Utviklingen i bedriftenes økonomiske resultater de siste tre månedene har vært relativt uforandret gjennom 2024. Flertallet svarer «som forventet», men blant de som har opplevd avvik, rapporterer flere negative enn positive resultater. Totalt viser det at 46 prosent forventer en nedgang, 31 prosent forventer en økning, og 22 prosent regner med status quo. Dette bekrefter at næringslivet i Nord-Norge står overfor utfordringer frem mot 2025.

Forventningene for de kommende 12 månedene viser i hovedsak stabilitet, men avdekker et splittet næringsliv. I underkant av 30 prosent forventer vekst, mens andelen som forventer nedgang har økt fra 37 til 39 prosent. Dette tyder på at utviklingen har gått mer i negativ enn positiv retning.

Når det gjelder investeringer, forventer næringslivet i Nord-Norge ingen store endringer de neste 12 månedene. Tallene viser at nær 30 prosent av bedriftene forventer å investere mindre enn i fjor, mens andelen som forventer å øke investeringene har økt svakt, fra 21 til 23 prosent. Endringene er små, og fortsatt er det flere bedrifter som forventer reduserte investeringer.

I snitt anslår bedriftslederne at 65 prosent av investeringene vil tilfalle Nord-Norge, noe som er lavere enn ved forrige måling (68 prosent), som var det høyeste nivået registrert i Forventningsbarometeret.

Nedgang forventes også i indikatorer som omsetning, volum, lønnsomhet, sysselsetting og investeringer, mens kostnadsnivå og utsalgspriser antas å vokse svakt. Samlet viser det litt flere positive tilbakemeldinger enn våren 2024.

Mangel på arbeidskraft er fortsatt et problem i Nord-Norge, men situasjonen synes noe lysere. Andelen som opplevde situasjonen som vanskelig var rundt 60 prosent i 2023. Dette har falt fra 57 prosent i vår til 51 prosent i høst. Selv om problemet er betydelig, har det blitt noe mindre krevende i løpet av 2024. En tredjedel av bedriftslederne mener fortsatt at mangelen på arbeidskraft er begrensende for bedriftens aktivitet, et resultat som har vært stabilt gjennom året. De fleste bedrifter rekrutterer fortsatt via egne nettverk.

Andelen som tillegger klimarisiko betydning for bedriftens strategiske valg faller svakt i 2024 i forhold til året før. De langsiktige utviklingstrekk trekk viser også en nedgang. Andelen som svarer ‘ingen betydning’ har aldri vært høyere enn nå i 2024.

Kjennskapen til EU-taksonomien mer enn doblet seg fra 2022 til 2023 og stabiliserte seg på over 30 prosent. Denne andelen har holdt seg uendret i 2024, og det er altså ikke blitt flere som er bevisste på taksonomien og dens påvirkning på bedriftene.

Makroøkonomiske forhold som inflasjon, økte renter og kronekursen er fortsatt næringslivets største frykt for hva som kan utfordre bedriftene de neste 12 månedene. I vårens undersøkelse var konklusjonen at bedriftsledernes bekymringer generelt var nedtonet siden 2023. Tallene nå i høst er omtrent helt identiske, og bekrefter et overordnet stabilt bilde.