Forventningsbarometeret for Nord-Norge er basert på undersøkelser. Her er en beskrivelse av metode og datagrunnlaget som er brukt i 2023-utgaven.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord, og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste tre månedene – og forventningene 12 måneder frem i tid.
Kunnskapsbankens første Forventningsbarometer ble publisert i 2019, og årets barometer er det femte i rekken.
Forventningsbarometeret baserer funnene på undersøkelser. Antall respondenter i år er 668, en betydelig økning sammenlignet med tidligere år. En hovedårsak er at årets undersøkelse inkluderer langt flere enkeltpersonsforetak enn tidligere.
Spørreskjemaet ble sendt ut som en unik lenke via e-postadresser til bedrifter i Nordland og Troms og Finnmark. Det ble gjennomført to purringer. Feltarbeidsperioden var fra 19. mars til 8. april.
Totalt består datagrunnlaget av 653 svar fra privat sektor og 12 svar fra offentlig sektor. Det har vist seg å være svært vanskelig å få intervjuer innenfor offentlig sektor, og antallet er for lavt til å kunne lage en separat rapport med høy nok kvalitet. Funn fra denne undersøkelsen er kommentert i hovedrapporten der det måtte være relevant.
Fordeling av respondenter privat sektor.
Figuren ovenfor viser hvordan vi har kategorisert respondentene i fem hovednæringer. Innenfor kategori 1, fiskeri og akvakultur, er også respondenter innenfor sjømatbasert næringsmiddelindustri inkludert.
Geografisk fordeling.
Fordeling ansatte.
Fordeling omsetning.
Forventningsbarometeret for Nord-Norge er, som navnet tilsier, basert på informantenes vurderinger om fremtidige forhold. I denne typen barometre vil det naturlig nok være en del usikkerhet. Den største usikkerheten finner vi i anslagene hos respondenter og intervjuobjekter som, basert på mer eller mindre kvalifisert grunnlag, skal anta noe om fremtiden. I tillegg har undersøkelsesmetoden sine egne validitetsutfordringer knyttet til spørsmålsstilling og tolkning.
Undersøkelsen ble sendt til omtrent 3.500 unike e-postadresser. Enkelte svarte at de ikke lenger var næringsdrivende, og at undersøkelsen derfor ikke var relevant. Noen av disse svarte likevel, men ble fjernet fra den endelige datafilen.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Kategorisering i næringsgrupper
Bedriftene er delt inn i fem hovedkategorier – i hovedsak basert på hvilken næringskode bedriften er registrert i. Det er i datagrunnlaget gjort enkelte manuelle justeringer av kategori, men i hovedsak er kategoriseringen gjennomført som beskrevet under:
Kategori 1: Fiskeri og akvakultur inkluderer næringskodene 03.1XX og 03.2XX som er henholdsvis fiske og fangst og havbruk. Dessuten er den sjømatbaserte næringsmiddelindustrien inkludert i denne kategorien (10.2XX).
Kategori 2: Industri, inkluderer den ikke sjømatbaserte næringsmiddelindustrien innenfor kodene 10.XXX, og annen industri er i hovedsak fra næringskode 13.XXX til 33.XXX. I dette spennet finner vi blant annet tekstilindustri, byggevareindustri, plastproduksjon og ulike typer metallvare og mekanisk industri.
Kategori 3: Bygg og anlegg finner vi i hovedsak innenfor næringskodene 41.XXX til 43.XXX. Dette er bedrifter som arbeider med oppføring av bygninger/anlegg eller grunnarbeider i tilknytning til dette, ulike installasjonsbedrifter, av elektriske anlegg, rør og ventilasjon.
Kategori 4: Varehandel – i hovedsak virksomheter innenfor næringskodene 45.XXX til 47.XXX. Her finner vi ulike typer detaljhandel, agentur og engroshandel. Innenfor kategori 5, tjenesteyting, finner vi virksomheter innenfor både næringsrettet og privat tjenesteyting, i hovedsak med næringskoder i spennet fra 49.XXX til 82.XXX og 90.XXX til 96.XXX.
Beregning av barometerverdier
Barometerverdiene er oppgitt enten som diffusjonsindekstall eller som direkte vekstanslag. En diffusjonsindeks genereres ved å beregne andelen av alle som har svart positivt, pluss halvparten av de som har svart nøytralt. En diffusjonsindeks på 50 indikerer dermed at det er like mange positive som negative svar, mens en verdi over 50 viser at det er flere som er positive enn de som er negative. Det er motsatt for verdier under 50 Eksempel: 100 positive 50 nøytrale og 50 negative gir en verdi på ((100+25)/200) *100=62,5.
Diffusjonsindekser er en vanlig måte å uttrykke forhold mellom positive, nøytrale og negative verdier på, og de brukes i nasjonalregnskapet og av Statistisk sentralbyrå. For enkelthets skyld har vi også oppgitt i prosent hvor mange som uttrykte positivitet, og hvor mange som uttrykte negativitet i sine svar også der hvor diffusjonsindekser er benyttet.
Vekstanslaget framkommer ved at middelverdien i hver kategori er multiplisert med antall som har krysset av for denne respektive kategorien. Vi har valgt å foreta en beregning på vekstanslag som strekker skalaen litt ut over nivået som Norges Bank har (denne stopper som oftest på 10 % vekst eller nedgang). I denne studien baserer oss på hele skalaen benyttet i denne og de 3 foregående årenes runder av barometer nord, med ytterpunkt «over 30 prosent», vist som første tallinje i tabellen over.
Vekting av hovednæringer
Vi har i denne undersøkelsen vektet resultatene med samme vektfordeling som i 2022 undersøkelsen.
Vektemetodikken baserer seg på NORCEs estimat på et gjennomsnitt av hvor stor andel av henholdsvis verdiskaping og sysselsetting hovednæringene utgjør i regionen. For øvrig beskrivelse av vektene – se metodekapittelet i Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2022 i privat sektor.
Kvalitative utsagn
Vi har valgt å ta med utsagn fra intervjuobjektene i undersøkelsen. Hensikten med utsagnene er at de skal kaste lys over forhold som er av verdi for det aktuelle spørsmålet. Som barometeret viser, er svarene ikke alltid i overensstemmelse med verdianslaget, og dette skyldes at verdianslaget representerer en gjennomsnittsverdi. Utsagnene som er gjengitt under hvert del-emne, baserer seg på åpne svar fra web-surveyen.
Visualisering av resultater
Rapporten inneholder en del figurer som viser hvordan respondenter per næring har svart på spørsmål hvor svaralternativene er enten positive, nøytrale eller negative. De nøytrale svarene er fordelt med like stor andel på begge sider av y-skalaens nullpunkt.
