Bedriftslederne i Nord-Norge forventer fortsatt utfordringer i 2025, med rentehevinger, inflasjon og lønnsoppgjør som største bekymringer. Kunstig intelligens vurderes fortsatt som mindre relevant for de fleste.
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:
Om barometeret
Forventningsbarometeret for Nord-Norge har blitt gjennomført hvert år siden 2019. I 2023, og nå i 2024, har resultatene blitt publisert både om våren og høsten. Hensikten er å følge utviklingen tett, da holdninger og forventninger raskt kan endre seg i skiftende tider.
Nordnorsk næringsliv har i perioden 2019-2024 vært preget av mye uro og økonomisk usikkerhet: Stikkord er pandemi, flere rentehevinger, og de siste par årenes utfordringer knyttet til både inflasjon og en svak kronekurs. Samtidig har arbeidsledigheten i 2024 vært meget lav, noe som gjelder de nordnorske fylkene i større grad enn resten av landet.
Denne rapporten har som mål å kartlegge næringslivsleders fremtidsutsikter for sine bedrifter, bransjen og regionen generelt. Hvordan ser de på den økonomiske utviklingen de siste tre månedene og forventningene for det kommende året? Den tar også for seg lønnsomhet, investeringsvilje, arbeidsmarkedet, klimarisiko og EU-taksonomien. Rapporten gir et bredt bilde av tilstanden i nordnorsk næringsliv høsten 2024 og de mest fremtredende utviklingstrekkene.
Om undersøkelsen
Denne utgaven er nummer åtte i rekken. Siste måling ble gjennomført våren 2024. Tematikken i undersøkelsen er gjennomgående den samme i hver måling, men den vil også ha innslag av nye temaer som kommer på dagsorden. I forrige utgave ble spørsmål om både betydningen av lønnsoppgjør og kunstig intelligens inkludert i spørreskjemaet. Denne rapporten viser om det har skjedd noen endringer i løpet av det siste halve året.
Intervjuene i denne runden ble foretatt fra 12. til 31. august 2024. Perioden var ikke preget av hendelser eller stridsspørsmål som skulle påvirke resultatene i en spesiell retning. Rapporten skulle dermed gi et reelt tilstandsbilde av nordnorsk næringsliv tidlig på høsten 2024.
Et av spørsmålene i undersøkelsen ber bedriftslederne om å vurdere fremtidsutsiktene for egen virksomhet: I hvor stor grad mener du at følgende områder kan påvirke din virksomhet de neste 12 månedene? Listen inkluderer 11 spesifikke utfordringer som alle kan påvirke bedriftenes vekst og lønnsomhet. Temaene varierer fra rentehevinger, strømpriser og formuesskatt til lønnsoppgjør og kunstig intelligens (KI). De to siste ble introdusert som nye temaer i vårens undersøkelse.
Begge forventningsbarometrene i 2023 og vårens utgave bekreftet at nordnorske bedrifter sto overfor en rekke utfordringer. De områder som i størst grad truet en positiv utvikling var i alle tre målinger rentenivå, inflasjon og kronekurs. Rundt halvparten av bedriftslederne svarte at disse faktorene kunne påvirke bedriften i meget eller ganske stor grad, oftest i negativ retning.
Konklusjonen våren 2024 viste imidlertid at betydningen av disse områdene ble noe nedtonet. Andelene som direkte bekymret seg høsten 2023, varierte fra 20 prosent (krafttilgang) til 62 prosent (rentenivå), mens de tilsvarende tallene våren 2024 var 14 prosent (EU-taksonomien) og 53 prosent (rentenivå).
Hvordan er bildet seks måneder senere?
Områder som kan påvirke virksomheten de neste 12 måneder.
Generelt sett er figuren ovenfor bemerkelsesverdig lik den som ble vist tidligere i år. Rekkefølgen med hensyn til påvirkningskraft er uendret, og svarfordelingene for hvert tema viser bare små variasjoner fra forrige undersøkelse. Dette tyder på stabilitet gjennom hele 2024, snarere enn endring.
Som tidligere er det krafttilgang og EU-taksonomien som bekymrer lederne minst. Bare under 15 prosent ser på disse som reelle problemområder.
Lønnsoppgjøret kom høyt på listen våren 2024, noe som ikke var overraskende ettersom oppgjøret fant sted kort tid etter at undersøkelsen ble gjennomført. Det var forventninger om et ‘godt’ oppgjør, med utsikter til en betydelig økning i lønnsutgifter. Med en ramme på 5,2 prosent var det forhåpninger om reallønnsøkning for store grupper arbeidstakere. I høstens undersøkelse får dette temaet omtrent like mye oppmerksomhet som i vår, noe som bekrefter at lønnskostnader fortsatt er en latent utfordring for mange bedriftsledere.
