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Ja, det er slik at SpareBank 1 Nord-Norge har gjennom de siste 30 årene hvert år lagt fram Konjunkturbarometeret for Nord-Norge. Det er litt interessant når man går tilbake til 1995, når det hele startet, og ser hva man var opptatt av da, hva man var opptatt av i år 2000. Og så ser man på det inneværende året, for å se om vi snakker om de samme tingene, eller om ting endrer seg. I år har vi laget både utgaven for 2025 og en jubileumsutgave som tar for seg de foregående 30 årene. Vi skal snakke om begge deler i dag. Til å hjelpe meg å belyse både 2025 og for så vidt historikken, har jeg med meg Hanne Karoline Kræmer, konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge. Christian Chramer, som er administrerende direktør i Sjømatrådet. Jeg har ennå en tendens til å si Eksportutvalget for fisk, men det begynner å bli mange år siden det het det. Uansett, hjertelig velkommen til dere begge to!

Hanne Karoline Kræmer: Takk skal du ha!

Christian Chramer: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: Vi skal starte med deg, Hanne. Det er jo din bedrift som står bak dette barometeret. Når du har lest årets konjunkturbarometer 2025, hva sitter du igjen med?

Hanne Karoline Kræmer: Ja, det er jo en rapport på 130 sider, så det er ikke så lett å oppsummere veldig kort. Men det er klart at vi har veldig mange sterke og store næringer i nord, som gir oss veldig mange muligheter. Samtidig er det sånn at vi har noen faktorer både i demografi, det er kapital, og ikke minst kompetanse som kanskje drar i litt ulike retninger. Det betyr jo at dette må vi liksom både forene og kalibrere egentlig fremover. Som innebærer både at vi må ha tydeligere prioriteringer fremover. Og så tror jeg også at vi må samarbeide enda mer enn det vi har gjort til nå.

Stein Vidar Loftås: Kalibreringer og samarbeid, hvorfor peker du på det som det viktigste?

Hanne Karoline Kræmer: Det handler jo om at vi skal vokse også fremover i landsdelen vår. Og vi vet at veksten ikke kommer av seg selv. Vi har et stramt arbeidsmarked, vi har fallende boligbygging, og det er også sånn at vi merker at vi får flere utlendinger inn på eiersida i de nordnorske bedriftene våre. Det betyr at vi er nødt til å ta noen grep nå for at vi skal på en måte ... ja, egentlig klare å jobbe med disse utfordringene som vi ser. For verdiskapingen skjer jo her i nord. Og samtidig ser vi at gevinsten ikke havner her. Altså, den havner utafor landsdelen. Og det er jo en utfordring for oss. Og vi har jo snakket om disse utfordringene over lang tid. Men noen ganger så virker det som at det er veldig langt fra ord til handling.

Stein Vidar Loftås: Ja, fra ord til handling. Det har vi hørt deg si før. Og vi skal komme tilbake til flere av de temaene som du berører der. Men jeg har lyst til å starte med, hva skal man si, overskriften, da. Økonomien og det som er de underliggende drivkreftene våre i Nord-Norge. Vi kan si at de siste årene, eller i hvert fall den senere tiden, så ser vi bedringer i økonomien. Inflasjonen er i ferd med å komme under kontroll. Kanskje ikke alle som er enig med meg i det, men det går i hvert fall i riktig retning. Og så har vi en svak krone, som kan høres ut som noe som er ugunstig, men vi eksporterer masse fra Nord-Norge, og da har den også en positiv effekt. Christian, hvis du ser på din næring – altså du representerer jo det som produseres fra havet – men også reiselivet, kanskje: Hva sitter du igjen med når du ser på det bildet vi presenterer nå?

Christian Chramer: Hvis du tar historikken som dere har belyst i de 30 årene som har gått fra dere begynte med konjunkturbarometer til i dag, så viser man jo en enorm omlegging, egentlig, fra å være veldig fiskeribasert til å bli fiskeri- og havbruksbasert i vår landsdel.

Stein Vidar Loftås: Ja.

Christian Chramer: Det har vært en enorm utvikling på havbrukssiden, som Nord-Norge fortsatt er et lokomotiv for, når det gjelder utvikling av verdiene fra havet.

Stein Vidar Loftås: De har faktisk krysset hverandre, har de ikke?

Christian Chramer: Ja, absolutt. Og hvis du ser på Norge under ett, så er vi 70-30 i eksportverdi. Av 175 milliarder, så er det syv tideler fra havbruksnæringen. Så laksen og ørreten er blitt kjempeviktig for Norge og for Nord-Norge. Det tenker jeg ofte på at: Vi vet jo, vi som bor her oppe, at fisken er viktig. Og fortsatt er den ville fisken, torsken, seien og silda, viktig for vår landsdel. Det skaper arbeidsplasser på land og ringvirkninger langt utover sjømatnæringen. Vi sier i dag at ca. 100.000 er ansatt i sjømatnæringen eller tilstøtende næringer. Så det blir en kjempeviktig sysselsettingsfaktor, og det er også viktig for verdiskaping. Dere viser også godt i rapporten at det har skjedd veldig mange ting i de kommunene som har fiskeri- og havbruksvirksomhet, og særlig havbruksvirksomhet. Du kan nesten – på mange måter – komme til en kommune i dag, kjøre inn i kommunesenteret og se om dette er en havbrukskommune eller ikke. Det er litt fortegna, men allikevel tror jeg det er ... Veldig ofte så drar havbruksnæringen også med seg en leverandørindustri, kompetansearbeidsplasser i økende grad, oppgaver både på land og på sjø. Så får du en ringvirkning, og du får spredning ut av havbruksnæringen, som jeg tror Nord-Norge ser at vi har veldig, veldig godt av. Jeg måtte sjekke før dette møtet, jeg skal sikkert komme tilbake til sjømat mange ganger, men dette med eierskap, som Hanne var innledningsvis inne på, det er både en ulempe og et gode vi kommer inn på det. Men SalMar, som er et trøndelagsbasert selskap, er jo nå i Senja kommune opp mot 500 ansatte på sitt InnovaNor og sine tilstøtende anlegg – og er i ferd med å bli den kjempestor og den absolutt største arbeidsgiveren i Senja kommune på private hender. Så det tilfører jo kapital, og det tilfører kompetanse. Og det er jo en av de store dreiningene.

Stein Vidar Loftås: Det er et utrolig interessant poeng du peker på der. Vi skal snakke om hvor kapitalen blir av. Men hvis du kan komme inn til lokalstedet og se at kapitalen blir igjen, så viser jo det hvor kraftig den næringen er blitt.

Christian Chramer: Ja, og da syns jeg jo, når du leser i barometeret på hva som har skjedd på 30 år ... Det har skjedd enormt mye i Nord-Norge. Her er det så mye å snakke om, men ... Det er mange ting i de årene som man ikke kunne drømme om som skulle skje. Jeg kunne ikke drømme om at vi skulle ha krig i Europa. Nå står vi der. Jeg kunne ikke drømme om at Tromsø skulle bli en slik enorm reiselivsmotor som det er i dag. Det er dyrere å bo på hotell i Tromsø enn det er i Oslo. Det er dyrere her enn det er i Shanghai. Og så er Storgata som Shanghai. Det er et helt vilt bilde for en som har vokst opp i denne byen og har levd livet sitt i Nord-Norge.

