Status quo for investeringsnivået

Høsten 2023 så vi en dempet investeringsvilje blant de nordnorske bedriftene. Omtrent en tredjedel av bedriftene forventet en negativ utvikling i investeringsnivået de neste 12 månedene, sammenlignet med våren 2023. Investeringsviljen ble utfordret av kraftig prisvekst, høye renter og økonomisk usikkerhet. Våren 2024 så vi en vridning mot «status quo», der en høyere andel anslo at investeringsnivået ville forbli det samme (43 prosent høsten 2023, 51 prosent våren 2024).

Hva forteller tallene fra høsten 2024?

Overordnet ser vi lignende tall som våren 2024. 28 prosent av bedriftene forventer å investere mindre det kommende året sammenlignet med fjoråret, som er samme nivå som ved forrige måling. Samtidig ser vi en svak økning i andelen bedrifter som forventer å øke sine investeringer – fra 21 til 23 prosent. Høsten 2024 fortsetter dermed den positive antydningen vi så i vår. Likevel er vridningen mot økt investeringsvilje ikke entydig, og endringene er små. Det er fortsatt flere bedrifter som forventer reduserte investeringer det kommende året enn de som forventer økning.

Nord-Norges næringsliv er sammensatt, og de ulike næringene står overfor forskjellige utfordringer og muligheter – noe som også vises i investeringsviljen for det kommende året. Industrien skiller seg tydelig ut fra øvrige næringer. Sammenlignet med de andre bransjene er det svært få bedrifter i industrien som forventer nedgang i investeringsnivået fremover, og kun 16 prosent av bedriftene forventer å investere over ti prosent mer enn fjoråret. Den kvalitative delen av undersøkelsen viser imidlertid en viss splittelse i bransjen:

Fiskeri- og akvakulturnæringen har også en andel bedrifter som forventer investeringsvekst det kommende året. Én femtedel av virksomhetene rapporterer at de forventer å investere over ti prosent mer enn fjoråret. Både industrien og fiskeri- og akvakultur er i stor grad eksportdrevne næringer som drar nytte av en svekket kronekurs. Samtidig kan den svake kronekursen også føre til at investeringer blir utsatt, ettersom det blir dyrere å handle inn nødvendig spesialutstyr fra utlandet – en utfordring som også påvirker bedrifter innen tjenesteyting:

Fiskeri- og akvakulturnæringen er den som i størst grad er splittet når det gjelder investeringsforventninger. Sammenlignet med andre næringer er det færre som rapporterer uendrede investeringsintensjoner, og en større andel bedrifter forventer reduserte investeringer det kommende året. Grunnrenteskatt, økte klimaavgifter og ny kvotepolitikk, der mindre fiskebåter føler seg tilsidesatt, kan være noen av årsakene til de store forskjellene innad i næringen. Kvotemeldingen er basert på mange komplekse vurderinger, og det er foreløpig ingen entydig informasjon om hvordan den vil slå ut for de ulike flåtegruppene.

Når det gjelder investeringer i fiskeflåten, er det naturlig å anta at de vil bli dyrere på grunn av prisøkninger, redusert kvotegrunnlag og økte driftskostnader. Fiskeoppdretterne vil fortsette å investere, men rammes også av prisvekst og grunnrenteskatten, som reduserer overskuddet. Selv om investeringene kanskje blir mindre, er volumet fortsatt betydelig. Det gjelder både driftsutstyr og nye investeringer i smoltanlegg, teknologi og vaksiner for å minimere sykdom og luseproblematikk.

Svingende investeringsvilje og uro i fiskeri- og akvakulturnæringen kommer tydelig frem over tid. Investeringene var positive høsten 2023 og våren 2024, men skiftet til et negativt nivå høsten 2024. Også industrinæringen opplever et fall i investeringsnivået høsten 2024. Kunnskapsbanken har i sine rapporter vist at Nord-Norge vil stå overfor et betydelig kraftunderskudd mot 2030. Disse analysene indikerer at kraftoverskuddet, som har vært nærmere 10 TWh de siste årene, tilsvarende over en tredjedel av dagens forbruk, vil ligge mellom -9 TWh og 0 TWh i 2030. Forverringen i kraftbalansen skyldes store investeringer i ny industri, elektrifisering av eksisterende anlegg og begrensede muligheter for å øke produksjonen. Dette gjør at bedrifter blir mer forsiktige med å investere i ny teknologi eller øke kapasiteten, og manglende forutsigbarhet i krafttilførselen kan svekke tilliten fra potensielle investorer.

Bygg- og anleggsbransjen har over tid opplevd krevende forhold. Investeringsnivået falt markant høsten 2023, økte noe våren 2024, men var fortsatt negativt, og stabiliserte seg deretter utover høsten 2024.

Ved direkte spørsmål om forventet investeringsnivå det kommende året, svarer 27 prosent at de ikke forventer å investere noe de neste 12 månedene. Dette er en svak forbedring fra forrige måling, hvor andelen lå på 30 prosent. 43 prosent av bedriftene forventer å investere opptil én million kroner de neste 12 månedene, noe som er en nedgang fra våren 2024. 18 prosent forventer å investere mellom én og 100 millioner kroner, en økning fra 15 prosent ved forrige måling. Også her ser vi en svak vending mot økt investeringsvilje sammenlignet med forrige måling.

Investeringer i landsdelen

I de tre siste målingene har vi sett en svak økning i andelen av investeringer som tilfaller leverandører fra Nord-Norge. Fra våren 2023 til våren 2024 økte andelen fra 62 til 68 prosent, men veksten ser nå ut til å ha flatet ut. Høsten 2024 viser at de kommende investeringene i snitt vil tilfalle 65 prosent av leverandører fra Nord-Norge, noe som markerer en nedgang på tre prosentpoeng fra forrige måling og tilsvarer nivået fra høsten 2023.

På grunn av lav responsrate på spørsmålet har vi ikke mulighet til å gi detaljer om nordnorsk investering på bransjenivå.