Holdningene til konsekvensene av kunstig intelligens er fortsatt avventende. Nesten 45 prosent svarer at dette ikke eller i liten grad vil påvirke bedriften de neste 12 månedene, mens bare 17 prosent mener det motsatte. Dette er ikke et særskilt syn for Nord-Norge. I forventningsbarometeret i vår ble det vist til en nasjonal undersøkelse der kun syv prosent av norske bedriftsledere mente at KI i stor grad vil endre ansattes arbeidsmåte. Nordnorske ledere er dermed ikke alene om sine passive holdninger, selv om konsekvensene og mulighetene vil variere fra bransje til bransje.
Men enkelte erfarer realitetene allerede:
KI kan snart gjøre jobben bedre (og mye billigere) enn meg.
Faglig tjenesteyting
Oppsummert ser de 11 områdene ut til å gi utfordringer av varierende natur og intensitet. Så langt har ingenting skjedd i løpet av 2024 som har endret bildet som ble avdekket for seks måneder siden.
Bransjeforskjeller
Men det er forskjeller i hva som vektlegges mellom de ulike bransjene:
Innen fiskeri og akvakultur oppleves høye renter og inflasjon som de største truslene, mens mangel på arbeidskraft nevnes i liten grad. Denne næringen er fortsatt mest bekymret for krafttilgangen, mens EU-taksonomien tydeligvis i denne runden har begynt å spille en ytterligere større rolle. Relativt sett blir området nevnt hyppigst som påvirkningsmulighet innenfor fiskeri og akvakultur. I tillegg viser andre måling på rad at flere ledere i denne næringen ser at kunstig intelligens kan påvirke bedriftene.
Industri er den næringen som oppgir færrest bekymringer knyttet til de aktuelle områdene. Dette var også tilfellet i vår. Kronekursen er den utfordringen som relativt sett peker seg mest ut. I likhet med fiskeri og akvakulturen er mye av industrien eksportbasert eller avhengig av råvarer fra utlandet. Det er derfor logisk at kronekursutviklingen har høy relevans. Rentenivået er i tillegg en faktor som nevnes av mange innenfor industrien.
I motsetning til industrien er bygg og anlegg den næringen med flest bekymringer i 2024, både i vårens og høstens undersøkelse. Høye renter er det klart viktigste området, men også formuesskatt trekkes frem. Tilbakemeldingene på dette spørsmålet bekrefter at bransjen er utsatt. Økningen i antall konkurser i Nord-Norge er i stor grad knyttet til situasjonen innen bygg og anlegg. Kunstig intelligens nevnes derimot som en svært liten bekymring i denne bransjen.
For varehandel er det inflasjon og kronekurs som nevnes oftest, med nesten 70 prosent av lederne som peker på disse områdene. Lønnsoppgjøret trekkes også frem som en viktig faktor, men som i de andre bransjene ser kunstig intelligens ikke ut til å ha stor påvirkning her.
For et år siden var tjenesteyting den bransjen med flest identifiserte bekymringsområder. I 2024 er dette bildet betydelig dempet i begge målingene. Andelen som mener ulike faktorer påvirker bedriften, har sunket på alle områder, med inflasjon som den oftest nevnte utfordringen. Tjenesteyting er fortsatt den bransjen hvor kunstig intelligens får mest oppmerksomhet, og over en av fire ledere ser at utviklingen kan påvirke bedriften.
Fortsatt lave forventninger til lønnsomhet
Alle tidligere målinger fra Forventningsbarometeret viser at flere bedrifter forventer en negativ snarere enn en positiv utvikling i lønnsomheten. Dette bildet endres ikke høsten 2024: Mens 27 prosent forventer vekst, er det 41 prosent som regner med en nedgang.
Forventet utvikling i lønnsomhet splittet på næring – trendutvikling.
Totalresultatet skjuler markerte bransjevariasjoner. Tjenesteyting og bygg og anlegg forventer begge svakt bedre lønnsomhet. Kanskje litt overraskende for sistnevnte, men vi har sett tidligere i rapporten at det er en noe mer optimisme i en bransje som opplever at bunnen muligens er nådd.
På motsatt side er det pessimistiske toner innenfor fiskeri og akvakultur, der resultatet bare bekrefter de inntrykk vi har fått av denne bransjen gjennom andre svar i denne undersøkelsen. Tilsvarende utvikling har også varehandel, der det har vært en jevnt fallende kurve siden 2021.