Hanne Karoline Kræmer: Ja, og jeg tenker også, Christian, det er litt interessant å tenke på at innenfor havbruksnæringa: Det var ikke mange år siden, ja det er selvfølgelig en del år siden nå, men at man ikke levnet havbruk nord for Vestfjorden en sjanse. Både i forhold til lønnsomhet og i forhold til produksjon. Og der er vi faktisk nå, i forhold til at havbruksnæringen er så stor som den er fra Nord-Norge.

Christian Chramer: Det har skjedd mye på 30 år, og konjunkturbarometeret skal kanskje ikke skrive om det, men jeg tror at det vi i hvert fall har, som dere dokumenterer godt, er at vi har masse å være stolt av.

Hanne Karoline Kræmer: Mmm.

Christian Chramer: De naturgitte forutsetningene vi har for å drive næring i nord, for å bo her og utnytte naturressursene, er fenomenale. Og at det å ... Hvis du bor i Tromsø eller Lofoten i dag og ikke kan være stolt av det, så må du bare ta deg en tur på torget, for da kjenner du på ... Når alle vil komme hit, når man har fulle fly til Nord-Norge vinterstid for å oppleve det som man før syntes var et ork, så er det fordi at vi har en attraktivitet og noe å vise fram som verden vil ha. Og vi kan tjene penger på det. Det er vel det beste.

Stein Vidar Loftås: Interessant når du sier at Storgata ser ut som Shanghai, for når man ser hvem man møter i Storgata, får man alltid inntrykk av at mange fra Shanghai er her også. Det er utrolig mange kinesere som er kommet. Det sier litt om attraktiviteten vår. Nå går vi nesten inn i halleluja-stemning for at ting går så bra. Men det er bekymringer også, Hanne, knyttet til makroen. Hva tenker du på når du rynker brynene dine og snakker om makroen?

Hanne Karoline Kræmer: De største kanskje bekymringene eller utfordringene, og da gjentar vi oss selv igjen og igjen. Men jeg tenker det er viktig å gjøre. Det er jo demografi, og så er det jo kapital. Vi blir jo færre i arbeidsfør alder i nord. Vi har vært litt inne på det, men vi ser også at eierskapet kan glippe til både utlendinger og utenfor landsdelen. Det er klart at dette gjør oss jo sårbare i forhold til nye industrietableringer fremover, og ikke minst i forhold til vekst og videre utvikling av verdiskapingen i Nord-Norge.

Stein Vidar Loftås: Snu på det, da. Hva er oppsidene?

Hanne Karoline Kræmer: Ja, Christian har jo vært inne på ...

Stein Vidar Loftås: Han har tatt alle de gode poengene.

(latter)

Hanne Karoline Kræmer: Han har tatt alle de gode poengene! Men det er klart at det fortsatt er store muligheter til vekst i Nord-Norge innenfor sjømatsektoren, spesielt havbruk, reiseliv, og så må vi heller ikke glemme energi. Det er jo liksom kanskje de sektorene som har – de siste årene også – vært i god utvikling. Så ser vi også at det er fremvekstende bransjer som kommer: Det går på Forsvaret. Det går på romfart, som vi har masse spennende rundt i nord. Og så må vi ikke glemme digitaliseringen. For digitaliseringen er jo viktig for at vi skal kunne utvikle oss videre. For vi er færre som skal løfte flere fremover.

Stein Vidar Loftås: Så det er et verktøy, rett og slett?

Hanne Karoline Kræmer: Ja, et verktøy for at vi rett og slett skal utvikle og skape verdier fortsatt fremover i Nord-Norge. Så den må vi ha med oss inn i alle næringene. For klarer vi da å kombinere det med både den lokale kompetansen vi har, kapitalen som vi har, så gir det kjempestore muligheter fortsatt fremover.

Stein Vidar Loftås: Interessant, så både hjelp til selvhjelp, men også noe vi faktisk kan selge?

Hanne Karoline Kræmer: Ja.

Stein Vidar Loftås: Utfordringer og muligheter. Dere nevner, og jeg har vel kanskje også nevnt allerede, reiselivet. Hvis vi går tilbake i Konjunkturbarometeret sin historie, så har det vært nevnt mange ganger. På 1990-tallet som en potensiell stor næring fremover. Nå har den blitt kjempestor. Må se i notatene mine her for å få tallene riktig, men: Antallet overnattinger har altså økt med 15 prosent fra 2023 til 2024. Så ser vi at den har fortsatt å vokse inn i 2025. Så er vi kommet til det punktet nå der man ikke lenger ser på det bare som fryd og gammen. Og det slås litt alarm om at næringen begynner å bli for stor. Er reiselivsnæringen, Christian, i ferd med å bli et problem, eller er det fortsatt bare en mulighet?

Christian Chramer: Ha! Det syns jeg er et artig spørsmål fordi jeg klarer ikke å fri meg fra at dette er en velsignelse.

Stein Vidar Loftås: Ja?

Christian Chramer: Hvis man går tilbake til 2008 og 2010, da man begynte med markedsføringen av Tromsø som den arktiske hovedstaden ... Og hadde et Visit Tromsø som hadde vært gjennom en konkurs og som var i ferd med å bygge seg opp igjen. Så mener jeg at reiselivsnæringen hadde hatt noen pionerer som hadde gått foran og tatt tak i den gryende … beskrivelsen av at å se nordlyset var noe man måtte gjøre før du tok kvelden. Altså på bucketlista – eller ønskelisten – over ti ting du burde gjøre. Sosiale medier kom som en boom etter ... Dere har også påpekt i jubileumsutgaven at vi fikk iPhone i 2007 og ble mer orientert om sosiale medier og formidling av bilder. Så dette er noe vi har ønsket oss. Vi har jobbet knallhardt – veldig mange aktører i næringen har gjort det. Reiselivsselskaper i hele landsdelen. Finansieringsinstitusjoner, som banken, har vært med på å løfte det. Så dette har vi ønsket oss. Det er også i årets barometer vist hvor enormt mye verdi som skapes av eksportinntekter til husholdninger gjennom utleie til Airbnb, som supplerer hotellvirksomheten, eller den profesjonelle overnattingsdelen. Som jeg mener må være et gode. Det er selvfølgelig viktig at det er under kontroll. Det er viktig at vi har gode nabolag, at vi har utleieboliger til studenter og folk som skal leie i det private markedet. Det å være attraktiv kan jeg vanskelig se blir et minus. Jeg hadde en prat med moren min som ble 78 år i går, som er vokst opp i Tromsø. Hun sa at da flyene kom til Tromsø i 1964-1965, så dro man til Langnes for å se hvem man kjente som kom av flyet. Det var en begivenhet. I dag, hvis jeg hadde tatt med sønnene mine for å se hvem som kom av flyet, så hadde vi ikke kjent noen der.

