Nord-Norge mangler arbeidskraft

Forventningsbarometeret har helt siden 2019 vist at nordnorske bedrifter sliter med å få tak i arbeidskraft med riktig kompetanse.

Figuren under viser utviklingen i hvordan ledere opplever situasjonen når det gjelder rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. I både 2022 og 2023 oppga over 60 prosent av bedriftslederne at det var «vanskelig/svært vanskelig» å finne kvalifiserte ansatte. En av hovedårsakene er at arbeidsledigheten har vært gjennomgående lav, og er det fortsatt, både i Nord-Norge og resten av landet. Et annet problem er gapet mellom ferdighetene arbeidsgiverne søker, og de kvalifikasjonene som er tilgjengelige i det aktuelle arbeidsmarkedet. Geografisk avstand kan også spille en rolle, ettersom kvalifiserte kandidater ofte bor langt unna bedriftene.

Offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Nord-Norge hadde den laveste arbeidsledigheten i landet både i 2023 og hittil i 2024. I 2023 var den gjennomsnittlige arbeidsledigheten 2,9 prosent, mens den så langt i 2024 ligger på 3,4 prosent. Dette er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 4,3 prosent i 2024. Selv om arbeidsledigheten har steget noe i Nord-Norge det siste halve året, er den fortsatt svært lav og indikerer et stramt arbeidsmarked.

I denne målingen oppgir 51 prosent av bedriftene at det er «vanskelig/svært vanskelig» å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, sammenlignet med 57 prosent i vår. Dette viser at situasjonen så langt i 2024 er marginalt bedre enn i perioden 2020–2023, og på samme nivå som i 2019.

Kommentarene fra bedriftslederne går i utgangspunktet igjen på samme måte, så også i år:

Ser vi på resultatene fordelt på bransjer, ser bildet slik ut høsten 2024:

Kommentarene varierer selvsagt både i forhold til stillings- og næringstype. Bedrifter har ulike behov og krav, de varierer i størrelse og har ulik geografisk tilhørighet. Like fullt er det mange bedriftsledere i alle næringsgruppene i Nord-Norge som opplever rekruttering som «vanskelig».

Variasjonen mellom næringer er tydelig. For eksempel mener 14 prosent at det er vanskelig å rekruttere innen fiskeri og akvakultur, mens hele 65 prosent sier det samme for bygg og anlegg. Det høye tallet for bygg og anlegg bør nyanseres noe, da det ofte er vanskeligst å få tak i erfarne prosjektledere. Situasjonen forverres av at flere store vei- og vedlikeholdsprosjekter er lagt frem for Nord-Norge i Nasjonal transportplan 2025-2036. Kapasitetsproblemer kan i større grad løses gjennom innleie av arbeidskraft, ofte mobil arbeidskraft fra andre deler av landet eller utlandet, selv om de nye reglene for innleie begrenser disse mulighetene.

Industri og deler av varehandelen melder også om betydelige rekrutteringsvansker. Industrien har opplevd konjunkturnedganger og nedbemanning i ulike perioder, noe som gjør det vanskelig å rekruttere igjen når markedet tar seg opp. Konkurransen om samme kompetanse kan også gjøre lønnsnivået avgjørende.

Det overordnede bildet viser at både næringer med pessimistiske forventninger, som bygg og anlegg, og næringer med mer optimistiske utsikter, som industrien, sliter med tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette er en generell utfordring for hele landsdelen og er derfor mindre avhengig av konjunkturer.

Med økende digitalisering vil mangel på IT-eksperter, programvareutviklere og teknologisk kompetanse være en stor utfordring for mange nordnorske bedrifter. Geografisk beliggenhet gjør det heller ikke lettere. I tillegg er sjåfører, særlig innen langtransport og buss, en ettertraktet yrkesgruppe. Den geografiske spredningen og det krevende klimaet i Nord-Norge gjør det vanskelig å dekke behovet for denne typen transportpersonell.

Dette er ikke kun et nordnorsk problem. En undersøkelse fra NHO Service og Handel høsten 2023 viste at også på nasjonalt nivå sliter bedrifter med å finne den kompetansen de trenger. NAVs bedriftsundersøkelse for 2024 viser at to av ti virksomheter peker på mangel på kvalifiserte søkere, spesielt innen maskin- og utstyrsproduksjon, samt overnatting og servering. HR Norge sin rapport fra august 2024 bekrefter også at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en vedvarende utfordring.

Utviklingen over tid viser at fire av fem næringer opplevde en topp i rekrutteringsvansker høsten 2023, før de igjen falt tilbake til nivået fra våren 2023 i begge målingene for 2024. Den positive sesongmessige økningen fra våren til høsten 2023 gjentar seg ikke høsten 2024.

For fiskeri og akvakultur er situasjonen annerledes. Høsten 2024 er det letteste året for rekruttering siden den første målingen i 2019. 29 prosent av bedriftslederne sier det er «lett/svært lett» å få tak i kvalifisert arbeidskraft, mens kun 14 prosent mener det er vanskelig, med en diffusjonsindeks på syv prosent.

Tilgjengelig arbeidskraft – en begrensende faktor?

Bedriftslederne ble også spurt om mangelen på arbeidskraft har konsekvenser for dem i praksis, det vil si om de mener den vil legge begrensninger på bedriftens muligheter for vekst.