Innen fiske har vi stor kvotenedgang som betyr stor nedgang i inntjeningen.
Hav og kystfiske
Negativ utvikling for omsetning og volum
Bildet er ikke helt ulikt når vi ser på forventet omsetningsutvikling. Som figuren under illustrerer, har det grove bildet over tid vært at én av tre bedrifter ser for seg vekst, én av tre ser for seg en uendret situasjon og tilsvarende én av tre regner med en nedgang. Tallene for høsten 2024 bekrefter den beskrivelsen. Mer presist: 35 prosent forventer vekst og 35 prosent forventer nedgang.
Omsetningsutvikling.
Vi ser stabile tall, selv med en sterk lønnsoppgang i 2024 og lavere inflasjon. Reallønnsøkning og tro på økt kjøpekraft bør imidlertid etter hvert påvirke lederne i Nord-Norge mer.
Finans Norges siste forventningsbarometer fra august i år gir en forklaring på manglende optimisme. Andre kvartal bekreftet en sterk oppgang i husholdningenes forventninger til egen økonomi, men de ferske tredje kvartalstallene viste at den optimismen var noe uberettiget.
«Forrige kvartal så vi en sterk oppgang, den utviklingen ser vi ikke nå. En enda svakere krone, børsuro og diskusjoner om rentetoppen er nådd, har trolig bidratt til å sende troen og forventningene til egen og landets økonomi fremover ned», sier Finans Norges administrerende direktør Kari Olrud Moen.
Dette synet gjenspeiler seg i våre tall. Næringslivet i Nord-Norge tror heller ikke at pilene helt har snudd.
Det er forskjeller mellom de ulike næringene. Industrien forventer økt omsetning, mens fiskeri og akvakultur forventer det motsatte. Selv med en gunstig kronekurs demper reduserte torskekvoter vekstforventningene. Det er også verdt å nevne at det har vært en negativ utvikling i eksportvolumet de siste 12 månedene, selv om det har vært en økning i kroneverdien.
Prisøkninger har delvis kompensert for nedgangen i kvoter de siste årene. Noen bedrifter i fiskeri- og akvakulturnæringen har også kjøpt nye tillatelser på auksjon tidligere i år, noe som kan gi dem muligheter for volumvekst.
Samtidig ser vi at forventningene for tjenesteyting øker for andre måling på rad. Den svake kronekursen spiller gunstig inn for eksportrettet industri, samt den delen av tjenesteytende næring som er knyttet til reiselivet. Medlemsundersøkelsen fra NHO Reiseliv fra så sent som i september i år viser en fortsatt positiv utvikling. Over 70 prosent forventer en forbedring eller stabilitet de neste seks månedene. Den samme typen holdninger reflekteres i vår undersøkelse.
Turistene tilfører oss stor økning i omsetning.
Varehandel
Forventet utvikling i omsetning splittet på næring.
Forventningene om økt volum faller i 2024
I perioden 2020–2023 var det en positiv forventning i nordnorsk næringsliv til økt volum. Slik er det ikke lenger i 2024. Bevegelsene er ikke dramatiske, men begge målinger viser at det er flere som sier de forventer volumnedgang enn de som forventer økning. Høstens resultater er enda tydeligere enn det vi så i vår.
Volumutvikling.
Forventet utvikling i volum splittet på næring – trendutvikling.
Når vi ser på de ulike næringene, er bildet sammenfallende med omsetningsforventningene. Industrien har relativt sett de høyeste forventningene, og fiskeri og akvakultur de laveste. Volum og omsetning er på mange måter to sider av samme sak, om vi ser bort fra de tilfellene hvor økt omsetning er et utslag av lav kronekurs.
Både kostnader og utsalgspriser forventes å øke
Utsalgspriser og kostnader er også nært knyttet til hverandre. Økte kostnader hos virksomhetene må tas igjen i neste ledd. Resultatene fra 2023 tilsa at både kostnader og priser ville øke. Mens rundt 60 prosent av bedriftslederne forventet kostnadsvekst, var det under 20 prosent som så for seg nedgang. For utsalgspriser så vi mer eller mindre akkurat det samme svarmønsteret. Begge figurene illustrerer fordelingen på en god måte.
Kostnadsutvikling.
Utsalgspriser.