(latter)

Christian Chramer: For det er en og annen kjenning, det er stort sett folk som kommer for å besøke oss. Jeg tenker det så villet og så ønsket. Og tenk hvis vi skulle hatt motsatsen, da: At ingen ville kommet til oss, og at vi ikke hadde noe å vise fram. Det var ingen opplevelser. Vi har hvalsafari og nordlys og hundekjøring og sledeturer og det å gå på truger og det å fyre et bål. Ting som man har levd med som en nødvendighet i Nord-Norge, er nå blitt et kjempepluss. Fisketurisme. Det er bare å oppleve stillhet. Coolcation, som er fordi verden blir varmere mens vi fortsatt er rimelig kald. Vi må jo vise det varme hjertet vårt og få folk til å komme. Og jeg synes at det er fantastisk å kunne gå på en kafé i Tromsø og ha en miks av tromsøværinger, nordlendinger og folk fra hele verden som kommer hit. Jeg sliter med å finne nedsida, og så er jeg helt med på at det finnes utfordringer. Både med søppel på plasser der det ikke skulle være, eller mangel på toaletter. Men jeg mener at her må man egentlig følge opp det man sa vi ønsket oss med å tilrettelegge fra kommunal sektor, vi må skape ringvirkninger, vi må få skatteinntektene til å falle i vår region. Vi må selvfølgelig ha kommuner og det offentlige som tilrettelegger for veksten vi nå har fått. Men vi ville ha det, og nå er det for seint å prøve å dytte det tilbake igjen. For det er jo det vi ønsker å være. Og de blant oss som syns det er vanskelig, er jo også de samme som ønsker å reise til Spania eller til Paris eller til et fotball-VM i USA til neste år. Så det er vanskelig å få den logikken til å gå opp: At ingen skal komme til oss, men vi skal komme til dem. Vi må være åpne og skape verdier.

Stein Vidar Loftås: Men dette er jo ikke ukjent for næringer som plutselig får et voldsomt løft. Det blir litt ukontrollert, og det skaper litt friksjon. Du nevner hvalsafari og så videre. Utrolig mange turister kommer jo til Tromsø. Sant? Spekkhoggerne er jo ute i havet, den er ikke i Storgata, og nordlyset er jo overalt. Er det tid nå for å prøve å hjelpe hverandre til å bre dette utover, slik at vi skaper verdiskaping på flere steder, og kanskje ikke får denne enorme proppen i flasken som man av og til kan oppleve i de mest hotte sentrene i øyeblikket, Lofoten, Tromsø?

Christian Chramer: Ja, det tror jeg absolutt. Vi er heldige som er velsignet med et relativt godt utbygd flyplassnettverk. Flyselskapene er kommersielle og dynamiske og ser at hvis det blir dyrt å lande i Tromsø eller færre plasser her – det er jo kapasitetsutfordringer allerede i Tromsø – så vil man kunne lande på Evenes eller på Bardufoss eller i Alta eller Kirkenes, som har masse å tilby. Så er jeg ganske trygg på at vi kommer til å se en spredning utover. Men Tromsø har vært flink, og man er heldig. Man har ei gryte i midten der fjellene ligger på sida og fjorden flyter forbi. Det er mulig å gjøre veldig mye her, men det kan man gjøre i Alta og i Harstad og i Bodø også. Det handler om litt timing. Det kommer til å komme, det er jeg helt sikker på.

Stein Vidar Loftås: For det er ikke kafeene de kommer for. Med unntak av Rakettkiosken, kanskje, så er det stort sett naturen som trekker de til landsdelen?

Christian Chramer: Ja, men sosiale medier har jo vært en motor. I Kina går man på autopilot, for man har det i sin prefererte app at det er der du skal ta bilde av nordlyset. Du skal til Telegrafbukta, du skal på Prestvannet, du skal på Fjellheisen og du skal spise pølser i Rakettkiosken.

Stein Vidar Loftås: Rakettkiosken, ikke minst.

Christian Chramer: Det tar litt tid å snu den trenden, men det er mulig.

Stein Vidar Loftås: Hanne, du er naturligvis som sjef i SpareBank 1 Nord-Norge opptatt av lokalsamfunnene. Her kan man si at turismen kan være en velsignelse for lokalsamfunnene, men den kan også skape slitasje. Hva er dine refleksjoner rundt hvordan vi får denne næringen her til bare å bli positiv?

Hanne Karoline Kræmer: Man kan jo stå i fare for å høres ut som en sånn politiker, men det å tenke helhetlig, det tror jeg at vi er nødt til å gjøre. For det handler jo ikke bare om antall turister, men også om hvordan vi skal kunne bygge attraktive og gode lokalsamfunn rundt omkring i hele vår landsdel. Christian er inne på de pressområdene som man har hatt nå, men det å spre det utover landsdelen, det tror jeg er kjempeviktig. Men det betyr også at vi må jobbe med infrastruktur. Vi må jobbe med flere boliger og tjenester i forhold til de som skal jobbe ...

Stein Vidar Loftås: I næringen.

Hanne Karoline Kræmer: Ja. I næringen, i reiselivsnæringen. At de faktisk kan bo og virke der som turistene er. Og så er det jo slik at hvis vi sliter ut lokalsamfunnene, så er det jo også en stopper for vekst. Så vi er nødt til å klare å balansere det der. Og så tror jeg òg, Christian var jo litt inne på det, at vi må spre det utover, men jeg tror faktisk også vi er nødt til å tørre å prioritere. Det vil si at kan ikke spre alt utover med en bred pensel. Vi er nødt til å våge å gjøre noen prioriteringer.

Stein Vidar Loftås: For det blir for kostbart?

Hanne Karoline Kræmer: Det blir for kostbart fordi vi ser at vi ikke har nok folk, vi har ikke nok penger, selv om vi er et rikt land. Så vi er nødt til å se hvordan vi kan prioritere litt hardere.

Stein Vidar Loftås: Helhetlig og prioritering. Det er en svær oppgave. Og vi har vel kanskje ikke en landsdelshøvding ennå som er i stand til å gjøre det, men det er en oppfordring til alle de som er involvert, både i næringen og ellers.

Hanne Karoline Kræmer: Jeg tror det, og jeg tror vi må tørre å gjøre de prioriteringene. De er tøffe og kommer til å bli tøffe, men jeg tror det er helt nødvendig for at vi skal ha en bærekraftig utvikling fremover.

Stein Vidar Loftås: Så nevner du boliger, og det tar meg naturlig over til det neste temaet jeg har tenkt å bringe inn, nemlig boliger. Det er slik at boligbyggingen i nord, i likhet med resten av landet, den har vært satt helt på hold i perioden etter pandemien. Så ser vi at reiselivsnæringen vi akkurat har snakket om i Nord-Norge, den har et enormt behov for tilgang på boliger. Christian løfter det fram som en fordel, fordi det gir plass til flere turister. Men i øyeblikket er det slik at 3.300 boenheter bare i Tromsø kommune, er altså brukt til Airbnb. 1.500 i Lofoten. Og man snakker om at omsetningen på Airbnb i Tromsø alene vil passere én milliard kroner i 2025. Til sammenligning er hotellnæringen 1,5 milliarder kroner. Så dette begynner å bli enormt svært. Så kan man si at det er bra, fordi det skaper penger til den enkelte, og det skaper ringvirkninger. Men de menneskene du snakker om nå, som skal ha arbeidsplassene sine ute i lokalsamfunnene, de sliter med å finne boliger. Hvor står vi hen? Er dette en fordel, eller er det bare et problem?