Totalt for våren 2023 svarte 34 prosent av bedriftslederne «ja», et tall som økte til 39 prosent høsten 2023. Tallene for begge målingene i 2024 har stabilisert seg på 35 prosent, noe som betyr at nivået gjennomgående de siste to årene har ligget på rundt 35–40 prosent.

Alle næringer blir påvirket av mangelen på arbeidskraft, men noe mindre for de fleste næringsgrupper sammenlignet med våren 2024, bortsett fra tjenesteyting, som har økt noe. Konsekvensene er fortsatt størst innenfor bygg og anlegg (43 prosent) og varehandel (38 prosent). For bygg og anlegg kan forklaringen være todelt: Mangel på prosjektledere kan gi reelle konsekvenser, mens innleie av øvrig arbeidskraft har mindre betydning for svarene. Likevel, som nevnt tidligere, er dette på vei til å endre seg. Fiskeri og akvakultur har en tydelig nedadgående trend (ned til 23 prosent), mens svarene fra industri og tjenesteyting varierer mer fra år til år.

Konklusjonen etter målingene i både 2023 og 2024 er at Nord-Norge fortsatt har betydelig mangel på arbeidskraft, selv om tallene for 2024 antyder en svak lettelse i situasjonen.

Når det gjelder spørsmålet om antall ansatte bedriftene forventer å ha om ett år, viser figuren under en viss optimisme. Det er en overvekt av bedrifter som forventer å ha flere ansatte enn færre, selv om de fleste forventer å opprettholde dagens arbeidsstokk.

Som i vår, er det én næring som skiller seg ut: Innenfor industri forventer fortsatt flest bedriftsledere at de vil ha flere ansatte om ett år – 30 prosent av lederne sier dette, mens 27 prosent sier det motsatte. Dette viser at det er interne ulikheter i bransjen.

For de fire andre næringene ligger tallene mellom åtte og 24 prosent, med klart mer avdempede utsikter. Spesielt innenfor varehandel er det liten optimisme å spore, og flest bedrifter forventer status quo.

I motsetning til i vår, er det nå færre bedrifter som signaliserer at de vil ha færre ansatte det neste året. Dette gjelder rundt 10 prosent av bedriftene, med unntak av fiskeri og akvakultur, hvor andelen kun er 5 prosent. Selv om vi ikke har en lang tidsserie, antyder tallene en svak forbedring sammenlignet med vårens tall. Det er også viktig å merke seg at noen bedrifter kan ha nedskalert arbeidsstokken tidligere i år.

Dette står noe i kontrast til ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer, som i mars 2024 signaliserte et lavere bemanningstempo på landsbasis i andre kvartal 2024. Det er imidlertid ikke gitt at dette slår fullt ut i Nord-Norge. Interessant nok viser Manpowers tall at optimismen faktisk er høyest i Nord-Norge, noe som gir en viss samsvar mellom undersøkelsene. Lavere vekst i nye arbeidsplasser, lavere energipriser, og den høye renten forklarer utviklingen.

Denne utviklingen bekreftes også av Norges Bank, som i sin Regional nettverkrapport 3/2024 viser en bedring av utsiktene på landsbasis i andre halvår. De fleste næringer har oppjustert forventningene til produksjonsveksten i andre kvartal, bortsett fra bedriftene innenfor bygg og anlegg, som forventer videre fall i aktiviteten. Kapasitetsutnyttelsen har også økt siden forrige runde, og flere bedrifter rapporterer om mangel på arbeidskraft.

Når det gjelder spørsmålet om bedriftene har forsøkt å rekruttere uten å få tak i rett kompetanse, svarer én av fire ledere at de har erfart dette – samme nivå som våren 2024. Av disse oppgir 11 prosent at de likevel ansatte en person med lavere eller annen kompetanse. Bygg og anlegg og varehandel er de næringene som oftest har opplevd dette, med rundt 30 prosent som bekrefter at de ikke fikk tak i rett person.

Tallene understøtter resultatene som viser at litt over 50 prosent erkjenner at det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft.

Nordnorsk næringsliv rekrutterer gjennom eget nettverk

Bedriftene som aktivt har rekruttert de siste tre månedene ble spurt om hvilke rekrutteringskanaler de benytter for å finne nye arbeidstakere.

Som figuren under viser, benytter nordnorske bedriftsledere seg av mange og supplerende alternativer. Eget nettverk er fortsatt den viktigste kanalen, med hele 57 prosent som benytter seg av dette, enten gjennom personlige kontakter eller bekjentskapskrets. Nummer to på listen er rekruttering gjennom sosiale medier, noe som ikke er overraskende. Allerede i 2017 predikerte CareerArc at rekruttering gjennom sosiale medier ville være dominerende innen 2020, og ingenting tyder på at trenden har snudd. Tall fra Norge bekrefter også at disse kanalene har blitt langt mer hyppig brukt det siste tiåret.

I vår undersøkelse ser vi at 30 prosent har benyttet plattformer som Facebook, X/Twitter, LinkedIn eller lignende, opp fra 28 prosent i vår. 17 prosent henviser til NAVs stillingsdatabase, mens kun 10 prosent svarer at de har brukt tradisjonelle kilder som aviser, tidsskrifter eller lignende.