Nordnorsk næringsliv forventer litt lavere vekst i utsalgsprisene i 2024, med høstens undersøkelser som viser denne trenden tydeligere enn vårens. Selv om de fleste fortsatt planlegger prisøkninger, er det 10 prosentpoeng færre enn for ett år siden, sannsynligvis fordi mange allerede har økt prisene betydelig. Kostnadsvurderingene er mer stabile, med en liten nedgang på fem prosentpoeng sammenlignet med året før for de som venter kostnadsvekst. Forskjellene mellom bransjene er små; ingen venter nedgang, men tjenesteyting forventes å ha størst vekst, og varehandel lavest, kanskje på grunn av et godt lønnsoppgjør.
Varehandel er den bransjen som ser for seg den svakeste prisveksten, mens industrien har de høyeste forventningene. Likevel er det ingen dramatiske forskjeller mellom bransjene.
Det vil kunne variere mye avhengig av om salget er eksportrettet eller innenlands. De store, kraftforedlende industribedriftene i Nord-Norge har dels opplevd prisfall det siste året på grunn av svake konjunkturer og sterkere konkurranse. Her kan det være rom for vekst, avhengig av fremtidig etterspørsel, ettersom de ofte har langsiktige kontrakter og prisavtaler som varer lenger enn tre måneder. Hjemmemarkedsbedriftene er mer sårbare for konkurranse, og ytterligere vekst i utsalgsprisene kan variere mye fra bransje til bransje, noe som også synliggjøres i SSBs konsumprisutvikling per bransje.
Bygg- og anleggsbransjen er et eksempel der prisene presses, dels fordi bedriftene ønsker å sikre oppdrag for å unngå oppsigelser i påvente av bedre tider.
En bedriftsleder oppsummerer greit:
Tøff konkurranse, økte kostnader.
Tjenesteyting
Forventes stabil sysselsetting inn mot 2025
Hovedbildet for både 2023 og 2024 er at omtrent 70 prosent av bedriftene forventer en uendret sysselsetting, mens rundt 15 prosent forventer henholdsvis vekst eller nedgang. Totalt sett gir dette inntrykk av at sysselsettingen vil forbli stabil også inn i 2025.
Antall ansatte.
Det er noen bransjeforskjeller. Spesielt innen varehandel forventes lavere sysselsetting de kommende 12 månedene, noe som er samme situasjon som for seks måneder siden. Forklaringen kan være at husholdningene bruker mindre penger, økt netthandel, automatisering og endringer i varehandelskonsepter, som nå går mer i retning av større enheter med bredt vareutvalg. Vi ser også en negativ utvikling innen industri og tjenesteyting, hvor det forventes færre sysselsatte gjennom 2024 og inn i 2025.
Vi forsøker å unngå permitteringer, da faren for å miste gode fagfolk blir mer kostbart. Per i dag har vi likviditet og egenkapital som gjør at vi kan avvente. Prispresset var mye høyere i 2023 sett i forhold til 2022, og det vedvarer inn i 2024. Færre større prosjekt per nå.
Finans og forsikring
Forventningsbildet er svakt mer positivt enn for seks måneder siden
Figuren under viser en samlet oversikt over forventede vekstrater for de kommende 12 månedene, det vil si langt inn i 2025. Det overordnede bildet viser et stabilt mønster, men med variasjoner mellom de ulike målepunktene. Pandemiåret 2020 skiller seg ut med kun negative vekstrater. Resultatene høsten 2024 avviker lite fra tallene fra et halvt år siden.
Kort oppsummert er forventningene negative når det gjelder omsetning, volum, lønnsomhet, sysselsetting og investeringer. Investeringer har det svakeste resultatet (-3,1 prosent), tett fulgt av volum med -3,0 prosent. Det er verdt å merke seg at bedriftslederne i Nord-Norge ofte har undervurdert den økonomiske utviklingen for sine egne bedrifter, da næringslivet har hatt betydelig vekst i denne perioden. Dette ser vi tydelig dersom vi ser på tidligere svar i Forventningsbarometrene.
Utsalgspriser og kostnader har siden 2022 hatt positive vekstrater, men begge er nå på vei nedover. Til tross for at mange forventer kostnadsvekst, vil den bli lavere i løpet av neste år enn i de siste par årene. Det samme gjelder utsalgsprisene, hvor veksten forventes å være lavere enn i perioden 2022–2024.
Vektede vekstrater.
Når vi ser på alle indikatorene sammen over tid, ser vi litt mer positive tilbakemeldinger enn våren 2024. Spesielt fremheves lavere priser og kostnader som særlig viktig for bedriftsledere på tvers av nesten alle bransjer, selv om mange fortsatt har vært nødt til å øke prisene sine noe.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.