Hanne Karoline Kræmer: Det er jo ikke noe enkelt svar på det, som Christian òg har vært inne på. Men det er klart at det å få til en bedre samhandling, et bedre samspill, mellom kommunene, mellom utbyggerne og finansinstitusjonene er kjempeviktig. For slik som situasjonen er nå, så handler det jo ikke bare om flere boliger. Men det handler jo også om boliger som er både lettstelte, som er energieffektive, som også er tilpasset en aldrende befolkning, for vi blir jo eldre i Nord-Norge. Så det handler liksom også om å skaffe de riktige boligene, og ikke bare nok boliger. Og så tror jo jeg at vi må bygge der folk ønsker å bo. Vi ser jo en dragning inn mot de sentrale sentrene, og vi må tenke: Hvor vil folk bo, ikke bare bygge der det er billigst. Det tror jeg er et utgangspunkt. Og så er det jo slik at vi knapt har et politisk valg uten at politikerne snakker om at de skal forenkle. Vi skal ha det mindre byråkratisk. Og det tror jeg at vi er nødt til å både jobbe med og tilpasse rundt. For hvis vi nå på en måte ser på det som skjer i dag så tror jeg nok at de fleste som driver innenfor næringen, og kanskje også private som skal bygge, sier at det er det motsatte som skjer. Det blir ikke enklere, det blir rett og slett mer komplekst. Og det tror jeg at vi må ta inn over oss alle sammen, og vi som kan spille på lag, for å få dette til. Så hvis jeg skulle kunne ønske meg tre ting, så var det forenkling, forenkling og forenkling. I en slik prioritert rekkefølge.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Viktig å få den rekkefølgen der riktig. Nå trakk vi boliger inn som en del av Airbnb-diskusjonen. Din tidligere arbeidsgiver, Christian, du var i NHO for noen år tilbake, NHO Reiseliv har sagt at dette er i ferd med å gå helt ut av kontroll, at man trenger reguleringer. Så vet vi at vi har ambisjoner på forsvarsseiden, vi har vært innom det. Vi ønsker å legge til rette for flere mennesker. Hva gjør vi nå for å få kontroll på dette? Skal vi tenke at det er uregulert og det kommer til å berge seg helt selv, markedet virker og det kommer til å gå i orden av seg selv, eller?

Christian Chramer: Det er jo et kjempestort spørsmål. Men jeg tror det som dere gjør med å trekke strikken tilbake 30 år og prøve å lage den og dra den litt framover, det som slår meg i gjennomgangen av rapporten, er at det er så mange ting som vi ikke helt klarer å overskue. Og det å regulere veldig tett for akkurat dette øyeblikksbildet, det er litt krevende. Jeg var en runde i Asia for to uker siden. I Japan, Korea og Kina. Og den digitale utviklingen går enormt fort. Og så er det store forskjeller på Beijing, Shanghai og …

Stein Vidar Loftås: Tromsø.

Christian Chramer: …Alta og Tromsø. Men veldig mange av de tingene vi tenker som blir sånn fjernt i dag, det er hverdagen i Kina. Digital handel er enorm. Min kollega i Shanghai sier at det kommer folk på døra åtte-ti ganger om dagen og leverer alt fra kaffe til en tannbørste til helgas cateringmeny. Og det gjør man, kjørt ut fra butikken i nabolaget. Det tar litt tid før vi er der, men at logistikkløsningen kommer til å endre seg, hvordan du booker en reise, hvordan du digitaliserer livet ditt, kommer jo til å treffe oss også. Så når vi skal regulere eller diskutere hvordan vi skal skape lokale ringvirkninger, lokalt eierskap, skatteinntekter, rammevilkår som du kan regulere og systematisere bedre, så er det iallfall viktig at vi husker hvor vi tror det er på vei, så vi kan tenke langsiktig. Der har vi kanskje på disse Airbnb og tilsvarende apper hengt litt etter, og så er det kommet i bedre form. Man har begynt å få regulering sånn at det både skal rapporteres, det skal skattlegges og det skal være et nivå som gjør at man klarer å ha en oversikt. Jeg vil ikke beskrive det som ute av kontroll, men en del av de store globale bølgene treffer oss ganske hardt. Det å være forberedt på å ha et næringsliv som er beredt, er kjempeviktig, og selvfølgelig myndigheter som kan være med og legge rammen. Vi er på vei til et område der det å ha kvalitet i det vi leverer, blir enda viktigere. Vi får ikke bare en eldre befolkning, men også en mer kravstor befolkning. Forsvaret, som vi har vært innom, skal bygges opp. Du får ikke noen til å ville ... Og vi snakker om at vi skal få folk til å bo på Setermoen, Porsangmoen og Høybuktmoen. Det er vanskelig å få en moderne familie fra Bergen eller Østlandet til å bosette seg i Nord-Norge, hvis huset du tilbyr er fra 1955. Det må være et høyere nivå, en bedre standard, det må være lokalsamfunn rundt. Der tror jeg de som har pekt på, at kanskje også sentrale myndigheter må tenke annerledes når det gjelder å tilrettelegge for hele lokalsamfunnet, når man først skal investere så enormt mye penger i Forsvaret, så må det også være en idrettshall, ei lysløype og et fritidstilbud, så det blir gode liv. Jeg tror det er en av de store tingene framover: Diskutere gode liv i Nord-Norge når det likevel er mange ting som går bra. Og så peker Hanne på mange viktige ting som også vil være fremtidige utfordringer.

Stein Vidar Loftås: Men Hanne peker jo også, og med rette kan det høres ut som, på dette med helhet. At noen på en måte må eie helheten. Når du peker på Kina og Sør-Korea, og jeg har ikke vært der, jeg vet det ikke selv, men man kan få et inntrykk av at de er gode på å planlegge, og at man må være det når du skal bevege 1,4 milliarder mennesker som i Kina. Er vi for dårlige på det i Norge? Er det mer sånn at det oppstår en mulighet, og vi tar den, men vi har ikke satt det inn i en stor sammenheng?

Christian Chramer: Ja, det tror jeg. Hanne peker på behovet for å prioritere. Det er vondt for nordmenn. Vi har kanskje rikdom og tradisjon for å være autonom, slik at alle kan få. Men jeg tror også det er en gryende erkjennelse blant nordmenn om at det går ikke i hop. Vi er ikke mange nok hender, vi er ikke mange nok beboere. Vi er ikke mange nok i arbeidsfør alder. Vi må gjøre noen prioriteringer framover. Det vil gjelde mange ting. Og kanskje også koordinere, som du peker på.

Stein Vidar Loftås: Og så er det kapital, som dere har vært inne på allerede. Vi skal trekke det opp som et hovedtema. Hvis vi går tilbake til 1995, så snakker man om at det var en fordel for Nord-Norge at eierskapet var lokalt. Og så ser vi at når vi skrur klokken fram til 2025, og årets Konjunkturbarometer, så har dette endret seg. Nordnorske bedrifter er ikke lenger bare eid av nordnorske mennesker. Faktisk er det slik at én av fem, altså 20 prosent av bedriftene våre, er eid av utenlandske eiere. Da kan man tenke at det har konsekvenser for ringvirkninger og kanskje konsekvenser for hvor pengene blir av. Er dette en naturlig utvikling, Christian? Er det en villet utvikling? Er det bare positivt at vi trekker inn profesjonelt eierskap – man kan kanskje tro at er det fra utlandet? Eller har det også noen skyggesider?

Christian Chramer: Jeg har i hvert fall tenkt at vi som nordmenn som har en sånn enorm oljeformue plassert i oljefondet, som investerer ute, har litt utfordringer med oss selv hvis vi skal synes det er vanskelig at vi skal investere ute, men det er vanskelig når folk skal investere her. Og vi jobber for å tiltrekke oss kapital, og det er prosjekter for å gjøre det. Og banken er en viktig kapitalyter til gode prosjekter. Det er nok en naturlig utvikling. Og jeg tror det er både ulemper og fordeler med det. Men det er en naturlig del av en globalisert verden og en kapital som er mobil. Og så handler det om for oss å være bevisst på det. Jeg så at Hanne har vært på Finnfjord nylig, som er en stor og viktig industriarbeidsplass i vår region. Også en stor energiintensiv aktør. Og så tenkte jeg da jeg så det, at vi har jo et stort og viktig universitet i Tromsø, som er et fyrtårn i nord for både formidling, forskning og utdanning. Jeg er ikke sikker på om en global eier hadde vært like opptatt av å samarbeide rundt å få fram nye fôrråvarer gjennom det man gjør på algeutvikling og for bruk av det som er en utfordring i den næringen, til å skape verdier. Jeg er ikke sikker på om man hadde letet etter lokale samarbeidsaktører som UiT, hvis det ikke var en lokal aktør som eide. Og det må vi være veldig bevisst på.

Hanne Karoline Kræmer: Ja.

Christian Chramer: Det er store fordeler med å ha det lokale eierskapet, kjenne hverandre, vite hvor folk er utdannet. I stedet for å grue oss for utviklingen, må vi være mer bevisst på fordelene med å være lokal. Å ha det lokale eierskapet, om det er til en bank, til kapitalen eller til bedriftene. Og bli flinkere til å samarbeide.

Stein Vidar Loftås: Men det finnes også positive ting med begge deler.

Christian Chramer: Jada.

Stein Vidar Loftås: Og Hanne: Jeg har sagt at du er opptatt av lokalsamfunnet, det er jo alle vi tre som sitter her, men du er jo tross alt sjef i en sparebank. Når vi ser denne utviklingen her, én av fem i dag, kanskje to av fem når det går 30 år til, hvordan bør vi gå frem for å sikre at i hvert fall tilstrekkelige deler av verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode?

Hanne Karoline Kræmer: Nei, jeg tror det handler om å bygge sterke og gode lokale kapitalmiljøer. For det som Christian er inne på, det tror jeg er viktig også for landsdelen fremover. Og ikke minst at nordnorske investorer kan få tilgang til litt større prosjekter, og være med også på å utvikle større prosjekter i landsdelen. Og så handler det jo om kompetanse. Christian er inne på det også. Det at vi har folk som både har lyst til å utvikle og lede bedrifter her i nord. Det er vi jo helt avhengig av fremover for å få det til å gå rundt. Men så hørte vi også på nyhetene for kort tid siden at det er et sikkerhetspolitisk problem også at vi ser at det er flere bedrifter i Norge, tusenvis av bedrifter i Norge, sannsynligvis også i Nord-Norge, som da eies av bakmenn fra både Russland, fra Kina og fra Iran. Og det er klart at i beste fall så er det utfordrende, i verste fall så er det jo direkte undergravende for vår landsdel. Så det er jo ting som vi må være veldig bevisste på.

Stein Vidar Loftås: En utenlandsk eier er ikke en utenlandsk eier. Men hvis du går tilbake til det som da kanskje fra manges side er sett på som en mangel på kapital – en mangel på kapitalmiljøer i Nord-Norge. Kjenner du deg igjen i den beskrivelsen, eller har vi det som skal til for å bygge disse sterke kapitalmiljøene lokalt, som du sier?

Hanne Karoline Kræmer: Ja, men kanskje ikke alene. For vi må nok ty til andre, litt større miljøer også. Men da er det igjen viktig at vi samarbeider, både næringslivet, det offentlige og investormiljøene. Og det er jo litt sånn som Christian er inne på, for eksempel Finnfjord. Det de har fått til der. Det lokale, men samtidig så er man inne på det offentlige, og helt sikkert også investormiljøene er involvert der. Og det å tenke da både større, samarbeide, gjøre ting sammen, det tror jeg blir utrolig viktig fremover, i forhold til at man både ser mulighetene og griper mulighetene når de er der. For mulighetene er der. Definitivt.

Stein Vidar Loftås: Men en del ting skal vi være obs på. Og etter at vi la fram årets konjunkturbarometer, så var Arne O. Holm, som dere kjenner godt, en sterk stemme fra Nord-Norge i High North News. Han var ute og skrev en kronikk der han sa at Nord-Norge er i ferd med å miste kontrollen over seg selv, rett og slett med henblikk på at for store deler av det nordnorske næringslivet da bytter eiere. Og han peker også på at det ikke bare er selskapene, det handler om eiendom. Det handler sågar også om politikk, kanskje litt mer i en overført betydning. Er det farlig? Er han inne på noe her?

Christian Chramer: Ja, det tror jeg. Og Hanne peker på ting som rent sikkerhetspolitisk er viktig for oss å være bevisst. Og så tror jeg det nytter ikke å bygge en mur mot det, man må utdanne flinke folk. Man må løfte fram ledere, man må skape profiler i denne landsdelen som står i eierskap og som gjør det over tid.

Stein Vidar Loftås: Lære seg å håndtere det, rett og slett.

Christian Chramer: Ja. Det er jo en ... Det er en utvikling jeg tror det er vanskelig å jobbe mot, men man kan jobbe med det. Så kan man skape større bevissthet om verdiene av det lokale. Man må kanskje også ha flere som det man ofte har snakket om: Å heie på hverandre og glede seg over det man får til. Så er det fortsatt sånn at selv om det skjer ting på havbrukssiden, skriver årets barometer om endring i eierskap i havbruksnæringen både på Senja og på Lovund, som selvfølgelig betyr noe. Det betyr også at det frigjøres kapital, eller skapes ny økonomi, som kan gå inn i nye prosjekter, nye satsinger, ny type eierskap. Og det er jo gjerne slik: Har du lykkes én gang som gründer, så krummer man nakken og vil lykkes en gang til. Kanskje på et enda høyere nivå, med nye relasjoner og nye nettverk. Dette har jo dere i banken levd av i lang, lang tid. Skape koblinger, trekke lærdom av andre. Og få flere med på laget, egentlig. Det tror jeg er veien. Jeg ser det egentlig som et dilemma, men samtidig så syns jeg det er noe vi må jobbe med å omfavne.

Hanne Karoline Kræmer: Det er noen muligheter òg.

Christian Chramer: Ja.

Stein Vidar Loftås: Og det der er jo egentlig ditt fag, Hanne. Risiko. Det er vel det du som bankkvinne jobber med?

Hanne Karoline Kræmer: Vi er jo opptatt av det, selvfølgelig. Men jeg deler veldig mye av det som Christian er inne på. Men igjen tilbake til at vi må være bevisste rundt alle disse tingene. Så syns jeg òg at det å ta inn over oss at én av fem nordnorske arbeidstakere jobber nå i bedrifter som har utenlandske eiere, det er faktisk sånn det er. Vi kan like det eller ikke like det, men hva er det slags muligheter som vi kan gripe rundt det? Du, Christian, er jo inne på at de som selger, de får jo også en kapitalbase. Og hvis vi da klarer å både bevisstgjøre og stimulere til at de kan investere, gjøre nye investeringer i nord, for å utvikle nord, så er det jo mange muligheter som ligger i det. Og gründeren av PowerOffice i Bodø, han er jo et eksempel på at han har solgt PowerOffice, men er nå i gang med å etablere og gründe ny virksomhet som skal skape vekst i nord, innenfor reiselivsnæringen. Så her må vi være bevisste, men samtidig se på de mulighetene som kan oppstå. Og jeg tror både appellerer litt til de som selger, men også appellere litt til det eierskapet utenfor landsdelen. Hvordan kan de sørge for at vi både videreutvikler verdiskapingen, og skaper ny business i nord.

Stein Vidar Loftås: Godt eksempel, PowerOffice er ett av mange, selvfølgelig. Men vi skal ikke gå mange år tilbake i tiden før man sa at en typisk nordnorsk gründer solgte selskapet sitt, investerte i fast eiendom og kjøpte seg hus i Spania. Vi ser en helt annen holdning til … et helt annet ønske til å skape ny næring nå enn vi har tidligere? Harmonerer det med det du ser i fra banken sin side?

Hanne Karoline Kræmer: Ja, jeg syns det. Og vi ser mye spennende på gang. Og vi ser at folk er opptatt av landsdelen sin og har lyst til å bidra til fortsatt vekst i landsdelen vår. Det er veldig bra.

Christian Chramer: Og med fare for å drive svigerbrorsforskning: Jeg opplever på hjemmebane blant våre ungdommer og deres venner, at det snakkes om å starte for seg selv på en helt annen måte enn det min generasjon gjorde. Jeg hadde en prat med én av våre karer, og spørsmålet var liksom: Hvorfor starta ikke faren for seg selv? Hva var det som var feil med meg? Som hadde evnene og mulighetene, men ikke hadde begynt for meg selv. Det var helt fjernt. Og dette er en kar som i dag jobber i Staten, i Forsvaret, som har karrieren lagt foran seg. Så han må ikke tenke slik, men bruker kveldene på å lese seg opp på bedrift, og storebroren har allerede startet sin egen sammen med noen kompiser ... Jeg tror ikke disse er spesielle. Jeg tror det globaliserte ... tilgangen på en chatbot med kunstig intelligens som du kan sparre med og diskutere forretningsplaner. Det som før var et studie på BI, det er i dag blitt en kveldsjobb over litt tid. Og litt sparring, så kan man starte med en mobiltelefon og et produkt, eller et tilbud og en etterspørsel som man skal dekke. Og det er jo i ferd med å vri en del ting. Og vettet er jo rimelig jevnt fordelt mellom nord og sør, mellom øst og vest. Det er ingen grunn til at våre ungdommer skal lykkes dårligere i det globale hvis jeg gir dem de rette forutsetningene. Det er jo kunnskap og kompetanse, kapital, nettverk ... Og det ikke vi klarer å gi dem, det finner de selv. Så jeg er egentlig optimist der også. Jeg tror vi må fortsette å jobbe med det etablerte næringslivet. Vi må fortsette å lære av flinke folk. Jeg liker mye av det banken har gjort historisk ved å prøve å trekke til seg miljø der man kan belyse ting og dele på tvers. Jeg tror fortsatt vår største ulempe i nord er at vi bor litt langt fra hverandre. Og vi jobber gjerne i vår egen sektor, og vi er i den sektoren hele livet. Når vi snakker om samarbeid, så er det for meg i det praktiske. Jeg tror at vi er nødt til å bevege oss nærmere hverandre. Jeg syns det er interessant å se hva en fotballklubb som Bodø/Glimt har gjort av sånne typer initiativ. TUIL har gjort det samme når det gjelder bærekraft. Lager nettverk der man bryter opp siloene mellom bedrifter og bransjer. Og kommer mere sammen. Jeg tror vi skulle hatt mer utveksling av traineer og studenter. Enda flere bør tenke på hvordan vi skal åpne opp etablerte strukturer for yngre mennesker som kan ta oss videre. For det er kanskje vi tre som skal gjøre det endelige pushet. Det er de som er 25 og 35 i dag.

Stein Vidar Loftås: Interessante betraktninger. Sentraliseringen gjør jo at vi kanskje får ned avstanden mellom oss også. Det er mulig det er en konsekvens av det. Sier du at vettet er likt fordelt nord, sør og øst og vest? Jeg har hørt at det ligger litt mer på vestsiden.

(latter)

Christian Chramer: Det er en myte, men vi jobber for å knuse den myten

(latter)

Stein Vidar Loftås: Bra, da lar vi den ligge. Vi skal ta dagens siste tema. Nå skal vi samle litt, hvis vi skal snakke litt om energi, om forsvar, om romfart blant annet. Og det faktum at Nord-Norge de siste årene har fått en helt annen strategisk betydning enn det man kanskje historisk har hatt. Romfart fra Andøya, er viktig for forsvarsindustrien. Vi ser at det gjøres nye industrietableringer, bygges ny infrastruktur, skaper mye optimisme. Det skal investeres i Forsvaret, kanskje mer på plannivå enn på realitetsnivå ennå. Men likevel. Så har vi noen flippsider som dere allerede har vært innom. Vi mangler folk. Vi mangler kanskje de riktige boligene til de folkene vi har. Og så har vi et kraftoverskudd, som er en fordel for nordnorsk næringsliv nå, men som i beste fall er midlertidig og – må vi tro – etter hvert kommer til å jevne seg ut i forhold til resten av landet. Alle de mulighetene vi har foran oss, som vi ser, og som konjunkturbarometeret også løfter frem, og har løftet frem gjennom 30 år. Du har vært inne på det allerede, Hanne, men hva skal til for at vi skal ordentlig gripe de mulighetene som er helt oppe i dagen?

Hanne Karoline Kræmer: Du spør jo liksom som at det finnes en fasit.

Stein Vidar Loftås: Har ikke du fasiten med deg?

(latter)

Hanne Karoline Kræmer: Nei, neppe. Og dette er jo ikke enkelt, som vi har vært inne på. Men du peker jo på egentlig tre ting: Det er jo folk. Og det er boliger. Og det er kraft. Og det å da ha en helhetlig og god plan i forhold til hvordan du skal tiltrekke deg mennesker, folk som skal leve og bo her oppe, det å bygge flere, men riktige boliger, og ikke minst sikre en langsiktig tilgang til kraft fremover. For den er midlertidig, som du er inne på. Og det handler jo om at hvis vi ikke klarer å levere på disse tingene, så kan vi gå glipp av mange muligheter, og det har vi jo ikke lyst til å gjøre. For det vil påvirke landsdelen som helhet. Så igjen vil jeg si – jeg må tilbake til prioriteringer. Og det at vi ikke på en måte da sprer utover. For det vil ikke gi kraft nok.

Stein Vidar Loftås: Smøre for tynt?

Hanne Karoline Kræmer: På lang sikt. Så vi er nødt til å tørre å gjøre de prioriteringene.

Stein Vidar Loftås: Snakker vi da om sentralisering, eller?

Hanne Karoline Kræmer: Ja, jeg tror vi faktisk er nødt til å tørre å både si det og snakke om det. Og vi ser jo på undersøkelser som vi blant annet gjør blant de unge menneskene i landsdelen, at de tiltrekkes inn mot de store byene. Og jeg tror at vi må både tørre å tilrettelegge for det, og så er det jo sånn at de som vil bo i distriktene og i utkantene, de skal få lov til å gjøre det. Men man kan kanskje ikke forvente at et fullt tjenestespekter er tilgjengelig på ditt bosted. Du må kanskje ha en reisetid for å få de tjenestene. Jeg er jo selv fra Lyngen. Det å kjøre til Tromsø opp gjennom hele oppveksten, to timer for at vi skulle få utført ærend, det gjorde vi, og det ble du egentlig vant til

Stein Vidar Loftås: Det går an.

Hanne Karoline Kræmer: Det går an, ja.

Stein Vidar Loftås: Når man snakker om potensialet, så er det utrolig ofte det første som kommer opp er behovet for folk. Vi har snakket om demografien helt siden konjunkturbarometeret startet. Vi vet at vi kommer til å trenge mange folk innenfor helsevesenet, vi blir jo gamle og kommer til å ha et helt annet behov fremover enn det vi har hatt i dag. Forsvaret skal skalere opp, det kommer til å kreve folk. Selv om Forsvaret etter hvert har blitt mye droner, så vet vi at det skal være folk på baken der også. For å ta ut det nordnorske potensialet, hvor alvorlig er egentlig mangelen på folk, Christian?

Christian Chramer: Ja, dere peker jo på både utfordringer og fremtidige utfordringer. Og så svarer jo sånne som meg på sånne barometer som dere har, eller som Norges Bank har eller NHO har. Og jeg opplever at det er, innenfor min bransje, så er tilgangen på kompetent arbeidskraft ganske god.

Stein Vidar Loftås: Ok?

Christian Chramer: Nærheten til universitetet gir oss jo en fart. Jeg tror anerkjennelsen av sjømaten som den nest største eksportnæringen etter olje og gass har gjort at det å jobbe i sjømat er blitt veldig attraktivt. På land og på hav. Og blitt en bredde i de typer stillinger du finner, og roller som du kan bekle. Når jeg svarer på de undersøkelsene for min del, så svarer jeg veldig ofte at det er i liten grad et problem. Og så bor vi jo i en by. Vi har kanskje en attraktiv arbeidsgiver som jobber med hele verden. Sånn sett blir det kanskje litt lettere å få tak i folk. Men vi ser jo også at hvis du tar stort, da: Posten meldte i dag at det er vanskelig å få tak i budbilsjåfører i Bjerkvik. Det er krevende å få tak i folk i fiskeindustrien til sesongarbeid. Det handler om krig i Europa og økte lønninger i Polen og i Baltikum. Så det er endringer der. Og det å være attraktiv for flere, det er en jobb vi må jobbe med å diskutere. Der tror jeg også at vi er nødt til å jobbe med oss selv. Vi liker å synes at vi er et velkomment folkeslag som har døra åpen, men jeg tror ikke de fleste var kjempeflinke på å stikke over til naboen fra Polen og si velkommen til nabolaget, eller å tenke hvordan man skal få tak i den nye forskeren som bor tre hus bortenfor og få dem til å føle seg inkludert i nabolaget og tatt med på fotballtrening. Vi må kanskje grave opp den velkomne nordlendingen, den imøtekommende nordlendingen.

Stein Vidar Loftås: Har vi mistet den på veien, eller har den aldri vært der?

Christian Chramer: Jeg tror fortsatt vi har det i oss. Jeg tror fortsatt det er forskjell på å gå på byen i en nordnorsk by, og det å gå på byen i Bergen.

Stein Vidar Loftås: Et tilfeldig eksempel.

(latter)

Christian Chramer: Men det tror jeg faktisk er raust og fint. Men vi er allikevel private. Og når vinteren kommer, så måker vi snø, og så varmer vi oss foran peisen og fyrer godt inn i huset. Og så er vi vår egen lille boks. Og så ser vi at vi får nye landsmenn og nye innbyggere som leter etter møteplassene. Den digitale hverdagen gjør også at en del av de historiske møteplassene er utsatt. De store samlingene og dugnaden. Og det gjelder jo alle, ikke bare det nordnorske samfunnet, men alle samfunn. Hvis vi tror på verdien av å møtes, så må vi jo bidra til det, alle sammen.

Stein Vidar Loftås: Og klarer vi ikke å skaffe folk, så må vi legge til rette for at vi kan ha folk noen plasser – og vi må legge til rette for digitalisering, noe Hanne allerede har vært inne på. Det kan man også slutte seg til. Vi kan kanskje la det være en oppfordring før vi slipper temaet helt til dere som ser dette og hører dette. Ikke tro at dere er så gjestfrie som dere en gang var. Jobb med vertskapsrollen deres, så skal jeg gjøre det også, bare så det er sagt. Helt til slutt, dere to: Når dere har lest disse to dokumentene. Noen av dere har nok lest alle konjunkturbarometerne – ser på hun til venstre for meg, som har vært i banken i hele denne tiden. Men hva sitter dere først og fremst … Hva var hovedrefleksjonen dere gjorde da dere leste gjennom dette? Starter med deg, Hanne.

Hanne Karoline Kræmer: For det første tenker jeg at hovedrefleksjonen er at vi har et stort potensial – fortsatt – i Nord-Norge. Det er store muligheter. Jeg tenker også at mye av det som er belyst opp gjennom årene, det har vi faktisk utviklet og jobbet med. Da ser vi jo på Christian, spesielt sjømat, havbruksnæringen …

Stein Vidar Loftås: Reiselivet.

Hanne Karoline Kræmer: Reiselivet. Der vi virkelig har tatt kvantesprang, og Christian har vært innom det: Det har vært en villet utvikling.

Stein Vidar Loftås: Det er jo litt bra, da.

Hanne Karoline Kræmer: Det er jo utrolig bra. Jeg tror at vi tør å sette fingeren på noe, at vi tør å peke på noe, også utfordringene. For det er jo det som trigger oss til å iverksette tiltak til at vi fortsatt kan få en verdiskaping i nord, som gjør at folk vil både leve og bo her. Så det er mine refleksjoner. Og så kan man jo velge å tenke at ser jeg et halvfullt glass, eller ser jeg et halvtomt glass? Jeg vil definitivt si at jeg ser et halvfullt glass. Mange muligheter, mye potensial. Men det krever på en måte tempo, det krever prioriteringer, og det krever samarbeid fremover.

Stein Vidar Loftås: Vi har sett mulighetene og vi har tatt dem, og det skal vi fortsatt gjøre. Hva er din hovedrefleksjon, Christian?

Christian Chramer: Jeg tror vi må si at det er verdien av produktene i seg selv. Altså det historiske 30-årsdokumentet og den ...

Stein Vidar Loftås: Nå er du på publikasjonene?

Christian Chramer: Ja. Verdien av det.

Stein Vidar Loftås: Ja.

Christian Chramer: Og det banken har gjort over år: Å skape et kunnskapsgrunnlag som vi kan ha som utgangspunkt for diskusjonen. Nå kan vi til og med se tilbake på hva man sa, og hva det ble, og kanskje bruke det som inspirasjon til å se framover igjen. Jeg tenker at det SpareBank 1 Nord-Norge har gjort – og jeg oppfordrer dere til å gjøre det igjen i nye 30 år – er kjempeviktig. For diskusjoner basert på magefølelse er sjelden annet enn spennende.

Stein Vidar Loftås: Svogerforskning.

Hanne Karoline Kræmer: Mmm.

Christian Chramer: Ja. Vi trenger en kunnskapsbasert diskusjon, vi trenger det på alle nivå. Både rundt middagsbordene og i bedriftene og i kommunestyrer og mot politikere på sentralt hold. Og da er det dere har laget, både historisk og i år, det er kjempeviktig. Jeg håper at dette burde ligge på flere kontorpulter, det burde vært i flere postkasser, om ikke jeg finner det på nett. For jeg syns at det grunnlaget dere har lagt, er kjempeviktig. Vi trenger denne kunnskapen for å kunne ta gode beslutninger. Og selvfølgelig også kunne spørre: Hvor er vi hen, og hvor vil vi? Og så tenker jeg at dette er til inspirasjon for andre til å tegne et kart over hvor veien går videre.

Stein Vidar Loftås: Og da får jeg trang til å si: Dette har vi ikke bedt ham om å si. Bare så det er sagt. Dette var reklame, dette kom helt uoppfordret. Men tusen takk!

(latter)

Stein Vidar Loftås: Helt til slutt, nå må dere være korte, dere får én linje på dere hver: Det ene ønsket deres som skal leveres på for at det nordnorske potensialet skal kunne tas ut, ikke bare i nær fremtid, men i evig fremtid, hva ville du sagt, Christian, hvis du hadde fått ett ønske oppfylt?

Christian Chramer: For å fylle på det jeg sa om verdien av å vite hvor man er, så ville jeg sagt ... Jeg ville ikke pekt på at vi må lande forsvarssatsingen eller mer satsing på havbruk. Jeg ville sagt at det vi trenger – og vi har vært inne på det da Hanne sa noe om prioriteringer – jeg tenker at vi ikke bare trenger en sånn politisk nordområdemelding som sier noe om 'nordområdene som det viktigste strategiske satsingsområdet'. Det er ganske fint, men også ganske rommelig. Jeg skulle ønske meg at vi hadde diskusjoner som landet et Nord-Norge 2050. Som var et veikart som vi kunne være rimelig enige om alle sammen. Som diskuterte både hvor vi er, men også hvor vi skal. Som tegner opp noen bilder om ting som kan skje. Beskriv scenario. Akkurat nå er det veldig kjølig mot Russland. Det må bli en slutt på krigen i Ukraina. Og det må skje noe i etterkant av det, for å kunne komme tilbake til normale forbindelser. Men på et tidspunkt så kan det jo skje. Og hvor er vi da? Hvordan tenker vi rundt samarbeidet østover den gangen når det kommer? Og det samme gjelder kompetanse: Hvor ønsker vi å være? Hvordan skal vi utnytte Nord universitet og UiT for å bli det navet i Nord-Norge, eller i Norge, framover. Så de diskusjonene om et veikart for Nord-Norge mot 2055, 2065. Det tror jeg vi trenger. For vi trenger å kunne ha flere diskusjoner. Ikke bare om hva vi syns om det bak oss, eller der vi står i dag. Men for å ville trekke retninger framover. Det tror jeg hadde vært spennende. Og det kan vi kanskje bare gjøre i lag.

Hanne Karoline Kræmer: Mmm.

Stein Vidar Loftås: Ja, det var nesten så jeg tenker at det var en oppfordring til SpareBank 1 Nord-Norge, men du skal likevel få lov til å gi ditt innspill.

Hanne Karoline Kræmer: Ja, jeg tenker det var en veldig konkret og fin oppfordring, men også en utfordrende oppfordring. For det er jo ikke enkelt å finne et veikart inn mot 2050-2060. Men kanskje er vi helt nødt til å gjøre de tingene for, som Christian er inne på, det å enes om og samles om noen prioriteringer, som også gjør at vi kan samarbeide. Og så har vi vært inne på, han sier det òg, demografi, kapital. Og så har jeg også lyst å trekke frem energi. For vi vet at vi har et kraftoverskudd nå, men det er midlertidig. Og det å tenke langsiktig i forhold til både tilgang til energi og nettkapasitet fremover ...

Stein Vidar Loftås: Ja, for det er to ting, det.

Hanne Karoline Kræmer: Spesielt den siste blir viktig. For det å bygge rundt fornybar energi, det å legge til rette for nye industriinvesteringer, grønne investeringer, det gjør at Nord-Norge kan bli et yndet investeringsobjekt fremover. Hvis vi klarer det.

Christian Chramer: Kan jeg si en siste ting?

Stein Vidar Loftås: Ja, det får du lov til…

Christian Chramer: Jeg synes vi har hatt en så fin prat. Og så sa jeg litt om at nordlendingen kanskje ikke er så raus og gjestfri som vi liker å tro.

Stein Vidar Loftås: Trekker du det nå?

Christian Chramer: Nei.

(latter)

Christian Chramer: Men jeg har lyst til å si en ting til: Hvis du tar historikken. Nå foregår det diskusjon om nordnorsk fotball og allnorsk fotball. Bodø/Glimt spiller i Champions League. Vi har kanskje hatt en historikk der nordlendingen sto med luen i hånda. Så har vi hatt en sånn oppstigning av en stoltere nordlending. Mer selvbevisst og selvtillit – og tro på sin egen fremtid og kunne gjøre det selv. Skapt en kapital, skapt sin egen levevei, og nådd ut til verden med produktene. Så kan man gå i en fiskebutikk i Madrid og se norsk laks fra Nord-Norge ligge i disken. Eller du kan se tjenester produsert av KSAT – lage satellittkart over Amazonas og tenke at det er mulig å se på et besøk i Brasil. At vi leverer mer til verden. Det betyr kanskje i en fremtidsperspektiv, 2050-2060, at vi også kan beskrive nordlendingen 2.0 eller 2.1. Hvem er vi, og hvordan vil vi være da? For vi vet i hvert fall én ting, og det er at det er menneskene som gjør det. Vi må henge godt i hop i nord, og med de andre rundt oss. Enten de er på Vestlandet eller utenfor Norge. Vi har mye å hente på å samarbeide mer. Og nå har vi fått en tro på oss selv. Vi ser stadig eksempler på at man lykkes veldig godt med det vi kan, og det vi leverer. Og så er det om å ta det steg videre og foredle det enda mer.

Stein Vidar Loftås: Det er et godt poeng.

Hanne Karoline Kræmer: Det var endelig klart i går at Norge skal til VM i USA neste år. Da hørte jeg på radioen i morges at man spurte publikum hvem av landslagsspillerne som var de som var flinkest til å feste, for nå skulle de ut på byen. Da var det flere som svarte 'nordlendingen'. Da var det et intervju med Patrick Berg, som sier at 'jeg tror folk må gå i seg selv. De har en helt feil oppfatning av nordlendingen. Der er absolutt ikke nordlendingen i dag'.

Stein Vidar Loftås: Ja, så hvis vi lar det være siste ord, så er det ikke bare sånn at vi ikke lenger er gjestfrie, men vi har òg sluttet å feste ...

(latter)

Stein Vidar Loftås:Det skal jeg la stå uimotsagt. Interessant er det uansett, at når vi går tilbake til 1995, så pekte vi på mulighetene våre, og vi pekte på utfordringene våre, og vi ser at opp gjennom våren, så har vi greid å forholde oss til det. Vi har levert på det vi skulle, og vi har adressert en masse utfordringer. Så er kanskje utfordringene nå på perioden fremover større enn det de har vært, men nå er vi en nyvunnet selvtillit. Hvis vi klarer å få til samarbeid og prioriteringer, så kommer vi til å klare det også. Da er fremtiden ganske lys. Med eller uten nordnorsk festbrems, kan man kanskje etablere det som et nytt uttrykk. Tusen takk Christian Chramer, tusen takk Hanne Karoline Kræmer, for at dere kunne være med og belyse både jubileumsutgaven og årets utgave av konjunkturbarometeret og hele situasjonen vi står i – konteksten vår. Dere finner disse rapportene på kbnn.no. Hvis dere vil ha det i papirform, så fins det også. I så fall må dere bare ta kontakt med oss i SpareBank 1 Nord-Norge. Takk for at dere har hørt på! Ha det bra!

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programledere er Stein Vidar Loftås og Jørn Resvoll. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken er komponert av Emil Kárlsen.